bilindustrien

fra Ark

(Dagbladet): Etter de siste ukenes konflikter rundt både maleriene som be stående fast i tollen, og naboene som ønsker å stanse byggingen av «dødshuset» på Ekely, er Bjarne Melgaard nå på en snarvisitt i hjemlandet.

Men kanskje tar det ikke lang tid før han er tilbake for godt. Melgaard, som har vært bosatt i New York i flere år, sier han nå ønsker å flytte hjem.

- Jeg har lyst til å flytte hjem igjen til neste år. Det er mye på grunn av familien, sier Melgaard. Men mannen som regnes som en av Norges fremste samtidskunstnere legger til at dette foreløpig kun er en tanke. Fortsatt har han såpass mye å gjøre i New York at han ikke bare kan pakke sakene sine og dra.

Men også valget av Donald Trump som USAs neste president, har bidratt til at Melgaard nå vurderer å vende nesa hjem igjen for godt.

- Etter valget av Trump kan man jo lure på hvordan fremtiden blir. Det er en grunn til at jeg vil flytte. Jeg mistet helt respekten for det landet etter at han ble valgt, sier Melgaard, og legger til:

- Men man må først se hvordan det går.

Minigriser med halskjeder

Nå er han i Norge i forbindelse med åpningen av sin nye utstilling på Astrup Fearnley Museet 25. november, hvor den nye smykkekolleksjonen han har laget i samarbeid med smykkekunstner Bjørg Nordli-Mathisen, skal vises frem.

Egentlig ønsket Melgaard å henge halskjedene på 15 minigriser, som skulle løpe rundt i lokalet. Dette fikk han derimot ikke lov til av museet.

- Det hadde jo vært moro, sier Melgaard, og legger til at selv om det ikke vil bli minigriser i Norge, vil de gjennomføre grisestuntet når smykkene skal stilles ut i Gavin Brown galleri i New York.

- Jeg har vært veldig opptatt av minigriser lenge, og jeg har malt de lenge. Så nå ønsket jeg å bruke de i levende live. Det er sånt som kommer til deg. Jeg kan ikke forklare det, sier han.

- Bra det skjedde

De siste ukene har det som nevnt stormet rundt Melgaard i to saker: Tollbråket ble derimot løst i forrige uke. Etter å ha hatt 16 bilder stående i tollen siden august, kunne Melgaards gallerist endelig hente dem ut. Melgaard har tidligere uttalt til Dagbladet at det hadde store konsekvenser at de ble stående her, siden dette var bilder som skulle vises til kunder. Hvor store økonomiske tap det kan ha påført ham vil han derimot ikke spekulere i.

Nå mener han at det på sett og vis var bra at bildene ble stoppet.

- Det egentlig bra det skjedde, for det forandret jo norsk lov. Det er ikke bare jeg som har hatt problemer med dette, og det var på tide å få gjort noe med den loven. Jeg synes det er helt latterlig at tollere kan bestemme hva som er kunst og ikke, sier Melgaard.

15. november uttalte finansminister Siv Jensen til Dagbladet at hun opphevet den delen av regelverket som rammet Melgaards bilder, med umiddelbar virkning. En endring av resten av regelverket skal nå sendes på høring, og dermed kan det også bli ytterligere endringer i regelverket, for andre typer kunstverk. Dette er Melgaard glad for.

- Nå bør reglene endres så de gjelder all allmenn samtidskunst, ikke bare oljemalerier og tegninger. Det er viktig å få til, for tollvesenet kan ikke bestemme hva som er kunst. De har ikke kunstfaglig kompetanse. Hvis en person sier at noe er kunst, så er det det, sier han.

- Latterlige påstander

Den andre saken, om Melgaards «A house to die in», som han ønsker oppført på Ekely, har fått naboene til å rase. De ønsker at prosjektet skal stanses. De har også anklaget boliggiganten Selvaag for å ha skjulte motiver når de støtter byggingen av Melgaards dødshus. Naboene på Ekely frykter at en byggetillatelse skal føre til flere byggeprosjekter, og spekulerer i om Melgaards «A House to Die in»-prosjekt er gjort for at grunneieren skal få tilgang til å bygge mer på tomta.

Dette mener Melgaard er helt latterlige påstander. Selvaag har også selv avvist at det finnes slike planer.

- De kan jo ikke bygge noe mer der. Hvorfor skal de bruke dette for å kunne bygge boligblokk? Det får de aldri lov til å bygge. De har søkt om det før, og blitt avvist gang på gang, sier Melgaard.

Redd for endring i Norge

Han legger også til at Selvaag har investert mye i å bygge modeller og utforske prosjektet.

- Så at de skulle ha skjulte motiver er helt latterlig, sier Melgaard. Han er derimot ikke sikker på om huset faktisk vil bli bygget, og mener folk må ta det med ro inntil de faktisk har fått en byggetillatelse.

- Det er langt igjen til vi får byggetillatelse. Det er ikke en selvfølge å få det i Norge. Man vil nødig bygge noe nytt og innovativt her. Man er redde for endring, og at ting skal gå fremover, sier han.

fra Ark

(Dagbladet): Politiet hari dag pågrepet og siktet en mann for drapet på Egil Tostrup Bråten (23), melder politiet i Oslo.

Mannen er siktet for drap eller medvirkning til drap.

Bråten ble drept på vei hjem fra kino i Oslo for 14 år siden, skriver NRK, som først meldte om pågripelsen.

Det var natt til 18. november 2002 Egil Tostrup Bråten (23) fra Våler ble brutalt drept få meter fra inngangsdøra til hybelen der han bodde i Nordahl Bruns gate i Oslo.

Han var fremdeles i live da en politipatrulje fant han i en blodpøl bak en parkert personbil. Politibetjentene som fant Bråten foretok livredning, men han døde en halv time senere på Ullevål sykehus. Han overlevde ikke et dypt knivstikk i brystet. På åstedet ble det funnet en tom knivslire.

Saken er ikke oppklart, men har ikke blitt henlagt.

Saken oppdateres

fra Ark

Det er mange årsaker til at folk velger å bestille middagskasser.

Det skal være lettvint. Det skal lønne seg. Det skal ikke være mye rester, slik at vi slipper å kaste mat. Det skal smake godt. Det skal helst gi oss noe litt annet (og gjerne sunnere / mer fra bunnen) enn det vi ville funnet på selv. Og så vil vi bli inspirert til å lage nye retter.

Mattid innfrir fire av seks kriterier.

Fire er også antall øyne på terningkastet vi lander på etter å ha laget og smakt oss gjennom matkassa – uten at det nødvendigvis er en klar sammenheng mellom disse.

Har du erfaring med denne eller andre matkasser? Del dem gjerne på vår Facebookside.

Gutta på døra: Brimi og Hjeltnes fronter lokalmatkasse

Vi nordmenn får levert middagskasser på døra for flere hundre millioner kroner hvert år.

Det aller nyeste innslaget i middagskassesortimentet er Mattid som satser på lokalmat.

Matkassen, som frontes av Arne Brimi og Arne Hjeltnes, er foreløpig kun tilgjengelig i Trøndelag, men planen er å utvide til resten av landet.

Innholdet i kassene kan variere fra sted til sted, for maten skal helst produseres lokalt.

- Jeg tror ikke det er så viktig for folk at det skal være likt over hele landet. De er opptatt av at det skal være godt, sa Arne Brimi til Dagbladet da Mattid ble lansert i oktober.

Litt skuffende da, at det første vi får er en pastarett – med spansk serranoskinke og italiensk ost.

Sa du lokalmat?

Lokal serranoskinke?

Vi gledet oss til å smake på det beste Trøndelag hadde å by på, men vi tenkte egentlig ikke over at det var lokale spesialiteter vi fikk servert.

Som nevnt over, så stusset vi litt over at ukas første rett er fullkornspasta med spansk serranoskinke og italiensk ost. Her skulle vi så gjerne sett noen lokale godbiter.

Og skulle det være helt umulig å finne en god nok skinke produsert i Trondheim, Trøndelag eller Norge, hvorfor ikke velge en fra Italia, siden det er pasta?

Grønnsakene er nok også lokalprodusert, og kommer i korrekt antall – og til og med oppdelt (hodekålen) men det som skilte seg mest ut som ny mat, var kjøtt og fisk – alle fra produsenter vi ikke ser i våre lokale dagligvarebutikker i Oslo.

Av disse vil vi trekke frem lammeskaven. Selv om retten vi brukte den i dessverre ikke var spesielt spennende, var det en morsom råvare å lage mat med – det skulle vi gjerne prøvd igjen!

Kvalitet på råvarene

Én ting er at det er lokalt, men er det godt?

Nå var kassen vi testet fraktet helt fra Trondheim, en mye lenger distanse enn den ordinært skal reise, men det er fortsatt for dårlig med såpass slappe gulrøtter og poteter.

Vi har ingen ting imot å kjøpe grønnsaker som er litt på kanten, og heier på Menys Omplasserte grønnsaker og Bunnpris’ Snål frukt og grønt, men det er ikke det vi forventer å få i en matkasse.

Potetene og gulrøttene hadde mer enn små skjønnhetsfeil, og vi måtte skrelle og skjære bort mye mer enn vi liker.

Kvaliteten ellers var jevnt over grei.

Oppskriftene

Oppskriftsheftet som følger med er innbydende, og oppskriftene er stort sett veldig enkle og greie å følge.

Vi stusser litt over at flere av rettene ikke kan se ut som på bildet – med de råvarene vi har.

Dette skyldes kanskje lokale variasjoner i råvarene, også i Trøndelag, men det er også ting på bildene som ikke kommer i pakken, som for eksempel salat i pitabrødet, og ingrediensene i kålsalaten.

Ett sted bommet oppskriften ganske kraftig – kyllingmiddagen tok mer enn dobbelt så lang tid som forespeilet for å bli ferdig. Her burde instruksjonene vært tydeligere eller tidsberegningen rausere.

Vi mangler også noen trinn eller instruksjoner for å få oppskriftene til å se ut som på bildene – og et sted må et trinn eller to ha falt ut – men da improviserte vi bare.

Rester?

Det er lite mat igjen når uka er over. Her synes vi Mattid har vært flinke!

Det halve kålhodet var for mye. Vi skjønte det et stykke inn i kålsalatsnittingen og laget ikke opp all kålsalaten siste dag. Smart – for da uka var over, satt vi igjen med både et kvart kålhode – en god bolle kål med yoghurt – og et halvt yoghurtbeger.

Vi hadde også endel remulade til overs, litt pasta og panko og ganske mye hvitløk.

Med unntak av remuladen er dette uansett uproblematiske rester, fordi det er mat som holder seg godt.

Det fulgte også med en flaske bringebærlimonade, som var så god at vi ikke rakk å sette den inn i kjøleskapet før den var drukket opp.

Variasjon

Vi ble ikke ekstremt inspirert da vi bladde igjennom menyheftet fra Mattid.

Det var mye pasta og poteter, og vi stusset litt over at vi to dager i løpet av en uke skulle bruke den samme remuladen – selv om den ble brukt på to forskjellige måter, som saus (se bildet over) og i potetsalat (se under).

Vi synes også det var litt lite friske grønnsaker. En uke uten salat, der de eneste rå grønnsakene vi får er kål, gulrot og to cherrytomater er ikke ideelt – selv om det er vinter.

Så lite grønnsaker og salat har vi kanskje aldri spist før i løpet av en uke – med enkelte hederlige unntak som enten er tilknyttet ferie – eller andre matkassetester.

Vi skulle også gjerne sett litt mer farge. Det var endel beige matdager, som fiskekakene over. Hva med litt ferske urter,

Vi liker imidlertid godt at det er to fiskedager, og en dag der kjøttet er mer som krydder (serranoskinken) enn hovedråvare.

Våre matkassetester

De to store, Godtlevert og Adams matkasse, har nesten hele markedet. Det er raske, rimelige familiemiddager som selger mest, men det dukker også opp litt mer spesialiserte middagskasser.

Vi har slankekasser, ekspresskasser, allergivennlige kasser og økologiske kasser. Det er favorittkasser og storfamiliekasser – og matkasser med ferdigretter som varmes i mikro.

Og nå kommer også matkassene med lokale spesialiteter, som Lokalmatkassen fra Modum.

Det er heller ikke bare middager, det finnes også frokostkasser, cocktailkasser (der du selv må sørge for spriten) – og alkoholfri drikke-kasser.

Vi har testet en rekke matkasser de siste årene, her kan du se hva vi synes om dem:

• Frokostlevering og Brødboksen
• Tempokassen fra Nettmat
• Roedemenyen fra Godtlevert
• Sunn & Lett fra Adams Matkasse
• Ukemeny fra Kolonial.no
• Adams Matkasse (Dinside)
• Stor test av middagskasser (Dinside)

fra Ark

(Dagbladet): Jose Mourinho bekrefter i dag at Zlatan Ibrahimovic blir i Manchester United ut sesongen 2017/18.

Det bekrefter klubben selv på sin offisielle Twitter-konto onsdag ettermiddag.

- Zlatan-situasjonen er enkel. Vi er godt fornøyd med hvordan han har spilt, og vi kommer til å benytte oss av muligheten til å forlenge kontrakten med ett år. Om to år vil han være fri, sier Mourinho.

- Han er fornøyd og han er dedikert. Det er den siste store utfordringen for ham i en fantastisk karriere.

Svensken står med åtte mål så langt i år, og ble nylig hedret med sin ellevte Gullball-pris hjemme i Sverige.

I den anledningen ga han et langt intervju med den svenske avisa Aftonbladet hvor han blant annet redegjorde for sin beslutning om å dra til den engelske storklubben.

- Jeg sjekket ut laget før jeg kom og det var ikke som laget jeg kom fra. Men det er noe jeg var forberedt på. Laget er ikke det samme som det i PSG, men etter å ha snakket med Mourinho var det ingen vanskelig avgjørelse. Hvis han ringer, har jeg ingen problemer med å møte opp, sa han.

fra Ark

(Dagbladet): Sunnmøre tingrett har dømt Ulstein kommune til å betale nærmere to millioner kroner til Glen Børge Løset Flø (28), som har fått rettens medhold i at kommunen er ansvarlig for at langvarig mobbing gjennom grunnskolen.

Retten mener det er sannsynlig at Flø ville klart videregående skole dersom en tenker seg at han ikke var påført langvarig og traumatiserende mobbing, står det i dommen, ifølge Sunnmørsposten.

- Den enkelte elev skal ha et skolemiljø der han beskyttes mot alvorlig og langvarig mobbing fra medelever. Rettslig sett er det vanskelig å se at kommunen har oppfylt det Flø og hans foresatte «med rimelighet» kunne forvente av skolen, heter det i dommen.

Spytting, steinkasting, slag

28-åringen, som nå er halvt uføretrygdet, har tidligere stått fram med sin historie i Sunnmørsposten (krever pålogging) om å ha blitt kastet stein på, dyttet, spyttet og slått uten at skolen fikk stoppet trakasseringen.

Advokatfullmektig Lars-Henrik Windhaug, som har ført søksmålet for 28-åringen, sier til Sunnmørsposten at hans klient har vunnet fram på alle punkter i tingretten.

Advokat Øyvind Renslo representerer Ulstein kommune. Han vil ikke gi noen vurdering av anke eller ikke før dommen er gjennomgått grundig.

Ulstein kommune må betale 1,66 millioner i personlig erstatning i tilegg til nærmere 300 000 kroner som erstatning for økonomisk tap.

fra Ark

- Vi ser nå at den borgerlige spriken blir tydeligere. Dette er fire partier som setter frister som de systematisk bryter, én etter én, sier Jonas Gahr Støre om de pågående budsjettproblemene på borgerlig side.

I utgangspunktet skulle Høyre, Frp, Venstre og KrF bli enige om en budsjettavtale søndag 20. november, for at finanskomiteen skulle rekke å legge fram en samlet innstilling.

Lørdag 19. november ble det klart at partiene ikke kom til å bli enige innen den tid, og forskjøv fristen til torsdag.

Det ville gitt finanskomiteen mulighet til å levere en tilleggsinnstilling, men nå sier både KrF og Venstre at også den fristen trolig vil ryke.

- Det er dårlig for landet som ikke får et budsjett, men det er også et uttrykk for svakt lederskap fra statsministerens side når hun ikke klarer å forene regjeringspartiene og samarbeidspartiene, sier Jonas Gahr Støre til Dagbladet.

- Men også Jens Stoltenberg opplevde samarbeidsproblemer da han ledet den rødgrønne regjeringen?

- Politisk debatt og strid hører hjemme i politikken, men de leverte budsjetter i tråd med fristene.

Det har foreløpig ikke lyktes Dagbladet å få en kommentar fra Erna Solberg eller andre i Høyre.

Omstridt bilpakke

Venstre har tidligere sagt at det må gjøres endringer i den såkalte «bilpakka» dersom Venstre skal kunne skrive under på en budsjettavtale.

«Bilpakka» inkluderer blant annet økte drivstoffavgifter, kutt i bompengeavgift på riks- og fylkesveier og redusert årsavgift.

Men i løpet av tirsdagen rakk flere sentrale Frp-ere, deriblant Hans Andreas Limi, å slå fast at den såkalte «bilpakka» ikke skulle røres.

- Ingenting er låst

Trine Skei Grande deler ikke den oppfatningen.

- Vi er ikke enige om noe før vi er enige om alt. Jeg tror Frp gjør lurt i å ikke gjenta ultimatum i denne delen av prosessen. Vi er ikke enige om budsjettet ennå, og da er ingenting låst, sa Venstre-lederen til Dagbladet i går.

Etter det Dagbladet forstår jobbes det med alternative løsninger som gjør at «bilpakka» kan bli stående, men at en budsjettavtale fortsatt vil kunne gi reduserte klimagassutslipp.

Som Dagbladet tidligere har skrevet er en flat C02-avgift blant tiltakene som står høyest på Venstres ønskeliste.

Saken oppdateres.

fra Ark

Den tidligere fotballproffen Paul Stewart røper at han ble misbrukt av en fotballtrener som barn.

52-åringen som spilte for blant annet Manchester City, Tottenham og Liverpool på 1980- og 90-tallet snakker ut om den vonde tiden til Daily Mirror. Stewart fikk tre landskamper for England.

Stewart valgte å fortelle sin historie da han leste om Andy Woodward, som ble misbrukt av en trener i Crewe Alexandra på 1970- og 80-tallet.

Han forteller om en trener som forgrep seg på ham fra han var 11 til 15 år, og sier han håper at flere ofre vil stå fram. Gjerningsmannen skal ha truet med å drepe Stewarts familiemedlemmer hvis han fortalte noen om overgrepene.

- En dag da vi var i bilen, begynte han å ta på meg. Det skremte livet av meg, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg forsøkte å si til foreldrene mine at de ikke slippe ham inn, men jeg var bare 11 år, sier Stewart.

- Derfra utviklet det seg til at han misbrukte meg seksuelt. Han sa han ville drepe moren min, faren min og mine to brødre hvis jeg sa ett ord om det. Som 11-åring tror du på det.

Psykiske arr

Ifølge Stewart, pleide treneren å si til foreldrene at sønnen deres måtte jobbe spesielle aspekter ved spillet, som for eksempel ballkontroll eller pasninger, noe han brukte som unnskyldning for å tilbringe tid med fotballeleven.

Senere tok han også med seg Stewart på bowling, kino og til fotballturneringer.

- De psykiske arrene ledet meg inn i problemer med alkohol og stoff.

- Jeg kunne ikke si noe til lagkameratene mine. Jeg var alltid under trussel. Hvis jeg ikke spilte bra, ville han true meg med vold og seksuelt misbruk. Han var et monster, sier Stewart.

- Flere lider

Den tidligere fotballstjernen har hatt store vanskeligheter med å takle overgrepene.

- Familien min, karrieren og suksessen var en måte å glemme på. Jeg kan ikke si at jeg aldri har tenkt på revansje, men dette handler ikke om det. Det handler om å få budskapet ut. Det er ikke bare i fotball at pedofile når fram til barn gjennom idretten.

- Det vil ikke overraske meg om det er enda flere som lider. Vi vet at han som angrep meg og treneren i Crewe var linket sammen, for treneren min fortalte meg om ham. Jeg tror ikke det var bare de to.

(NTB)

fra Ark

(Dagbladet): Høyres stortingsrepresentant og justispolitiker Hårek Elvenes vil ha slutt på at kriminelle «lurer» rettssystemet, og unndrar seg straff.

- Kriminelle som vandrer fritt rundt i gatene bryter med folks rettsoppfatning. Bare i Oslo politidistrikt er det 7500 saker som er påtalemessig avgjort – det vil si at politi og statsadvokat har bestemt at vedkommende skal tiltales – hvor det ikke er avsagt dom. Norske og utenlandske kriminelle unnlater å møte opp i retten, tiltaler og dommer blir ikke forkynt. Det fører til at kriminelle går fri, sier Hårek Elvenes.

Tall Elvenes har hentet fram viser at det bare i år i Oslo politidistrikt er 7549 saker som er påtaleavgjort, men hvor det ikke er avsagt rettskraftig dom.

- Det er fullstendig uholdbart at 7500 påtaleavgjorte saker ikke har ført til rettskraftig dom. Det går på tryggheten løs. Slik kan og skal vi ikke ha det, fastslår Hårek Elvenes, i Stortingets justiskomité.

- Beskytte samfunnet

Elvenes frykter at Norge skal bli et fristed for kriminelle utlendinger.

- Svært mange av disse som unndrar seg straff er utlendinger uten fast eller kjent adresse. Det er uakseptabelt at de kommer til Norge, utøver kriminalitet, og attpå til slipper straff.

Elvenes peker på at problemet er sammensatt.

- Det er flere årsaker til at kriminelle går fri. Noen gjemmer seg slik at tiltalene ikke blir forkynt, andre møter ikke opp til rettsforhandlingene. Det er også mange eksempler på at kriminelle ikke møter opp når dom skal avsies, slik at straffen ikke blir forkynt. Resultatet er at kriminelle «lurer» vårt rettssystem, sier Elvenes.

Høyre-politikeren mener det strider mot folks rettsfølelse.

- Det er også en trussel mot vår felles trygghet i samfunnet, sier Elvenes.

- Fristed for kriminelle

- Hensikten med straff er faktisk å beskytte samfunnet. At kriminelle kan bli rehabiliter er greit, men straffen er først og fremst for å beskytte borgerne mot nye kriminelle handlinger, sier Elvenes.

Stortingsrepresentanten frykter at Norge er på vei til å bli et fristed for kriminelle.

- Tallene lyver ikke! Bare i Oslo skulle over 7000 kriminelle fått sin straff, det har de ikke fått. Utviklingen hvor Norge blir et fristed for lovbrytere uten tilknytning til landet, eller kriminelle som ikke møter i retten, skal stoppes. Samfunnet forventer at alle lovbrytere stilles til ansvar for straffbare handlinger, sier Elvenes.

- Norge skal ikke være et fristed for forbrytere. Verken utlendinger eller nordmenn.

- Nødvendige tiltak

Men Elvenes ser muligheter for å få stoppet de kriminelle, og få slutt på at kriminelle kan trenere saker ved å ikke å møte opp i retten. Eller gjemme seg slik at tiltaler eller dommer ikke blir forkynt.

Justispolitikeren mener at regjeringens prosjekt med hurtigbehandling av straffesaker i Oslo vil kunne bidra til at kriminelle ikke unndrar seg straff.

- Et annet nødvendig grep for å øke fremmøtet i rettssalen og for å få flere rettskraftige dommer, er at ankefristen begynner å løpe fra et forhåndsforkynt forkynnelsestidspunkt, selv om siktede ikke møter. Dette er helt nødvendige tiltak for å bedre tryggheten for folk flest. Det er uakseptabelt og setter folks rettsfølelse i fare når kriminelle kan utnytte systemet, og på den måten unndra seg straff, sier Hårek Elvenes.

fra Ark

(Dagbladet): I Normandie i Frankrike arvet en mann et hus fra sin døde slektning. Rundt omkring i huset hadde slektningen gjemt gullbarer og gullmynter verdt flere titalls millioner.

Det var ikke før arvingen skulle selge møblene i huset videre at skatten ble oppdaget. Den lokale takstmannen, Nicolas Firefort, som ble leid inn for å anslå verdien av møblene, fikk seg en stor overraskelse da de fant hundre kilo med gull, skriver The Guardian.

- Gullet var ekstremt godt gjemt. Det var under møbler, under sengetøyet og på badet. Overalt! Sier Firefort.

Må betale skatt

Da arvingen begynte å flytte på møblene oppdaget han en boks med gullmynter som var skruvd fast under et av dem. Etterhvert fant han gull på forskjellige gjemmesteder verdt 35 millioner kroner. Gullet viser seg å være kjøpt på 50- og 60-tallet.

Den heldige arvingen har allerede solgt gullet videre, men den virkelige vinneren kan vise seg å være skattemyndighetene. For nå må han betale 45 prosent i arveavgift, og ettersom han ikke hadde rapportert om sine eiendeler må han tilbakebetale skatt for de tre årene han har eid gullet, skriver BBC.

fra Ark

(Dagbladet): (Dagbladet): Den 13. utgaven av Klubben i mitt hjerte er for alvor i gang, og vi er nå inne i den siste av to uker. Kampanjen er et samarbeid mellom Dagbladet, Nordea, P4 og Norges idrettsforbund.

Blant klubbene som klarte å samle inn over 50 stemmer fra klokka 10 i går til klokka 10 i dag, ble disse tre trukket ut som vinnere:

• Nedre Romerike Cheerleaders
• Raufoss Idrettslag Fotball
• Polonia Oslo Volleyballklubb

Vi gratulerer!

Hovedpremien

I løpet av hele kampanjeperioden registreres alle stemmer som kommer inn på en klubb. Den klubben som sitter igjen med flest stemmer totalt vinner hovedpremien.

Lørdag 26. november offentliggjøres vinneren av hovedpremien, som er på 100 000 kroner.

Over 200 000 stemmer har kommet inn så langt. Stem på Klubben i DITT hjerte i denne saken.