bilindustrien

Du har nettopp sendt ut et titalls skolesøknader – eller jobbsøknader for den slags skyld – og nå sitter du og biter negler mens du venter på svar.

Etter noen uker kommer avslagene. Først ett og så ett til. For hvert avslag som kommer inn, så blir du litt mer motløs, helt til du sitter der med en bunke med «nei».

Hva gjør du da?

17 år gamle Siobhan O’Dell fra North Carolina har funnet en freidig måte å slå tilbake på.

- Kan ikke akseptere avslag

Etter å ha mottatt avslag fra det velrenomerte amerikanske universitetet Duke, satte hun seg ned for å skrive et motsvar. Hun sendte et brev til Duke der hun rett og slett avslo deres avslag.

Siobhan innleder brevet på følgende måte:

«Takk for deres avslagsbrev, datert 26. mars 2015. Etter nøye overveielse, må jeg dessverre informere om at jeg ikke kan akseptere deres beslutning om å ikke tilby meg en plass i førsteårskullet på Duke høsten 2015».

Og slik fortsetter det, før Shioban setter punktum med en sylskarp avslutning:

«Til tross for Dukes enestående suksess med å avslå tidligere søkere, så har dere rett og slett ikke møtt mine krav. Jeg kommer derfor til å delta i førsteårskullet på Duke i 2015. Jeg ser fram til å møte dere da.»

Humørløse Duke

Brevet har ikke overraskende gått sin seiersgang i sosiale medier etter at Siobhan postet en skjermdump på sin twitter-profil, og store nettsteder som Huffington Post og The Independent har omtalt den frekke manøveren til 17-åringen.

Og hvordan har Duke håndtert dette? Uten humor selvfølgelig.

«Kjære Siobhan. Takk for din epost. Jeg forstår hvor skuffet du må være over at vi ikke kunne tilby deg en plass i vår klasse», innledes brevet fra Duke, før de forsirkerer at søknaden hennes ble vurdert med den største grundighet, men at det er mulig å sende inn en formel klage». (Les hele brevet nederst i saken).

Historien sier ikke noe om hvorvidt Siobhan skrev en ny klage, men hun har utvilsomt fått fans i lesesaler over hele USA.

Som en amerikansk student skriver: «@ReeceOdell er min helt. @DukeU det er deres tap… denne dama kommer trolig til å bli sjefen deres en dag.#boldness».

Real Madrids norske supporterklubb, derimot, har en utelukkende positiv tilnærming til overgangen.

- Vi har doblet antall medlemmer, sier leder Bendik Eftang til Dagbladet.

- Hva betyr dette?

- At vi hadde 500 betalende medlemmer før overgangen. Etterpå har tallet økt til mellom 1000 og 1200.

- Hva tenker du om dette?

- Det er selvfølgelig knallbra. Det er gøy at folk interesserer seg for Real Madrid. Det er derfor vi driver med dette på frivillig basis. Vi er i ekstase.

Åndsfrender

Nettstedet realmadrid.no er plassen for åndsfrender. Her skrives alt som har med klubben å gjøre, og for tida råder det en smule bekymring:

Klarer hovedstadsklubben å ta igjen fire poeng til lederlaget Barcelona?

Men – sett med norske øyne – er skjebnen til Ødegaard minst like interessant. Er han i riktig klubb? Får han god nok matching for B-laget Castilla?

For noen fortoner det seg som direkte frekt at spørsmålet stilles. Hallo, snakker vi ikke om en norsk 16-åring som får trene med Cristiano Ronaldo fire ganger i uka? Snakker vi ikke om et av verdens beste treningsfelt? Snakker vi ikke om en tenåring som har fått lovnader om at han får skynde seg langsomt?

Lederen av supporterklubben sier:

- Jeg er ganske sikker på at Real Madrid er en god arena for ham. Ødegaard spiller fast på landslaget, det gjorde ikke Lionel Messi på samme alder.

Dominerte på trening

- Jeg forsto det slik at Ødegaard dominerte på treningen til landslaget i forrige uke. Alt tyder på at han er blitt en bedre spiller. Jeg føler at klubben er en perfekt arena for en 16-åring, sier Eftang.

Han fortsetter:

- Naturligvis er det lov å stille spørsmålet – om Real Madrid er den rette klubben. Forskjellen på Tippeligaen og Segunda B er ikke så stor. Men nå får vi se hva som skjer til sommeren. Dersom Castilla rykker opp, vil Ødegaard får enda bedre læringsarena.

- I spanske aviser snakkes det om at lagkameratene er misunnelige på Ødegaards lønn. Hva tenker du om dette?

- Det tror jeg er medieskapt. Avisene trenger noe å skrive om.

Nygjerrige

Den norske supporterklubben merker trykket fra medlemmene. Folk lurer på hvordan det går med Ødegaard. Hva driver han med? Hvordan trener han?

Treningsfeltet Valdebebas er nærmest hermetisk lukket. Derfor tolkes avisrapporter, Twitter-meldinger og Facebook-bilder i det vide og brede.

- Vi er en gjeng som drar nedover neste helg, opplyser Eftang.

- Først skal vi se A-laget, deretter B-laget. Vi tar med et par norske flagg, og vil prøve å rope på Martin. Håpet er at vi får en prat etter kampen, og får gitt ham en t-skjorte hvor det står «realmadrid.no».

Å komme tett på Real Madrid-spillerne er imidlertid ingen lett oppgave. Eftang har tidligere løpt etter bilen til Zinedine Zidane, og vinket.

- Men det var mange om beinet, påpeker han.

- Har variert

Ødegaard har brukt påskeuken til å trene med A-laget. Blant annet er det offentliggjort et bilde der han lurer den brasilianske forsvarsspilleren Marcelo.

Sola skinner på Valdebebas. Men ingenting tyder på at nordmannen er i startoppstillingen hjemme mot Granada søndag.

- Det har variert litt, som de fleste har sett. Men det var jeg klar over på forhånd. Det er ikke noe jeg stresser med, sa Ødegaard da Dagbladet møtte ham i Marbella i forrige uke.

Eftang sier:

- I noen kamper har han vært god. I andre kamper har han vært litt under pari.

Men for medlemslista er tendensen klar: Her peker tallet oppover.

Dagbladet har kikket rundt og plukket ut seks fengsler som står i skremmende sterk kontrast til det vi har her hjemme. I tilfeldig rekkefølge er de som følger:

Diyarbakir (Tyrkia)

Fengselet, som bærer samme navn som byen det ligger i, er ett av de nyere på lista da det ble åpnet i 1980, men det har allerede i løpet av kort tid klart å opparbeide seg et blodig rykte.

Etter kuppet i september 1980 ble det overført til militært styre, og i løpet av den første halvdelen av 1980-tallet ble de innsatte i fengselet utsatt for både tortur, vold og psykisk terror.

Så mange som 34 mennesker mistet livet i perioden 1981 til 1984 ifølge CNN.

I 1996 mistet ti fanger livet da spesialstyrker og fangevoktere stormet fengselet. 46 personer ble skadet. Fangene hadde visstnok bevæpnet seg med det de kunne finne av provisoriske våpen, men hadde ingen sjanse mot den profesjonelle overmakten. Saker ble opprettet mot en rekke av politimennene og fangevokterne i etterkant.

Camp 22 (Nord-Korea)

Ikke langt fra Nord-Koreas nordlige grense mot Kina ligger Hoeryong konsentrasjonsleir – bedre kjent som Camp 22. Dette er en arbeidsleir hvor hele familier lever og dør fullstendig isolert fra resten av verden.

Man visste svært lite om forholdene i leiren før de tidligere fangevokterne Ahn Myong-chol og Kwon Hyok deserterte til henholdsvis Sør-Korea og Kina. De kan fortelle om  50 000 mennesker i leiren, og at så mange som 30 prosent har synlige og varige skader som følge av vold og misbruk. Det kan leses i denne rapporten.

Fangene får utdelt 180 gram mais to ganger om dagen, og de to desertørene anslår at 1500-2000 omkommer årlig som følge av næringsmangel. Mesteparten av disse er barn.

Arbeidsdagene kan være så lange som 15 timer, og nå og da blir enkelte fanger kalt ut til å jobbe på spesielle prosjekter. Disse kommer sjelden tilbake til leiren. I tillegg drives det utbredte forsøk med mennesker, skriver The Guardian.

ADX Florence (USA)

Supermax-fengselet i Colorado huser det verste det amerikanske rettssystemet har å by på, og de overlater ingenting til tilfeldighetene hva sikkerhet angår. Thomas Silverstein, som selv begikk drapet som gjorde at myndighetene innførte supermax-fengsler, sitter selv bak murene her.

Et søksmål som ble startet i 2011 satte søkelys på de fryktelige forholdene mange fanger levde under bak murene i Florence.

Sammen med psykiateren Doris Gundersen begynte advokaten Ed Aro å evaluere fangene i ADX, og etter å ha snakket med og evaluert 45 fanger konklulderte de med at hele 70 prosent hadde alvorlige psykiske lidelser.

De snakket med fanger som svelget barberblader, fanger som ble lenket fast i flere uker i strekk og fanger som spiste sine egne eksrementer. De snakket med én fange, Marcellus Washington, som ble fratatt sine TV- og radio-privilegier som straff etter at han forsøkte å ta livet sitt.

De snakket med en Herbert Perkins som forsøkte å ta sitt eget liv ved å kutte over halspulsåren sin. Etter at han ble hastet til fengselssykehuset og reddet, ble han returnet til cellen sin med en mopp, en bøtte og en ordre om å vaske opp sitt eget blod.

Tadmor (Syria)

I den syriske ørkenen omlag 200 kilometer nordøst for hovedstaden Damaskus ligger Tadmor-fengselet. Det samme fengselet som i 1980 opplevde en av de verste fengselsmassakrene i nyere tid.

Den 27. juni, dagen etter at den syriske delen av Det muslimske brorskap gjennomførte et mislykket attentat mot landets president Hafez al-Assad, skal presidentens bror Rifaat ha gått inn i fengselet med spesialstyrker og slaktet så mange som 1000 innsatte heter det i en rapport.

Tadmor ble stengt i 2001, men enkelte kilder hevder at fengselet åpnet opp igjen i 2011 for å huse 350 fanger som var kritiske til det syriske regimet.

La Sabaneta (Venezuela)

Der de fleste forbinder et fengsel med strenge voktere og beinharde protokoller, er det litt annerledes i Venezuela. Her er så mange som 80 prosent av fengslene under fangenes kontroll.

I tillegg er det lett tilgang på både våpen og narkotika, og når det i tillegg er snakk om hardbarkede kriminelle får det ofte katastrofale konsekvenser.

I 1994 mistet 130 mennesker livet i et stort gjengoppgjør ifølge Reuters, og for å illustrere at dette problemet fortsatt er stort, her er BBCs liste over hva som ble beslaglagt da myndighetene for en sjelden gangs skyld gjorde et raid høsten 2013:

22 767 patroner, 105 skytevåpen, 92 hjemmelagde stikkvåpen, 75 kniver, fem granater, 135 mobiltelefoner og 12 kilo narkotika (hovedsakelig marihuana og kokain).

«Petak» (Russland)

På en liten øy kalt Ognennyj Ostrov i Nevozerosjøen omlag 400 kilometer nord for Moskva ligger høysikkerhetsfengselet Vologodskij Pyatak, eller bare «Petak». Et fengsel med lange tradisjoner.

Opprinnelig lå det bare et kloster på øya, men etter oktoberrevolusjonen i 1917 ble klosteret ombygd slik at det kunne holde «fiender av revolusjonen». Siden den gang har det holdt dissidenter, politiske motstander av regimet og etterhvert de verste forbyterne som soner livstidsdommer da dødsstraff ble avskaffet i 1997.

The Telegraph gjengir veldig strenge forhold. Det er ikke som i mange andre fengsel med utbredt vold og fyll, men det er bare fordi vaktene har stålkontroll på det hele. Fangene tilbringer 22-23 timer hver eneste dag på cella, og den resterende tiden står de i et luftebur. Som en av vaktene, Vasily Smirnoff sier.

- Om de graver så finner de bare vann, og om de forsøker å svømme blir de skutt.

I over en uke har representanter fra seks stormakter sittet i knallharde forhandlinger om Irans atomprogram. Ifølge nyhetsbyrået Associated Press’ kilder har partene nå kommet fram til konturene av en enighet.

- Meter fra mållinja

Forhandlingene skulle egentlig avsluttes tirsdag denne uka, men har blitt forlenget med ny frist til i dag.

Det vil komme en felles erklæring fra Irans utenriksminister Javad Zarif og EUs utenrikssjef Federica Mogherini, opplyser nå kilder til nyhetsbyrået Reuters.

– Det er varslet et pressearrangement i den sveitsiske byen Lausanne om Irans atomprogram, sier en representant for en av de europeiske forhandlingsdeltakerne.

Tidligere i dag uttalte Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius at forhandlingene var i den kritiske sluttfasen.

- Vi er noen meter fra mållinja, men vi er klare over at de siste meterne er de vanskeligste, sa Fabius.

Sentrale temaer

Under innspurten har hovedfokus vært på følgende tre sentrale temaer:

• Hvor lenge begrensningene på Irans kjernefysiske aktivitet skal vare utover utgangspunktet på ti år.

• Når og hvordan FN-sanksjonene skal oppheves.

• Hvordan de skal kunne gjeninnføres dersom Iran bryter avtalen.

Sanksjoner

De seks stormaktene, USA, England, Frankrike, Tyskland, Russland og Kina, ønsker at begrensningene på atomprogrammet skal vare så lenge som mulig, eller i over ti år.

Samtidig ser de for seg at de fleste sanksjonene oppheves gradvis, mens sanksjoner rettet mot såkalt atomrelatert teknologi, består for å sikre at Iran ikke er i stand til å utvikle atomvåpen.

Iran krever at FN-sanksjonene som lammer landets økonomi, skrotes så snart en avtale trer i kraft.

- Partene diskuterer innholdet i avtaleteksten. Hovedmomentene er varighet og oppheving av sanksjoner, sier en iransk talsmann til Reuters.