bilindustrien

fra norsk tipping

DENNE uka arrangerte Norges Fotballforbund (NFF) et seminar om sitt eget samfunnsansvar. Mediedekningen derfra har foreløpig begrenset seg til utviklingen i toppdommer Svein-Erik Edvartsens høyst private kamp for å få dømme i Eliteserien. Det er ironisk nok en følge av at den samme Edvartsen som leder NFFs seksjon for dette samfunnsansvaret, heller snakker om seg og sitt enn fellesskap.

Sånt er ellers en utfordring for mange av oss, og skygger for nødvendige debatter om fordeling av felles goder.

For eksempel det ganske så unike norske samfunnsgodet at vi har velmente, driftige idrettsklubber på hvert eneste lite sted.

DET er dette sosiale nettverket som står i fare for å rakne når innholdet i diskusjonen om norsk idrett begrenser seg til å beregne lunsjregninger eller kommandere vettskremte idrettsledere til såkalt «nådeløs åpenhet».

«Nådeløs»; smak litt på det ordet. Det er i hvert fall det stikk motsatte av hva jeg som frivillig trener blant andre mer eller mindre svake mennesker, har opplevd som en byggende verdi i min egen klubb de siste femti årene. For hvem har lyst til å ta et tak i en bevegelse der mistenksomhet og kontroll av ganske så alminnelig velmenende idrettsledere tilsynelatende er det viktigste? Og hvem klarer å begeistre unge om dette fortsatt skal være den altoverskyggende saken i norsk idrett?

Selve begrepet «Nådeløs åpenhet» ble lansert av fotballpresident Terje Svendsen i takketalen da han ble valgt på forrige fotballting, og er så langt fra lynnet til den joviale fotballsjefen som det er mulig å komme. Siden har da også dette uttrykket blitt misbrukt av de fleste som forkynner denne nye trosbekjennelsen for norsk idrett.

De nådeløse kravene gjelder visst for alle andre enn de selv.

DERFOR blir det bokstavelig talt for billig når politikere i vårens store fotballdebatt om faren for en økonomisk klassedelt sport, forventer at idrettstoppene rydder opp. Det må vi faktisk gjøre sammen.

For det første må vi som foreldre setter grenser for hva ungene skal få av dyre fotballstøvler, eksklusive sportsopplevelser og alt annet som egentlig bare er bruk og kast. Så må vi jobbe for at denne alminnelige fornuften blir felles regler i lokalklubben vår, og at de folkevalgte både regionalt og nasjonalt prioriterer midler til å sikre alle unger og unge like muligheter for lek.

MYE av dette skjer allerede i dag. Kraften i fotball-Norges hverdagsjobb burde gitt president Terje Svendsen selvfølelse nok til la hele bevegelsen være med på en offensiv dugnad for at sporten hans fortsatt kan være åpen for alle. Det er den faktisk for de drøyt 370 000 som i dag spiller organisert fotball:

• Det er fortsatt ganske billig å få være med på banen i fotballkamper.

Det viser en ny landsomfattende undersøkelse blant 617 klubber der kostnaden for barn gjennomgående er under 1 500 kroner i året, mens den vanlige prisen for ungdom ligger på under 2 000 kroner.

Med tanke på at norske idrettsklubbers utgift pr. medlem i snitt er over 3 000 kroner, er dette virkelig bra jobbet av de lokale fellesskapene. Det forteller at fotballen landet rundt tar sitt sosiale ansvaret på alvor selv om flere av klubbene ennå ikke har fått på plass ordninger som garanterer at alle barn uansett økonomi får være med.

MEN dette fine sosiale arbeidet er dessverre under press. Den samme undersøkelsen forteller at de billigste klubbene blir færre og de aller dyreste flere.

Prisstigningen kommer helst på grunn av meningsløst ambisiøse foreldre og for mange alt for høye treningsavgifter, men eksploderer også i enkelte klubber med ekstra tilbud og egenandel på internasjonale turneringer. Det er dette debatten om talentutviklingen i Oslo med rette har dreid seg om.

Likevel; det landsomfattende bildet av hva det koster å spille fotball er altså helt annerledes.

Akkurat som man ikke trenger noen nådeløs åpenhet for å avdekke at det slett ikke er krise i norsk idrett for tida. Det holder å se seg rundt på all den glade leken i nærmiljøet, huske hvilke gode verdier som egentlig preger de største idolene og toppidretten vår, eller sjekke stigende medlemstall blant unger over hele landet.

NORSK idrett er fortsatt en enestående suksess. Det er et faktum idretten selv må tørre å stå på i diskusjonen om hva samfunnet kan forvente av Norges største folkebevegelse.

Nå er det for mange som av personlige grunner ser seg tjent med å snakke ned idrettsbevegelsen. Det er denne nedrakkingen som egentlig er nådeløs, og den bygger såvisst ikke et bedre samfunn.

fra norsk tipping

(Dagbladet): «Jeg tror ikke at publikum har tenkt at det har vært et kjempeproblem for dem. De har gått på kino og konserter i stedet. Det er ikke livsnødvendig å gå på teater, tross alt», sa lederen i Norsk Skuespillerforbund, Knut Alfsen til «Kulturnytt» onsdag.

Uttalelsen sjokkerte teatersjef ved Det Norske Teatret, Erik Ulfsby, og direktøren i Norsk Teater- og Orkesterforening, Morten Gjelten. Men først fredag ettermiddag, etter tre dager overfor hverandre i Arbeidsretten, velger de å gå til et kraftig angrep på uttalelsene til Alfsen.

- Han er ikke hvem som helst

- Jeg satte kaffen i halsen da jeg hørte kommentaren. Det er mange av oss som står opp hver dag, og går på jobb nettopp fordi vi mener at teatret er livsnødvendig, sier Ulfsby til Dagbladet.

Han får støtte av direktør Morten Gjelten.

- Vi finner ingen glede i å tolke utsagnet i hverken beste eller verste mening, men Alfsen er ikke hvem som helst. Han er leder av den største og kanskje viktigste organisasjonen på scenekunstfeltet.

- Derfor håper jeg at Alfsen angrer på uttalelsene han ga «Kulturnytt». Vi kjenner til at man av og til sier ting som gjør at man kanskje biter seg litt i kinnet etterpå, sier Gjelten.

- Håper han ikke mener det

De siste tre dagene har flere norske kulturtopper argumentert i Arbeidsretten. Skuespillerforbundet har saksøkt Det Norske Teatret, fordi teatret i 2014 innførte søndag som arbeidsdag. Det mener forbundet er i strid med skuespillernes gjeldende tariffavtaler.

Overfor Dagbladet sier Ulfsby at han «håper og tror Alfsen ikke mener det han sa».

- Vi jobber hardt for å gi teatret en større og viktigere plass i samfunnet. Når lederen av Skuespillerforbundet offentlig går ut, og sier at «det ikke er livsnødvendig å gå på teater», er det svært overraskende.

- Viktig med langsomme arenaer

Teatersjefen mener lederen av skuespillerforbundet, Knut Alfsen, undergraver viktigheten av teatret som kunstform.

- Vi lever i en tid hvor samfunnet går ekstremt hurtig. Da er det stadig viktigere at vi fortsatt har de langsomme arenaene og rommene for refleksjon, som teatret representerer. Dette er noe som bør oppta alle kunstnere, fortsetter han.

- Frykter du at uttalelsene til Alfsen kan brukes politisk?

- Ja, det gjør jeg. Det finnes krefter i samfunnet som ikke er veldig opptatt av kunst og kultur. Derfor er det viktig at vi som er det jobber sammen for å legitimere teatrets plass i offentligheten, sier Ulfsby.

Politiske bekymringer

Direktøren i Norsk Teater- og Orkesterforening, Morten Gjelten, mener at teatret står overfor mange vanskelige kamper i åra framover.

- Politisk kommer det en ny regionreform, og Kulturdepartementet starter neste uke arbeidet med en ny kulturmelding. Kampen om teatrets betydning i samfunnet pågår hele tida, og vi må kjempe sammen for vår plass i offentligheten. Teatret må bli mer tilgjengelig i alle betydninger av ordet. Selvfølgelig innenfor lovverket, men vi må samles om det målet, sier Gjelten.

- Storm i et vannglass

Knut Alfsen avfeier kritikken fra teatertoppene som «et storm i et vannglass».

- Vi tre er hjertens enige om viktigheten av kunst generelt og scenekunst spesielt. I «Kulturnytt» svarte jeg på et spørsmål om hvorvidt teater på søndag var livsviktig på linje med nødetatene, forklarer Alfsen til Dagbladet.

- Både teatrene og publikum har levd godt de siste 50 årene når teatrene har vært søndagsstengt. Jeg merker meg for øvrig invitasjonen til samarbeid. Vi vil gjerne samarbeide, både om å styrke teatrets rammebetingelser, og om å finne et godt avtaleverk for teatrets ansatte, sier Alfsen.

Venter på avgjørelse

Flere profilerte skuespillere har gått ut og kritisert søndagsjobbingen. Fredag var saken gått ferdig i rettssalen, og partene venter nå på avgjørelsen til Arbeidsretten.

- Jeg er trygg på at Arbeidsretten ser grundig på saken og tar en klok avgjørelse. Jeg vil presisere at dette ikke er en konflikt ved Det Norske Teatret. Her er miljø og vilkår veldig bra, og det skal de fortsette å være uansett utfall, sier teatersjef, Erik Ulfsby.

Siden 1967 har skuespillere som hovedregel hatt fri på søndager, og vinner Det Norske Teatret i Arbeidsretten kan det prinsipielt få stor betydning for arbeidshverdagen til svært mange norske skuespillere.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Oslo-politiet melder på Twitter at de har rykket ut til et hotell i Møllergata i Oslo sentrum, der en person skal være knivstukket.

«Hendelsesforløp og skadegrad uavklart. Politi og ambulanse på stedet», skriver politiet på Twitter.

En person er kjørt til sykehus og lagt på operasjonsbordet. Politiet har pågrepet en person, mistenkt for å stå bak knvistikkingen.

Operasjonsleder Tor Jøkling sier til NTB at den skadde har stikkskader, men at han ikke ønsker å si noe mer om det antatte gjerningsvåpenet foreløpig.

- Den skadde er kjørt til sykehus og er på operasjonsbordet, sier Jøkling.

Politiet har foreløpig ikke besvart Dagbladets henvendelser.

Saken oppdateres

fra norsk tipping

Humanetikere og ateister bidrar til et viktig mangfold i måten vi tror og tenker på. Samtidig virker livssynets representanter merkelig ubevisste om både sin samtid og historie.

Da Arnulf Øverland holdt det flammende foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» i Oslo Studentersamfund i 1933, var det av gode grunner: Stortinget hadde akkurat tvunget – eller anmodet, som det het – Nationaltheatret til å ikke sette opp Marc Connellys Guds grønne enger. Gud selv var nemlig en karakter i skuespillet, og sånt gjorde man bare ikke.

Mye har skjedd siden Stortingets sensur og Øverlands foredrag. Bare halvparten av den norske kirkens medlemmer definerer seg som kristne, ja, en tredjedel kaller seg til og med ateister. Det er ikke engang sjokkerende at prester ikke tror på Gud. Det er snart bare konservative muslimer som har et aktivt forhold til begrepet «blasfemi».

Øverland kunne snakke til meningsfeller om «den tiende landeplage» og gjøre seg forstått: Selv den største ateisten i salen kjente bibelreferansen. Øverlands foredrag fra 1933 er nesten uleselig uten ganske solid kristendomskunnskap.

Selv om konteksten rundt Øverlands kristendomskritikk har forsvunnet, fortsetter polemikken på tomgang. Nå sist rundt Aps landsmøte, der K-en i KRLE-faget ønskes ut: «Den besværlige K-en i norsk skole», skriver humanetisk forbunds Jens Brun-Pedersen, «Den K-en må vekk, er dere heilt sinnssyke!» uttaler Kristoffer Joner fra landsmøtet.

Religion anerkjennes knapt som et eget fag, og kristendom er ikke nødvendigvis den religion som skal favoriseres. I et sekularisert samfunn er det helt forståelig: som nasjon og folk har vi mistet felles tro, dogmer og ritualer. Samtidig argumenterer deler av venstresida og humanetikere som om kristendommen har makta. Uten å ha fått meg seg at de kristne for lengst har gitt opp kampen og opprettet sine egne privatskoler.

Resultatet er en forbausende historieløs selvforståelse. For det er umulig å forstå humanetikk og ateisme uten å forholde seg til kristendommens utvikling: Luther og reformasjonen rev Bibelen ut av den katolske kirkas hender, oversatte den til folkespråk og krevde at alle skulle ha sitt eget personlige forhold til Bibelen og Gud. Med dette oppsto selvsagt også muligheten til å IKKE forholde seg.

Sekulariseringsprosessene ble initiert av de troende selv, og det ekstreme fokuset på individets frihet og valg slik det har utspilt seg i nyere historie, er utenkelig uten reformasjonen. Humanetikk og ateisme som vi kjenner det, finner vi primært på steder preget av disse strømningene, som Nord-Europa, Nord-Amerika og Australia.

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke. Og i takt med at den begynner å få overtaket, har den mistet sitt forhold til historien. På samme måte som den lutherske kirke gjorde, da den ble frakobla den katolske kirke, og ga slipp på en lang tradisjon av tenkning og tekstfortolkning.

Hvis ikke humanetikere og ateister ønsker å ende opp som like historieløse som den protestantiske kirke ofte er, burde de kjempe hardt for å gi K-en solid plass i KRLE. Gjerne med liturgi og dogmatikk som særemne. For uten kristendom, ingen ateisme.

fra norsk tipping

(Dagbaldet): Staten Arkansas fullbyrdet i går den fjerde dødsstraffen på en uke da 38 år gamle Kenneth Williams ble henrettet.

Ber om granskning

Men beskrivelsene fra vitnene som så henrettelsen, blant dem journalister, har fått både Williams’ forsvarere og andre til å be om en uavhengig granskning av henrettelsen.

En reporter fra nyhetsbyrået AP sier at tre minutter inn i henrettelsesprosedyren rykket Williams’ kropp 15 ganger i rask rekkefølge og presset seg mot skinnbeltene som var spent over brystet.

Guvernør Asa Hutchinson sier at Wendy Kelly, direktør ved Arkansas Department of Correction, beskriver Williams’ bevegelser som «hosting uten lyd», men medievitner har forklart at de hørte lyder.

Williams’ forsvarer, Shawn Nolan, kaller beskrivelsene fra vitnene for «forferdelige».

- Dette er veldig urovekkende, men ikke overraskende i det hele tatt, med tanke på historien til det risikable bedøvende legemiddelet midazolam, som har blitt brukt i mange mislykkede henrettelser. Det som er viktig nå er at all informasjon om dagens henrettelse blir nøye dokumentert og bevart slik at vi kan finne ut nøyaktig hva som skjedde i henrettelseskammeret, sier Nolan til NBC News.

Vil ikke granske

Guvernøren i Arkansas ser likevel ingen grunn til å etterforske henrettelsen utover den vanlige, rutinemessige gjennomgangen som gjennomføres etter alle henrettelser.

- Det synes jeg ikke det er noen grunn til. Du ber ikke om en uavhengig etterforskning med mindre det er en grunn til det. I går var et av målene at det ikke skulle være tegn til at den innsatte følte smerte, og jeg mener at vi lykkes, sier Hutchinson.

Williams’ forsvarere får uansett støtte fra menneskerettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union of Arkansas, som også ber om en granskning av henrettelsen.

De mener at staten kan ha brutt med det åttende grunnlovstillegget, som forbyr grusom og uvanlig straff.

Ifølge administrerende direktør Rita Sklar har Arkansas guvernør «ignorert farene … alt for å komme utløpsdatoen på et mislykket legemiddel i forkjøpet».

Ikke alle vitnene er enige i journalistenes beskrivelser av henrettelsen.

«Den innsatte så ikke ut til å lide eller ha smerter. Hans ansikt var rolig. Det var ikke grusomt, uvanlig, mislykket eller tortur», tvitret statssenator Trent Garner.

- Jeg så en effektiv og rask henrettelsesprosess, sier han til AP.

Ekspert bekymret

Joel Zivot, professor i anestesiologi og kirurgi ved Emery University, som beskrives av innsattes advokater som en ekspert på de potensielle farene ved legemiddelet midazolam, er uansett litt bekymret.

- Dette var enten et anfall som var forutsigbart gitt Williams’ eksisterende medisinske tilstand eller en delvis lammelse under en en henrettelse der de ikke fulgte retningslinjene. Eller for å være mer presis; selv om retningslinjene ble fulgt, så var de helt feil, sier Zivot.

For, ifølge Williams’ advokater, hadde den dødsdømte mannen sigdcelletrekk, lupus og hjerneskade, noe som kunne gi ham en svært smertefull henrettelse, i strid med grunnloven.

Fjerde henrettelsen på en uke

Kenneth Williams ble dømt til livstid i fengsel i 1999, for drapet på 18 år gamle Dominique Herd.

Kun tre uker etter livstidsdommen klarte Williams å rømme fra fengselet og drepte 57 år gamle Cecil Boren under flukten.

Han stjål så Borens våpen og bil, og under flukten krasjet han inn i en lastebil i Missouri. Føreren av lastebilen, 24 år gamle Michael Greenwood, døde.

I rettssaken som fulgte ble Williams dømt til døden.

Henrettelsen av Williams var den fjerde i løpet av sju dager, etter at Arkansas ikke hadde henrettet noen siden 2005.

Tidligere denne uka gjennomførte Arkansas den første dobbelhenrettelsen i USA siden 2000.

Årsaken til taktskiftet i henrettelser er at medikamentene delstaten bruker går ut på dato ved utgangen av april.

Opprinnelig hadde delstaten planlagt å gjennomføre åtte henrettelser i løpet av ti aprildager, men fire av henrettelsene er stanset midlertidig av rettsapparatet.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den forrige sittende presidenten som snakket på en konferanse i regi av National Rifle Association (NRA) var Ronald Reagan, og det skjedde i 1983.

I kveld norsk tid holdt USAs president Donald Trump tale under våpenorganisasjonens årskonferanse.

- Det har vært en tøff kamp fra dem som ønsker å forby privatprivierskap, men jeg er her for å levere gode nyheter. Det er nyheter dere har ventet lenge på, sa Trump, ifølge blant andre Telegraph.

- Det åtte år lange angrepet på deres rettigheter har kommet til en slutt, sa han videre, og henviste til sin forgjenger Barack Obama.

- Dere har nå en ekte venn og forkjemper i Det hvite hus, fortsatte presidenten.

- Vil ikke hindre dere

Under NRA-konferansen sa Trump at han vil beskytte retten enhver amerikaner har til å bære våpen, skriver nyhetsbyrået AP.

- Nasjonale byråer vil slutte å gå etter dere. Myndighetene vil ikke hindre dere lenger, uttalte Trump, som også valgte å takke NRA:

- Jeg vil takke dere for alt dere gjør for å beskytte flagget og vår frihet, sa han.

- Rettigheter

- Så lenge jeg er deres president vil jeg aldri, aldri gripe inn i deres rettigheter til å eie og bære våpen, avsluttet Trump.

NRA er en amerikansk organisasjon for våpeneieres rettigheter, og ble opprettet i New York i 1871. Organisasjonens primæroppgave er å forsvare den grunnlovsgitte retten til å bære og eie våpen, men man arrangerer i betydelig grad også aktiviteter som sikkerhetskurs og sportsskyting, ifølge Wikipedia.

Fra 1998 til 2003 var den kjente skuespilleren Charlton Heston president og talsmann.

fra norsk tipping

Norge innfører permanent passkontroll for reisende inn og ut av Schengen-området.

- Nå er det viktig å huske passet når man skal reise. Mens det tidligere var summariske ID-kontroller på flyplassene, skal nå alle som kommer fra eller reiser til Schengen sjekkes, sier justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) til VG.

Han legger til at man blant annet ønsker å fanget opp eventuelle fremmedkrigere som reiser til Syria via Tyrkia. Med det nye systemet vil alle som reiser til og fra Tyrkia bli kontrollert, også norske statsborgere.

Beslutningen ble tatt i statsråd fredag og vil gjelde allerede fra mandag, melder VG.

(NTB)