bilindustrien

En uavhengig lege skal fra neste år vurdere om fastlegen har gjort rett i å skrive ut sykmelding eller ikke. Hensikten med regjeringens forslag er å redusere sykefraværet.

I første omgang er det snakk om en forsøksordning i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Det skal kun være aktuelt der sykmeldingen strekker seg ut over seks måneder.

Den nye legen skal vurdere om arbeidsevnen er nedsatt i en slik grad at personen ikke kan være i arbeid, om personen vil kunne være i aktivitet eller på arbeidsrettede tiltak og vurdere i hvilken grad arbeidsevnen er nedsatt.

Portvokter

- Selv om Nav vurderer retten til sykepenger, ligger den reelle portvokterrollen hos sykmelder, som i 80 prosent av tilfellene er fastlegen, framgår det av forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven som ble lagt fram av statsråd Robert Eriksson (Frp) fredag.

Det har også tidligere vært gjennomført forsøk med «uavhengige leger» i vurderingen av søknader om uførepensjon. I Sintefs evaluering av forsøket påpekes det at grepet nok vil ha større effekt tidligere i stønadsløpet.

For at grepet skal fungere, må den nye legen gis tilgang til alle dokumenter som angår sykmeldingen samt gjennomføre konsultasjoner og undersøkelser.

«Second opinion»

Lovforslaget legger til grunn at fastlegen fortsatt skal ha det medisinskfaglige ansvaret. Den nye legen skal på sin side komme med en «second opinion», som det heter i dokumentet.

For pasienter som er alvorlig syke og hvor det er lite trolig at de vil kunne komme tilbake i arbeid, vil unntaksbestemmelser bli vurdert, poengterer Arbeids- og sosialdepartementet.

Sykefraværet økte markert fram til 2003, men falt så betydelig fram til 2005. Siden da har nivået vært temmelig stabilt. Fra 2011 til 2012 gikk det totale sykefraværet ned fra 6,7 til 6,5 prosent. Også i fjor var sykefraværet på 6,5 prosent – det laveste nivået siden avtalen om et inkluderende arbeidsliv ble inngått i 2001.

På tross av dette er Norge likevel det landet i OECD hvor flest årsverk går tapt som følge av sykefravær.

(NTB)

(Dagbladet): Politiet i Tromsø mener en 26 år gammel norsk kvinne bosatt i Nederland jobbet i kulissene da flere kilo metamfetmin ble smuglet til Norge og Tromsø i slutten av 2013.

Kvinnen er siktet i forbindelse med etterforskningen av narkosaken der to menn er siktet for oppbevaring av det som viste seg å bli det største narkotikabeslag i Tromsø noensinne – over åtte kilo metamfetamin og 250 gram kokain.

Politiet kom over mennene på byen da to spanere fra Oslo politidistrikt var i Tromsø for å oppsøke et mulig vitne i en drapssak i Oslo, da en av dem plutselig ble tilbudt kokain av to menn på en pub. Det tilbyderne ikke visste var at de hadde tilbudt kokain til politiet. Etter flere samtaler, telefoner og timer med spaning ble de to mennene pågrepet, skrev VG i juni i år.

På hotellrommet deres fant politiet rekordbeslaget.

Nord-Troms tingrett besluttet å varetektsfengsle kvinnen den 14. oktober i år, men kvinnen begjærte seg løslatt og anket fengslingen.  Den 23. oktober holdt Hålogaland lagmannsrett fast ved at kvinnen skulle varetektsfengsles fram til 11. november. Kvinnen, som mente seg uskyldig, anket i dagene etter kjennelsen til øverste domstol Høyesterett.

Først den 14. november, 17 dager etter at hun hadde levert den siste anken, fikk Høyesterett i Oslo ankedokumentasjonen fra Tromsø. Altså tre dager etter at fengslingsperioden var over.

Vurderer erstatning

Kvinnens forsvarer, advokat Ketil Magnus Berg, reagerer sterkt på at det tok så lang tid.

- Det er uholdbart. Mens hun satt i varetekt og ventet på anken i Høyesterett besluttet Riksadvokaten at det ikke skulle tas ut tiltale mot henne. Hun ble løslatt fra varetekt før anken hennes ble behandlet, sier Berg til Dagbladet.

Han og hans kollega, advokat Catharina Gjesti mener behandlingen er brudd på grunnleggende menneskerettigheter og vurderer nå å søke erstaning på vegne av deres klient for varetektsbehandlingen og for brudd på menneskerettighetene. De sier de etterlyste anken flere ganger underveis.

- Vanligvis tar det bare få dager før anker i varetektssaker blir behandlet, aldri mer enn to uker. Det er viktig fordi det handler om frihetsberøvelsen av en person som mener hun er uskydlig, et alvorlig inngrep i noens liv. Jeg mener hun kunne vært løslatt tidligere dersom Høyesterett hadde fått saken som normalt, sier han.

- Ble kvalm

Den siktede kvinnen som ventet på at anken skulle bli avgjort sier hun ventetida var forferdelig.

- Jeg følte at de ikke tok meg seriøst. I fengsel har man god tid til å tenke og jeg ventet og ventet på svar, sier 26-åringen til Dagbladet.

- Jeg ble bare mer nervøs og mer nervøs ettersom tiden gikk, noe som resulterte i søvnløse netter. Hver gang førstebetjenten kom til avdelingen ble jeg kvalm av nerver for jeg trodde de kom med svaret på anken, men det kom aldri, sier hun.

Høyesterett kritiserer

Høyesterett mottok og avsluttet anken på samme dag. De hevet hele anken fordi fengslingsfristen likevel hadde utløpt. I kjennelsen kommer Høyesterett med kritikk av prosessen.

- Det er uheldig at ankesaken ikke har vært ekspedert videre til Høyesterett med det tempo som er påkrevd for å sikre at retten til anke blir reell, skriver Høyesterett.

Det er domstolene som fysisk sender ankedokumentasjon videre til andre domstoler etter å ha mottatt anken fra ankende part og hentet inn tilsvar fra motparten.

Beklager

Selve oversendelsen fra lagmannsretten til Høyesterett skjer per post. Lagdommer Geir Ludvigsen i Håologaland lagmannsrett sier han ikke vet hva som forsinket oversendelsen.

- Dette er en prosess som tar noe tid, men det skal på ingen måte ta så lang tid. Det er bare å beklage at dette skjedde, sier Ludvigsen.

Politiadvokat Frode Stock i Tromsø-politiet sier han sendte sin ankepåtegning til lagmannsretten 4. november, men sier han ble kontaktet av domstolen rundt den 10. november om at de ikke ha mottatt noe anke. Noe han altså sier han sendte den 4.

- Jeg vet ikke hva som har skjedd etter det tidspunktet, men det kan jo se ut som det har vært noe tull med postgangen her, men jeg vet ikke, sier Stock til Dagbladet.

Han også beklager hendelsen.

- Dette er veldig uheldig. Alle har et krav om å få prøvet sin anke. Da hun ble løslatt var det ikke lenger grunnlag til å holde henne varetektsfengslet, sier han.

Kvinnen er fortsatt siktet. Grunnen til at Riksadvokaten ikke ville ta ut tiltale var fordi han mente bevisene ikke var gode nok, og har bedt politiet gjøre ytterligere etterforskningsskritt. Hun nekter straffskyld.

263 syriske flyktninger som har fått opphold i Norge har stått fast i Tyrkia siden i august.

4. november så sa justisminister Anders Anundsen at han trodde på snarlig løsning og at det ikke lenger var problem med utreisen.

Siden det har ingen ting skjedd og mange av flyktningene er  alvorlig syke og har ikke et sted å bo:

Syriske Saila Manan Rsho er alvorlig syk med kreft og har fått opphold i Norge.

- Hun har ikke fått behandling for kreften i magen på 1,5 år og hun trenger blodoverføring. Hun er så syk at hun ikke greier å gå. Det eneste hun får her er smertestillende to ganger om dagen, forteller mannen til Saila, Kahled Mohamed Hameed (56) fortvilet. Kona Saila Manan Rsho er 50 år.
 

Har opphold i Norge

De 263 syriske flyktningene ble godkjent og klarert av norske myndigheter i august og juli og blitt kurset i både norsk språk og kultur.

Grunnen til at de ikke slipper ut er at tyrkiske myndigheter krever at de må ha pass skal de kunne reise ut. Dette til tross for at norske myndigheter har klarert identiteten deres.

- En av de viktigste årsakene til at vi ble akseptert av Norge er hennes sykdom og at hun skulle få komme til Norge og få behandling, sier ektemann Kahled Mohammed Hameed mens tiden går og kona blir stadig verre.

De to har fire barn sammen. Dagbladet har sett en tyrkisk legeerklæring som slår fast at kona hans har kreft og trenger operasjon og behandling straks.
 

Blir blind

Familiefaren Mustafa Hussein (36) har tre barn og sliter med alvorlig øyesykdom. Han er blind på ett øye og er i ferd med å miste synet på det andre:

- Jeg får ikke behandling og operasjonen jeg trenger her i Tyrkia. Jeg prøvde å få behandling her, men ble avvist fordi jeg komme fra Syria. Jeg fikk opphold i Norge på grunn av min sykdom og muligheter for behandling, forteller Hussein. På mail så har kona hans sendt en tyrkisk legeerklæring der det står at han må ha operasjon for å ikke miste synet på begge øynene.

- Alt jeg vil er å komme til Norge, få behandling og skaffe meg en jobb slik at jeg kan gi tilbake til Norge og forsørge familien min.
 

Skulle reise i september

Flyktningene fikk høre at de skulle reise allerede i starten av september og mange av dem reiste til flyplassen i Istanbul som de fikk beskjed om av FN. På flyplassen ble de nektet utreise. Siden da forteller de at de ikke har fått noe informasjon fra norske myndigheter om når de kan reise.

Mange av dem solgte alt de eide og flere bor nå på gata fordi de ikke har en plass å bo.

4. november skrev justisminister Anders Anundsen dette som svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Karin Anders (SV): – Jeg håper vi i samarbeid med tyrkiske myndigheter raskt vil finne en løsning, slik at flyktningene kan komme til Norge snarest mulig.
 

- Ren neglisjering

Karin Andersen er nå svært kritisk til at ingen ting har skjedd den siste måneden:

- Norske myndigheter må ta rask kontakt med uttatte kvoteflyktninger og sikre rask transport og fange opp om noen er syke, det må være rutine. Myndighetene vet jo fra UNHCR om noen er skadet eller syke så det virker som ren neglisjering, særlig etter at Justisministeren vet om saken og har lovet fortgang. Norske myndigheter må sørge for medisinsk behandling for de alvorlig syke om det tar tid å få dem ut av Tyrkia, sier Andersen.

Nå har SV-representant Ingunn Gjerstad sendt spørsmål til justisminister Anundsen og spurt om han kan garantere at flyktningene får reise ut snarlig og at de får nødvendig behandling.
 

Frp bekymra

Statssekretær i Justisdepartementet Jøran Kallmyr fra Frp ville ikke stille intervju, men sendte kommentarer på epost. Kallmyr skriver blant annet:

«Situasjonen er svært bekymringsfull. Regjeringen har tatt opp situasjonen flere ganger med tyrkiske myndigheter på ulike nivåer. Utenriksministeren tok senest opp saken i møte med sin tyrkiske kollega 3. desember».

Han forteller at flere andre land som skal ta i mot syriske flyktninger fra Tyrkia har det samme problemet:

«Forklaringen vi har fått på dette er at tyrkiske utlendingsmyndigheter går gjennom sakene på nytt, og at de har bedt om ytterligere informasjon fra høykommissæren for flyktninger for å kunne gi utreisetillatelser».
 
Regjeringen vet ikke når flyktningene vil slippe ut. Den kommende uken vil flere familier med pass slippe ut:

«Men det vil fortsatt være over 220 syriske overføringsflyktninger igjen i Tyrkia som venter på å få reise til Norge. Regjeringen vil fortsette å følge opp saken med håp om en snarlig løsning fra tyrkiske myndigheters side».

Kallmyr svarte ikke på Dagbladets spørsmål hva norske myndigheter vil gjøre for å sikre medisinsk oppfølging av flyktningene. 

Nobelinstituttets avtroppende direktør Geir Lundestad mener tidligere statsministre og utenriksministre ikke bør sitte i Nobelkomiteen. Thorbjørn Jagland har vært begge deler.

Nobeldirektøren kommer med brannfakkelen i et intervju med Aftenposten.

– Jeg er litt usikker på hvor mye jeg skal si om Jagland nå. Men jeg kan gi et resonnement om noe som veldig mange er opptatt av: Hvem bør sitte i Nobelkomiteen? Jeg har tre punkter, sier han i intervjuet.

Tre punkter

- Punkt 1 er at jeg mener at utlendinger i komiteen ikke er en god idé, sier han.

– Punkt 2: Du nevnte Jagland, fortsetter han til intervjueren.

– Etter å ha tenkt mye på dette har jeg kommet til at tidligere stats- og utenriksministre ikke bør sitte i komiteen. Å få verden til å forstå at komiteen er uavhengig, er en vanskelig oppgave i seg selv. Vi kjemper i motbakke for å få verden til å forstå hva det betyr. Lasset blir for tungt å dra hvis det er tidligere stats- og utenriksministere i den. Dette er et syn som har vokst fram hos meg, sier Lundestad.

– Punkt 3: Det kan sies mye om de som Stortinget har oppnevnt som medlemmer til komiteen, men jeg synes ikke jobben har vært spesielt imponerende, fortsetter han.

Den avtroppende Nobel-direktøren gjør det samtidig klart at medlemmene må kunne snakke engelsk godt.

Ny sammensetning

Til nyttår vil det skje flere endringer i nobelkomiteens sammensetning, og den fem mann sterke komiteen vil få borgerlig flertall med i alt tre medlemmer fra Høyre og Frp.

Thorbjørn Jagland er i dag er leder av komiteen, og Arbeiderpartiet har renominert ham som komitémedlem. Høyres stortingsgruppe har på sin side nominert forskeren Henrik Syse, i tillegg til at partiet har renominert veteranen Kaci Kullmann Five. Frp har utpekt Inger Marie Ytterhorn.

Det har vært spekulert på om at Jagland kan bli kastet som leder når komiteen får borgerlig flertall. Men spørsmålet er ikke avklart, og det er komiteen selv som velger sin leder.

(NTB)

(Dagbladet): I siste nummer av Scandinavian Traveler, SAS’ nye reisemagasin, som ligger i setelomma på alle selskapets fly, trykkes en større artikkel om politisk historie. Artikkelen søker å finne svar på hvordan «ytterste høyre fløy» har endt opp med betydelig innflytelse i Skandinavia.

I artikkelen trekkes ei historisk linje fra NS-leder Vidkun Quisling til Frp’s regjeringsdeltakelse, melder TV 2 Nyhetene.

Trekker nummeret

Tormod Sandstø, presseansvarlig i SAS, beklager artikkelen.

- En del av teksten framstår som unyansert og generaliserende, og noe av bildebruken kan, sett isolert, sende feil signaler. Her har vi ikke hatt god nok kvalitetskontroll, og har besluttet å trekke dette nummeret, sier Sandstø til Dagbladet.

Han framholder at SAS ikke har noen politisk agenda.

- Målet med magasinet er å gi kundene våre en god leseopplevelse, sier informasjonssjefen.

«Hvordan havnet vi her?»

«Ytterste høyrefløy har oppnådd enestående popularitet i Skandinavia, og knuser vårt selvbilde som et liberalt og tolerant samfunn. Hvordan havnet vi her?» spør den svenske journalisten, som i samme artikkel er opptatt av Sverigedemokraternas nyvunne maktposisjon samt Dansk Folkepartis framgang.

Forbindelsen mellom Quisling og dagens politiske landskap er bl.a. representert i ei tidslinje med et bilde av Quislings møte med Adolf Hitler, og tar videre for seg Mogens Glistrups danske Fremskridtspartiet, norske Anders Langes Parti, som seinere ble Fremskrittspartiet, og den svenske høyreekstremismen. En av sidene har et stort bilde av tidligere Frp-leder Carl I. Hagen.

- Finner ikke ord

Frp-nestleder Per Sandberg er rasende på SAS-artikkelen, og kaller den avskyelig.

- Jeg kan ikke finne ord på at konsernledelsen i SAS kan akseptere den typen publikasjon overfor alle sine reisende. Vi forventer ganske raskt en tilbakemelding fra konsernledelsen om at dette magasinet trekkes tilbake umiddelbart, sier Sandberg til TV 2.

Heller ikke Carl I. Hagen er overbegeistret over å bli plassert på samme tidslinje som Quisling.

- Jeg tror det er meget uklokt, sier han til TV 2.

Uviss skjebne

Desember-nummeret av Scandinavian Traveler er det andre noensinne, og trykkes i et opplag på flere tusen eksemplarer. Nå må altså SAS fjerne magasinet fra alle stativer og setelommer – en ressurskrevende og dyr affære.

- Vi har ikke tatt stilling til hva vi gjør med nummeret. Kanskje det kommer ut i en revidert utgave, sier informasjonssjef Sandstø i SAS til Dagbladet.

(Dagbladet): Den amerikanske fotballspilleren Devin Gardner (22) fikk seg en overraskelse i posten nylig, skriver ESPN.

Han fikk nemlig et offisielt takkebrev fra delstaten Ohio.

Bakgrunnen var en situasjon fra kampen mellom de amerikanske fotball-lagene Ohio State Buckeyes og Michigan Wolverines.

Ohio-quarterbacken J.T. Barrett skadet foten sin stygt skadd og et bilde av Gardner som oppsøker Barrett og gir noen trøstende ord har vekket oppsikt.

Bønn

Barrett lå nede på gresset med brukket ankel og fikk behandling. Plutselig kom Gardner bort, satte seg ned på kne, og la høyrehånda mot ansiktet til motstanderen.

- Jeg sa at jeg skulle be for ham og jeg sa at alt ville gå bra, sa Gardner etter kampen.

Gesten beveget flere.

Inspirasjon

Brevet som møtte Gardner kort tid etter kampen var signert Dave Claborn, direktør for utvikling i delstaten Ohio.

Gardner la selv ut innholdet på nettstedet Instagram og lyder som følger:

«Kjære Mr. Gardner. Jeg skriver enkelt og greit for å takke deg for inspirasjonen du og din klasse viste når J.T. Barrett var skadet. Ohio State – Michigan-kampen var viktig, men det blekner i forhold til den medmenneskeligheten du viste. Du er en ekstraordinær ung mann og din sportsånd og medmenneskelighet er et eksempel for tusener av unge (og eldre) mennesker. Etter min mening er det langt mer verdt enn all fotballstatistikk. Takk igjen for at du viser oss alle hvordan det skal gjøres. Hilsen Dave Claborn.»

Gardner uttaler følgende om reaksjonen:

«Jeg setter virkelig pris på brevet. Jeg ble rørt», skriver han.

(Dagbladet): «En familie på seks, bestående av far, mor og fire barn på hhv. 11, 8, 6 og 0 år (4mnd) er planlagt pågrepet av Sør-Trøndelag politidistrikt, lørdag 20. september 2014 på Jarlen mottak. De skal samme dag transporteres med bil fra Jarlen til Oslo og innsettes på Trandum. De skal uttransporteres uledsaget til Kabul søndag 21. september 2014», heter det i et PU-dokument Dagbladet har fått tilgang til.

Foreldrene og de tre eldste barna søkte asyl i Norge 4. august 2010, altså for drøyt fire år siden, men den afghanske familien har siden fått avslag på opphold, og avslag på flere anmodninger om omgjøring av det negative vedtaket. Ulike instanser opererer med ulike tidsgrenser, men som regel regnes asylbarn som lengeværende etter tre års opphold i landet.

Bergens Tidende meldte i dag at justisminister Anders Anundsen (Frp) er holdt løpende oppdatert om tvangsutsendelser av asylbarn og deres familier, som det kunne bli bråk i offentligheten om.

Dagbladet har fått tilgang til to varselbrev sendt fra Politiets Utlendingsenhet (PU) til Justisdepartementet (JD).

- Vi har funnet 62 varsler i perioden 1. januar til 30. november i år, og disse varslene omhandler 133 barn. Det er noe under 30 prosent av alle saker hvor barn er uttransportert, sa kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen departementet til VG tidligere i dag.

«Godt integrert i lokalmiljøet»

Dokumenter Dagbladet sitter på, omtaler utkastelsen av sju av disse barna.

«En barnefamilie på fem, bestående av far, mor, og 3 barn på hhv. 11, 6 og 3 år er planlagt pågrepet av PU fredag 7. november 2014 på XX mottak. De skal samme dag transporteres med bil til Oslo og innsettes på Politiets utlendingsinternat. De skal uttransporteres ledsaget til Kabul lørdag 8. november», heter det i det andre varselbrevet.

Det påpekes seinere i brevet, som et argument for at utkastelsen kunne føre til reaksjoner og medieoppmerksomhet, at det i «uttalelser fra barnehage og skole anføres at barna er godt integrert i lokalmiljøet både gjennom skole og fritidsaktiviteter».

Småbarnsfamilien er vurdert opp mot den fremforhandlede engangsløsningen for lengeværende asylbarn mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF, men har ikke sluppet gjennom nåløyet.

Foreldrene og de to eldste barna har vært i Norge siden september 2010 – det yngste barnet er født her.

Engangsløsningen var ment å gi opphold til barnefamilier hvor det har gått mer enn tre år siden de søkte om asyl, men en rekke forutsetninger har gjort at relativt få får opphold med bakgrunn i denne ordningen.

Også den første familien ble vurdert opp mot engangsløsningen.

Ett barn ut hver dag i september

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har, fra Stortingets talerstol, bedyret at regjeringen har «myket opp fokuset» på lengeværende asylbarn, som ikke lenger skulle være en prioritert gruppe å sende ut av landet.

Det var imidlertid direkte feil – Politidirektoratet videreformidlet aldri til underliggende etater departementets beskjed om å gå etter lengeværende asylbarn – og Anundsen måtte ty til en så drastisk manøver som å beklage fra talerstolen i stortingssalen.

LES OGSÅ: Kontrollkomiteen krever svar fra Anundsen om asylbarn

Tross den løpende varslingen om utsending av barnefamilier, har verken Anundsen eller andre i departementet fått med seg at PU gjennom året nettopp har prioritert å kaste ut barn som har vært lenge i Norge.

Andre har imidlertid fått det med seg:

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) raste i oktober mot statsråden som tviholdt på forklaringen om at denne gruppa ikke lenger sto først i køen ut av landet, selv om Noas la fram tall som viste en eksplosjon i uttransportering av nettopp disse barna.

I oktober var det til sammen 75 lengeværende asylbarn som var sendt ut – 32 av dem bare i løpet av september.

Også Venstre og KrF har kommet til justisministeren med bekymringer over akkurat dette, men lot seg berolige av Frp-statsrådens myke fokus.

For tida er tonen en litt annen.

LES OGSÅ: KrF: – Rydd opp før jul, Erna

Minst 84 til nå

Som Dagbladet skrev onsdag, viser tall fra Noas og PU at minst 84 lengeværende asylbarn – barn som har vært i landet i mer enn tre år – til nå er blitt tvangsutsendt i år. Anundsen kunne da ikke redegjøre for om dette er barn som egentlig ikke skulle sendes ut.

Han gjorde det samtidig klart at det aldri var meningen at politiet ikke skulle sende ut lengeværende asylbarn i det hele tatt, men understreket at de ikke skal prioriteres foran andre.

LES OGSÅ: - KrF og Venstre ble lurt i forhandlingene om asylbarn

Justisministeren og støttepartiene har i lang tid forhandlet om en nytt regelverk for lengeværende asylbarn, men regjeringens første forsalg til ny ordning ble i september sterkt kritisert.

KrF og Venstre ba samtidig om opprydning, og tidligere i ettermiddag meldte VG at partene satt i forhandlinger på Stortinget.