Olympiatoppen (OLT) sikter mot flere medaljer under vinter-OL i 2018 enn Norge tok under lekene i Sotsji.
Norge ble nest beste nasjon under vinterlekene i Russland med 26 medaljer (11-5-10). Kun vertsnasjonen tok flere med 33 (13-11-9).
Toppidrettssjef og Chef de Mission for OL, Tore Øvrebø, Chef de Mission for Paralympics, Cato Zahl Pedersen og vinteridrettssjef Helge Bartnes la torsdag fram de norske OL-målene for lekene i Pyeongchang neste år.
I OL er ambisjonene 30 medaljer, fire mer enn Norge tok i Sotsji. Målet er også å være blant de tre beste på nasjonsrankingen.
I Paralympics er målet sju medaljer i seks ulike idretter. Målet er å sende 32 utøvere. Norge har som mål å bli topp ti på nasjonsrankingen.
(Finansavisen:) Storebrand betalte sist gang utbytte i 2011, og da var det på 1,10 kroner per aksje. Utbyttet for 2016 på 1,55 kroner og en bunnsolid solvenssituasjon ga aksjekursen et realt dytt i onsdag, skriver Finansavisen.
- Vi har en utbyttegrad på 27 prosent, som er høyere enn det styret hadde som ambisjon. Nå kan vi også si at vi fra og med regnskapsåret 2017 skal ha en utbyttegrad på minimum 35 prosent, sier konsernsjef Odd Arild Grefstad, som for første gang i sin periode som konsernsjef kan vifte med utbytteflagget.
Og rentebildet er nå ifølge avisen så fordelaktig for Storebrand at han velger å være offensiv om fremtidige utbytter:
- Vi sier minst 35 prosent. Det er ikke et tak på vår utbyttestrategi fremover. Vi gir den guidingen vi mener solvenssituasjonen i dag tilsier, sier Grefstad.
Øker forventningene
Storebrands utbytte på 1,55 kroner er 40 prosent mer enn snittanalytikeren hadde forventet. Også en av de mest Storebrand-positive analytikerne ble overrasket i går.
- Ja, både lønnsomheten og kapitalsituasjonen var bedre enn det vi hadde ventet. Selskapet overrasker også med høyt utbytte, sier analytiker Vegard Toverud i Pareto Securities til Finansavisen.
Han hadde på forhånd antatt at aksjonærene ville få en utbetaling på 1,25 kroner pr. aksje. Nå har han holdt på sin kjøpsanbefaling siden mai 2012, men øker ikke kursmålet fra 50 kroner. Han øker i stedet utbytteanslaget.
- Vi tror aksjonærene kan vente seg et utbytte på minst 1,75 kroner for 2017, sier Toverud.
Aksjekursen gikk rett i taket i går morges med en oppgang på 8 prosent. Utover dagen roet markedet seg, og kursløftet ble til slutt 3,4 prosent.
Investorpar på eiersiden
På eiersiden er det ifølge avisen flere som gleder seg over store utbytter, og blant de mest kjente er investorparet Celine Midelfart og Tor Olav Trøim. Basert på Finansavisens regnestykker har paret nå realisert TRS-gevinster og har urealiserte TRS- og aksjegevinster på godt over 310 millioner kroner.
Finansavisens anslag er forsiktig, da blant annet kostnaden for TRS-avtalene og kostpris på de eide aksjene ikke er kjent. Det inkluderer ikke en utbyttebetaling som vil tikke inn om et par måneders tid på 21,7 millioner kroner.
Midelfart og Trøim eier og kontrollerer Storebrand-aksjer for 770 millioner kroner. I sine siste TRS-meldinger har de veddet på at kursen skal være over henholdsvis 45,75 kroner i mars og 41,39 kroner i begynnelsen av mai.
(Dagbladet): «Matkontrollen» har testet fem porsjonsposer med havregrøt. Kanskje ikke så overraskende er de som smaker best de minst sunne.
TEST AV HAVREGRØT: «Matkontrollen» har teste fem porsjonspakninger med havregrøt. Foto: TV2 Vis mer
I TV2-programmet, som vises i kveld, kan noen muligens få en ubehagelig overraskelse.
SUNNE SAKER: Havregryn er sunt. Alt som er i porsjonspakkene, er ikke nødvendigvis det. Foto: Lisbeth Holten/NTB SCANPIX Vis mer
Havregryn er veldig næringsrikt, og det er naturlig å tenke at porsjonsposer med havregrøt er et sunt alternativ.
Klinisk ernæringsfysiolog Janne L. Antonsen fra Volvat har på oppdrag fra «Matkontrollen» sett på næringsinnholdet i et utvalg «naturell» havregrøtposer. To av posene er tilsatt sukker, og disse havner nederst på hennes rangering.
Tre sukkerbiter
SMAKER GODT: Opplagt fra Møllerens smaker godt, men er også den som er minst sunn av havregrøtene i testen. Foto: PRODUSENTEN Vis mer
Er det «Møllerens Opplagt» du pleier å spise om morgenen, kan det hende du skal vurdere et annet merke, om du ikke er av den superaktive typen.
Denne porsjonsgrøten har det høyeste sukkerinnholdet og er minst sunn ifølge ernæringsfysiologen.
- Jeg ville ikke valgt et alternativ som er tilsatt tre sukkerbiter, sier Antonsen om Opplagt.
Den inneholder også mest salt av alle porsjonsposene i testen.
Jeg anbefaler de posene som ikke er tilsatt sukker. Man kan man heller smaksette selv med bær og nøtter for eksempel, sier Antonsen.
- Grunnleggende sunt, sier produsenten
Norgesmøllene sier til «Matkontrollen» at «Opplagt» er et grunnleggende sunt produkt med høyt havreinnhold.
- Den ble utviklet for 20 år siden i samarbeid med forsvaret. Den er beregnet på denne målgruppen og aktive personer med stort behov for energipåfyll. Den tilfredsstiller kravene om nøkkelhullsmerking, sier viseadministrerende direktør Jan Erik Eikeland i Norgesmøllene AS.
Eikeland sier videre til «Matkontrollen» at de muligens skal redusere salt- og sukkerinnholdet. De vil også vurdere merkingen.
- Vi skal se om vi bør gjøre det tydelig at dette er et produkt for den aktive forbrukeren.
Dobbelt søtt
Nest nederst på ernæringsfysiologens liste havner Express fra AXA. Den er tilsatt 1,5 sukkerbiter og inneholder melkepulver.
SØT: Express havregrøt med melk passer best for aktive personer, mener produsenten. Den inneholder melk og litt sukkker og scorer ikke høyest på sunnhet, men alt du trenger å gjøre er å tilsette vann. Foto: Produsenten Vis mer
- Melkepulver gir en søt smak, så her får man dobbelt opp med søtning, sier Langehaug Antonsen til «Matkontrollen».
Slik forklarer AXA det tilsatte sukkeret:
- Produktet AXA Express Havregrøt Original med Melk er et «alt i ett» måltid og den passer derfor perfekt for aktive personer. Tanken er å tilby et produkt som er enkel å lage og nyte utenfor hjemmet. Forbruker behøver nemlig ikke å tilsette noen ytterligere ingredienser, kun varmt vann, skriver Tora Zeijlon fra Lantmännen Cerealia til «Matkontrollen».
De med sukker smaker best
Rangeringen til ernæringsfysiologen er snudd på hodet hos de tre radiovertene fra Radio Nova som har smakstestet grøtene.
De synes at posene med tilsatt sukker smaker best. Møllerens Opplagt topper deres liste, og Express fra AXA kommer på andre plass.
SMAKER DÅRLIG: Havregrøten til Rema 1000 er sunnest i testen, men havner nederst på lista hos smakspanelet. Foto: Produsenten Vis mer
Helt på bunnen havner God Start fra Rema 1000.
- Denne er i kategorien lim, sier Kathinka Wang fra Radio Nova.
Rema 1000 har den sunneste grøten, ifølge klinisk ernæringsfysiolog Antonsen. Hos smakspanelet får den terningkast 1.
- Den er ikke tilsatt sukker, den har størst andel havregryn og i tillegg er den tilsatt kli, sier Antonsen om God Start fra Rema 1000.
(FourFourTwo): Den italienske storklubben AC Milan tok en sterk borteseier med ni mann på banen i en snau halvtime i går kveld.
For allerede etter 36 minutter hadde Gabriel Paletta pådratt seg sitt andre gule kort. Det ble ikke bedre av at Juraj Kucka fikk to gule kort på seks minutter før timen var spilt.
Men selv med ni mann tok bortelaget med seg alle poengene. Avgjørelsen falt da Mario Pasalic dukket opp minuttet før slutt og avgjorde kampen.
Da hadde blant annet det store keepertalentet Gianluigi Donnarumma levert en fantastisk redning på stillingen 0-0.
- Det var en fantastisk kveld – jeg har ikke sett noe liknende, med elleve mot ni, sier utlånte Gerard Deulofeu til Sky Italia.
Opptur
Det var en etterlengtet opptur for klubben som sto bokført med tre strake ligatap før gårsdagens kamp.
- Det føles ut som denne seieren er verdt seks poeng. Forresten, la oss si at de er verdt ti poeng! sier han videre.
Det var Deulofeu som slo den målgivende pasningen til Pasalic, etter å ha driblet seg vakkert fri på kanten, før han slo et nydelig innlegg mellom keeper og forsvaret.
- Milan er en historisk klubb og vi må alltid være like besluttsomme, sier Deulofeu.
Emosjonell
AC Milan-manager Vincenzo Montella var en emosjonell mann etter seieren.
- Det var vanskelig å styre følelsene mine etter scoringen, med tanke på hva vi gikk igjennom før det, sier Montella.
- Denne seieren er verdt mer enn tre poeng, sier han videre.
Med seieren unngikk klubben sin verste tapsrekke siden april 1986. Klubben er nummer sju i Serie A, 17 poeng bak Juventus.
Den mexicanske narkobaronen Joaquin «El Chapo» Guzmans sønner er blitt såret i et gjengangrep.
Guzmans sønner er blitt såret i et angrep som de selv mener ble utført av en rivaliserende narkogjeng og tidligere nær medarbeider av «El Chapo», hevder den mexicanske journalisten Ciro Gomez Leyva.
Gomez sier han fikk vite om det angivelige angrepet lørdag i form av et håndskrevet brev fra Guzmans sønner. I brevet skriver de at de var sammen med Sinaloa-kartellets sjef Ismael “El Mayo” Zambada da både de og Zambada ble angrepet.
I brevet anklager Guzmans sønner Damaso Lopez, en antatt høytstående skikkelse i Sinaloa-kartellet, for å ha forrådt dem i forbindelse med en feide over hvem som skal kontrollere kartellet. Lopez innkalte til et møte der Guzmans sønner var invitert. De ankom stedet. Han var ikke der, og plutselig ble de beskutt av væpnede menn. Selv klarte de å flykte derfra sammen med Zambada, men livvaktene deres ble drept, skriver de i brevet.
Guzmans advokat Jose Refugio bekrefter overfor Radio Formula i Colombia at brevet er skrevet av sønnene.
Mexicanske myndigheter har ingen informasjon som kan bekrefte det angivelige angrepet.
Sinaloa-kartellets leder Joaquin “El Chapo” Guzman ble i forrige måned utlevert til USA.
(Dagbladet): Etter at programleder Linda Eide tok for seg betydningen av det nynorske ordet «trump», har det rast opp i toppen av nynorskordbokas søkerhistorikk.
Nå er det blitt det mest søkte ordet i den nynorske ordboka på nett, melder Kulturnytt på NRK P2. I løpet av den første uka etter «Eides språksjov» ble sendt, hadde ordet «trump» rundt 19.000 treff.
Til sammenligning hadde de mest populære ordene i slutten av 2016, opp mot 10.000 treff i gjennomsnitt i løpet av tre måneder.
Tverr kar
Ordet, som også er den amerikanske presidentens etternavn, har ingen positiv betydning. Ifølge nynorskordboka er en trump «en stor, tung og stiv skapning» eller «en egen og tverr kar».
Ordet finnes også som adverb, med betydningen «truging, tvang, press, makt, hard metode».
- Ordet «trump» er brukt som en personkarakteristikk. Når man ser hva det betyr på norsk, og vet at den amerikanske presidenten bærer dette navnet blir det en ekstra komisk effekt av det, sier Daniel Gusfre Ims, seksjonssjef i Språkrådet, til Dagbladet.
OPPSVING: Etter at Linda Eide tok for seg det nynorske ordet «trump» i sitt språkprogram 25. januar, har bevisstheten rundt ordet økt betraktelig. Foto: NRK Vis mer
- Kan få oppsving
Ordet er ikke mye brukt, men Ims ser ikke bort fra at oppmerksomheten den siste tiden kan føre til at bruken øker. Men om det vil bli brukt i sin tradisjonelle betydning er han usikker på.
- Det er godt mulig at det får en oppsving. Det har i hvert fall blitt kjent for langt flere. Men de som har brukt det i det siste har nok referert mer til den amerikanske presidenten, enn til det tradisjonelle ordet, sier Ims.
«Skrive» på andreplass
Hallstein Mjelde, overingeniør ved Universitetet i Bergen, som drifter Språkrådets nynorskordbok, forteller at ordet «trump» ligger langt over de andre ordene folk søker etter.
I januar hadde ordet «trump» 18537 treff. Deretter følger ordet «skrive» med 7798 treff, «vere» med 4701 treff, «være» med 4254 treff, «bli» med 3864 treff, og «komme» med 3785 treff.
Det nærmer seg domsavsigelse i Johaug-saken. Therese Johaug har vært i Sør-Korea for å få en følelse av hennes store motivasjonsfaktor: OL i 2018.
Kun få dager etter høringen på Ullevaal stadion under den pågående dopingsaken mot henne, reiste Therese Johaug på inspeksjonstur til Pyeongchang for å få prøve seg i OL-løypene sammen med sin trener Pål Gunnar Mikkelsplass.
– Det var en bra tur. Den gjorde godt for henne. Hun har testet og gått litt i løypene, og den var hardere enn antatt. Mange har sagt at det er som en golfbane, som høres veldig flatt ut, men det var det ikke. Hun fikk mye ut av turen, sier Johaugs manager Jørn Ernst til NTB.
Med den tunge påkjenningen det er å være i konstant søkelys for å ha brutt dopingreglementet, var det viktig for Johaug å teste OL-løypene, som hun både under høringen og i tidligere intervjuer har satt som sitt store mål.
– Turen hadde med motivasjon å gjøre også. Det var en kombinasjon med det å kunne teste løypene også når det var oppkjørt der i forbindelse med verdenscuprennet. Når det først var en åpning var det to fine dager, forklarte Ernst.
Avventer dom
Johaug venter for øyeblikket på dommen fra domsutvalget i Norges Idrettsforbund etter den to dager lange høringen på Ullevaal stadion i slutten av januar. En dom kan komme neste uke.
– Den bør komme neste uke. Da er vi et skritt nærmere å få en avklaring som hun kan få forholde seg til. Det blir spennende, sa Johaug-manageren.
Han har ikke fått noen signaler fra NIF om når dommen skal komme.
– Uansett er hun innforstått med at denne sesongen er over. Det har hun akseptert. Hun er sterk i hodet, la han til.
Etter turen til Sør-Korea har Johaug sjekket inn på hytta på Sjusjøen.
– Hun er der nå. Det er bra der med snø og løyper. Det har blitt et veldig fint sted for henne med fred og ro. Hun kan også treffe andre skiløpere, forklarte manageren.
Kjentfolk på Sjusjøen
Denne uken kan Johaug også skimte deler av det norske VM-laget i løypenettet, men hun har ikke lov til å trene med dem på grunn av suspensjonen.
– Jeg vet ikke om WADA sine regler sier at hun må gå fem eller ti meter bak? Hun må vel være igjen på hytta eller gå et annet sted enn dem da, spøker Ernst.
– Hun treffer dem sikkert, men hun får ikke være med på deres treninger og samlinger. Det er veldig enkelt og greit, sier han mer alvorlig.
Ernst kan rapportere om at langrennsstjernen er i god form til tross for utestengelsen.
– Jeg har ikke oversikt over testing, men hun er i veldig god form. Hun trener hardere enn noen gang. Hun sier selv at hun er i bra form, sier manageren.
SELV for en superstjerne som Kjetil Jansrud, er det å få en VM-medalje ingen hverdagslig hendelse. Før gårsdagens sølv i super-G, hadde olympiamesteren bare en eneste. Likevel var det ikke seg selv han tenkte på i intervjuene etter rennet. Det var kompisen Aleksander Aamodt Kilde som akkurat hadde misset pallen med tre hundredels sekund. Det tok bort mye av gleden.
Og da han etter hvert klarte å bli glad for sitt eget strålende renn, var ettertanken noe annet enn hvor mye enda et toppresultat ville gi av personlige fordeler::
- Det er ikke enkeltmedaljer i alpint, men lagmedaljer, sa Jansrud:
- Uten laget hadde jeg ikke hatt muligheten til å ta mine medaljer. Det er lett å glemme oppe i det hele. Jeg får nyte øyeblikkene på pallen, men uten laget hadde jeg vært sjanseløs, la han til.
Da er det egentlig ikke så mye å legge til om den alpinisten som i kamerat Aksel Lund Svindals skadefravær, alene står fram som Norges fineste idrettsmann.
EN slik omtale kunne like gjerne vært gitt for resultatene til de to alpinistene som i årevis har dominert fartsdisiplinene. I denne sammenhengen er ikke plasseringene på resultatlista poenget for noen av dem:
Det fineste er ikke det de selv gjør, men det grunnlaget de legger for resten av det stadig sterkere norske alpinlaget.
Den rausheten gjør det ironisk nok lettere for de to veteranene å vinne igjen og igjen.
Og det gjør det garantert morsommere.
DET å ta ansvar for andres liv, gir alltid noe bra tilbake. Sånn var det naturlig at Kjetil Jansrud før denne sesongen var mer opptatt av konkurrentenes sikkerhet enn en personlig fordel.
Da gjaldt det lengden på skiene i storslalåm. For fem år siden kom det et påbud om lengre ski fra det internasjonale skiforbundet (FIS). Begrunnelsen var å senke farten og få mindre skader. Så viste det seg at endringen ga motsatt resultat slik at FIS i sommer reverserte beslutningen etter en undersøkelse blant løperne.
I teorien er det fordel Jansrud som har slitt med de lange skia, men det bryr han seg ingen ting om:
- – For meg er det uinteressant hvem regelendringen er positiv for. Det viktigste er sikkerheten til utøverne. Jeg synes regelen var håpløs i utgangspunktet. Den skulle forbedre skadehistorikken, men har fått motsatt effekt, sa han til Dagbladet:
- Skadehistorikken ble verre. Flere slet med rygg- og kneskader. Det har vært frustrerende og veldig synd for utøverne, forklarte Jansrud, og la til:
- Jeg tror nok flertallet stemmer ut ifra hva som er best for dem rent sportslig. Jeg har forståelse for det, men vi bør ha noen som ikke tenker egoistisk, selv i en individuell idrett. Noen må tenke litt større, hva som er best for utøvernes sikkerhet.
For ham var altså igjen helheten viktigst.
DET er den helheten andre utøvere må utfordres på. For det nytter. I går fikk Martin Fourcade, Ole Einar Bjørndalen og de rundt 150 andre skiskytterne som hadde krevd strengere tiltak mot svindel i sporten sin, et gjennomslag ved at Russland mistet retten til å arrangere VM.
Det i seg selv var slett ikke denne aksjonens primære mål, men det at de aktive stod opp for strengere dopingstraffer gjorde det umulig for styret i det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) å opprettholde den tankeløse beslutningen fra i fjor høst om å tildele russerne et verdensmesterskap samtidig som all toppidretten deres var under internasjonal etterforskning.
UTEN modige utøvere hadde IBU-ledelsen muligens fortsatt drøyd med å ta et oppgjør med svindelen. Da får det så være at det ikke umiddelbart ble noe vedtak på den ekstraordinære IBU-kongressen om et røffere strafferegime. Nå blir det i stedet videre jobbing med innskjerping i påvente av at internasjonal idrett samler seg i Verdens Antidopingbyrå (WADA) for å gå tøffere etter svindlerne.
Poenget er at de aktive selv ikke venter at alle andre skal gjøre det for dem. Det er utøvernes eget ansvar å ta vare på gode verdier i den enkelte idrettene.
Det er den forståelsen som på alle vis igjen gjør Kjetil Jansrud til vår fineste idrettsmann.
Myndighetene i Myanmar har pågrepet tre buddhistiske munker etter funnet av 4,2 millioner metamfetaminpiller, en granat og ammunisjon i et kloster.
Pillene har en estimert verdi på omkring 50 millioner kroner, melder Al Jazeera.
Ifølge Maung Maung Yin fra det lokale politiet har narkotikapolitiet funnet ytterligere 400 000 piller i bilen til en av munkene.
I en kunngjøring fra Myanmars leder, Aung San Suu Kyi, sier hun at det ble funnet penger tilsvarende 6400 kroner i bilen.
Politiet pågrep den ene munken i den nordlige staten Rakhine søndag etter å ha fått tips om at han fraktet en ulovlig last i bilen. De to andre munkene ble tatt i byen Maung Daw, etter å ha blitt koblet dem til narkofunnet.
- Dette er ikke en normal sak, og da vi ble informert om at munkene var anholdt, ble vi alle svært sjokkert, sier politibetjent Kyaw Mya Win.
Myanmar er en stor produsent av metamfetamin, ofte smuglet fra den nordøstlige delen av landet og videre til nabolandene. Antall beslaglagte piller og siktelser i narkosaker har økt kraftig de siste årene.
