bilindustrien

fra Norsk Tipping

For å sikre god kvalitet i helse- og omsorgstjenesten har regjeringen utarbeidet planen Kompetanseløft 2020. Den inneholder en rekke tiltak for å heve de ansattes kompetanse, og regjeringen har bevilget 1,2 milliarder til planen i 2017.

Redaktør Terje Johannessen i Norsk Elektronisk Legehåndbok og Norsk Helseinformatikk skriver i et innlegg 2. februar at tiltakene i Kompetanseløft 2020 er lite spesifikke og etterspør blant annet at bevilgningene øremerkes.

Vi stiller i dag krav til kommunene ved at tilskuddsmidler er øremerket bestemte fagområder og tiltak. Helse- og omsorgsmyndighetene legger videre stor vekt på kvalitet i anskaffelser av nasjonale opplærings- og undervisningstilbud. Høyskolen BI vant for eksempel anbudet om nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Den er blitt svært populær. Søknadene strømmer inn fra hele landet og over 160 studenter har så langt deltatt. Vi samarbeider også med regionale kompetansemiljøer for å utvikle praksisnære opplæringsprogram for kommunene. Ett eksempel er Demensomsorgens ABC som skal øke kunnskapen om demens hos helsepersonell. Over 22.000 ansatte har gjennomført kurset og over 95 prosent av landets kommuner har vært involvert.

Johannsen er bekymret for at kommuner med vanskelig økonomi ikke får tatt del i kompetansehevingen. Tidligere evalueringer viser det motsatte. Kommuner med lave inntekter har i større grad benyttet mulighetene gjennom tilskuddsordningene. Vi bruker betydelige midler på å øke helsepersonells kompetanse. Jeg er helt enig med Terje Johannsen at vi må være sikre på at disse tiltakene treffer riktig. Kompetanseløft 2020 evalueres derfor av eksterne fagmiljøer. Regjeringen vil følge nøye med på resultatene og gjøre eventuelle justeringer ved behov.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Tore Petterson (37) har tidligere uttalt at «Farmen kjendis»-oppholdet ble en opplevelse langt utenfor komfortsonen.

Dette mye på grunn av allergien hans. 37-åringen tåler verken hvete eller melk, og fikk derfor i seg svært lite mat under innspillingen av reality-serien.

Nå hevder TV-profilen overfor Dagbladet at produksjonen ikke holdt det de lovet da han sa ja til å bli med på «Farmen kjendis».

- Jeg forklarte dem tidlig om matallergiene mine, og de sa klart fra at dette ikke ville bli et problem. Jeg skulle få mat jeg kunne spise, men det gjorde jeg ikke. De aller fleste dagene fikk jeg bare i meg ett egg om morgenen og noe småtteri på kvelden, forteller Petterson, som gikk ned hele 12 kilo under oppholdet.

- Bestill en båt til meg

Rett før Tore ble storbonde kjente han virkelig på sulten, og hadde store planer om å forlate gården.

- Hvis ikke jeg får mat i morgen reiser jeg hjem. Bestill en båt til meg. Dere har lovet meg mat, og det har dere ikke gitt meg, sa Tore angivelig til produksjonsteamet.

Dagen etter ble han storbonde, noe som gjorde det umulig for ham å forlate øya.

Under storbonde-perioden sov Petterson mye, og innrømmer til Dagbladet at han enkelte dager sov ekstra mye for å slippe å kjenne på sulten.

- Vanligvis sto jeg opp i 6-tida, men på det verste sov jeg til rundt klokka 8. Flere av de andre våknet klokka 5, og derfor følte jeg at jeg sov så lenge sammenliknet med dem. Jeg var så sulten og lav på energi, og trengte derfor ekstra søvn.

37-åringen forteller at han til slutt fikk kranglet til seg noen helsekost-tabletter, som skulle hjelpe kroppen hans å bryte ned stivelse. Før han dro inn på gården skal Petterson ha spurt produksjonen om det var nødvendig å ta med seg disse tablettene, men fikk da beskjed om at de skulle ordne med mat til ham. Til Dagbladet sier han at da han under oppholdet ba om disse tablettene, fikk han beskjed om at han skulle vente til at smertene han fikk gikk over.

- Da ga jeg dem et kurs om allergier, for det er ikke sånn det fungerer, sier Petterson.

- Jeg sa ifra til alle. Produksjonen, psykologen, alle jeg snakket med før jeg dro inn. Det som har skjedd er ren og skjær ansvarsfraskrivelse. Jeg kunne hatt det så mye hyggeligere der inne om jeg fikk noe mat, forklarer Tore, som sier han følte seg maktesløs til tider.

- Jeg er fullstendig klar over at jeg var et mareritt for alle i filmteamene. De fikk jo så hatten passet når jeg var på mitt mest sultne. Heldigvis hadde de forståelse for situasjonen min, men de hadde ikke myndighet til å gjøre noe med det. De heiet på meg og lot meg få ut frustrasjon. Det hjalp mye.

- De har skapt en ny personlighet

«Farmen kjendis»-deltakeren reagerer også sterkt på klippingen av seg selv i realityprogrammet.

- De har klippet meg så jeg framstår som en sutrete, sur og arbeidssky person, men i virkeligheten synes de andre deltakerne at jeg var han morsomme. Til og med vennene mine som ser på programmet kjenner meg ikke igjen. Det er som om de har skapt en ny personlighet.

- Folk får mene hva de vil i sosiale medier, men jeg synes det er leit at jeg ender opp med å bli husket for å være sutrete og arbeidssky. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag. Så arbeidssky er jeg virkelig ikke! Én ting er å bli framstilt dårlig, en annen ting er å bli framstilt feil, sier Petterson.

- Klippet meg som en stereotypisk homo

Ifølge Petterson tok han seg av kveldsstellet til dyrene nesten hver kveld, noe produksjonen aldri filmet. Han påpeker også at han jobbet iherdig da han var storbonde, noe som heller ikke kommer fram på TV.

- Man blir utrolig skuffa når man er med på noe sånt og ser hvordan ting blir framstilt. Jeg jobba som bare det da jeg var storbonde, og det kommer ikke med i det hele tatt.

- Jeg føler de har klippet meg som en stereotypisk homo. Her har jeg kjempet hele livet for å bryte ned disse homofordommene, og vil vise folk at homser er mer enn bare champagne, men så framstiller de meg på denne måten? Jeg er ganske skuffa.

- De kunne vinklet det som at jeg jobbet iherdig, mens de andre solte seg, spiste og sov. Likevel valgte de å vinkle meg som ubrukelig, hevder Petterson.

Dagbladet har gjengitt Pettersons uttalelser overfor TV 2. Alex Iversen, presseansvarlig for «Farmen kjendis», har følgende kommentar til saken:

- Tore Petterson har vært en fantastisk deltaker, som vi er veldig glade for å ha hatt med i «Farmen kjendis». Vi er lei oss, og beklager, hvis det har oppstått misforståelser mellom produksjonen og Tore Petterson om de avtalene som ble gjort før innspillingen startet. Det Petterson sier om måten han er framstilt på i programmet stiller vi oss uforstående til, sier Iversen.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Det var i 2013 at Oslo Fashion Week måtte legge ned etter ni år med drift. Moteuka viste to ganger i året fram det fremste innenfor norsk klesdesign, og med merker som Moods of Norway, Mardou & Dean og Fam Irvoll i spissen, trakk de flere gjester.

De måtte til slutt takke for seg, etter flere år med økonomiske problemer og kritikk på at visningene handlet mer om kjendisene på første rad enn klærne.

Byrået This is PR tok over roret i 2015, og annonserte at den nye moteuka Oslo Runway skulle ta sikte på å bli den nye moteuka. Denne gangen skulle klærne stå i fokus, og kjendisene skulle byttes ut med innkjøpere og andre i motebransjen.

I februar arrangeres uka nok en gang. Norske designere som kjendisfavoritten Veronica B. Vallenes, nykommeren Admir Batlak og Holzweiler er blant dem som den 7. og 8. feburar vise fram sine høstkolleksjoner, slik at innkjøperne kan bestille varene i tide.

Lignende moteuker har allerede blitt arrangert rundt om i Europa, med Stockholm og København som de mest nylige.

Finansieringsproblemer

- Dette er vår fjerde sesong, som vil si at vi offisielt har eksistert i to år snart. Vi har nådd en del av målene våre, som å blant annet samle den norske motebransjen, få oppmerksomhet fra utlandet og styrke de norske merkene, forteller Ditte Kristensen til Dagbladet.

Hun var blant dem som tok initiativ til den nye moteuka, gjennom PR-byrået hun er ansatt i.

Kristensen opplyser at moteuka finansieres av samarbeidspartene deres og byrået selv, men det har ikke vært helt problemfritt. Oslo Runway har tidligere uttalt at de trenger så vel som to millioner kroner i støtte for å kunne fortsette.

Kulturminister Linda Helleland (H) uttalte den gangen til NRK at hun ikke kunne love penger fra staten, og håpet at moteuka skulle få nok privat finansiering til at de ville klare seg.

- Jeg synes Oslo Runway er et godt initiativ. Det er bare kommersielt arrangement, og jeg kan ikke skjønne annet enn at bransjen mobiliserer finansiell støtte, fortalte kulturministeren til Dagbladet i høst.

Moteuka samarbeider med en rekke kjente aktører som er kjent for å støtte opp under mote, deriblant Mercedes-Benz og Adam og Eva. Dette innebærer imidlertid ikke bare økonomiske midler.

- De støtter oss ikke bare med finansielle midler, men alle sammen bruker også mange timer på å hjelpe til og å finne nye på innovative arrangementer, forklarer Kristensen.

Kjendiskritikk

En av grunnene til at lysene begynte å slokne for Oslo Fashion Week, Oslo Runways forgjenger, var at uken ble kritisert for å ha et stort kjendisfokus.

MinMote skrev i 2012 en artikkel der blant andre Ditte Kristensen kritiserte moteuka, og mente fokuset på hvem som satt på første rad var større enn på klærne som ble vist. Den har også blitt kalt for et «freakshow» og en «vits».

Artikkelen tok også opp mangelen på internasjonal oppmerksomhet, med den danske Elle-redaktøren Cecilie Christian i spissen. Hun hadde ikke hørt om den norske moteuka.

Kristensen sier til Dagbladet nå at de forsøker å unngå stempelet som forgjengeren hadde.

- Fokuset vårt at kolleksjonene som viser på catwalken får utenlandsk og nasjonal oppmerksomhet fra media og innkjøpere, forteller hun og fortsetter:

- Ofte er det sånn at kjente personer fra andre bransjer jobber sammen med noen av designerne eller har en annen tilknytning til den designeren. Da er det naturlig at den personen er til stede under visningen, forteller hun.

- De tåler kritikk

Oslo Runways suksess har ikke gått motebransjen hus forbi. Flere moteprofiler Dagbladet har pratet med mener den nye moteuka klarer å utvikle i riktig tempo, som igjen sørger for rette innkjøpere og god internasjonal dekning.

- Da de først kom på banen fikk de kritikk for å ikke ha med nye designere på plakaten. Det fikk de kritikk for, og inkluderte seinere lovende talenter. Evnen til å ta til seg kritikk, og ikke bare ros, er beundringsverdig, forteller moteekspert og Vixen-redaktør Ida Elise Eide Einarsdottir.

Hun mener vi i Norge har en tendens til å skryte kulturarrangementer opp i skyene, men at kritikk også er nødvendig.

- De har en jobb å gjøre, men dette har vært en fantastisk start, forteller hun.

Da Oslo Runway åpnet tirsdag formiddag var kulturministeren til stede for å snakke om norsk mote og design.

- Vi trenger mer enn at hun taler og sitter på første rad. Misforstå meg rett, det er jo et steg i riktig retning, men det må følges opp. Økonomisk støtte er nødvendig for at dette skal lykkes, og der har jo flere private aktører kommet på banen. Spørsmålet er om det er nok i lengden, forklarer hun.

- Grønt kan være svaret

Kjendisstylist Marianne Jemtegård etterlyser også mer offentlig støtte til bransjen.

- Vi trenger ikke se lenger enn til København for å se hvor bra det kan gå når bransjen får statstøtte. Vi har behov for offentlige midler for å levere det mangfoldet som er ønskelig. Med tida vil alt med «edge» forsvinne, fordi det ikke er det annonsørene vil ha, forklarer hun.

Jemtegård mener Oslo Runway klarer seg bra, men etterlyser flere designere på plakaten. Hun tror det blir spennende å se hvor moteuka ender opp, ettersom de allerede har klart å få internasjonal oppmerksomhet.

- Dette kan være en mulighet som kan skape et utstillingsvindu for norsk klesdesign. Oslo Runway beriker mer og mer, mener stylisten.

Foruten å skryte av This Is PRs tiltak, mener hun norske designere i dag er flinkere enn hva de var for seks-sju år siden. Hun trekker spesielt fram en faktor som hun tror kan gi Norge god publisitet i utlandet.

- Bransjen i Skandinavia er mer forlokkende. Bærekraft og gjennomsiktighet i bransjen er og blir viktigere, og man ønsker i større grad enn tidligere enn grønn produksjon. Det klinger godt for det norske markedet, mener hun.

fra Norsk Tipping

Rosenborg har sikret seg Stabæk-forsvarer Birger Meling (22) på en fireårig kontrakt.

– Det er litt spesielt å være klar for Rosenborg, det må jeg innrømme. Men nå er jeg på plass for å kjempe om titler i Norges største klubb, sier Meling til RBK.no.

Fire mål

Meling spilte for Viking i ungdomsårene. Han skrev under for engelske Middlesbrough i 2013, men ett år etter var han tilbake i Norge.

Venstrebacken har seks U21-landskamper for Norge. Han har spilt for Stabæk siden 2014. Nå venter altså spill hos regjerende serie- og cupmester Rosenborg.

Meling spilte 28 seriekamper for Stabæk sist sesong. 22-åringen scoret fire mål og bidro med tre målgivende pasninger.

Zekhnini forlenger med Odd

Stortalentet Rafik Zekhnini er enig med Odd om en kontraktsforlengelse ut 2018.

– Rafik har lovet å forlenge hele veien, og har nå holdt det løftet. Det viser at han er en moden gutt med lojalitet til Odd. Både Rafik, Rafiks familie og hans agent Jim Solbakken, har vært ryddige og konstruktive i denne prosessen, sier Odd-leder Einar Håndlykken.

Fjorårets serietreer avslo nylig et “stort” bud på 19-åringen.

Zekhnini spilte 22 kamper for Odd sist sesong. Han scoret fem mål og hadde tre assists i eliteserien.

(NTB)

fra Norsk Tipping

ST. MORITZ (Dagbladet): Februar 1999. VM i Vail og Beaver Creek. Lasse Kjus suser ned til VM-gull i Super-G. Tida er er 1.14,53. Helt likt med Hermann Maier fra Østerrike. De deler gullet.

Det er forrige gang Norge tok VM-gull i disiplinen. Siden har Kjetil André Aamodt, Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud feilet.

I dag klokka 12 kan forbannelsen brytes – 18 år etter at Kjus sto øverst på pallen som foreløpig siste nordmann.

Både Kjetil Jansrud (startnummer 9) og Aleksander Aamodt Kilde (nr. 13) er favoritter i St. Moritz-løypa.

- Jeg ser ingen grunn til at vi ikke skal hevde oss i VM. Nå har vi et sterkt kort med Aleksander også. Det føles ikke som noen forbannelse, sier Jansrud til Dagbladet.

31-åringen fra Vinstra skuffet litt med en 4. plass i Super-G i VM for to år siden. Jansrud hadde vært i superform, men kom hjem fra USA-VM med «bare» en sølvmedalje fra kombinasjonen

Nå er han offensiv:

- Jeg går for gull i to øvelser og kan kanskje ta medalje i en tredje. Sjansen er der, sier Jansrud, som sikter til Super-G og utfor.

Jansrud har vunnet tre av fire verdenscuprenn i Super-G denne sesongen.

Men også Aleksander Aamodt Kilde er blant de store favorittene i dag, sammen med sveitsiske Beat Feuz.

- For min del har jeg jobbet med forskjellige «set up». Jeg har prøvd å finne ut hva som ikke stemmer helt med utforen, mens Super G-formen ser fin ut. Jeg må bare gjøre det jeg kan. Det gikk jo bra da jeg kjørte her i samme bakke fjor. Kjøringen er god nok til å slå de beste, sier Kilde til Dagbladet.

- Dette er en krevende løype. Det er mange muligheter til å slå sveitserne, som er gode her og kjenner terrenget, sier Kilde.

- Jansrud og du er blant favorittene hos bookmakerne. Føler du noe press?

- Ja, det er alltid litt press. Vi har hatt mange renn og vet hvor vi ligger. Vi er i toppen, og det er sånn det skal være. Kjetil er kanskje den største favoritten og er hvert fall god nok til å vinne. Jeg skal gjøre mitt for å slå han, sier Kilde til Dagbladet.

- Ikke gull på 18 år: Er det et lite VM-spøkelse over dere? spør NRKs reporter.

- Nei, det tror jeg ikke. Vi må bare kjøre på, sier Kilde.

Super-G i VM starter klokka 12.

VM-gull i Super-G siden 1999:

2015: Hannes Reichelt, Østerrike

2013: Ted Ligety, USA.

2011: Christof Innerhofer, Italia

2009: Didier Cuche, Sveits (Svindal bronse)

2007: Patrick Staudacher, Italia.

2005: Bode Miller, USA

2003: Stephan Eberharter, Østerrike

2001: Daron Rahlves, Østerrike

fra EXTRA

(Dagbladet): Siden 1964 har den 85 år gamle mannen bodd i sitt hus langs en blindvei i Bodø sentrum.

På motsatt side av veien har kommunen eid en tomt, som i 2006 ble solgt til et ektepar.

85-åringen ønsket ikke at paret skulle få bygge hus på nabotomta. Han mente det hadde skjedd feil i søknadsprosessen, og han framsatte formelle innsigelser bade til kommunen og direkte til sine nye naboer.

Besøksforbud

Dette vant han imidlertid ikke fram med, og i 2008 sto det nye huset ferdig og ekteparet flyttet inn.

Og der startet konflikten mellom 85-åringen og naboene, som med åra har tilspisset seg så mye at den i januar i år endte med å bli behandlet som en straffesak i Salten tingrett. Fire dager ble satt av til behandlingen, der det blant annet ble ført 18 vitner og gjennomført tre befaringer på tre åsteder.

85-åringen stod tiltalt for både brudd på ni besøksforbud og ett tilfelle av plagsom oppførsel mot naboen. Han erkjente seg ikke skyldig.

- Dunket med krykken

Tingrettens konklusjon var den motsatte: 85-åringen ble dømt til 60 dagers betinget fengsel, samt å betale ei bot på 15 000 kroner.

I den 24 sider lange dommen trekkes det fram flere eksempler på hvordan retten mener 85-åringen har krenket naboene:

«Han dunket krykken sin hardt i bakken slik at det medførte støy inne i boligen, samt at han blinket gjentatte ganger med en lampe fra et vindu i (sitt eget hus) da N.N. (fornærmede) gikk fra boligen», heter det i dommen.

Og:

«Han gikk mot N.N (fornærmede), som sto ved sin bolig mens han stirret på ham og dunket krykken sin hardt i bakken gjentatte ganger slik at det medførte støy».

«Stirredom»

Ifølge dommen skal dessuten 85-åringen ha siktet med stokken som et gevær, og nektet å etterkomme politiets gjentatte pålegg om å forlate et område i Bodø sentrum.

«Stirredommen», kaller Avisa Nordland saken, som også skriver at 85-åringen nå har anket den.

- Man kunne like gjerne kalt den «dunkedommen», sier 85-åringens forsvarer, advokat Tarjei Ræder Breivoll til Dagbladet.

- Mannen er jo dømt for å ha brutt et besøksforbud ved å passere naboen på gata og dunke med krykka si i bakken. Han har ikke ringt, sendt sms eller epost til dem. Han har ikke banket på døra deres, vært på eiendommen deres – eller i det hele tatt snakket med dem. Men det er klart han har passert dem av og til, de er jo tross alt naboer, utdyper advokaten.

- At dette skal utgjøre brudd på besøksforbudet er uforståelig for tiltalte. Han mener tingretten har lagt lista vesentlig for lavt når det gjelder hva som skal anses som brudd, sier Ræder Breivoll.

Ønsket ikke straffesak

Han forteller at klientens ønske har vært at konflikten ikke skulle ende opp som en straffesak, men at partene kunne kommet til en enighet på andre måter.

- Han opplever det som vanvittig at det offentlige i stedet bruker enorme ressurser på å få ham dømt, sier advokaten som forteller at klienten ikke aksepterer at det han har gjort skal være brudd på besøksforbud.

- Han bestrider at han har brutt forbudet, og anket derfor dommen, sier Ræder Breivoll.

Dagbladet har vært i kontakt med den fornærmede naboen, som ikke ønsker å kommentere saken.

fra EXTRA

(Dagbladet): I 2015 mistet Manchester United-legenden Rio Ferdinand (38) kona Rebecca Ellison. Hun hadde kjempet og dessverre tapt kampen mot brystkreft, og gikk bort som 34-åring.

- Min sjelevenn gikk bort i går kveld. Rebecca, min fantastiske kone, sovnet inn etter en kort kamp mot kreft, skrev Ferdinand da i en pressemelding.

Nå, i underkant av to år senere, er den tidligere fotballspilleren åpenhjertig i en dokumentar på den britiske tv-kanalen BBC, kalt «Rio Ferdinand: Being mum and dad».

75 menn under 50 enkemenn hver dag

I den 60 minutter lange dokumentaren forteller han om følelsene sine etter tapet av kona, og forsøker å forstå hvordan enker og enkemenn klarer å håndtere sorg og samtidig støtte av barna.

- Jeg tror ikke jeg har sørget skikkelig. Jeg har ikke gitt meg selv tida til å sette meg ned for å forstå samt virkelig gå gjennom alt, sier Ferdinand i dokumentaren, ifølge avisa Telegraph.

Ifølge avisa oppdager den tidligere fotballspilleren at den eneste måten foreldre kan hjelpe barna å komme seg videre på, er å gjenoppbygge sitt eget liv først.

- Som fotballspillere prater vi ofte om hvordan det er å gå glipp av viktige kamper på grunn av skader, som om det var jordas undergang. Tro meg – det er det ikke sammenliknet med at kona og moren til barna dine dør som 34-åring, sier Ferdinand.

I dokumentaren som kommer senere i år, får seerne også se hvordan unge enkemenn og fedre håndterer sorg.

Ifølge Telegraph viser dokumentaren i tillegg at rundt 75 menn under 50 blir enkemenn hver eneste dag i Storbritannia.

Ga seg i United etter «tolv fantastiske år»

Rio Ferdinand startet karrieren i West Ham, der han fikk 157 kamper i perioden 1995 til 2000. Etter å ha blitt lånt ut til Bournemouth ble han så solgt til Leeds, men det var i Manchester United karrieren virkelig var.

Som forsvarsspiller for «de røde djevlene», var han med på å sikre seks Premier League-titler, én FA-cup-tittel og fikk to ligacupseire.

I tillegg vant han både Champions League og VM for klubblag i 2008.

På 455 kamper for United scoret han åtte mål, men i 2014 var det slutt.

- Etter tolv fantastiske år som spiller for det jeg mener er verdens beste klubb, har jeg bestemt at tida er inne for å gå videre, sa Ferdinand da han avsluttet United-karrieren.

fra EXTRA

Statsadvokaten i Colombia etterforsker nå anklagene om at Santos tok imot bestikkelsene i forbindelse med valgkampen i 2014, da han ble gjenvalgt til president.

Santos-administrasjonen avfeier anklagene og sier de er fabrikkert av opposisjonen i landet.

Anklagene kom fram i forbindelse med granskningen av en tidligere senator som skal ha fått bestikkelser for å sikre at byggeentreprenøren Odebrecht landet en innbringende kontrakt med myndighetene.

Saken er bare den siste i en rekke etterforskninger i kjølvannet av gigantskandalen i Brasil, som strekker seg over landegrenser og høyt oppover i systemene.

Den har røtter tilbake til 2004 da 16 av de største entreprenørselskapene i Brasil dannet et kartell som hadde som formål å svindle det statlige oljeselskapet Petrobras. Toppolitikere og noen av Brasils rikeste menn var involvert i svindelen.

Petrobras ble tappet for milliarder av dollar over en tiårsperiode av korrupte sjefer, politikere og entreprenører, inkludert Odebrecht.

Den mektige entreprenøren Marcelo Odebrecht har sittet i fengsel siden 2015 for sin rolle i en korrupsjonssak knyttet til flere millioner dollar i politiske donasjoner.

fra EXTRA

(Dagbladet): Egyptiske Sohair el-Batea ble bare 13 år gammel. I 2013 ble jenta tatt med av sin far til en lege i den lille landsbyen Dierb Biqtaris rundt 120 kilometer nord for Kairo. Kort tid seinere døde hun av komplikasjoner etter at hun hadde blitt kjønnslemlestet.

Den påfølgende rettssaken mot Sohairs far og legen som gjennomførte «operasjonen», ble omtalt av medier over hele verden. Det var første gang, siden landet innførte et forbud mot kjønnslemlestelse av kvinner i 2008, at noen sto tiltalt for brudd på loven.

Legen ble i første omgang frikjent, men seinere dømt i en ankesak som kom opp i 2015. Han sonet bare tre måneder av dommen på to år og tre måneder, etter at han ble tilgitt av jentas familie, ifølge The Guardian.

Til tross for forbudet, er den ulovlige praksisen fortsatt utbredt over store deler av landet. Det praktiseres både blant muslimer og kristne i Egypt, der nær ni av ti jenter får deler av genitaliene sine skåret vekk.

200 millioner

På verdensbasis er over 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag utsatt for kjønnslemlestelse, viser tall fra Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Hvis denne trenden fortsetter vil antallet tenåringsjenter tilnærmet tre ganger Norges befolkning, det vil si 15 millioner, bli utsatt for kjønnslemlestelse innen 2030, ifølge Plan Norge.

- Dette er tall vi ikke kan leve med. Vi må klare å utrydde denne problemstillingen innen 2030, sier kommunikasjonssjef Siv Meisingseth i Plan Norge til Dagbladet.

Det stemmer overens med FNs mål om å utrydde praksisen globalt innen 2030 (FNs bærekraftsmål).

Omskjæring kan føre til mange seriøse helseproblemer, blant annet infeksjoner, blødninger, sterilitet og komplikasjoner ved fødsel. Kjønnslemlestelse av kvinner innebærer delvis eller total fjerning av de ytre kjønnsorganene og medfører varige medisinske og seksuelle problemer for kvinnen, heter det i SNL.

Det finnes ingen gyldige medisinske grunner til å utføre kjønnslemlestelse av kvinner, som er forbudt ved lov i Norge. Praksisen er også brudd på FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon.

Gjennomføres av leger

Det egyptiske forbudet kom etter at den elleve år gamle jenta Budour Shaker døde under kjønnslemlestelse i juni 2007. Siden har likevel flere jenter dødd på operasjonsbord, i mørke kjellere, eller hjemme hos seg selv, som følge av komplikasjoner fra inngrepene.

Antallet «operasjoner» gjennomført av leger økte fra 74 prosent i 2008 til 82 prosent i 2014, viser tall fra Unicef – gjengitt av CNN.

Dagbladet skrev blant annet i fjor om en 17 år gammel egyptisk jente som døde under en kjønnslemlestelse på et privatsykehus.

En av årsakene til at utbredelsen fortsatt er stor, er at inngrepene i dag oftere utføres av leger. Folk rettferdiggjør kjønnslemlesting når leger gjør inngrepet i stedet for den tradisjonelle jordmoren med barberbladet, mener Plan Norge.

- Det er et overgrep på jenter- og kvinners rettigheter. Dette er en praksis som bunner i en mannekultur, og vi mener at dette er noe vi helt klart må få slutt på, sier Meisingseth.

Hun understreker at Plan forstår at tradisjonene rundt kjønnslemlestelse i stor grad er kulturelt betinget.

- Det er derfor ikke slik at vi skal komme å si at «dere må leve akkurat som oss i vesten». Men vi tror at vi kan være med på å ende denne praksisen, ved å dele kunnskap, sier hun til Dagbladet.

Vil informere menn

Plan jobber derfor, i likhet med en rekke internasjonale organisasjoner, med å informere jenter og kvinner om konsekvensene av kjønnslemlestelse og andre kjønnsrelaterte problemstillinger. Men de siste åra har mye av fokuset blitt flyttet over til å involvere menn i kampen for å få en endelig slutt på kjønnslemlestelse.

Ofte vet menn lite om praksisen. De har hørt om tradisjonen fra de var små, men vet ikke hva det innebærer av fysiske og psykiske skader. Diskusjonen og informasjonen flyter fort lettere når menn kan diskutere dette seg imellom, mener Plan. De vil få menn til å bidra til å hindre at egne familiemedlemmer blir utsatt for denne praksisen.

- Vil at de skal få en økt bevissthet rundt hvorfor dette ikke skal skje. Guttene må også bli involvert dersom vi skal lykkes med å få bukt med problemet.

Den svært risikofylte operasjonen er ansett som vanlig i minst 30 land i verden. Det er anslått at omkring halvparten av kjønnslemlestede kvinner bor i Egypt, Indonesia og Etiopia.

Flere tusen norske barn i risikogruppa

En rapport fra februar i fjor viser at mellom 3 000 og 7 900 barn i Norge er i risikogruppa for kjønnslemlesting fordi de kommer fra land eller regioner der dette er vanlig.

Det er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som sto bak rapporten.

- Dette er barn som hadde hatt en høy risiko for å bli kjønnslemlestet hvis de hadde bodd i hjemlandet. Alle disse er mennesker vi må nå med forebyggende arbeid for å sikre at dette ikke skjer, sa forsker Ragnhild Elise Johnsen ved NKVTS til NRK den gang.

fra EXTRA

Ikke bare har muren mellom kirke og stat i Frankrike vært uoverstigelig; i folketellinger er det heller ikke lov å spørre om hvilken religion innbyggerne tilhører. Det har vært strengt forbudt etter en lov fra 1872, og prinsippet ble bekreftet i en ny lov fra 1978.

Det fins knapt den stat i verden som verner så ømskinnet og tydelig om skillet mellom stat og kirke som den franske republikk. Det er derfor ingen som helt vet hvor mange som kaller seg kristne og hvor mange som er muslimer. Det eneste som er helt sikkert, er at antallet kristne har avtatt jevnt og trutt, mens tallet på muslimer har økt betraktelig.

En av de siste dagene i januar 2017 ble den kristne gud plutselig igjen et begrep i fransk politikk. Den som sørget for at så skjedde, var tidligere statsminister og nåværende presidentkandidat François Fillon. Før avsløringen i Le Canard Enchainé om den etter alt å dømme urettmessige lønna til hans kone Penelope, kom han med et utspill som truet med å velte hele kampanjen: Like før jul i fjor tok han til orde for en kraftig reduksjon i de offentlige trygdeytelsene.

Reaksjonene var sterke og øyeblikkelige. Så kraftige var de at kandidaten fant det best å fossro:

– Jeg er en gaullist. Ikke nok med det, jeg er kristen, sa han i et valgforedrag for at det ikke skulle være den minste tvil om at han aldri ville gjøre noe som kunne skade «respekten for menneskelig verdighet».

Å bekjenne sin kristne tro på denne måten var så oppsiktsvekkende at man i pressen måtte høre meninger om dette også fra andre kandidater. Sentrumskandidaten François Bayrou sa at han oppfattet seg selv som «en troende», men la til at man i Frankrike i over hundre år har hatt den regelen at man ikke har blandet religion og politikk. En tidligere rådgiver for Nicolas Sarkozy, Henri Guaino, hevdet at Fillon hadde begått «en moralsk feil». Og Marine Le Pen, som ikke bærer et kors rundt halsen, men et hjerteformet anheng av sølv, sa at Fillons «opportunistiske bruk av kristendommen hadde gjort henne urolig».

–I alvorlig grad er dette et brudd med den sekulære stat og våre verdier. Det er sjokkerende å rettferdiggjøre et politisk valg med religiøs tro. Det neste kan være de som vil begrunne sine politiske valg med sin tro, som for eksempel islam, la hun til.

Selv om Fillon har stått i politisk motvind og mistet den lederposisjonen han hadde før avsløringene om utbetalingene til kona, har ikke debatten om religion og politikk dødd hen, snarere tvert imot. Katolikkene, som framsto som en effektiv politisk pressgruppe i motstanden mot likekjønnede ekteskap for tre år siden, opererer nå i større grad under felles fane.

I republikanernes primærvalg i november, diskuterte man og kranglet om hvem som sto nærmest pave Frans i sosiale spørsmål. I sosialistenes primærvalg ble tidligere statsminister Manuel Valls utfordret av en ung, muslimsk kvinne som ville høre hans syn på hijab. Han svarte at han så på dette hodeplagget som et symbol på undertrykkelse av kvinner. Så la han til at Frankrike er et «land med kristne røtter som huser den eldste jødiske bosetting i Europa».

Den tidligere sjefredaktøren i Le Monde, Sylvie Kauffmann, skriver i en kommentar at denne nye entusiasmen for kristendom i fransk politikk har mindre med Vårherre å gjøre, enn med kultur og identitet. Meningsmålinger viser at noe i underkant av 55 prosent av franskmennene beskriver seg som katolikker, mens bare mellom fem og åtte prosent sier de går i kirken regelmessig.

En nylig undersøkelse utført for den katolske mediegruppen Bayard har etablert en ny kategori troende som de kaller «forpliktede katolikker». Disse er ikke nødvendigvis regulære kirkegjengere, men de støtter kirken med veldedighet, familieliv eller gjennom sosiale samvær.

Til denne gruppen regnes 23 prosent av befolkningen. I en undersøkelse gjennomført av det nasjonale instituttet for demografiske studier (Ined) i 2008 og 2009 svarte hele 45 prosent at de er uten religion, mens 43 prosent svarte at de er katolikker, åtte prosent at de er muslimer, to prosent at de er protestanter og 0,5 prosent at de er jøder. Tallene er imidlertid i stadig endring: Andelen katolikker falt med 25 prosentpoeng fra 1986 til 2012, fra 81 til 56 prosent. Ifølge samme undersøkelse økte andelen uten religion i samme periode fra 15,5 til 32 prosent, mens andelen som bekjente seg til andre religioner i perioden økte fra 3,5 til 11 prosent, noe som i stor grad forklares med en økning i andelen muslimer. I tillegg til at andelen katolikker faller, viser flere statistikker også nedgang i religiøst engasjement: Mens 84 prosent av alle nyfødte ble døpt i 1970, var det tilsvarende tall ca. 58 prosent i 2000; kirkelig inngåtte ekteskap sank i samme periode fra 95 prosent til 40 prosent og antallet prester fra ca. 45000 til ca. 25000.

Til tross for statistisk tilbakegang, mener politiske kommentatorer at den ennå svakt organiserte katolske bevegelsen utgjør en betydelig politisk pressgruppe, ikke minst på høyresiden. Sarkozy så dette i 2004, da han lanserte boka «La Republique, les religions, l’ésperance». I den tok han blant annet til orde for å bytte ut loven om skille mellom stat og kirke med en ny lov som skulle tillate religionsundervisning i offentlige skoler. Den nye loven skulle gi samme rettigheter til alle store religioner i Frankrike; katolikker så vel som muslimer, protestanter og jøder.

Forslaget fikk aldri noen støtte, men nå skriver redaktøren av den katolske ukeavisa La Vie (i Le Monde) at de katolske velgerne representerer en styrke som hittil ikke har vært sett av den politiske elite og pressen. «Bare Fillon har vært smart nok til å se den og henvende seg direkte til den», skriver han.

Islams ekspansjon i Frankrike og bølgen av ekstremistiske terrorist-attentater har bidratt til å styrke følelsen av katolsk samhold og identitet, samtidig som stadig flere skjønner betydningen av å demme opp for den fare for land og folk dette representerer. Og det er kanskje også noen som tenker som salig kong Henrik 4. da han sukket: «Paris er vel en messe verd».