Selv om Fairey Swordfish biplan torpedo bombefly og floatplanes var allerede utdatert da andre verdenskrig brøt ut i Europa i 1939, scoret skipene to store seire i de to første årene av krigen inntil moderne krigsfly avsa Swordfish foreldet . The Fairey Swordfish gikk på å betjene det britiske Royal Air Force gjennom det meste av krigen som et rekognoseringsfly. Bakgrunn

Swordfish begynte å betjene den britiske Fleet Air Arm (FAA), en gren av Royal Navy, i 1936. Den første prototypen fløy den 17. april 1934. Selv etter standardene på midten av 1930-tallet, var flyet ikke spesielt eksepsjonell. Det inneholdt den konvensjonelle stoff og tråd byggingen av første verdenskrig era. Sine piloter kalt Swordfish "Ole Stringbag." Opprinnelig unnfanget av Fairey Private Venture for det britiske Air Ministry som et rekognoseringsfly, det fungerte som en marinebase skyting spotter å hjelpe Sjøforsvaret med sine krigsskipet våpen 'nøyaktighet. Senere leverte den torpedo ammunisjon til krigsskip og fungerte som en torpedo spotter. Naval myndigheter snart anerkjent Swordfish som en dyktig torpedo bomber, imidlertid, og det antas at rollen etter England erklærte krig mot Tyskland.
Tjenesten

I 1940 HMS Illustrious lansert 21 Swordfish torpedo bombefly mot den italienske flåten ved Taranto. Under slaget, sank de Swordfish bombefly en italiensk cruiser, destroyer og to slagskip. Kampen markerte Swordfish mest betydelige krigstid seier og lammet den italienske marinen. I mai 1941 slo en Swordfish Tysklands Bismarck slagskip og hjalp synke den. Men flyets seire flatet ut som tyske slagkrysserne raskt justert til Swordfish er tømmerhogst hastigheter og begynte å plukke av flyet én etter én. The Royal Navy trakk Swordfish fra de fleste kampoppdrag og tilordnet den til rekognosering, gruve-legging og anti-ubåt arbeid. Det fortsatte innimellom for å tjene som et bombefly. Produksjonen opphørte i 1944. Swordfish var ansvarlig for senkingen flere fiendtlige skip enn noen annen torpedo bombefly under krigen.

Spesifikasjoner og muligheter

Fairey Swordfish torpedo bomber inneholdt en to - eller tre-seters konfigurasjon for å huse opptil tre besetningsmedlemmer. En Bristol Pegasus radial motor som utvikler 750 hestekrefter drevet flyet opp til 138 miles per time (mph_. Det kunne klatre til 19 250 fot og hadde en rekkevidde på 546 miles. Empty, veide Swordfish £ 4700., Men startvekt var £ 7500 . Dens vingespenn målt 47,5 meter over med en total vinge areal på 607 kvadratmeter. Den bomber målt 36,8 meter lang og 12,3 meter høy. Fairey bygget både landet flyet med hjul og havet-landing floatplane. Varianter inkluderer Mk I, Mk II, Mk III og Mk IV. I alt produsert Fairey 2396 enheter.
Swordfish materiellsamarbeid

Swordfish torpedo bomber vanligvis utført en forward 7,7 mm Vickers maskingevær montert i flykroppen. Den hadde også en 7,7 mm Vickers "K" maskingevær eller en Lewis maskingevær i bakre cockpit. montert under flykroppen var en 1600-lb. torpedo eller en gruve, synkeminer eller bomber som veier opp til 1500 lbs. Det kan også bære åtte 60-lb. raketter.

.from:https://www.bilindustrien.com/biler/cars-trucks-autos/other-autos/116521.html