bilindustrien

fra norsk tipping

En sjåfør og en sju år gammel skoleelev satt fanget i en buss som skled av veien i Voss og holdt på velte. Men de kom uskadd fra hendelsen gjennom sidevinduet.

Klokken 8.12 torsdag morgen kom meldingen fra politiet i Hordaland om at skolebussen hadde kjørt av veien på glatte på fylkesvei 311 ved Vangsvatnet i Voss kommune.

Bussen havnet “på vippen” i en skråning og sto i fare for å velte. Bussjåføren og den ene passasjeren, en sju år gammel gutt, turte ikke å bevege seg i frykt for at det skulle vippe kjøretøyet feil vei.

- Verken sjåfør eller passasjer tør å ta av seg setebeltet. Bussen risikerer å tippe over og velte ned i grøften. Bussjåføren opplyser at faren for å velte er stor, sa vaktkommandør Torkjell Helle ved 110-sentralen i Hordaland til NRK.

Litt før klokken ni kunne brannvesenet melde at de hadde hentet de to personene ut av bussen gjennom sidevinduet. Bussen blir hentet opp av en redningsbil i løpet av formiddagen.

Årsaken til utforkjøringen var trolig glatte veier. Underkjølt regn skaper store problemer en rekke steder i Norge torsdag.

- Politiet avslutter på stedet. Veien er åpen. «Speilglatt» på stedet, melder Hordaland-politiet om ulykkesstedet.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Politiet og nødetatene i Follo har rykket ut til en trafikkulykke på E6 ved Ås i Akershus fylke.

Én bil skal ha havnet på taket, melder Follo-politiet på Twitter.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra norsk tipping

(Dagbladet): I blant varter moder jord opp med noen helt spektakulære fenomener. Høyt oppe på lista finner man den optiske illusjonen som dukker opp ved Horstail Fall i den amerikanske nasjonalparken Yosemite i California bare én gang i året.

De unike bildene av fossefallet, som ved første øyekast ser ut til å være flytende lava i fritt fall – eller vann i fyr og flamme, går nå verden rundt.

Men forklaringen er langt mer jordnær enn som så.

Den spesielle optiske illusjonen forekommer bare én gang i året, noen få dager i midten av februar, dersom værforholdene tillater det.

På nasjonalparkens hjemmesider kan man lese:

«Horsetail Fall-fenomenet oppstår når vinkelen av solen som er i ferd med å gå ned setter fyr på fossefallet i sjateringer av rødt og oransje, som om det er ild som faller ned El Capitan»

Det har ført til at hundrevis av fotografer valfarter til fossefallet hvert eneste år, i håp om å få et sjeldent glimt av det nå verdenskjente fenomenet som er kjent som «fire falls» – eller ildfossen på godt norsk.

- Uvirkelig

- Hele scenen er uvirkelig. Det er som tatt ut av en Indiana Jones-film, og det var et utrolig følelsesladd øyeblikk for meg. Jeg innså at jeg hadde tårer som rant nedover ansiktet mitt, sa den amerikanske fotografen Sangeeta Dey til Dagbladet i fjor.

Siden bildene hennes gikk verden rundt i sosiale medier i fjor, var hun aldri i tvil om at hun skulle forsøke å gjenta suksessen i år.

- Jeg fikk tatt noen fantastiske bilder av ildfossen i fjor, og hadde lyst til å se fenomenet igjen. I motsetning til i fjor, som var mitt første år der, så visste jeg akkurat hvor jeg ville stå for å få de beste bildene denne gang, sier hun til Dagbladet.

Når hun først var framme på stedet var hun avhengig av at alt måtte klaffe på en gang.

- Dette var min eneste mulighet til å se fenomenet i år, siden det var kraftig uvær på vei til området – som ville gjort det umulig å se noe som helst, forteller Sangeeta.

- En skikkelig overraskelse

Fotografen fikk seg imidlertid en skikkelig overraskelse, da hun oppdaget at det nesten ikke var noen andre der.

- Takket være en god porsjon flaks, så ble jeg vitne til det samme spektakulære showet som jeg fikk se i fjor. Men uten de samme folkemassene.

Hun mistenker at en annen grunn kan være at flere av veiene i nasjonalparken var midlertidig stengt, som følge av voldsomt regnvær de siste ukene.

Det var imidlertid også med på å skape ekstra gode forhold for fotografene som våget å ta turen.

- Fossen er større enn den har vært på lang tid, på grunn av alt regnet og snøen vi har fått, sier Scott Gediman, talsperson for nasjonalparken, ifølge CNN.

Han forteller at den voldsomme spredningen av bilder fra stedet i sosiale medier, har ført til en enorm pågang av turister.

- Folk kommer fra hele verden for å se dette.

- Helt unikt

Fenomenet ble først fanget på fargefilm i 1973, av den kjente fotografen Galen Rowell, skriver Associated Press.

- Horsetail er helt unik og jeg vet ikke om noe annet fossefall i verden som får et sånt lys. Hvor mange er det som har en plassering på en høy og åpen klippe? De fleste er gjemt inne og får ikke en solnedgang på denne måten, sa Michael Frye, som har skrevet boka «The Photographer’s Guide to Yosemite» til nyhetsbyrået i 2012.

fra norsk tipping

FILM: Utgangspunktet for Gore Verbinskis «A Cure for Wellness» er en slags blanding av Bram Stokers «Dracula» og Thomas Manns «Trolldomsfjellet»: For å redde seg selv og resten av styret i en større amerikansk investeringsbank fra lange fengselsstraffer, reiser den unge forretningsmannen Lockhart (Dane DeHaan) til et kursted i de sveitsiske alpene for å hente hjem selskapets administrerende direktør. Og selv om direktøren insisterer på at behandlingen har reddet ham fra en meningsløs tilværelse i kapitalismens tjeneste, blir det tidsnok klart at det idylliske velværesenteret verken er sunt for kropp eller sjel.

Fjols til fjells.

Kategori

Grøsser

Regi

Gore Verbinski

Skuespillere

Jason Isaacs, Dane DeHaan, Celia Imrie, Mia Goth m.fl.

Premieredato

17. februar 2017

Aldersgrense

15 år

Orginaltittel

« »

Ideologi
«A Cure for Wellness» er minst to filmer i én, og den første av disse – som er den klart beste – dramatiserer en rekke interessante konflikter. Fortellingen om amerikaneren Lockhart, som reiser fra sin skyskraper på Manhattan til et slott i Sentral-Europa for å sette en stopper for en klinikk som kurerer kapitalisme, spiller på spenningen mellom den nye og den gamle verden; kapitalistisk demokrati og føydalsamfunn; amerikansk og tysk kultur. Særlig interessant er det at det filmen leker med tanken om at det bak det amerikanske nidbildet av tyskerne som kaldblodige, usentimentale humanoider skjuler seg en kultur amerikanerne faktisk har noe lære av.

Alt dette er tematikk som lurer under overflaten i «A Cure for Wellness»’ første halvdel, hvor filmen mest av alt fortoner seg som et forsøk på å lage en amerikansk mainstreamgrøsser inspirert av Michael Haneke og Lars von Trier. Denne delen av filmen presenterer en stilisert, men like fullt gjenkjennelig visjon av vår egen verden, hvor uhyggen presser seg på fra bak glatte overflater og stive smil, og hvor ondskapen blir desto mer ubehagelig fordi den er representert ved skikkelser og institusjoner vi vet er høyst reelle.

Ikonografi
Ganske presis halvveis endrer dog «A Cure for Wellness» stil og tone, og glir over i den typen film man forventer seg at «The Ring»- og «Pirates of the Caribbean»-regissør Verbinski vil lage. Mystikken forsvinner, metaforene kollapser, og filmen kaster seg over skrekkfilmklisjeene som en skjeggprydet oslomann på en husmannskostbuffé. Det starter med tablåer og ikonografi som ligner de man finner i moderne amerikanske grøssere, og deretter jobber Verbinski seg bakover i skrekkfilmhistorien til han ender opp med et kitschpreget dramatisk klimaks hentet ut av 50-tallet.

«A Cure for Wellness» er med andre ord et eneste stort rot av en film, og på tross av de åpenbare kvalitetene i første halvdel er den mer interessant enn virkelig god. I en tid der den amerikanske grøssersjangeren defineres av korte, billige og deprimerende forutsigbare filmer, må imidlertid et to og en halv time langt forvirret (og forvirrende) eksperiment som dette like fullt applauderes.

En vakker dag kommer det til å dukke opp en strammere og langt kortere versjon av denne filmen som ikke tar hensyn til det amerikanske kinopublikummets forakt for subtilitet, og som rendyrker den ideologiske angsten og fremmedgjøringen historien tar utgangspunkt i. Inntil videre er «A Cure for Wellness» en fascinerende filmopplevelse for den delen av publikum som ikke stiller noe absolutt krav om at filmene de går og ser på kino må være så fordømt bra.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Eirik Jensens (59) forsvarere, Arild Holden og John Christian Elden, starter i dag sin utspørring av hasjbaronen Gjermund Cappelen (50).

Dagen i retten i dag startet med at Cappelens forsvarer, Benedict de Vibe, holdt en utspørring på 40 minutter. Etter planen skal Jensens forsvarere spørre ut Cappelen i noen dager, og vil etter hvert også gå gjennom år for år kronologisk med hasjbaronen.

Jensen-forsvarer Arild Holden forsøker i sin utspørring av Cappelen å få vite hva Jensen kan ha visst som kan ha vært nyttig for Cappelens hasjinnførsler.

«Solskinn»meldinger

Spesialenheten mener meldinger som «stille her», «kontroll» og «solskinn» var beskjeder fra Eirik Jensen til Gjermund Cappelen om at «kysten var klar», og at politilederen varslet Cappelen om ressursinformasjonen i politiet og at han fikk «betydelige godtgjørelser» for dette i form av hasjpenger. Jensen nekter straffskyld, og hevder at Cappelen var en informant og kilde.

Cappelen sier i utspørringen i dag at han vanligvis fikk beskjed fra leverandører i utlandet når en last var på vei fra opprinnelseslandet, et par dager før den kom inn til Norge. Ifølge Cappelen ga han dermed Jensen umiddelbart beskjed om at ting var i ferd med å skje. Deretter skal «solskinn»-meldingene ha kommet for å si at politiet ikke har Cappelen eller hans samarbeidspartnere i kikkerten.

- Det betyr at ting er bra for meg og mine, sier han.

- Ikke mulig

Cappelen sier han ikke greier å huske om slike meldinger kan knyttes direkte til en av de mange titalls innførslene av hasj til Norge.

- Hvis han har skrevet «solskinn» når lasta er på vei, kan det bety at nå skal du innføre?

- Nei, han kan ikke fortelle når jeg skal innføre. Han kan si det er rolig rundt meg, om noe er tatt og om det er noen aksjoner, sier Cappelen.

- Han har sagt til meg at han har hatt kontroll på ting, men sånn jeg har resonnert det til i ettertid, så er ikke det mulig, sier Cappelen.

- Han er bare én person

- Og det kom du på nå? spør tingrettsdommer Kim Heger.

- Jeg har tenkt litt på det. Han har sagt det, men jeg mener det er vanskelig. Han er bare én person. Han kan ikke ha kontroll overalt. Han kan ikke si «nå kan du kjøre over». Men han kan fortelle når jeg ikke kan kjøre, når det er kontroll på grensa. Det har han gjort. Han har fortalt meg om spesielle aksjoner på grensa, og det kan jo være greit, sier Cappelen.

- Du mener det ikke er mulig for Eirik Jensen – han kan vite om spesielle aksjoner – men ikke noe mer?

- Jo, han kan vite når ting blir tatt, om politiet får informasjon om meg og om folk tyster på meg. Det har skjedd.

- Kan han varsle om tollkontroll?

- Det er det jo hele tida.

Cappelen har tidligere sagt at Jensen blant annet har varslet når kysten var klar, og at han sendte tollere ut på andre oppdrag når enkelte parti skulle tas over grensa. Jensen avviser alle beskyldningene, og tollvesenet mener han ikke hadde slike fullmakter.

Asker og Bærum-politiet

Holden stilte også Cappelen en rekke spørsmål hva Jensen kunne vite om hva som foregikk i Asker og Bærum politidistrikt der Cappelen bodde og hadde sitt hasjlager.

Det har kommet fram at Asker og Bærum-politiet i flere år forgjeves jaktet på Cappelen før han ble pågrepet like før jul 2013.

Ifølge Cappelen skal Jensen også ha vært i konflikt med enkelte tjenestemenn i Akser og Bærum-politiet.

- Det var dårlig forhold, og Eirik har fortalt at det ikke vår så godt samarbeidsklima mellom ham og Asker og Bærum på 90-tallet og starten av 2000-tallet.

Ifølge Cappelen spurte han ikke Jensen om den tidligere politilederen kunne ha kontroll rundt hasjlagrene og personene i hasjligaen som var lokalisert i Bærum.

- Hvorfor ikke det? spør Holden.

- Det var ikke mulig for Eirik å ha kontroll med alt jeg har å gjøre til enhver tid. Jeg stolte på de jeg hadde med å gjøre og at de hadde forsvarlige sikkerhetsanstaltninger, sier Cappelen.

- Eirik kan ikke ha kontroll på det som foregår, ei heller sitte på kontoret til politiet i Asker og Bærum, sier han.

Ifølge Cappelen skulle imidlertid Jensen varsle om han hørte noe om to av hasjligaens mest trofaste, «Legg» (52) og «Brusselgeren» (64).

- Han skulle varsle hvis det var noe informasjon oss hos. Det var selfølgelig en risiko, og det var ikke noe garanti for oss at Eirik kunne varsle om det han visste, sier han.

- Er du enig i at det er ganske begrenset hva Eirik Jensen kunnebidra med i Asker og Bærum? spør Holden.

- Jeg har i hvert fall forstått det i ettertid.

- Ikke hele tida?

- Nei, jeg regnet med at han hadde ganske god kontroll på det som har skjedd, sier Cappelen.

- Samme interesser

Før Holden begynte på sin utspørring, hadde Benedict de Vibe spurt ut Cappelen i omkring 40 minutter. Han gikk raskt gikk gjennom temaer som har vært mye omtalt i retten, som hasjbaronens mange telefoner, økonomi, helse og hvem i hasjligaen som eventuelt visste om Cappelens påståtte samarbeid med Jensen. Han forsøkte også å tegne et bilde av Jensen og Cappelen som noe like.

- Det så ut som Jensen hadde mange av de samme interessene for jordisk gods som deg: Klokker, smykker, biler, reiser og penger. Er det riktig? spurte de Vibe.

. Vi var opptatt av det begge to. Jeg var jo ekstremt opptatt av det. Klokker, biler, forskjellige ting og klær. Jeg var kanskje litt i overkant og litt annerledes der enn Jensen.

- Er det grådighet, spenning eller noe annet som har drevet deg?

- Det er et vanskelig spørsmål. Det har vært en utvikling siden jeg var veldig ung. Jeg hadde rusproblemer og min verden besto i å selge hasj og bruke stoff. Det har vært en kombinasjon av å føle seg vellykket og mestring, svarer Cappelen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Donald Trumps rådgiver Kellyanne Conway har vært i hardt vær den siste tida etter en rekke uheldige uttalelser. Nå svartelistes hun også av nyhetsprogrammet «Morning Joe» på MSNBC.

Onsdag sa programleder Mika Brzezinski at hun nekter å booke henne til programmet, skriver Washington Post.

- Vi vet at hun prøver å booke seg selv til showet vårt. Jeg kommer ikke til å gjøre det, for jeg tror ikke på «falske nyheter» eller informasjon som ikke er sann. Hver gang jeg har sett henne på TV, er noe feil eller ukorrekt, sier Brzezinski under sending på MSNBC.

Joe Scarborough, som også er programleder for «Morning Joe», legger til at Conway ikke deltar i noen av de viktige politiske møtene.

- Hun bare sier ting, bare for å komme foran kamera og vise at hun er relevant. Hun er jo ikke i disse møtene, sier han.

Spørsmål om troverdighet

«Morning Joe» er ikke det eneste programmet på en stor amerikansk nyhetskanal, som har nektet å la Trumps rådgiver slippe til.

Tidligere denne måneden skrev New York Times at CNN har store spørsmål vedrørende troverdigheten hennes, og at de nektet å ha henne som gjest under et bestemt TV-program.

Conway var raskt ute med å tvitre at dette ikke var sant, og skrev at hun ikke kunne stille på intervjuet med CNN på grunn av familien.

Det førte til at CNN selv kom på banen og tvitret «Vi takket nei. Det er dette som er fakta».

En rekke uheldige uttalelser

Nylig ba det amerikanske etikkrådet Det hvite hus vurdere hvorvidt Conway bør straffes, etter at hun reklamerte for presidentdatteren Ivanka Trumps klær under et direktesendt intervju.

Dette er langt fra den eneste uheldige uttalelsen fra rådgiveren den siste tiden.

Først fant hun opp begrepet «alternative fakta» da hun tok Donald Trumps pressesekretær i forsvar, før hun fortalte om en massakre som aldri hadde skjedd, også det på direktesendt TV.

Under et intervju med journalisten Chris Matthews på MSNBC viste Conway til «Bowling Green-massakren» for å forsvare Trumps kontroversielle innreiseforbud. Hun nevnte også at denne massakren ikke fikk mediedekning.

At Bowling Green-massakren ikke fikk mediedekning er riktig, men årsaken til det er at det aldri har vært noen massake i byen Bowling Green i delstaten Kentucky, skrev Dagbladet den 5. februar.

Conway sa hun mente å henvise til arrestasjonen av to irakiske statsborgere i Bowling Green i 2011. De ble dømt til fengsel for å sende våpen og penger til al-Qaida.

- Jeg sa ett ord feil, var Conways svar.

Motstridende uttalelser

Denne uken fikk hun også mye oppmerksomhet etter å først ha sagt til MSNBC at Trump hadde full tillit til USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Michael Flynn, mens Trumps pressetalsmann Sean Spicer kun minutter etterpå sa at de evaluerte situasjonen rundt Flynn. Sikkerhetsrådgiveren gikk av samme dag.

Til The Today Show fortalte Conway at dette var Flynns eget valg. Men under en pressebriefing tirsdag sa Spicer at det var Trump som hadde bedt Flynn om å gå av, skriver Washington Post.

fra norsk tipping

Nina Løseth kjørte bra i storslalåm før jul og i romjula, men så forsvant godfølelsen. Men på Norefjell like før VM fant hun opp storslalåmkruttet på nytt.

– Storslalåmformen min var veldig god før jul, og jeg føler at jeg fant tilbake til den i forrige uke. Den har vært litt sånn halvveis fra romjula, men et par aha-opplevelser gjorde at storslalåmkjøringen fra før jul kom tilbake igjen, forteller Nina Løseth til NTB.

Hun har ikke trent spesielt mye storslalåm for å finne tilbake godfølelsen. Den er liksom kommet av seg selv.

– Jeg har trent omtrent like mye slalåm som storslalåm før dette mesterskapet. Stort sett har jeg vært på Norefjell for de siste forberedelsene. Jeg må også si at slalåmformen min har vært veldig stabil gjennom hele sesongen. Der har jeg ikke trengt å lete etter noe. I slalåm har det bare vært snakk om finjusteringer, forklarer hun.

– Når det gjelder storslalåm lurte jeg rett og slett på hvor formen var blitt av en periode nå i januar, men den kom til rette igjen den også. Trening med Maren

Nina Løseth har kjørt i VM-bakkene i St. Moritz mange ganger. Hun liker både området og traseene. Det er et godt tegn.

– Jeg synes bakkene her er bra for meg, for nå har Maren (Skjøld) lært meg å kjøre på flatene. Vi har jobbet veldig bra mot den første flaten med tanke på slalåmen. Der har jeg hatt en tendens til å tape innmari mye, sier Løseth.

Den siste oppladningen kommer til å foregå på arenaen og i området der gullet skal deles ut, men medaljer tenker ikke det norske håpet mye på.

Jobbet med det mentale

– Jeg tenker ikke medaljer verken når det gjelder slalåm eller storslalåm. Tenker man slik, har man tapt på forhånd. Jeg har jobbet mye med det mentale i det siste. Jeg tenker på meg selv og mine arbeidsoppgaver. Det jeg har lært er ikke å gå inn i konkurranser og være for konkurranseorientert, for det funker veldig dårlig for meg, forteller Løseth.

Når hun står i startboksen, skyver hun alle tanker på plasseringer og medaljer i bakgrunnen. Da er det bare arbeidsoppgaver og hva hun skal gjøre i hver sving som gjelder.

– Jeg føler meg veldig trygg på det jeg skal gjøre her. Selvtilliten er bra etter det som har skjedd til nå i sesongen. Jeg mener jeg har et godt utgangspunkt, kommenterer Løseth til NTB.

– Jeg tror kanskje jeg er i bedre form enn noensinne i storslalåm etter den nedturen jeg har hatt. Nå er jeg i alle fall innstilt på å få tatt ut mitt beste.

Løseth og co. kjører storslalåm fra 09.45 torsdag.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Å nikke en fotball gir større risiko for demens hos proffspillere.

Det hevder forskere ved University College London og Cardiff University etter å ha undersøkt seks tidligere fotballspillere, ifølge BBC.

Disse drev med idretten i en periode på 26 år i gjennomsnitt, og samtlige utviklet demens i løpet av 60-årene.

Etter obduksjon fant også forskerne tegn til kronisk traumatisk encefalopati hos fire av dem. Denne sykdommen er blant annet forbundet med boksing.

- Da vi undersøkte hjernene deres, så vi endringer som vi er vant med å se hos tidligere boksere, sier professor Huw Morris om funnene.

Spillere reagerer

I England har flere tidligere proffspillere reagert på rapportens konklusjoner, blant annet tidligere Bolton-spiller Kevin Davies og Liverpool-legenden Ian St. John.

Det samme gjorde Freddy dos Santos da Dagbladet kontaktet ham i kveld.

- Jeg har jo tenkt at kroppen ikke er skapt for dette, sier dos Santos om de mange hodeduellene i fotballen.

- Urovekkende

Den tidligere Tippeliga-spilleren la skoene på hylla i 2011.

Dette etter en 15 år lang proffkarriere der han ble skånet de verste skadene. Likevel mener dos Santos at det er bekymringsverdig om man blir sittende igjen på bar bakke med senskader etter at karrieren er over.

Hvis forskningen til University College London og Cardiff University stemmer, vil flere av de han selv spilte med utvikle demens.

- Det er urovekkende. Som ung fotballspiller er ikke det noe man filosoferer over, akkurat som få attenåringer tenker på å spare til pensjonen. Man ser for seg en lysende karriere, sier 40-åringen som er mest kjent for tiden i Vålerenga.

Slet med synet

Der var dos Santos ofte i samme startellever som Tom Henning Hovi.

Til Dagbladet forteller Hovi at han i perioder slet med flekker på synet. Dette gjorde at han flere ganger måtte byttes ut under kamper.

- Flekkene kom ofte etter en albue eller at jeg fikk en ball i hodet. Det håper jeg er noe som ikke kommer tilbake om 20 år, sier Hovi.

- Må tas på alvor

Den forhenværende midtstopperkjempen mener det er viktig at forskningen blir tatt på alvor.

- Hvis dette stemmer, forventer jeg at det settes i gang noen tiltak. Det handler om tryggheten til spillerne, og det er viktig at dette forskes på, sier Hovi og får støtte fra tidligere landslagskaptein Tom Høgli.

- Det har lenge vært snakk om slag mot hodet i fotballen, og om fotball kan sammenlignes med boksing, må det tas på største alvor. Man må vurdere forskningen og om det er noen tiltak som kan gjøres, mener FC København-spilleren.

Tvilende til sammenligning

Også Joachim Walltin, leder for idrettsutøvernes fagforbund (NISO), understreker at hodeskader må tas på største alvor.

Han mener imidlertid at de engelske forskernes konklusjon høres noe dramatisk ut. Den tidligere Tromsø-spilleren setter særlig spørsmålstegn ved sammenligningen mellom fotball og boksing.

- Hodeskader er alvorlig, men smeller mot hodet har vært et større tema enn headinger, sier Walltin.

Diskuterte senskadefond

NISO-lederen mener fotballen har tatt viktige skritt ved å gi legen ansvaret ved skader under kamper. Dette blant annet ved å gi legen det overordnede ansvaret ved skader på spillere.

Han legger til at et senskadefond også har vært et diskusjonstema.

- Det finnes i dag i England. Her har vi ikke kommet så langt, men helsevesenet er bra i Norge, og man skal ha tilgang på behandling, sier Walltin og understreker at det er vanskelig å vite nøyaktig hva som leder til skadene referert til i den engelske forskningsrapporten.

Mener mer forskning trengs

Det gjør også doktor David Reynolds ved Alzheimer’s Research UK.

Overfor BBC viste han til at hver av de seks undersøkte fotballspillerne viste tegn på Alzheimers.

- Årsakene til demens er et komplekst tema, og det er sannsynlig at tilstanden utløses av en kombinasjon av alder, livsstil og gener, sa Reynolds, og la til følgende:

- Mer forskning trengs for å finne ut hvordan andre faktorer, som å drive med idrett, påvirker risikoen for demens, og hvordan denne risikoen er sammenlignet fordelene man ser ved fysisk aktivitet.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det har lenge vært usikkert om Høyre, Frp, Venstre og KrF kommer til enighet om kommunereformen. KrF har ennå ikke bestemt seg for om de kan godta tvang i noen tilfeller, eller ikke.

Nå sås det også tvil om hvorvidt det faktisk blir gjennomført tvang i regionreformen, som altså handler om sammenslåing av fylker.

Det er nemlig strid internt i Frps stortingsgruppe om hvorvidt partiet skal støtte tvangssammenslåing av regioner, får Dagbladet bekreftet.

På partiets gruppemøte i forrige uke skal et flertall i gruppa ha sagt nei til fylkes-tvang.

Saken var ikke tema på dagens gruppemøte, men etter det Dagbladet får opplyst, kan den komme opp på ny i et ekstraordinært møte senere i uka eller i neste uke.

Flertall sa nei

Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik bekrefter at det er debatt i Frp om regionreformen.

- Jeg ville vært mer bekymret om det ikke var noen debatt. Det er jo politikk det dreier seg om. Det er nettopp debatt som er ordet, sier Nesvik.

Leder Helge Andre Njåstad (Frp) i kommunalkomiteen på Stortinget bekrefter at diskusjonene går innad i partiet.

- Det har aldri vært noen hemmelighet at Frp vil at fylkeskommunen skal legges ned, men det har aldri vært snakk om at vi ikke skal forhandle om en avtale om den og kommunereformen, slik vi holder på med nå, sier Njåstad.

Han understreker at Frp forholder seg til at regionreformen blir sett i sammenheng med kommunereformen – og at man forhandler om de to reformene som en pakke.

Det betyr at Frp kan gå med på tvang i regionreformen dersom de får viljen sin på kampsaker i kommunereformen.

- Vi driver nå og forhandler om helheten i begge deler. Så får vi veie for og i mot når vi har fått en helhet presentert. Det er viktig for meg å få fram at det nok ikke er aktuelt for oss å være den som eventuelt går fra bordet, sier han.

Betent tema

Regionreformen har vist seg å være et betent tema i flere Frp-fylkeslag.

Flere Frp-medlemmer er blant annet blitt ekskludert i både Møre- og Romsdal på grunn av uenighet om reformen.

Det var også grunnlag for bråket som førte til ekslusjoner i Aust-Agder Frp.

Det vil likevel være oppsiktsvekkende dersom Frp velger å si nei til fylkestvang.

I motsetning til kommunereformen er man nemlig trolig nødt til å gjennomføre regionreformen med tvang hvis den skal bli noe av.

Motviljen i Frp dreier seg etter det Dagbladet forstår om at Frp i utgangspunktet ønsker å legge ned fylkesnivået.

Dersom man får en stor regionreform i inneværende periode, vil en naturlig konsekvens være at fylkene får flere nye, store oppgaver, og det gjør igjen at det kan bli vanskeligere å legge ned nivået ved neste korsvei, frykter Frp-representantene.

Kan henge i lufta

Regjeringen har hatt som mål å ende opp med cirka ti regioner i stedet for dagens 19 fylker, men til nå er det bare de to Trøndelag-fylkene, Agder, og Hordaland og Sogn og Fjordane som har gått inn for frivillig sammenslåing.

Det er særlig Venstre som har ønsket seg en regionreform, og det er uklart hva som skjer med tvang i kommunereformen dersom Frp bestemmer seg for å ikke være med på tvang i regionreformen.

Regjeringen er nemlig avhengig av støtte fra V og KrF hvis de vil få gjennom tvang i kommunereformen, og særlig KrF skal være ekstremt skeptisk.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) sa i dagens spørretime at han vil legge fram kommune- og regionreformen for Stortinget før påske.

Regjeringspartiene prøver nå å få til en enighet med Venstre og KrF på Stortinget, men så langt har ikke KrF konkludert med om de kan være med på tvangssammenslåring av kommuner eller ikke. Regjeringen kan sikre flertall med Venstre, men vil strekke seg langt for å få med begge støttepartiene i et forlik.

Nå er det altså også uro i Frp om bruk av tvang for å slå sammen fylker til større regioner.

fra norsk tipping

Kort sagt går det stort sett bra med integreringen av innvandrere i Norge. Mange innvandrere kjøper seg egen bolig, skaffer seg jobb med god inntekt og oppgir at de har en rimelig høy tilhørighet til Norge. Selv om det er et kompetansegap mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, er innvandrere blant annet overrepresentert blant de høyt utdannende. Vår modell funker godt.

Blant de viktigste bærebjelkene i den norske modellen er høy deltakelse i arbeidslivet, lave inntektsforskjeller og stabil økonomi. I Brochmann-utvalgets utredning nevnes det at innvandrere mister jobben lettere enn den øvrige befolkningen i nedgangskonjunkturer, og at innvandrere som er arbeidsledige har mindre sannsynlighet for å komme tilbake i arbeid når konjunkturene snur.

Vi vet også at varig arbeidsledighet er hovedårsaken til lav inntekt. Når arbeidsledigheten i dag er tre ganger høyere blant innvandrere sammenliknet med den øvrige befolkningen, påvirker det på lønnsforskjellene mellom de to gruppene. I en situasjon med ustabil økonomi er innvandrere mest utsatt.

Ustabil økonomi og høy arbeidsledighet virker også på holdningene til innvandring. I land med høy arbeidsledighet er skepsisen mot høy innvandring størst, særlig hvis det allerede bor høy andel innvandrere i landet. Det bekrefter en norsk studie fra 2016 som er omtalt i Brochmann-utvalgets utredning. Satt litt på spissen: Størrelsen på lommeboka påvirker toleransen.

Svekkelse av arbeidstakernes rettigheter og høy arbeidsledighet som vi har vært vitne til de siste åra styrker ikke den norske modellen. Enkelte bydeler i Oslo sliter med like stor arbeidsledighet som det kriserammede Sørvestlandet. Raymond Johansen-byrådet har intensivert innsatsen mot arbeidsledigheten, men for den blåblå regjeringen har flere arbeidsplasser ikke vært en prioritet.

For meg er god integreringspolitikk lik det å ivareta den norske modellen. De langsiktige konsekvenser av høy innvandring, som Frp’s Listhaug var opptatt av å finne ut av, er avhengig av hvilken politikk vi har for å sikre en sterk fellesskole, god likestilling og trygg økonomisk styring. Det vil en ny regjering med Arbeiderpartiet sørge for.