bilindustrien

(Dagbladet): Arrestasjon på Dionisio Ramos og Alexander Alarcon Soto kan, ifølge peruanske myndigheter, ha vært et av de siste spikrene i kista for geriljaen den Lysende Sti.

Gruppas herjinger i landet krevde rundt 70 000 liv i løpet av 80-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Høstet inn kokain

Nå snakker den maoistinspirerte bevegelsens tidligere fanger ut i et intervju med nyhetsbyrået AFP.

- Jeg var der mot min egen vilje. De gjorde stor skade og jeg ønsket å flykte, men jeg var redd for at de skulle drepe meg, sier en mann i førtiåra som i forrige måned ble reddet fra en arbeidsleir sørøst i landets del av Amazonas.

Han jobbet på åkrene til Lysende Sti for å skaffe mat til de 53 andre fangene i leiren, mesteparten barn, skriver nyhetsbyrået.

Fangenes viktigste oppgave var å høste inn blader fra kokabusken til produksjon av kokain, noe som nå er den mest sentrale av gruppas virksomhet i landet. Kokainproduksjonen skal ha blitt skjult av de høye trærne i området.

- Barna jobbet på åkrene for gjøre dette, før de ble gamle nok til å slutte seg til organisasjonens militære rekker, sier Jakke Valakivi, Perus forsvarsminister, ifølge AFP.

- Brukte Pol Pot-strategier

Ifølge lederen for styrken som frigjorde fangene, skal Lysende Sti ha brukt metoder ikke ulike de som ble brukt av Røde Khmer på 1970-tallet.

- De delte opp familier og plasserte dem i forskjellige deler av leiren. Deretter truet de med å drepe dem hvis de prøvde å flykte, sier general Cesar Astudillo i AFP-artikkelen.

Mange av dem som ble reddet ut av fangenskapet skal ikke ha hatt noe offisielt navn eller identifikasjonspapirer.

Noen slet også med å huske sin egen alder. En kvinne, opprinnelig tilhørende det indianske asháninkafolket, skal ha regnet ut at hun var over tretti år gammel.

Dette etter at hun ble kidnappet som åtteåring.

En annen ble tvunget til å drepe en av sine venner etter at geriljaen først hadde drept hans far. Deretter voldtok de hans mor og søster, ifølge AFP.

Holder fortsatt barn fanget

Den peruanske regjeringen regner med at gruppa, som nå skal teller rundt 350 medlemmer, fortsatt holder rundt 80 barn fanget inne i Perus utkantstrøk.

Dette er langt færre enn den kommunistideologiske gruppen hadde i sin velmaktstid.

Denne ble avsluttet da mesteparten av bevegelsen falt sammen etter at gruppas leder, Abimael Guzman ble arrestert i 1992.

• Flere matsaker på db.no/mat

(Bramat.no): Tomatsuppe på pose er alle barnas favoritt, og er dessuten et enkelt og billig middagsalternativ.

Men hvor sunn er egentlig tomatsuppe på pose?

Sunt med tomater

Tomater er stappfulle av den helsefremmende antioksidanten lykopen, så jo mer tomater det er i en tomatsuppe, jo bedre er det.

Noen av posesuppene har et helt greit innhold av tomater, men det vil aldri være like mye tomater i en posesuppe som i suppe på boks eller hjemmelaget tomatsuppe.

Produsentene reklamerer med at tomatsuppe på pose er laget av ferske tomater, og det stemmer faktisk.

Forskjellen på tomatene du finner i en fersk suppe og tomatene i en posesuppe, er bare at vannet er trukket ut av tomatene i posesuppa.

Les også: Derfor bør menn spise tomater

Tomater uten vann

Når vannet trekkes ut av tomatene på denne måten, får suppa en naturlig lang holdbarhet.

Det er bare vannet som er borte, ingen av de andre næringsstoffene.

Tomatene du finner i en posesuppe er altså like sunne som ferske tomater og hjemmelaget tomatsuppe.

Forskjellen er bare at det er mindre tomater i posesuppa.

Sunnere enn tidligere

Mange har dårlig samvittighet når de serverer tomatsuppe til middag, men det trenger vi altså ikke å ha.

Det var noe annet for en del år siden, der posesupper inneholdt massevis av salt, og mange var også tilsatt smaksforsterker som nå er fjernet fra de fleste suppene.

Saltinnholdet er betydelig redusert, og Toro har også fjernet palmeolje fra alle sine supper.

Knorr derimot har palmeolje i sine typer. Det er ikke snakk om store mengder, men ettersom bruken av palmeolje verken er bra for helsa eller miljøet, er det noen som stiller spørsmål ved akkurat dette.

på den andre siden har Knorr høyt tomatinnhold i sine supper.

Mens Rimis tomatsuppe har 23 prosent tomater, har Knorr Tomatsuppe med basilikum 48 prosent, over dobbelt så mye.

Rimi-suppa har også mer salt enn konkurrentene.

Les også: Bekymret for hudkreft? Spis tomater!

Slik gjør du suppa sunnere

Tomatsuppe på pose er altså et helt greit valg til middag. Men, vil du ha et enda sunnere og mer komplett måltid kan du blande i litt ekstra ingredienser.

Har du for eksempel i en boks eller to med hakkete tomater, øker du innholdet av lykopen betydelig. Ha gjerne også i urter og hvitløk, som også er fulle av antioksidanter.

Siden tomatsuppe er rimelig fattig på protein, kan du ha i kokt egg, stekt kylling, kyllingboller, linser, bønner, eller noen skjeer med cottage cheese på toppen.

På den måten får du et sunt og balansert måltid.

Les også: Supersunn tomatsuppe

Slik har vi gjort testen

I denne testen gjør vi en vurdering av næringsinnholdet i tomatsuppe på pose uten makaroni.

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering suppene har vi sett på hvor mye mettet fett, salt og tomater suppene inneholder. Vi har latt innhold av tomater telle dobbelt når vi har vurdert suppene.

Salt og mettet fett har trukket ned, og vi har valgt å gi minuspoeng for innhold av palmeolje. Høyt innhold av tomater har trukket opp.

Fordi ingen av suppene er direkte usunne, men en posesuppe likevel ikke er like sunn som en fersk suppe stappfull av tomater, har vi gitt terningkast 3-5.

Smak er ikke en faktor i testen. Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat.

Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker. Når det er nødvendig henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom at på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdater forpakningen.

Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

Hele testen finner du hos bramat.no

Testresultater

Les mer på Bramat.no:
Mat før trening
Nesten 200 000 brød i søpla!
Couscoussalat med bringebær og sukkererter

(Dagbladet): Bare 331 av de totalt 1225 politilederne i Norge med personalansvar er kvinner. 71,8 prosent av politilederne er menn, viser tall Politidirektoratet (Pod) har hentet ut for Dagbladet.

Politietaten er med det langt unna å nå sitt eget mål om minst 40 prosent kvinnelige ledere. Og det er en høyere andel kvinner blant juristene i politiet som drar tallene opp. Blant lederne i det som kalles politistillinger er det bare 16 prosent kvinner.

Nasim Karim, leder i likestillings- og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund, mener den skjeve balansen blant lederne påvirker kulturen i etaten.

- Politiet har vært, og er til dels fortsatt, et mannsdominert yrke. Det gjelder ikke bare i lederstillinger, men også i operative roller, sier Karim til Dagbladet.

I politietaten totalt er kvinneandelen 45 prosent.

- Er mulig

I politiets særorganer, som Kripos og Økokrim, er 34,8 prosent av lederne med personalansvar kvinner, og situasjonen der er noe bedre enn i politidistriktene, viser tallene Dagbladet har fått tilgang til.

- Tallene fra særorganene viser at det er mulig for distriktene, sier Karim.

Andelen kvinnelige ledere er lavest i de operative avdelingene.

- Må gjenspeile samfunnet

Karim mener situasjonen er problematisk.

- Politiet må gjenspeile samfunnet. Hvis ikke begge kjønn er godt representert på alle nivå, også der hvor det velges nye ledere, mister vi noe. Det handler om hvordan vi løser oppgaver og hva vi gir oppmerksomhet. Av samme grunn trenger vi flere med minoritetsbakgrunn, sier Karim.

- Vi i politiet har et større ansvar enn andre arbeidsplasser på dette området. Vi som håndhever loven har et ansvar for å være et eksempel for resten av samfunnet, sier hun.

Kvinneandelen blant politistudentene er ca. 40 prosent.

- Når jeg spør nyutdannede politikvinner om de tror de har like muligheter, svarer de «ja». Men statistikken viser noe annet, sier Karim.

Hun mener det er ganske små tiltak som skal til for å få en bedre balanse.

- Stor mulighet med politireformen

Fra 2016 endres hele Politi-Norge, når 27 politidistrikt blir til 12. Og Karim mener politiet med det har en kjempesjanse til å gjøre noe med balansen.

- Nå skal det velges nye politimestere og ledergrupper. Vi har en stor mulighet til å gjøre noe med kjønnsfordelingen blant lederne, og det vil kunne gi gode signaler nedover. Vi kan stå overfor et vendepunkt, hvor kulturen kan bli endret til det bedre, sier Karim, som poengterer at det også gjelder de nye politimesterne som skal plukkes ut.

Politidirektoratet opplyser til Dagbladet at de «i den pågående politireformen vil tilstrebe en bedre balanse mellom kjønnene i ledende stillinger i politidistriktene, også på politimesternivå».

Mentorprogram

Politidirektoratet opplyser at flere politidistrikter har mentorprogram for kvinnelige ledere, og at de nå vurderer et nasjonalt mentorprogram, blant annet for å øke andelen kvinnelige ledere på sikt.

- Vi ønsker en høyere andel kvinnelige ledere i politiet enn vi har i dag. Vi vil jobbe systematisk for å forbedre oss på dette området i tiden framover, og har tro på at det arbeidet vi er i gang med vil gi gode resultater, skriver Karin Aslaksen, HR-direktør i Politidirektoratet, i en e-post til Dagbladet.

Hun skriver at de har en del kunnskap fra flere studier om hva som hindrer et større mangfold blant ledere i politiet, og at det er et godt grunnlag for at de vil «jobbe mer systematisk med å utvikle kvinnelige ledere, og gi de like muligheter til lederkarrierer som menn».

- Vi skal profesjonalisere rekrutteringen i politiet, og bli bedre på å aktivt motivere og etterspørre kvinnelige kandidater til lederstillinger. Rekrutteringsprosesser i forbindelse med politireformen vil gi oss en god anledning til dette, skriver HR-direktøren.

(Dagbladet): Fartun Abdi som kom til Norge for 13 år siden og bor i Sunndalsøra har opplevd at naboen hennes har sjikanert henne, hennes barn og hennes naboer i månedsvis.

Nå har hun fortalt politiet om saken, og politiet har bedt mannen om å roe seg. Hvis ikke han følger anmodningen, kan han risikere å bli straffeforfulgt, skriver Aura Avis, som først omtalte saken.

- Han skremmer barna våre. Han sier de ikke får lov til å lese eller tegne med kritt rundt huset. Han roper «drittnegere» og kaller oss for «getto», sier Fartun til Dagbladet

Hun har bodd i Sunndalsøra siden 2009, men har bodd mange steder i Norge før hun flyttet dit. Før dette har hun aldri opplevd rasisme og diskriminering.

Ifølge lokalavisa har Abdi og flere av hennes naboer med somalisk og eritreisk bakgrunn opplevd at naboen og samboer slår og sparker på ytterdøra. Når de åpner døra, kjefter og smeller de.

- Feilparkering

Siden mai har naboen tatt post fra postkassene til kvinnene med somalisk og eritreisk bakgrunn og i forrige uke la naboen ut et bilde på Facebook av det naboen mente var en feilparkering på fellesparkeringa til nabolaget. Denne bildeteksten fulgte innlegget:

«Nye biler hver forbanna dag!!!!!!! dør til dør aksjon blir i kveld». Videre kommentere naboen under innlegget at «Storrøra (sotrøra) har blitt til en getto uten like. Å jeg er drit lei frekke utakknemlige folk som lever av skattepengene mine».

Fartun forteller at hun og ei venninne parkerte på fredag, og da ropte naboen ut av vinduet at de måtte fjerne bilene og kalte dem for «drittnegere».

Fartun jobber som helsefagsarbeider og betaler skatten sin. Det var kommentaren om at hun levde av skattepengene til naboen som fikk henne til å gå til politiet.

- Jeg kan parkere hvor jeg vil

Ifølge Aura Avis er parkeringsplassen beregnet på tre eneboliger i rekke. Bare to av husstandene har bil, og Fartun er den eneste som bruker plassen fast. Den andre har flyttet bilen sin i frykt for naboen.

Ifølge lokalavisa har naboen parkeringsplass utenfor egen bolig, men bruker helst parkeringsplassen det strides om. Når Fartun har spurt hvorfor, svarer han bare: «Jeg er norsk og kan parkere hvor jeg vil».

Tør ikke gå ut med søpla

Det er ikke alle som er like ressurssterke som Fartun. Det bor flere med afrikansk bakgrunn i nabolaget som nettopp har kommet til Norge og verken snakker norsk eller engelsk. Ifølge Fartun skal disse ha isolert seg helt på grunn av den aggressive naboen.

- Den ene venninnen min tør ikke gå ut med søpla, hun venter på at mannen hennes skal komme. De er redde for naboen. Datteren min tør heller ikke sove her, hun er redd for at naboen skal brenne ned huset vi bor i, så jeg måtte kjøre henne til faren hennes som bor et annet sted i bygda, sier Fartun, som synes det er vanskelig å snakke om situasjonen de nå lever i.

- Vi vil bare bo i fred, sier Fartun, som ellers er veldig fornøyd med å bo i Sunndalsøra.

- Vi er blitt godt tatt imot ellers, men dette er en veldig vanskelig situasjon.

Blir straffesak hvis han fortsetter

Politiet i Sunndal har vært i kontakt med naboen til Fartun fortalte dem om saken.

- Vi ga da denne mannen en anmodning om at han måtte avstå fra å komme sånne ytringer, sier Hallvard Vermøy, lensmann i Sunndal.

- Hva skjer hvis ikke han følger denne anmodningen?

- Hvis det blir noe mer av dette, så har vi bedt henne om å ta kontakt med oss på nytt. Dersom naboen fortsetter, blir det en straffesak hvor vi setter i gang med etterforskning, sier Vermøy.

Lensmannen har ikke inntrykk av at rasisme og sjikane er et utstrakt problem i Sunndalsøra.

- I den grad vi får henvendelser sånne ting vil vi gjøre tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier han.

Vermøy forteller at det ligger en parkeringskonflikt bak mannens oppførsel.

- Men det er vel ikke sånn man angriper en parkeringskonflikt?

- Nei, det er det ikke, og det har vi gjort mannen oppmerksom på, sier Vermøy.

Dagbladet har vært i kontakt med samboeren til naboen. Hun forteller at de ikke ønsker å kommentere saken.

Riksadvokaten har bedt om at mulla Krekar tiltales for oppfordring til straffbare handlinger, melder VG.

Krekars advokat Brynjar Meling er ikke overrasket over riksadvokatens avgjørelse.

- Det ville vært en stor nedtur for politiet om tiltalen ikke hadde kommet. Nå får vi se hvilke beviser som legges fram og legge opp vårt forsvar etter disse, sier Meling til Dagbladet.

Foran morgendagens fengslingsmøte mener Meling at det ikke er noe grunnlag for å fortsatt holde Krekar i varetekt.

Advokaten mener at det særlig vil være interessent å se på handlingene til de som skal ha blitt truet av Krekar.

- Vi kommer til å se på om de som påstår å ha blitt truet av Krekars har oppsøkt debatten. Dette blir nok et interessent møte mellom norsk rettspraksis og orientalsk retorikk, sier Brynjar Meling.

Tiltalen mot Krekar kommer på bakgrunn av et NRK-intervju den 25. februar i år.

Krekar ble pågrepet dagen etter intervjuet der han blant annet sa han ville sende en gave til den som dreper en navngitt kurder.

Han har siden sittet i varetekt.

• Sandefjord – Stabæk 0-1 (0-0)

(Dagbladet): Stabæk kan juble for en plass i cupens semifinale. Etter å ha levert en svak 1. omgang, løsnet det etter en times spill.

Adama Diomande har gjort det for vane å score den sesongen, cupen ikke noe unntak. Med sin åttende cupscoring ble han matchvinner på Komplett Arena.

Sjansefattig

Et Sandefjord-lag som tok en etterlengtet Tippeliga-seier mot Mjøndalen i helga, valgte å legge seg dypt i banen mot gullutfordrer Stabæk på eget gress.

- Det er ikke artig, det er ikke vakkert, det er ikke kreativt, sa Lars Bohinen til TV 2 i pausen, vel vitende om at hans egne menn ikke skapte noe ting.

Hjemmelaget lå tett og kompakt inne på egen banehalvdel. Stabæk som denne sesongen har blitt kjent for sitt offensive flotte spill, måtte finne seg i å trille ball rundt SIF-forsvaret de første 45 minuttene. Avslutningene som Bærums-laget kom til, var ikke av den farlige sorten, foruten en.

På et frispark fra nesten tok Stabæks midtstopper Nicolai Næss fart og klinket til. Ballen gikk inn nesten midt i mål bak en forvirret Anders Gundersen. Næss jublet, men jubelen ble gjort om til fortvilelse bare sekunder seinere. Dommer Tommy Skjerven blåste aldri mål. I stedet blåste han offside. Reprisen viste at skuddet gikk via Adama Diomande og i mål. Linjemannen vinket for offside.

Dio-heading

Tidlig i 2. omgang åpnet det seg mer opp. Luc Kassi fikk tidlig muligheten. Forsøket ble stoppet av Gundersen i Sandefjord-målet.

Etter 64 minutter måtte Sandefjord kapitulere. Yassine El Ghanassy slo et meget godt innlegg. På bakre stolpe lusket Adama Diomande, som headet inn Stabæks ledermål. Det var landslagsspissens åttende cupscoring denne sesongen.

Minutter seinere var Sandefjord nær en kvittering, som de kunne ha takket Stabæk for. Stabæk-målvakt Mande Sayouba misset med mottaket på et tilbakespill. Heldigvis for Stabæk hadde ikke ballen retning noen centimeter utenfor.

Det var det nærmeste Sandefjord kom. I sluttminuttene åpnet det seg også mer rom Stabæk-angrepet og «Dio» var nær en ny scoring.

(Dagbladet): Analyseselskapet IHS har publisert et bilde som angivelig viser at Nord-Korea kan har startet opp igjen en reaktor ved atomanlegget Yongbyon, nord i hovedstaden Pyongyang. Rapporten omtales i blant annet CNN og NBC News.

To ulike bilder fra januar og februar i år viser at snø kan ha avslørt Nord-Koreas nye plan.

Anlegget har mulighet for å anrike uran, og reaktoren har tidligere blitt brukt til å produsere plutonium. Begge materialene kan brukes i atombomber.

- Vi anslår at Nord-Korea nettopp har doblet sin berikelsesevne, sier Karl Deway, leder for IHS Jane Intelligence som står bak rapporten.

I april kom det en rapport fra David Albright og Serena Kelleher-Vergantini ved Washington Institute for Sience and International Security som antydet det samme.

Varme

Antakelsene baserer seg blant annet på satellittbilder som skal vise påfallende snøsmelting rundt reaktoren og turbinene ved Yongbyon, som indikerer at terrenget er påvirket av varme fra bygningene.

Ekspertene mener tidligere også å ha funnet tegn til at varmt vann har blitt sluppet ut av reaktoren.

Analytikerne mener reaktoren kan ha vært operativ i flere måneder – og kanskje opptil et halvt år.

Regimet i Pyongyang varslet i 2013 at de ville ruste opp sine eksisterende atomanlegg, blant dem Yongbyon-anlegget.

Stengt i 2007

Bekymringen er at reaktoren, når den går for fullt, er i stand til å generere plutonium nok til én atombombe pr. år.

– Vår vurdering er at Nord-Korea har fulgt opp sin tidligere kunngjøring ved å utvide anrikningsanlegget i Yongbyon, og ved å restarte reaktoren som tidligere ble benyttet til produksjon av plutonium, het det i en trusselvurdering Clapper har oversendt til etterretningskomiteen i Senatet.

Yongbyon-reaktoren ble stengt ned i 2007, som et ledd i en avtale med USA og andre land som lovet bistand i bytte.

Reaktoren er i stand til å produsere seks kilo plutonium i året, og omverdenen er svært bekymret ettersom dette kan bli benyttet i det nordkoreanske atomvåpenprogrammet.

Ettersom siktelser for seksuell trakassering og tvang ifølge svensk strafferett foreldes etter fem år, blir tre av siktelsene mot 44 år gamle Assange droppet.

– Ettersom foreldelsesfristen har gått ut på en del av siktelsene, er jeg nødt til å droppe deler av etterforskningen, sier statsadvokat Marianne Ny torsdag.

Assange har siden 2010 vært etterlyst av svensk påtalemyndighet, anklaget for seksuelle overgrep mot to svenske kvinner i 2010. Én siktelse som dreier seg om voldtekt av en annen kvinne, blir imidlertid stående, ettersom foreldelsestiden for slike forbrytelser er ti år.

Denne fristen går med andre ord ikke ut før i 2020.

Hevder uskyld

Assange har hele tiden avvist anklagene, og hevdet at kvinnene samtykket til samleie.

– Jeg er svært skuffet. Ikke noe av dette var nødvendig. Jeg er en uskyldig mann, sier Assange i en uttalelse etter at påtalemyndigheten kunngjorde at de droppet to av tiltalene.

Videre anklagde han statsadvokaten for «hinsides inkompetanse», ettersom hun ikke har vært på den ecuadorianske ambassaden for å avhøre ham. Dersom en siktet ikke blir avhørt innen foreldelsesfristen går ut, kan vedkommende ikke bli tiltalt, ifølge svensk lovgiving.

Uenighet om avhør

En svensk statsadvokat skulle egentlig avhøre Assange i midten av juni, men avlyste avhøret et par dager før. Årsaken skal være at den ecuadorianske ambassaden har framstilt krav som har stridt imot svensk lov, noe ambassaden har avvist, ifølge TT.

Assange har tidligere fått tilbud om å bli avhørt i Stockholm. Han har avvist tilbudet på grunn av frykt for at Sverige da vil utlevere ham til USA. Australieren har derfor i over tre år søkt tilflukt i den ecuadorianske ambassaden i London.

Denne uka ble imidlertid Ecuador enige med Sverige om å starte bilaterale samtaler om rettslig assistanse i kriminalsaker, noe som kan åpne muligheten for avhør av Assange.

Det er foreløpig usikkert når disse samtalene vil finne sted.

- Splittede følelser

Advokat Claes Borgström, som forsvarer en av kvinnene i saken, påpeker at selv om Assange ikke kan dømmes for det han er anklaget for, så blir han heller ikke frikjent.

– Det er en splittet følelse. På den ene siden hadde hun gjerne sett at Assange ble stilt for retten for å svare for det han har gjort, men på den andre siden ønsker hun også å legge dette bak seg, sier Borgström til TT.

Assanges svenske forsvarer, Thomas Olsson, har tidligere sagt at han er sikker på at de mistenkte forbrytelsene som nå foreldes, uansett ikke ville ha ført til noen tiltale, grunnet «det dårlige bevisgrunnlaget».

– Derfor er det beklagelig at man måtte vente til foreldelsesfristen løp ut, sa Olsson onsdag.

(NTB)

(Dagbladet): Jan Åge Fjørtoft (48) har meldt seg ut av Den norske kirke. Det offentliggjorde fotballprofilen på Twitter i formiddag. Grunnen er kirkas syn på homofili.

«Jeg “tror” fortsatt, men jeg tror ikke lenger på Den norske kirke grunnet deres holdninger til homofile. Derfor har jeg nå meldt meg ut.» skriver Fjørtoft på nettsamfunnet.

Overfor Dagbladet utdyper den tidligere landslagsspilleren meldingen:

- Den står egentlig støtt selv. Den er ganske rett på. Det er ikke noe jeg fant ut i dag. Det er en prosess jeg har vært i. Den har sikkert vart hele livet. Ting forandrer seg og ting modnes. Dette er et valg jeg har tatt. For meg har Den norske kirke etter hvert ingenting med min tro å gjøre, sier Fjørtoft.

- Kan ikke være medlem

Fjørtoft har vært kjent som personlig kristen siden 1980-tallet. Han forteller at avgjørelsen om å melde seg ut av Den norske kirke er et verdivalg.

Han mener kirkas syn på homofili ikke er forenelig med hans eget standpunkt.

- Jeg er tolerant på at folk leser bibelen annerledes og har andre meninger, men jeg kan ikke være medlem av en organisasjon som står for noe sånt. Den debatten vi har rundt homofile i kirka er akkurat den samme debatten som vi hadde rundt kvinner tidligere og som nå forhåpentligvis er vunnet. Tiden vil gjøre at vi vil se tilbake på også denne debatten og riste på hodet, sier Fjørtoft og fortsetter:

- Generelt for meg er nestekjærlighet og det å behandle folk med verdighet utrolig viktig. Når jeg opplever at det ikke ivaretas i henhold til de verdiene jeg har, ønsker jeg ikke være medlem av en organisasjon som uttrykker det.

- Jeg synes gjerne det er et paradoks når vi vet hvor tolerant Jesus, den viktigste personen innen kristendommen, var da han kom til jorda og hvor mye nestekjærlighet han hadde, så framstår den norske kirke tydeligvis med litt andre verdier. Jeg opplever at Den norske kirke ikke har disse verdiene i homofilisaken.

Verdivalg

48-åringen, som blant annet jobber som fotballekspert for Viasat og «Team Manager» for det norske landslaget, legger til at han har respekt for ulike meninger. Han føler imidlertid at det har vært viktig å være klar på sitt syn.

- Den norske kirke må gjerne ha sine meninger og sine verdivalg, men det har jeg også. Jeg skiller ikke mellom mennesker. For meg er alle like mye verdt. Da skal også alle ha de samme rettighetene, sier Fjørtoft.

Fjørtoft, som har nærmere 140 000 følgere på Twitter og er en av Fotball-Norges mest profilerte personer, utdyper:

- Grunnen til at jeg mente det var viktig å ta det offentlig, er fordi jeg har vært profilert opp gjennomtidene med den troa og det synet jeg har. Derfor syns jeg det var ryddig.

Og det er Bård Nylund, lederen for landsforeningen for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner (LLH), glad for.

- Flere gjør som Fjørtoft, og det bør bekymre kirken. Vi tar dette som et uttrykk for støtte til oss, som vi er glade for, sier Nylund til Dagbladet.

Splitter kirken

Under Kirkemøtet i 2014 stemte Den norske kirke mot forslaget om å lage en egen liturgi for vielse av homofile med 51 stemmer mot 64.

Spørsmålet deler kirken i to. Sist måned gikk blant annet musiker og prest Bjørn Eidsvåg hardt ut mot Per-Arne Dahl, etter at Tunsberg-biskopen kunngjorde at han var mot ekteskap mellom homofile.

Under årets kirkevalg er det mulig å stemme for Åpen Folkekirke. Det håper Nylund at folk vil benytte seg av.

- Det er mer enn noen gang viktig at de som fortsatt er medlem i kirke er klar over at de i år har en god mulighet til å påvirke kirka i riktig retning ved å stemme på Åpen Folkekirke ved årets kirkevalg, sier LLH-lederen.

- Veldig trist

Ingeborg Dybvig, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet, blir på sin side lei seg når hun mottar nyheten om at Fjørtoft bryter med kirka.

- Jeg syns at det er veldig trist at han ser på utmelding som løsning. Kanskje særlig nå i forkant av et kirkevalg hvor man kan være med på å påvirke en framtidig kirke, sier Dybvig til Dagbladet.

- Homofili-spørsmålet splitter kirka. Hvordan opplever du det?

- Kirken lever med to syn på dette spørsmålet. Det er klart at det har skapt stort engasjement begge veier. Vi har Åpen Folkekirke som er for vigsling av homofile og Levende Folkekirke som er mer konservative og ikke ønsker vigsling av homofile. Årsaken til at Fjørtoft melder seg ut står veldig sentralt i årets kirkevalg, derfor synes jeg det er synd, sier Dybvig.