bilindustrien

fra norsk tipping

- Vi har gjort beslag hjemme hos siktede, slik at vi ikke oppfatter at det er noen bevisforspillelsesfare, sier opplyser politiadvokat Stian Eskeland i Sør-Vest politidistrikt til VG.

Eskeland opplyser til avisen at avhøret fant sted på politihuset i Bergen, og ble avsluttet ved 20-tiden søndag. Politimannens forsvarer sier at han stiller seg uforstående til siktelsen.

- Saken mot politimannen kommer ut av etterforskningen mot en av de siktede i operasjon Dark Room, sa politiadvokat i Sør-Vest politidistrikt til VG tidligere søndag.

Siktelsen mot politimannen skal være knyttet opp mot materiale som seksualiserer barn.

Av habilitetshensyn etterforskes saken av politiet i Sør-Vest.

(NTB)

fra norsk tipping

Den 13. august 2015 publiserte Dagbladet et stygt angrep mot det nystartede Norgespartiet med kronikken «Norge – et skjult diktatur». Dessverre er retorikken fra John Færseth en studie i grove usannheter og en simpel stråmannsargumentasjon. Det hele toppes med at Færseth påstår at det på Norgespartiets nettsider skal være publisert antisemittiske tekster.

Til tross for at Færseth gjentatte ganger har lovet å legge frem dokumentasjon på de antisemittiske tekstene, har bevisene så langt glimret med sitt fravær. Påstanden var mao. en grov usannhet, antakelig fremmet for å sette Norgespartiet i et så grellt lys som mulig.

Vi i Norgespartiet ønsker et nytt politisk system bestående av direktedemokrati og bindende folkeavstemminger. Kort fortalt handler det om at all den makten som i dag kontrolleres av en liten politisk elite ved Storting og Regjering – at denne makten overføres til folket. Vi mener det er feil at et lite mindretall av politikere skal kunne ta viktige beslutninger for det norske folket, når disse gang etter gang fatter beslutninger som ikke samsvarer med folkets interesser.

Vi hater ikke noen partier, men vi står fritt til å kritisere enhver politikers ytringer og handlinger, enkeltpartier eller regjering og storting. Det er kun gjennom full åpenhet, innsyn, og via usensurert kritikk at et velfungerende demokrati kan bestå.

Det er en kjent sak at mange i dette landet er svært kritiske til norges krigshandlinger i Libya. Norsk militært materiell og mannskap ble faktisk lovet bort til regelrett folkemord, uten at det norske folket hadde en mulighet til å motsette seg dette. I etterkant vet vi at norske jagerflypiloter for det meste bombet mål ut fra magefølelsen, og at man ikke hadde noe stortingsvedtak i ryggen når «Norge» først lovet bort krigsmateriell og mannskap. På godt norsk kalles slike handlinger å “suverent sette seg over alt som finnes av lover og regler”.

Med et fungerende direktedemokrati og en bindende folkeavstemming, ville ikke jagerfly og bomber misbrukes til terror på fremmed jord – uten samtykke fra befolkningen.

Med direktedemokrati ville det fort blitt slutt på uansvarlige pengeoverføringer fra norske myndigheter til politikere og organisasjoner i utlandet. Clinton foundation, IMF og EU ville med stor sannsynlighet ikke fått et rødt øre av Norge.

Samme skjebne ville antakelig ramme andre unødvendige tappinger av den norske statskassa. Samtlige av bomringene ville blitt fjernet nærmest over natten. På samme måte kunne man fjernet unødvendige og irriterende avgifter for å parkere biler på offentlige plasser.

Med direktedemokrati ville elektronisk opptaksutstyr for lengst ha vært på plass i alle norske domstoler. Dommere som førsøkte å forhindre en part i å ta opp lyd fra rettsaker, unnlater å realitetsvurdere fremlagte beviser, eller ikke begrunner en dom på en fornuftig måte – ville antakelig måtte finne seg et annet yrke. Vi kan vise til svært mange eksempler hvor dommere og norske domstoler bryter menneskerettighetene, og hvor enkeltindivider får sine liv ødeleagt pga. irrasjonelle dommer og kjennelser. Det er heller ikke bra at man i tillegg til domstolene har fått flere dommertribunaler hvor offentlige personer bryter menneskerettsloven over en lav sko. Eksempler på slike dommertribunaler er Barnevernet og Markedsrådet.

Med direktedemokrati kunne ressurser som villfisken, kysten, drikkevannet og fossekraften blitt sikret som allemannseie, og ikke solgt unna til kyniske kapitalinteresser. Kanskje direktedemokratiet også kunne bidratt til å beholde flere jobber i Norge. Det er ikke utenkelig at det norske folket hadde forstått nytteverdien av å foredle fisken her hjemme, fremfor å sende den flere ganger rundt jorda for å sikre de økonomiske interessene til en liten elite. Det er en tragedie at den norske politiske eliten i mange år har solgt eller gitt bort folkets realverdier.

Med direktedemokrati ville vi antakelig sett en snarlig avvikling av EØS-avtalen og vi kunne ha kvittet oss med all sløsingen av penger i forbindelse med norske politikeres kontinuerlige tilpasning av norges lovverk til EUs regelverk.

Med direktedemokrati ville uansvarlige nasjonale og kommunale lån i private banker i løpet av kort tid kunne bli erstattet med at Norge som nasjon selv skaffet pengene til veie ved å trykke disse selv. De samme pengene ville deretter kunne lånes ut rentefritt til de ulike formålene, og på den måten spare nasjonen (skattebetalerne) for enorme utgifter i form av renter til private banker.

Vi er også overbevist at det med et direktedemokrati ville blitt slutt på norske krigshandlinger i andre land, da vi er av den oppfatning at den norske majoriteten ikke ønsker at Norge skal bidra til folkemord og terror. Det kunne antakelig også blitt et klima i Norge for at man tok til motmæle mot den amerikanske administrasjonens hat- og krigsretorikk, og åpenbare terror i land som Irak, Afganistan, Libya og Syria.

Norsk utenrikspolitikk er i dag bl.a. delaktig i at svært mange mennesker lider under umenneskelige forhold i Syria. Dette fordi Norge aktivt støtter USAs sanksjoner mot det landet. Med et direktedemokrati på plass ville det norske folket kunne oppleve full åpenhet og innsyn i politikken, og kunne via bindende folkeavstemminger hatt en mulighet til å forhindre at en liten politisk elite tvinger Norge med i folkemord og internasjonale avtaler og regelverk som ingen ingen er tjent med (TTIP/TISA).

Hvis Færseth har mot nok til å svare med å ta utgangspunkt i hva Norgespartiet faktisk står for, ville det vært interessant å vite om han mener at direktedemokratiet i Sveits er farlig? Det er nemlig den politiske modellen vi ønsker å innføre i Norge. I Sveits misbrukes ikke nasjonens penger og ressurser slik det gjøres i Norge, noe som utvilsomt har bidratt til at det sveitsiske folket nyter godt av et svært lavt skattetrykk. I Sveits ofres heller ikke egne og andre lands innbyggere i krigshandlinger mot andre nasjoner.

Et direktedemokrati er ikke farlig. Historien kan ikke vise til et eksempel hvor flertallet i en befolkning har tatt til orde for krig mot andre nasjoner. Alt tyder på at et direktedemokrati vil kunne danne grunnlaget for varig fred i verden. Et direktedemokrati er heller ikke partipolitikk – det er folkets politikk.

fra norsk tipping

Problemet med nyhetsartikler uten rot i virkeligheten har fått stor oppmerksomhet i kjølvannet av presidentvalget i USA. I løpet av valgkampen fikk en lang rekke slike artikler stor oppmerksomhet i sosiale medier, og kritikere mener falske nyheter kan ha påvirket utfallet av valget.

Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter valget blankt at deres spredning av nyheter uten faktasjekk kan ha påvirket utfallet, og kalte det for en «sprø idé».

I en fersk Facebook-post understreker han imidlertid at Facebook tar problemet svært alvorlig, og skisserer flere mulige tiltak.

Samarbeid med organisasjoner som driver uavhengig faktasjekk er et av dem. Ett annet er å merke nyhetsmeldinger som brukere og uavhengige faktasjekkere har rapportert at er usanne med en advarsel.

Zuckerberg peker også på et tiltak som ble kunngjort tidligere denne uka, som går ut på å fjerne falske nyhetssiders muligheter til å bruke selskapets annonsenettverk til å tjene penger.

– Mye av feilinformasjonen er drevet av økonomisk motivert spam. Vi vurderer å ødelegge økonomien i dette med annonseregler som den vi allerede har kunngjort, skriver Zuckerberg.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): For første gang på over et år har det blitt gjort observasjoner av Moxihatetema-indianerne, en del av Yanomami-urfolket i Brasil.

Disse bildene, tatt av en rettighetsorganisasjon for urfolk, er deres eneste kontakt med omverdenen. Bildene gir også grunn til håp for rettighetsforkjempere og -organisasjoner som taler urfolks sak i Brasil.

Det skriver The Guardian.

Fryktet det verste

Eksperter og organisasjoner fryktet nemlig det verste etter at ingen hadde hørt eller sett noe til Moxihatetema-indianerne, som holder til i Yanomami-reservatet i den brasilianske regnskogen, nær grensa til Venezuela.

Området – og urfolket – trues nemlig av ulovlig gruvedrift. Trusselen har i noen tilfeller vært fysisk i form av vold, men den største trusselen er sykdomsrelatert, ifølge The guardian.

Fordi indianerne i Yanomami-reservatet er isolert fra omverdenen, har de heller ikke utviklet et dyktig immunforsvar for å beskytte dem mot sykdommer som for eksempel meslinger eller influensa. Det holdt nesten på å utslette stammen tidligere.

Etter flere tiår med det organisasjonen Survival International beskriver som kaos, fikk Yanomami-folket opprettet et reservat i 1992. Derfor skyr urfolket nå kontakt med omverdenen, i frykt for at historien kan gjenta seg.

Ulovlig gruvedrift

Det er imidlertid ikke bare opp til dem, skriver The Guardian. Bildene i denne artikkelen viser nemlig urfolket i et område hvor man vet at det drives ulovlig gruvedrift ikke langt unna.

I tillegg til sykdommer gruvearbeiderne kan bringe med seg, involverer gruvedriften også forurensning av vannkildene indianerne benytter seg av.

Derfor krever nå organisasjonene Survival International, at myndighetene tar tak i problemet.

Det ser imidlertid usannsynlig ut. Brasil er nå inne i sin verste økonomiske krisen noen sinne. Det har blitt gjort store kutt i statsbudsjettet, blant annet i den statlige organisasjonen som håndterer urfolk-saker – Funai.

Organisasjonen måtte som følge av kuttene, stenge sine kontorer i regionen i fjor. Det skal anslagsvis bo 22 000 indianere på den brasilianske siden av grensa, i delstatene Amazonas og Roraima

Frykter større kutt

Frykten er at interim-president Michel Temer, vil gjøre større kutt i Funai.

- Vi oppfordrer sterkt til at finansieringen til Funai som brukes på isolerte indianere, økes, eller i det minste opprettholdes, sier Fiona Watson i organisasjonen.

Den oppfordringen blir støttet Hutukaru, en brasiliansk organisasjon som arbeider for urfolks rettigheter. Det er den organisasjonen som har tatt bilder av Moxihatetema- indianerne.

- Jeg tror ikke at presidenten forstår hvilke farer vi står overfor, sier Davi Kopenawa Yanomami, leder av organisasjonen, til The Guardian.

fra norsk tipping

(Dagbladet): I januar skal Barack Obama flytte fra det som kanskje er verdens mest kjente adresse, 1600 Pennsylvania Ave NW, Washington DC – mer kjent som Det hvite hus.

Når nøklene overleveres til den republikanske hotellmogulen Donald Trump, skal imidlertid ikke flyttelasset lange veien.

Tidligere denne måneden skrev Dagbladet at Obama-familien flytter til et herskapshus i den eksklusive bydelen Kalorama i Washington DC, bare litt over tre kilometer unna presidentboligen.

Når man avslutter sitt presidentembete, er det imidlertid ingen hemmelighet at det skjer store omveltninger.

Egen «man-cave»

Da George W. Bush (70) forlot stillingen som USAs president i 2009, flyttet han og kona Laura Lane Bush (70) til hjemtraktene i Dallas, Texas.

Ifølge New York Times kjøpte paret et hus i det fasjonable boligstrøket Preston Hollow, som de senere valgte å pusse opp.

Med en størrelse på 790 kvadratmeter er det heller ingen tvil om at det finnes nok boltreplass for dem begge.

I boligen skal Bush også ha innredet sin egen «man cave», fylt med bilder og gjenstander fra tiden som president.

Kjøpte nabohuset

Før Bush inntok Det ovale kontor, var det Bill Clinton (70) som bodde i Det hvite hus. Mot mot slutten av sin andre presidentperiode, gikk Clinton og kona Hillary til innkjøp av en villa i den eksklusive forstaden Chappaqua, New York.

Ifølge CNN ble boligen kjøpt i 1999 for den nette sum av 1,7 millioner dollar, som tilsvarer 14,5 millioner norske kroner i dagens kurs, og er på drøye 340 kvadratmeter – bestående av elleve rom.

Nylig kjøpte paret også nabohuset for 9,4 millioner kroner. Planen er at boligen skal brukes når øvrig familie gjester dem. Samtidig rapporterer CNN at det vil bli enklere å ivareta sikkerheten til den tidligere presidenten og hans hustru, da de to tomtene befinner seg i enden av en blindgate.

For øvrig eier Clinton-paret flere boliger i Washington og Arkansas.

Bodde i huset til det siste

Etter å ha forlatt Det hvite hus i 1989 flyttet Ronald Reagan og hans kone, tidligere førstedame Nancy Reagan til Los Angeles, USA.

Paret inngikk en leieavtale på en bolig med adressen 668 Saint Cloud Road i celebre Bel-Air.

Ifølge Los Angeles Times finnes det 17 rom i huset, fordelt på to etasjer. Bygget er på 670 kvadratmeter, og på eiendommen befinner det seg blant annet et utendørs svømmebasseng.

Ifølge Washington Post forble huset deres hjem fram til begge gikk bort. Ronald Reagan døde i 2004, og etter at Nancy gikk bort i mars i år, har eiendommen blitt solgt videre til en forretningsmann for 15 millioner dollar.

Pusset opp

Da Richard Nixon fratrådte frivillig fra sin presidentstilling i 1974, hadde han allerede boligplanene klare.

Han flyttet nemlig inn i La Casa Pacifica, som senere er kjent som «The Western White House».

Den enorme eiendommen ble pusset opp etter at Nixon forlot sin presidentstilling. Blant annet ble tennisbanen byttet ut med et svømmebasseng, og i senere tid har tomta fått en ny og oppgradert tennisbane.

På 80-tallet flyttet Nixon til New Jersey, mens boligen så sent som i fjor ble lagt ut for salg til den nette sum av 61 millioner dollar, ifølge LA Times.

fra norsk tipping

OSLO / BERGEN (Dagbladet): Søndag ettermiddag holdt Vest politidistrikt en pressekonferanse om landets største overgrepssak.

51 personer er siktet i saken, 20 av sakene etterforskes Vest politidistrikt, resten er sendt ut til andre distrikter. Saken har også forgreininger til Østlandet, blant annet til en tidligere stortingspolitiker fra Frp.

(Se oversikt over personene i bunnen av saken)

Ifølge NRK skal en del av etterforskningen ha forgreininger til en FBI-etterforskning. Ifølge politiet har saken forgreininger over store deler av landet.

- Ingen!

Dagbladet snakket med Humlegård om den store saken torsdag. Ifølge Bergens Tidende skal dette ha tatt mange politifolk i Bergen på senga.

Politidirektøren sa at overgrepssaker mot barn er blitt et svært høyt prioritert saksområde, og at når man tidligere fokuserte mindre på området, vakte ikke det like stor misnøye hos politifolk og heller ingen varslingsiver.

- Hvem varslet om overgrepssaker mot barn? Det gjorde ingen! sa Humlegård intervjuet.

Må prioritere

- Mange var opptatte av å løse overgrepssaker mot barn, mange flinke damer satt stille og rolig og jobbet med det, men vi har sjøl, jeg har sjøl sett, at dette må vi gjøre mye mer med. Det er for mange eksempler på dårlige saker på det området, sa Humlegård, som fortalte at man har flyttet store ressurser over på den nye saken i Bergen.

- Man skal ikke sette opp etterforskning av saker om narkotika mot saker om overgrep mot barn, men ressursmessig må man gjøre det, sier Humlegård, som opplyser at norsk politi siste tre år har gjennomført 6000 tilrettelagte avhør av barn i overgrepssaker mot barn, dobbelt så mange i forhold til tidligere år.

- Det er de samme spaningsressursene og de samme kompetansemiljøene som brukes til å etterforske de to ulike områdene. Får man da store saker i fanget, må man prioritere, sa Humlegård til Dagbladet.

Overgrepssaken kommer etter at VG avslørte en 52 sider lang rapport hvor en politioverbetjent ved seksjon for organisert kriminalitet i Vest politidistrikt varslet om at store og alvorlige narkotikasaker er blitt nedprioritert som følge av instrukser ovenfra.

Varselet synes først og fremst å gjelde i perioden 2013 til 2015.

Ufødt barn

Politiet har jobbet lenge med en etterforskningsgruppe med 25 personer.

Det handler om saker med tildels kryptert innhold. Måten de har jobbet på representerer framtiden for norsk politi når det gjelder dette saksfeltet, sa Gunnar Fløystad.

I beslagene er det funnet overgrep mot 12 barn. Bildene viser barn som har hatt sex med barn og barn som er utsatt for overgrep av voksne.

Blant de mange sakene kommer det fram at personer har bestilt seksuelle overgrep mot et ufødt barn. Bestillingen ble sendt mens samboeren til en en nå siktet person i nettverket var gravid.

5500 brukernavn

Etterforskerne har funnet 5500 brukernavn knyttet til straffbar chat og bildedeling. Vest politidistrikt har funnet 20 fornærmede barn i sitt distrikt.

- Vi har etterforsket 20 personer. To av disse er nå domfelt. To andre saker er henlagt. En person har stått tiltalt for Bergen tingrett denne uka. 15 saker blir fortsatt etterforsket. En person vil bli framstilt for varetektsfengsling mandag, sier Janne Heltne.

31 saker er sendt ut til andre politidistrikt i landet.

- Det er omfanget i denne saken som har sjokkert mest. Det er enormt, sier Hilde Reikerås.

fra norsk tipping

Onsdag denne uken inviterte «Hotel Cæsar» skuespillere og stab til høstfest for å feire at de har spilt inn ny sesong av den 18 år gamle såpeserien.

Når Seoghør.no møtte til festen var det en glad og sprudlende skuespiller-gjeng som møtte oss. Selv om siste episode for denne gang hadde blitt spilt inn samme uka.

Det ligger nemlig usikkerhet rundt om TV 2 kommer til å bestille flere sesonger. Men selv om fansen reagerer er ikke det noe som er unikt for «Hotel Cæsar».

- Det er noe alle TV-serier må gjennom, fortalte presseansvarlig Maria Sandvik til Seoghør.no i oktober.

- Nå har vi fått denne bestillingen her, og så håper vi at det kommer en ny bestilling etter denne. Slik har det alltid vært. Dette gjelder for alle TV-produksjoner, og det ligger ingen dramatikk i det, fortalte hun.

Anette Hoff: – Jeg er utrolig takknemlig

Anette Hoff, som har vært med siden første episode, forteller at de siste dagene på settet har vært spesielle.

- Jeg er et veldig emosjonelt menneske, så jeg har måttet holde følelsene veldig tilbake. Fordi jeg har hatt så mange viktige scener i historien å spille inn, så nå får vi se hvordan jeg har det de neste dagene.

For det er definitivt er ikke lett å gi slipp på en rollefigur man har spilt i 18 år. Siden aller første episode har karakteren «Juni Anker-Hansen» vært igjennom alkoholproblemer, kidnapping, skilsmisse, kjærlighet, ulykker, død og hukommelsestap for å nevne noe. Det er Anette veldig glad for.

- Jeg har fått lov til å spille stor tragedie og stor komedie. Jeg har laget så mye. Nesten 18 000 scener. Jeg er utrolig takknemlig for alt jeg har fått gjort.

Fremover skal Anette spille teater, noe hun sier at hun gleder hun seg til.

Rudy Claes: – Jeg felte en tåre

Rudy Claes har spilt i «Hotel Cæsar» siden 2004, og har vært gjennom utrolig mye i sin karakter som «Eva Rosenkrantz». Derfor er det ikke unaturlig at det felles tårer når kanskje siste episode av serien spilles inn.

- Jeg hadde min siste scene idag hvor jeg sto inne i heisen alene, og skulle gå ut av heisen å møte «min livs store kjærlighet». Da må jeg innrømme at alvoret kom litt over meg. Jeg felte en liten tåre for meg selv.

Og Rudy minnes tiden på Hotel Cæsar som fantastisk. Hun forteller at utviklingen til Eva har vært stor.

- Hun er jo en kvinne i utvikling. Hun kom jo inn som en tennis-spillende pappa-jente som drev med veldedighet, mens i nyere tid har hun blitt kåret til årets forretningskvinne. Hun har vært igjennom veldig mye.

- Men hun har jo blitt moden og fått bein i nesa. Hun har blitt en kvinne som jeg hadde hatt lyst til å være venninne med, forteller Rudy smilende.

Videre skal Rudy drive på med Det Norske Mikroteateret hvor hun er en av fem gründere. Konseptet er at folk kan leie dem inn til å spille teater i private hjem.

Kim-Daniel Sannes: – Jeg må gå litt i tenkeboksen

Kim-Daniel Sannes har vært med i «Hotel Cæsar» siden 2006 etter at han gikk helt til topps i konkurransen om å vinne en rolle i Hotel Cæsar. «Jakten på en Cæsarstjerne» ble sendt på TV 2 Zebra og var på jakt etter to nye roller til den kjente såpeserien.

- De har vært veldig innholdsrike. Mye tanker og mye følelser. Det er veldig rart å legge noe så spesielt bak seg og begynne å se fremover, så klart. Men når en dør lukker seg, åpnes to vinduer, forteller Kim-Daniel.

Hva han skal gjøre fremover nå er skuespilleren usikker på. Men i 2017 er det «Prosjekt Kim-Daniel» som skal stå i fokus.

- Det er så mange ting jeg har lyst til å gjøre. Jeg må gå litt i tenkeboksen og finne ut hva jeg har lyst til å gjøre fremover.

Sølje Bergman: Jeg digger henne

Sølje Bergman tok over for rollen som «Ninni Krogstad» i 2015 etter Henriette Lien spilte rollefiguren fra 1998-2003.

Og selv om det spekuleres i øst og vest om TV 2 skal bestille mer av «Hotel Cæsar», forteller Sølje at det er da de jobber best.

- Vi er på jobb og gjør vårt beste for å sikre at alle skjønner hvor kult «Hotel Cæsar» er. Det er drama og intriger. Det som blir kult med TV 2 Sumo etter jul er at vi kan brodere karakteren på andre måter enn tidligere, så der kommer nok flere til å bli overrasket.

Og Sølje elsker å spille Ninni. Selv om det er veldig absurd for henne å gjøre ting Ninni gjør, så kan hun kjenne seg igjen i noe av det, som for eksempel kjærligheten for sine barn.

- Det mest absurde hun har gjort er jo å adoptere bort barnet sitt for så og kidnappe det. Jeg har jo tre jenter hjemme selv, så det er så fjernt fra min virkelighet, og det krever så mye som jeg ikke hadde noen forutsetninger for å finne i meg selv som skuespiller. Hun er en tøff dame med mye kjærlighet, forteller Sølje.

Og rollen som Ninni fikk hun på en helt spesiell måte. Hun var først nemlig med som en birolle, men ble senere headhunta til rollen som Ninni.

- Noen så kvaliteter i meg som stemte overens med deres bilde av Ninni. Rollen kom dalende ned i fanget på meg. Da tok jeg det med hud og hår for Ninni er en kul dame å spille. Jeg digger henne.

Fremover skal Sølje spille inn en thriller-film før jul. Etter jul fortsetter hun som freelancer.

Sofie Asplin: – 2017 blir et stappfullt år

Sofie Asplin har vært med i «Hotel Cæsar» siden 2015 i rollen som «Jenny Augusta Anker-Hansen» etter at hun tok over for Camilla Aanonli som da hadde rollen.

Sofie forteller at hun tar ting som det kommer med tanke på «Hotel Cæsars» fremtid.

- Dette er ikke noe som vi ikke er vant til å gjøre. Dette har skjedd før, og jeg tror ikke man skal stresse unødvendig for det. Jeg tror ikke dette er det siste man ser av Hotel Cæsar. Neste sesong blir spennende og litt annerledes. Det blir mer som en vanlig dramaserie.

Om alt går etter planen har Sofie en spennende tid i møte i 2017. Det både gleder og gruer hun seg til.

- Det blir mye nytt, men også veldig gøy, avslutter hun.

Jakob Zachariassen Lay: – Usikker på hva jeg skal videre

Jakob Zachariassen Lay spiller «Bo Bø» og er en veldig ny rolle i «Hotel Cæsar» universet. Han kom inn i 2016 og har blitt veldig god venn med karakteren «Jenny August Anker-Hansen» i serien.

- Stemninga har vært som den har vært siden jeg begynte. Jeg hadde ingen vei å gå etter videregående, så kom jeg her og det har vært helt fantastisk. Miljøet her er bare helt topp.

I neste sesong forteller Jakob at «Hotel Cæsar» blir annerledes enn tidligere.

- Mye spenning. Mye historier som kanskje ikke har blitt fortalt før som blir fortalt nå. Det er mye følelser og mye angst for folk vet ikke hva som skjer. Det er absolutt aktuelle temaer som vi tar opp i den kommende sesongen. Temaer som er veldig viktige for samfunnet, mener Jakob.

Skuespilleren avslører at han kan kjenne seg igjen i sin egen karakter Bo. Likevel understreker Jakob at det finnes vesentlige forskjeller mellom dem.

- Jeg står for mye av humoren. Men når det kommer til Bo og sosiale medier så elsker jo han det, mens jeg er imot sosiale medier. Han setter seg selv først, mens jeg er veldig glad i andre mennesker.

Jakob vet ikke hva han skal videre, men forteller at det trolig blir en «vanlig» jobb i kaffebar eller butikk – samtidig som han prøver seg videre med skuespilleryrket.

Evelyn Rasmussen Osazwua: – Det er annerledes

Evelyn Rasmussen Osazwua har vært med i «Hotel Cæsar» siden 2015. Hun kom først inn som rollekarakteren «Amanda Martins», men etter hvert viste det seg at Amanda var datter av karakteren «Jens August Anker-Hansen».

Siden den gang har det skjedd en del med Osazwuas karakter. Hun har gått fra og være en mild karakter til å bli en sleip og beintøff forretningskvinne som sin far. Evelyn beskriver de siste dagene som vemodige.

- Det er jo annerledes enn det har vært. Man merker jo at det er noe nytt som skjer. Men jeg føler at det er et godt samhold. Vi har akkurat hatt en skuespiller-middag hvor vi har fått snakket ut om ting, og jeg føler at vi er en stor familie som holder sammen. Men det er preget av uvisshet.

Fremover skal Evelyn fokusere på teater og slampoesi. Hun har blitt oslomester i slampoesi, så nå hun skal delta i norgesmesterskap.

fra norsk tipping

(Dagbladet): 20. januar skal Donald Trump overta presidentkontoret i Det hvite hus og staben jobber på spreng for å få på plass rådgivere og kabinettmedlemmer. Nå ser det ut til at Trump bevisst velger ut personer med ulike politiske syn.

Den kommende presidenten er den eneste som har blitt valgt uten militær, diplomatisk eller politisk erfaring. Derfor vil han også tilnærme seg presidentrollen på en utradisjonell måte, skriver CNN.

Store forskjeller

I tida etter at Trump ble valgt til president har han vært veldig sparsom med uttalelser til media. I stedet tar han til Twitter for å forsikre om at utvelgelsesprosessen er godt organisert.

- Prosessen med å bestemme meg for kabinettmedlemmer og mange andre posisjoner er veldig godt organisert. Jeg er den eneste som vet hvem finalistene er, har Trump tvitret.

I realityprogrammet, «The Apprentice», har Donald Trump blitt kjent for å sette ansatte opp mot hverandre i kampen om en lederstilling, for så å sparke én etter én til det står igjen en vinner. Howard Schweitzer har vært en del av staben til George Bush, Bill Clinton og Barack Obama. Han tror at Trump kan benytte seg av samme metoder når han nå skal ansette folk i nøkkelposisjoner.

- Han er ikke redd for å la folk med forskjellige syn prøve seg og se om de duger, og det skal han ikke være heller. Han er heller ikke redd for å gi dem sparken om det skal være nødvendig, sier Schweitzer til CNN.

- Høyt kvalifiserte

Et eksempel på det, er den kommende presidentens to første valg, Reince Priebus og Stephen «Steve» Bannon. Priebus skal tiltre stillingen som stabsjef i Det hvite hus, mens Bannon skal fungere som rådgiver for Trump.

På den ene siden har man Priebus som har sterke bånd til Washington og Det hvite hus. Og på den andre siden har man Bannon som er en del av den nasjonalistiske bevegelsen. Nå skal de jobbe som likestilte partnere, og Trump har stor tro på at det vil fungere.

- Steve og Reince er høyt kvalifiserte ledere som samarbeidet godt i valgkampen og var med på å lede oss til seieren, sa Trump da han annonserte dem.

General, Trump-kritiker og høyrevridd

Fredag ble tre nye personer inkludert i Trump-leiren: Michael Flynn som nasjonal sikkerhetsrådgiver, Mike Pompeo som sjef for CIA og Jeff Sessions som justisminister. Også her er forskjellene store.

Flynn hadde lederstilling i forsvaret før konflikter med Obama-staben førte til at han fikk sparken, Pompeo er en konservativ politiker som i valgkampen beskrev Trump som «forferdelig», «støtende» og «uforsvarlig», mens Sessions er kjent som en av de mest høyrevridde og innvandringskritiske medlemmene av senatet, beskriver The Guardian.

Det de tre har til felles er at de i løpet av valgkampen har vært svært kritisk til hvordan Obama som president håndterte terrorisme og nasjonal sikkerhet, skriver The Star.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Maiken Caspersen Falla vant sprinten under sesongenåpningen på Beitostølen.

Den spurtsterke jenta var best i finalen og vant en drøy meter foran Vesna Fabjan. Mari Eide ble nummer tre.

- Jeg visste ikke at det var så tett. Jeg følte jeg hadde kontroll og burde kanskje gått raskere på slutten. Dette er viktig trening før verdenscupen. Jeg er glad det går så bra. Nå må jeg finpusse formen, sier Falla til NRK.

Heidi Weng ble nummer fire, Silje Øyre Slind ble nummer seks.

- Det er ekstra morsomt å bli nummer tre her på hjemmebane, sier Mari Eide til NRK.

I kvartfinalene var det ingen store overraskelser og alle de største navnene slapp unna blemmer.

I semifinalene vant Maiken Caspersen Falla sitt heat, foran Heidi Weng. Mari Eide vant den andre semifinalen foran Vesna Fabjan.

PS: Verken Marit Bjørgen eller Ingvild Flugstad Østberg stilte til start.

fra norsk tipping

(Dagbladet): – Nei, politifolk bør ikke opptre som varslere på arbeidsplassen.

- Jo, det har kommet noe positivt ut av den siste varslingssaken om politiet i Bergen som legger bort alvorlige narkotikasaker.

- Men nei, vi anbefaler fortsatt ikke at politifolk blir varslere.

Politiansattes fremste tillitsvalget, Sigve Bolstad, veksler fra nei til ja til nei etter sist ukes store nasjonale debattsak om politiet i Bergen og Hordaland som bevisst legger til side alvorlige narkotikasaker.

Fredag sa politidirektør Odd Reidar Humlegård til Dagbladet at Bergenspolitiet jobber med å løse en stor pågående sak på et annet saksfelt enn narkotika, og lørdag kveld sprakk nyheten om at en rekke personer er siktet for å ha lastet ned materiale som inneholder seksuelle overgrep mot barn, ifølge VG.

Paradoks

- Paradoksene står vel i kø her, Sigve Bolstad, hva er det egentlig du mener ?

- Det er som et valg mellom pest og kolera. Forbundsstyret, inkludert meg selv, kommer til å stå for å fraråde politifolk å bli varslere inntil det er opprettet et varslerombud, og varslere får et bedre vern.

- Nå kan det være fare for både helse og karriere for våre medlemmer, sier leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund til Dagbladet.

Han regner med det blir debatt om temaet på årsmøtet i Fellesforbundet, som åpner i Trondheim mandag.

I mars i år vedtok et enstemmig forbundsstyre i Politiets Fellesforbund at landets desidert største fagforbund for politifolk ikke vil råde sine 16 000 medlemmer til å bli varslere.

Monika-saken

Politimannen Robin Schaefers problemer i tilknytning til varslingen om feil i den henlagte Monika-saken i Hordaland var bakteppet for det kontroversielle vedtaket, som ikke ble støttet av hovedorganisasjonen Unio, der Politiets Fellesforbund er samlet sammen med over 300 000 lærere, sykepleiere og akademikere.

- Det er svært alvorlig når en fagforening går ut og advarer mot å varsle. Jeg vil ikke fraråde noen å varsle, sa Unio-leder Ragnhild Lied til NRK da.

Ifølge VG, som avdekket politiledelsens nedprioritering av narkosaker i Bergen forrige helg, leverte en politimann der et varsel til sin ledelse 21. april i år.

Det var en måned etter at forbundsstyret i PF hadde anbefalt å ikke gjøre nettopp det.

6. juli går varsleren videre til justisminister Anders Anundsen med saken.

- Varsleren har ikke søkt råd hos oss. Jeg vet ikke hvem han er, og vet dermed heller ikke om han er medlem hos oss, understreker Sigve Bolstad.

- Har det kommet noe godt ut av denne varslingen på tross av at dere går mot å gjøre det slik ?

- Mye «dritt»

- Både ja og nei. Det positive er den offentlige debatten, som blant annet har fått opplyst om politiets handlingsplikt. Personlig har jeg ikke blitt noe klokere av de som har det øverste ansvaret. Politikerne har det samme svaret: det er aldri blitt bevilget så mye penger til politiet som nå.

- Og det negative ?

- Debatten etter den siste Bergen-saken har dratt med seg mye «dritt» om politiet generelt. Ubegrunnet og feilaktig, og etaten generelt hadde vel fått ufortjent dårlig uttelling i en omdømmeavstemming nå, sier Bolstad, som understreker at forbundet også har eksempler på varslere som har fått god og korrekt behandling i sine distrikter.

Tidligere politisjef: – Kriminelt

I et innlegg i Politiforum, politifolks eget medlemsorgan, har en operativ politiveteran nylig kommet med skarp kritikk av ledelsens standpunkt mot varsling.

- Å fraråde å varsle og legge lokk på en slik sak, er nærmest å regne for en kriminell handling, skriver tidligere sjef beredskapstroppen i Oslo, Torleiv Vika.