bilindustrien

fra Norsk Tipping

Leo Ajkics tv-serie «Flukt» har rørt mange og skapt engasjement. Høyskoleprofessor og tidligere stortingspolitiker for SV, Theo Koritzinsky, takker Leo på Facebook for den gripende , varme og troverdige serien.

Hans hyllest er nå delt 2500 ganger – og tallet bare stiger.

- Jeg har fått med meg det han skriver og at den er delt mer enn 2000 ganger – tusen takk, sier Leo Ajkic til Dagbladet.

«Du rører meg, Leo»

Dette skriver Theo Koritzinsky på sin Facebook-profil:

«Kjære Leo Ajkic. Takk for «Flukt»-programmene. Jeg har nettopp sett det siste. Du har laget den mest nære, nyanserte og engasjerende TV-serie om flyktninger jeg noensinne har sett på norsk tv. Din evne og vilje til å komme nær medmennesker, la dem få ordet, vise deres frykt og mot og håp, deres smil og tårer – alt dette gjør deg til en nyansert, troverdig og viktig pedagog og tv-journalist. Du rører meg – og imponerer meg – ved å være så «alminnelig» i din profesjonalitet – så medmenneskelig».

Leo Ajkic er glad for responsen, som har vært overveldende stor.

- Jeg blir stoppet på gata av folk i alle aldre. Skoler tar kontakt. Jeg får e-poster, sms-er og telefoner, og fysiske brev. Jeg har ikke rukket å svare på alle, men det skal jeg gjøre, lover Ajkic.

Vise mennesker som de er

Som gutt flyktet Leo Ajkic med familien fra krigsherjede Mostar i Bosnia til trygge Norge. Med andre ord: Leo vet hva han snakker om.

- Jeg var selv på flukt, sier han.

- Det har vel gjort at jeg har kunnet gått mer i dybden og fått tilgang til mennesker som jeg kjenner meg igjen i, og som kan relatere til meg. Jeg ville vise menneskene bak tall, statistikker og kommentarspaltene i avisene, sier Ajkic.

Vil lage mer «Flukt»-tv

Da serien startet for en måned siden på NRK, skrev Dagbladets tv-anmelder at «Leo Ajkics nye serie bygger broer, ikke murer» – og ga den terningkast 5.

- Jeg håper at jeg kan lage flere slike programmer, det er mer enn nok temaer og ta tak i. Jeg er i dialog med NRK, men ingen ting er bestemt, sier han.

Han ønsker «drahjelp» fra tv-seerne.

- NRK er folkets kanal, og folk må bare si ifra hva de vil se. Det er viktig at folk sier fra og etterlyser slike programmer. Men uansett, det tar tid å lage en sånn serie, og blir det mer – så er ikke den klar før om et år, sier Ajkic.

Lager radio for P3

Fortida jobber han i NRK P3 med et konsept som har arbeidstittelen «P3 sjekker ut».

- Her skal jeg møte folk og reise rundt til forskjellige steder og snakke om ulike temaer og ting som opptar unge, sier Ajkic.

Her er noen av reaksjonene som er kommet i kjølvannet av Theo Koritzinskys Facebook-innlegg:

«Et program som berører….ekte, varmt, nært, nyansert, bidrar til refleksjon, til ettertanke og forhåpentligvis flere kloke hoder og varme hjerter».

«Beste program om et alvorlig tema på lenge Han skaper tillit hos alle han møter, derfor får han frem så mange sider av en sak. Flott fyr med spesielle egenskaper som bare er der».

«Du er en mann med et stort talent og evne til å berøre, ekte og nært setter du fokus og får fram realitetene i den vanskelig situasjon disse menneskene er kommet oppi !! Tusen takk Leo !!».

«Kjære Leo! Vær så snill: LAG FLERE SLIKE REPORTASJER!!! Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen… også ved å være medmenneske i hverdagen!».

«Du formidlet uforbeholden respekt uten å være politisk. Stoooooor respekt for deg også! Takk for fantastiske program! Ungdommene og jeg har sittet trollbundet.»

fra Norsk Tipping

LYGNA (Dagbladet): Fellesstarten med skibytte i NM var Petter Northugs siste sjanse til å gå seg inn på VM-distansen i Lahti om tre uker.

Det endte med 23. plass, over tre minutter bak vinneren Martin Johnsrud Sundby i mål, og et VM-håp i grus.

Samtidig forsvant sannsynligvis muligheten hans til å gå stafetten for Norge. Det vil i så fall være første gang siden 2005 at Petter Northug ikke er ankermann for de norske herrene.

Han har hentet gullet på alle de fem VM-stafettene han har gått.

- Jeg tok ut laget, og der er ikke jeg. Tredje-etappen er vel ganske klar med Martin, og fjerdeetappen er vel like klar med Finn, mener jeg, sier Petter Northug.

Hadde vondt i kroppen

Han vraker altså seg selv etter en katastrofal sesong, som ble ødelagt med overtrening uka før sesongen startet på Beitostølen i november.

Northug har aldri klart å hente seg inn igjen fra det, og da han måtte vise form i dag, gjorde han alt annet enn det.

- Jeg hadde vondt i kroppen i morges og i dag, men det var som forventa, sier Northug, som tross alt tok seg til NM-finalen på sprinten i går.

Og nettopp derfor er han så tydelig på at han heller ikke bør gå stafetten i VM. I Northugs fravær har Finn Hågen Krogh imponert som Norges ankermann i verdenscupen og spurtslått både Sergej Ustjugov og Calle Halfvarsson.

Det er sannsynligvis de han må slå i Lahti også.

- Hadde jeg vært i samme situasjon som Finn, og vist form, så føler jeg at han må få lov til å gå den. Det blir helt feil om noen andre skal gå den ankeretappen, sier Northug.

- Du har gitt opp å gå stafetten?

- Jeg har ikke gitt opp, jeg er reserve. Det er sånn det er.

Kommer i form

Northug har friplass til sprinten i VM. Den går på VMs første dag, og Petters eneste håp om å få gå mer enn de to rennene han er forhåndskvalifisert for som regjerende mester, er å vise fryktinngytende form der.

Gjør han ikke det, kan Lahti-VM ble et mesterskap med Northug på første og siste dag. Og ingenting annet enn det.

Northug er derimot sikker på at han fortsatt skal komme seg i form til VM-starten.

- Ja., slår han fast.

Likevel er det nok en stafett uten Northug som kommer til å sette enkelte sinn i kok før VM. Blir Northug verdensmester på nytt på sprinten vil det nærmest bli et folkekrav at han skal gå stafetten også.

Northug tror ikke det er mulig å kvalifisere seg til stafetten gjennom en god VM-sprint.

- Nei, det er det vel ikke. Det er nok lettere å gå seg inn på et teamsprintlag, ettersom det er sagt at du ikke får gå teamsprinten om du går tremila. Da må jeg gå en av delene, sier han, og innser at han kanskje bare får gå to distanser i VM.

Har truffet så mange ganger før

- Jeg har jo sprinten, og hvis jeg er i form så passer den teamsprintløypa meg bra også. Det er vanskelig å si. Vi har Emil og vi har Johannes, som sikkert ikke skal gå tremila. Samtidig er det noen sprintere som er der også, og teamsprint er en litt spesiell øvelse, du må ha kapasitet, og du må være i form, sier Northug.

- Er det bittert å se at mye av VM sannsynligvis forsvinner for deg?

- Nei, det er jo ikke det. Jeg snakka litt med farsan om det her, og han sier at jeg har hatt ganske mye klaff i mesterskap og truffet mange ganger før. Hvis jeg ikke får gå alle distansene en gang, så kan man ikke legge seg ned av den grunn. Det kommer nye mesterskap, sier han til Dagbladet.

- Nå handler det om å gjøre ting riktig, å bruke den erfaringa jeg har med å skape den formtoppen på det grunnlaget jeg har fra i høst. Ikke minst nå i høyden og fram mot mesterskapet.

Etter NM-stafetten i morgen reiser Petter og broren Tomas til høydesamling i Pontresina for å finne VM-formen.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Thor-Even Skjølås fra Råholt fikk i oktober i fjor installert ny strømmåler. Til EUB sier han at på tross av at husstanden ikke har brukt mer strøm etter dette, har likevel strømforbruket økt betydelig.

Doblet forbruk

- I november 2016 ble det avlest 2745 kilowatt. Forbruket for samme periode i 2015 var 1369 kilowatt, sier Skjølås til Dagbladet.

- Forbruket har altså doblet seg, uten at vi har brukt mer strøm. Denne vinteren har jo vært så mild at vi ikke har hatt behov for å fyre mye med strøm, fortsetter han.

I desember satte han ned gradene på varmepumpa og begynte å fyre med ved. Det hadde en effekt, men forbruket ble likevel større enn året i forveien, påstår Skjølås.

Fyrer med ved

- I desember i fjor endte det totale forbruket på 2722 kilowatt, mens det i 2015 var 2252, hevder han og fortsetter:

- Dette kommer på tross av at vi så langt i vinter har brukt kanskje 30 sekker med ved – mot knappe ti vinteren 2015.

Han hevder at også strømforbruket i resten av grendelaget har økt betydelig etter at de nye strømmålerne ble installert.

- Jeg er kasserere i grendelaget og kan se at forbruket som brukes til gatelysene her har økt mellom 20 og 26 prosent etter at vi fikk ny strømmåler, sier han til Dagbladet.

- Sjekk innholdet i regningen

Kommunikasjonsdirektør Truls E.A. Jemtland i Hafslund sier til Dagbladet på generelt grunnlag at de har fått med seg omtaler i mediene om kunder som har fått økt strømforbruk eller økte strømregninger etter innstalleringen av ny strømmåler.

- Vårt kundesenter har merket noe økt pågang. Det kan være flere årsaker til dette, og vi ber kunden se på innholdet i strømregningen. Flere har fått både nettleie og strømforbruket på samme faktura. I tillegg er det viktig å sammenlikne KWH-forbruket (kilowatt per time) for enkeltmåneder over tid, eksempelvis for desember 2014, desember 2015 og desember 2016, sier Jemtland til Dagbladet.

Kontakt kundesenteret

- Vi er kjent med at de eldste strømmålerne kan gå noe saktere med årene, men der er måltallet èn prosent på 16 år, som ikke er ikke i nærheten av økningene som det er blitt rapportert om i forskjellige medier, fortsetter han og sier:

- Dersom kundene opplever økt KWH-forbruk, anbefaler vi dem å ta kontakt med kundeseneteret i deres nettselskap, så får de hjelp i saken.

Så langt har 20 prosent av befolkningen fått ny strømmåler, og det er planlagt at ytterligere 50 prosent får det i løpet av året, mens de resterende 30 prosentene får i løpet av 2018.

fra Norsk Tipping

Finansavisen: På torsdag alene skjøt investorene 3,4 milliarder kroner inn i det børsnoterte gullfondet SPDR Gold Shares, skriver Finansavisen.

Beløpet tilsvarte nesten halvparten av pengene som forsvant ut av fondet i hele desember.

Godt fjorår

Samtidig økte handelsvolumet for kjøpsopsjonen på gull med forfall i mars til over ti ganger forrige måneds snitt, ifølge Bloomberg.

Økt etterspørsel har bidratt til å heve gullprisen med over åtte prosent fra en bunn i midten av desember. Rundt to prosent av oppgangen har kommet i denne uken.

En fersk rapport fra World Gold Council (WGC) viser dessuten at det i hele fjor ble solgt 4.309 tonn fysisk gull, noe som er mer enn noen gang på tre år og to prosent over volumet i 2015.

Ser opptur i 2017

I en større rapport spår WGC at også 2017 blir bra for gullinvestorer, i kjølvannet av fjorårets prisoppgang på åtte prosent.

«Det er enkelte bekymringer om at dollarens styrke vil begrense interessen for gull,» heter det.

«Vi tror tvert imot at gull ikke bare vil fortsette å være svært relevant som en strategisk del av porteføljen, men også at seks viktige trender vil drive etterspørselen i år.»

Flere økonomisaker:

Trygve Hegnar: – Bolig er gull

Fosnavåg-reder tjente en halv milliard på ferge

fra Norsk Tipping

Bor du i Oslo og liker god mat, er det klart for fristelser. De neste ukene er det restaurantfestival i byen!

For tredje året på rad slår en rekke av byens restauranter til med to retter for 250-350 kroner, noen også med tre retter til 350 kroner.

Gourmetmat på billigsalg

Vi snakker både om folkelige steder og spisesteder mange av oss først oppsøker når noe skal markeres.

På listen over restaurantene som senker prisene de neste ukene er anerkjente steder som Tjuvholmen sjømagasin, BA53 , Eik Annen Etage og Ekebergrestauranten.

Du finner også Michelin-anbefalte spisesteder som Eik, Cru, Fjord og Lofoten Fiskerestaurant.

Blant fjorårets nykommere finner du steder som Nikay i Folketeaterpassasjen, et sted som også resten av året har en rimelig fast meny, men som lett blir en dyr fornøyelse om du spiser à la carte.

Har du ikke rukket innom til nå, kanskje du skulle hive deg rundt og få en smakebit til en rimelig penge?

Dagbladets restaurantanmeldere Robinson & Fredag har besøkt en rekke av spisestedene som deltar på festivalen. Her finner du noen av anmeldelsene.

Kylling og panna cotta

Populære steder som Sentralen, Grand Cafe, Le Benjamin og Brasserie France er ikke med, men det er et vell av gode steder å velge mellom.

Cru Vinbar frister med kyllingrullade med sellerirotpuré og syltet løk og panna cotta med skogsbær for 250 kroner.

Brasserie Blanche, det hvite huset i Hegdehaugsveien, byr på forrett og hovedrett til 350 kroner. for den prisen får du kremet blåskjellsuppe med blant annet fennikel og pannestekt andebryst.

Er du glad i italiensk mat, er begge stedene til Norges beste italiakokk, Dag Tjersland med. Restaurant Baltazar ble av våre anmeldere i fjor kalt en bortgjemt matopplevelse, mens Skur 33 på Akershusstranda også scorer høyt.

Går du for noe mer eksotisk, er Xich Lo et nesten bankers valg. Dette spisestedet byr på vietnamesisk mat med fransk finesse og får nesten alltid gode anmeldelser. Du finner det opp rulletrappene, høyt hevet over de eksklusive forretningene, i varemagasinet Eger på Egertorget.

Lite markedsført

Festivalen markedsføres ikke massivt og det hjelper lite å gå på hjemmesiden til restaurantene for å reservere tilbudet.

Menyene er faste og bord kan bare bookes gjennom appen eller hjemmesiden til Bookatable, et internasjonalt nettsted for restaurantbookinger. Selskapets hovedkontor ligger i London, med lokale kontorer blant annet i Hamburg og Stockholm.

Stikkprøver Dagbladet har gjort viser at bordene allerede før festivalstart begynner å fylles opp, særlig på de dyrere stedene.

Kjærlighetsmiddag

Om du går i tanker om en romantisk aften 14. februar, bør du nok bestille nå. Den datoen blir det folksomt.

Det samme kan gjelde morsdagen søndag 12. februar.

Du finner festivalmenyene under hver restaurant. Du kan altså ikke velge fritt fra menyen for 250 eller 350 kroner.

Skulle du ikke få bord akkurat på Valentinsdagen, er det ingenting i veien for å dyrke kjærligheten en annen dag. For eksempel med god mat og bobler på Ekebergrestauranten med lysene fra Oslo funklende nedenfor.

Les også: Michelin, White Guide og Tripadvisor: Slik vurderer de restaurantene

Syv tips til deg som skal spise alene på restaurant

Ukjent Stavanger-restaurant rankes på nivå med Maaemo

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): 25. september 2006 ble Steve Gleason en del av New Orleans-historien for alltid.

Etter to års fravær på grunn av den altødeleggende orkanen Katrina, fylte byens hardt prøvede befolkning Saints’ storstue Superdome igjen, den samme stadion som hadde blitt brukt som krisesenter for de som rømte fra vannmassene. Forventningene var enorme.

Atlanta Falcons, kanskje New Orleans’ største rivaler, sto på den andre siden av banen i denne etterlengtede hjemmekampen. Sett fra framtiden kunne de vel aldri vinne.

Etter bare halvannet minutt scoret Saints sin første touchdown, etter et spill som aldri vil bli glemt i Louisiana: Forsvaret hadde tvunget Atlanta-angrepet i kne, og bortelaget skulle bare «punte» – overlate ballen til New Orleans med et så langt spark som mulig.

Da Michael Koenen skulle fyre løs, åpnet havet av mennesker seg foran ham – og der var Steve Gleason. Gleason kastet seg over ballen med hele kroppen, og blokkerte sparket.

Curtis Deloatch plukket den ovale opp og fraktet den trygt over mållinja – Saints hadde tatt ledelsen og vant til slutt den enormt betydningsfulle hjemmekampen. Gleason-legenden var født.

Dødelig diagnose

Noen år senere tok historien en vond vending. I januar 2011, tre år etter at han la opp som NFL-spiller, fikk Steve Gleason diagnosen ALS, amyotrofisk lateralsklerose, en sykdom som jevnt økende ødelegger de motoriske nervecellene i ryggmarg, hjernestamme og den motoriske delen av hjernebarken.

Da folk verden over gjorde den såkalte «ice bucket challenge» for noen år tilbake, var det for å øke oppmerksomheten rundt ALS og samle inn penger til forskning. Det finnes ingen kur for sykdommen. De fleste dør innen fem år etter at diagnosen er stilt.

- Et par uker etter den diagnosen, fant Michel (kona) og jeg ut at hun var gravid. Umiddelbart skiftet jeg fokus: i stedet for å skrive introspektive dagbøker, startet jeg å ta opp videoer som ville hjelpe for kommende sønn, Rivers, å lære om hvem jeg var. Det gjør jeg fortsatt, skrev Steve Gleason for Sports Illustrated i sommer.

I høst kom dokumentarfilmen «Gleason», som følger livet Steve og kona Michel har levd de siste fem og et halvt årene.

Kommuniserer ved hjelp av teknologi

Gleason kan ikke lenger bevege seg, snakke eller puste på egen hånd, men ved hjelp av tablet og øyesporingsteknologi kan han fortsatt kommunisere og gjøre mange andre ting friske folk gjør. ALS påvirker sjelden sinnet eller øynene.

- Jeg har ingen planer om å «hang in there», eller «overleve», jeg har planer om å leve et meningsfylt, produktivt liv, og gjøre det jeg elsker, skrev 39-åringen i spalten han leverte med nettopp øynene.

Helten fra 2006 fikk ikke vært med på New Orleans Saints’ Superbowl-triumf i 2010, men året etter fikk han likevel Superbowl-ringen av sitt gamle lag.

I juli 2012 avduket Saints en statue av Gleasons punt-blokk utenfor stadion, en statue AP beskrev som symbolet på New Orleans’ stå-på-vilje i møte med katastrofen.

I 2015 var Gleason også tilbake i Superdome, da Saints på nytt møtte Atlanta Falcons. Fra sidelinja fikk han se Michael Mauti blokkere en punt, og laget fullføre med en touchdown. Mauti hadde vært tilstede på stadion i 2006, som 16-åring.

«Hey, Falcons. #NeverPunt -SG», twitret Gleason etter kampen.

- Jeg er lykkelig

Og Steve Gleason har overlevd. For tre uker siden skrev han et nytt, langt innlegg på Twitter, der han uttrykte følelsene rundt livet sitt, på dagen seks år etter at han fikk den fordømmende diagnosen.

- Jeg vet at ALS er en nådeløs og ydmykende sykdom. Samtidig som jeg har planer om å fortsette et meningsfylt liv i tiår framover, så skjønner jeg at min tidslinje er skjør, akkurat som dere andre. Jeg ber ikke om et liv uten lidelse, jeg ber om styrke til å forstå, mens jeg fortsetter å overvinne lidelsen, sier Steve Gleason, som også jobber videre med sin organisasjon Team Gleason, som forsøker å gi flere ALS-rammede en bedre hverdag.

- Jeg er aktiv, delaktig og til stede i vår sønn Rivers liv. Jeg henter ham på skolen hver dag. Jeg har lunsjvakt på skolen to ganger i måneden. Jeg drar på alle treningene hans, og hjelper til med å legge ham hve kveld. I dag er det seks år siden ALS-diagnosen min, og jeg elsker livet mitt. Seks år etter at jeg fikk den dødelige diagnosen, skal dere vite dette: Jeg er lykkelig.

Andre kilder: ESPN, wwltv.com, wikipedia, NHI

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Jorden er under konstant endring.

Hver dag endrer den seg litt etter litt, og i takt med tiden dannes og oppløses kontinenter. Nå hevder en forskergruppe å ha oppdaget et helt nytt et.

Det skriver CNN. Ifølge kanalen ble et funn av et eldgamle mineraler gjort i Det indiske hav utenfor Mauritius.

Mineralene skal være for gamle til å tilhøre den afrikanske øya.

- Det finnes ikke steiner eldre enn 9 millioner år på Mauritius. Men når vi studerte funnene på øya, har vi oppdaget zirkon (en mineraltype) så gamle som tre milliarder år, sier professor Lewis Ashwal, ifølge hjemmesidene til University of the Witwatersrand.

Rester av superkontinent

Professoren er hovedforfatter for forskningsartikkelen publisert i Nature Communications. I artikkelen konkluderer forskerne med at «Mauritia» var en rest av superkontinentet Gondwana.

Sistnevnte kontinent ble dannet for mer enn 500 millioner år siden, og begynte å bryte opp rundt 300 millioner år senere.

- De nye resultatene viser at denne oppdelingen ikke var en enkel splittelse, men heller en kompleks fragmentering som skapte flere kontinentdeler av varierende størrelse, sier Ashwal om funnets betydning.

Understøtter forskning fra 2013

Videre opplyser forskerne at det nyoppdagede kontinentet har fått økenavnet «Mauritia».

De mener også at funnet understøtter et forskningsprosjekt gjort i 2013.

Da fant en forskergruppe, med blant annet Bjørn Jamtveit ved Universitet i Oslo, lignende mineraler på en strand i området.

Også da konkluderte forskerne med at de hadde funnet restene etter et tapt kontinent.

Fransk skepsis

Funnet ble møtt med skepsis av enkelte. Blant dem var Jérôme Dyment, en geolog ved Paris Institute of Earth Physics.

Han mente at de eldgamle mineralene kunne ha kommet til stranden en skipslast eller annen menneskelig aktivitet. Andre foreslåtte forklaringer har vært at de hadde blitt transportert til stranden med vind og bølger.

- Å finne zirkon i sand er en ting, å finne dem i en stein er noe annet, sa Dyment den gang, ifølge National Geographic.

Avviser vind og bølger

Nå sier forskerne ved University of the Witwatersrand at de har gjort nettopp det.

- Det faktum at vi har funnet eldgamle zirkoner i en stein understøtter resultatene fra 2013, og tilbakeviser at forklaringen om at mineralene kan ha kommet ditt med vind eller bølger, påstår Lewis Ashwal om arbeidet gjort med hjelp av blant annet geofysikeren Trond Torsvik ved Universitetet i Oslo.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Klokka 10.00 i dag startet meklingen mellom Fagforeningen Junit og NHO Luftfart hos Riksmekleren.

Dersom partene ikke klarer å bli enige om en avtale innen midnatt, går bakkeansatte ved flyplassene i Trondheim, Bergen, Stavanger og Bodø ut i streik fra søndag morgen.

Fagforeningen Junit, som organsierer medlemmer i Widerøe’s Ground Handling AS, har nemlig meldt om plassfratredelse dersom partene ikke kommer til enighet innen meklingsfristen.

- Partene er uenige om betingelser, men vi ønsker ikke å kommentere dette ytterligere nå, utover det at vi ønsker å komme til en enighet, sier Widerøes direktør for Kommunikasjon og Sammfunnskontakt, Silje Brandvoll til Dagbladet.

- Uskyldig tredjepart

Hun uttaler seg på vegne av Widerøe’s Ground Handling i konflikten, mens informasjonssjef Catharina Solli uttaler seg for selve flyselskapet.

- Widerøe’s Flyveselskap AS er en uskyldig tredjepart i dette, sier Solli til Dagbladet.

Widerøe Ground Handling AS leverer bakketjenester til selskapet. Dersom partene ikke kommer til enighet innen midnatt vil likevel flytrafikken trolig gå som normalt, ifølge Solli.

- Vi håper at det skal gå mer eller mindre som normalt, og har lagt ut informasjon på våre nettsider der vi oppfordrer passasjerene om å ta ibruk våre automatiske tjenester, ettersom en streik vil føre til at det er færre på bakken til å bistå passasjerene, sier hun.

- Om man må ha med spesialbagasje, anbefaler vi disse passasjerene i å møte i god tid, fortsetter hun.

Plassoppsigelse-varsel

Ifølge NTB er det i underkant av 200 bakkeansatte som tas ut i streik om det blir brudd i forhandlingene. Ifølge Avinor er det uklart hvordan flytrafikken blir påvirket. Ifølge Junit vil streiken påvirke både innsjekking, billettkontorer, utganger og administrasjon.

Til sammen er det varslet plassoppsigelse for snaut 500 ansatte ved norske flyplasser, skriver NTB.

- Uttaket kan bli endret før meklingsfristen går ut, men det er dette antallet vi er sikre på nå, sa forhandlingssjef Bente Ørberg i Junit til NTB i forrige uke.

Langt bak

Junit organiserer ansatte hos blant annet Widerøe Ground Handling og SAS Ground Handling. Disse jobber med innsjekking og ombordstigning.

NHO forhandler på vegne av en rekke arbeidsgivere som er omfattet av luftfartsavtalen.

Junit og NHO Luftfart startet forhandlingene i midten av 2016, men det framforhandlede oppgjøret ble stemt ned ved uravstemning i desember.

- Det har hele veien vært tøffe forhandlinger, og Junit har strukket seg langt i prosessen. Medlemmene som er berørt, har måttet nøye seg med lave oppgjør de siste årene, og ligger langt bak samfunnet ellers. Det er helt klart fra Junits side at medlemmene er lei stagnasjon, opplyser fagforeningen på sine nettsider.

Lønn og vilkår

Forhandlingssjef Bente Ørberg opplyste til NTB forrige uke at det er uenighet om både lønn og arbeidsvilkår.

- Det gjelder spesielt de som tidligere var ansatt i SAS Ground Handling, som er solgt til Widerøe. De opplever at deres vilkår er blitt vesentlig dårligere etter overdragelsen, sier Ørberg.

NTB/Dagbladet

fra Norsk Tipping

For to uker siden lanserte Tone Damli comebacksingelen «Pinnacle». Akkompagnert av gnurende bass og The Weeknd-inspirerte synther synger hun om et kjærlighetsforhold med sado-masochistiske trekk. «Tie me up and the throw away the key», crooner hun. «Take me to the stars so you can see it on my face/ Baby you’re the pinnacle of my eye everyday».

Som lytter og popentusiast ble jeg umiddelbart interessert. Ikke på grunn av de uoriginale poptonene og den tamme framføringen, men av engelsken. Nærmere bestemt ordet pinnacle. Hva mener hun med det? Hvorfor bruker hun det? Og hva i huleste betyr egentlig «pinnacle of my eye»?

Jeg må innrømme at jeg har irritert meg over dette i flere år. Norske artisters tendens til å hente engelskspråklige ord rett fra dictionary-en. Ord deres publikum, la oss være helt ærlige her, i all hovedsak nordmenn, ikke nødvendigvis skjønner en døyt av.

Uka før Tone lanserte «Pinnacle», kom Jarle Bernhoft med «Visceral». Lørdag vant Nils Petter Molvær jazz-spellemann for albumet «Buoyancy», The Switch stakk av med indiespellemann for «Segue» (fra «The Switch Album». I tillegg var Hilma Nikolaisen nominert med «Hermitage» (fra «Puzzler»), Maja Ratkje med «Crepuscular Hour» og Trondheim Voices/Batagraf med «On Anodyne». Alle helt strålende, men selv en som har tilbrakt formative ungdomsår i USA sliter av og til med å forstå hvor norske artister vil med engelsken. Har de bare åpna ordboka og slått opp på hvilket som helst fremmedord?

Så jeg slår opp i ordboka selv: «Pinnacle, subst. 1. tind: with towers and pinnacles 2. Stiv eller tind: at the pinnacle of fame.» Altså et høydepunkt, toppen, det ypperste man kan nå. Men synger Tone Damli om sin øyesten her, eller synger om bjelken i sitt eget øye?

Vanskelig å si.

Ikke blir man klokere av å google «pinnacle of my eye», heller. Jeg ringer en bekjent. Født, oppvokst og med pass fra et engelsktalende land. «Det høres ut som tullespråk», fniser han.

Vi går gjennom de andre eksemplene. Visceral er noe virkelig, en ekte følelse, en ekte opplevelse, forteller han. Hermitage derimot, er ikke et engelsk ord. Fransk, kanskje? Segue betyr myk overgang og uttales segway. Faktisk er produktnavnet Segway antakelig inspirert av segue, å segue fra et sted til et annet. Crepuscular har han aldri hørt (det betyr skumring), anodyne har han på tunga, men må gi opp (det betyr smertestillende).

De to siste ordene står for øvrig heller ikke i Willy A. Kirkebys «Engelsk ordbok» (tillatt ved eksamen!») fra 2003, men er å finne i oversatt form på Internett.

Jammen bra. Ellers vil jo ikke lytterne forstå noe som helst.

Jeg har en teori. Den er sikkert helt feil på flere av disse eksemplene. Noen av artistene jobber seriøst med tekst, der er det ingen tvil. Andre leverer ikke tradisjonelle vokalplater. Men jeg snakker altså på generelt grunnlag og teorien går som følger: Jo vanskeligere ordene blir på engelsk, jo mer usannsynlig er det at lytterne går inn i teksten og analyserer hva artisten vil formidle ved hjelp av ord.

Og da er det ingen som oppdager at teksten ikke sier noe som helst.

fra Norsk Tipping

I Norge går vi tur. Vi vinker til hverandre og vi tåler å passere hverandre på en sti. Det er typisk norsk å sitte på en stein over tregrensen og skrelle en appelsin og si hei eller i hvert fall nikke til andre mennesker som passerer bare noen få meter unna. Vi trenger ikke snakke sammen, men vi anerkjenner hverandres tilstedeværelse uten å angripe hverandre fysisk. Moskusen har ingen respekt for norsk kultur. Den spiser ikke appelsin. Den har ikke engang motstående tommel å skrelle en appelsin med. Selv norsk lav er ikke godt nok for den. Nei da, gress må det være. Verst av alt er selvfølgelig moskusens voldelige vesen, som gjør at hvis du kommer nærmere et dyr enn 200 meter, så angriper det og stanger deg i hjel.

Vi norske statsborgere, som har gjort oss fortjent til opphold i Norge ved å bli født her eller bestå en prøve og betale skatt til fellesskapet, har aldri fått stemme over om vi syns det skal være sånn. Ingen har spurt oss om vi ønsker å dele dette landet med dyr som angriper om vi kommer nærmere enn 200 meter.

Moskusen er ikke et norsk dyr. Tanken om at Norge trengte moskus oppsto i 1913, da rallare som anla Dovrebanen fant moskusbein og ikke hadde vett nok til å grave dem ned igjen. At moskusen hadde dødd ut, burde i seg selv vært nok til å fortelle datidens mennesker at den ikke lenger hørte naturlig til i landet. I vår tid vet vi hva som skjer når man gjeninnfører utdødde raser. Det eneste formildende trekket, det eneste som kan gjøre det mulig å tilgi den absintslurpende Kristianiaeliten for at den gjeninnførte moskus til Norge, det er at de ikke hadde sett den filmen om fornøyelsesparken hvor dinosaurene går amok, siden den ikke var laget ennå.

Moskus ble forsøkt innført på Gurskøy utenfor Ålesund i 1925, men dyrene – som hadde blitt brakt dit fra Grønland om bord i norske selfangskuter – mistrivdes og døde. Igjen: Normalt ville man tatt det som et bevis på at moskus ikke hører til her i landet, men nei da. I 1947 ble ti dyr hentet fra Arktis og satt ut på Dovrefjell. Dette var utgangspunktet for stammen som fortsatt herjer der oppe. I 1964 ble en mann stanget i hjel i Åmotsdalen. Da er det underlig at det er ulven som skaper de store reaksjonene. Ulven har aldri stanget noen i hjel på norsk jord. Den har ikke revet uskyldige mennesker fra hverandre med de skarpe tennene sine siden 1800-tallet. Det som norske sauebønder og innlendinger burde demonstrere mot, er moskus. At mennesker skal bruke tid, krefter og forargelse på å demonstrere mot ulven, når det er moskusen som utgjør den reelle trusselen mot menneskeliv, det blir mildest talt spesielt, på grensen til veldig spesielt.

Det er vanskelig å se poenget med å importere moskus, når den ikke bidrar med noe positivt til samfunnet. Alt den gjør er å true og trakassere fjellvandrere på vei til Snøhetta. Dette er særlig forkastelig når man vet at Snøhetta er et yndet mål for norske funksjonshemmede som trenger å bevise at de kan sette seg mål og gjennomføre dem på tv.

Vi kan ikke godta no-go-områder på våre fjell. Hvis vi skal ha moskus her i landet, så er det den som må respektere oss og våre funksjonshemmede. I stedet er det blitt slik at det ikke er tillatt for mennesker å bevege seg opp på Driva uten ledsagelse av en sertifisert moskusfører. Vi mennesker har blitt fremmede i vårt eget land.

Det er endog blitt umulig å slippe sauer ut på beite på Dovrefjell. Sauen kan ikke lese, den vet ingenting om sikkerhetsavstand og risikerer dermed å trå moskusen for nær og bli stanget i hjel uten annet å forsvare seg med enn, i beste fall, en bjelle. Riktignok har vi klart å holde moskusbestanden nede ved hjelp av NSB, som jevnlig reduserer bestanden ved å lokke moskusen opp på skinnegangen når Dovrebanen kommer susende i en snittfart på 82 kilometer i timen, men det er ikke nok.

Her må det innføres mer effektive tiltak. Så får vi heller leve med kritikken fra den kamomille-te-slurpende svart-høyhalset-genser-brukende skravleklassen der nede i Oslo som i sin tid kjempet gjennom at moskusen skulle bli innført til Norge, bare for at den moskuselskende kultureliten i hovedstaden skulle få bedre samvittighet uten å måtte leve med konsekvensene av sine egne handlinger. Vi kan ikke gjøre Dovre til en fornøyelsespark hvor bare moskusen er fornøyd. Mange av oss mener at moskusen må holdes ute av landet, for eksempel i Härjedalen i Sverige, der det likevel ikke finnes mennesker, og at vi bør bygge en mur slik at den ikke kommer inn igjen. Skal vi gjøre et unntak og likevel slippe moskusdyr inn i landet, må de ha vist at de står for noe helt annet enn den tradisjonelle moskusismen.

Vi må stille spørsmålet om vi skal ha moskus her i landet, eller om vi skal ha sau og funksjonshemmede. Mange av oss har allerede bestemt seg. Vi er rasende. Vi krever at myndighetene iverksetter tiltak for å beskytte oss mot moskus, og hvis det ikke skjer vil vi vurdere å ta loven i egne hender, subsidiært forlange flere avganger på Dovrebanen.