bilindustrien

fra littbilligere.no

KUUSAMO (Dagbladet): Mens majoriteten av de norske langrennsløperne ankom Kuusamo i går, avventet Martin Johnsrud Sundby, Didrik Tønseth, Niklas Dyrhaug, Sjur Røthe og Kari Øyre Slind avreisen til grytidlig i morges.

Sett bort ifra litt baggasjetrøbbel gikk reisen knirkefritt. Det samme kan ikke sies om Sundbys oppladning etter at han forlot Beitostølen forrige uke med sykdom. Nå forteller 32-åringen til Dagbladet at han er frisk nok til å konkurrere, og at han vurderer å gå både morgendagens sprint og søndagens distansrenn i klassisk.

- Jeg er frisk nok til å gå skirenn i hvert fall. Det er jeg glad for. Jeg har vært syk en uke siden Beitostølen, så det er umulig å vite hvor jeg står. Jeg er spent og vet at dagene uten trening kan slå begge veier, forteller Johnsrud Sundby til Dagbladet.

- Hvordan påvirker dette sykdomsoppholdet deg?

- Jeg tror ikke det betyr så mye. Det er en grunn til at jeg trener mye, for at jeg skal tåle slike avbrekk som dette. Så lenge jeg ikke blir liggende langvarig med feber, har det vist seg at det ikke trenger å slå negativt ut. Det kan like godt gi motsatt effekt gjennom økt overskudd, håper Røa-gutta.

Vylegzhanins dobbel-varsko

Forrige sesongs verdensener er i manges øyne den største favoritten på søndagens 15 kilometer i klassisk sammen med Didrik Tønseth, som vant forrige helgs norske langrennsåpning, og Johan Olsson, som vant åpningsrennet i Sverige.

- Didrik ser bra ut. Det spådde jeg allerede før forrige helg. Han svekket ikke sitt kandidatur, men det var mange andre som også gjorde det bra på Beitostølen. I tillegg fikk vi se mange spennende internasjonale resultater, forteller Sundby.

Spesielt resultatlistene fra åpningsrennet i Finland forrige helg var interessante, hvor hele det russiske laget var med. Maxim Vyleghzhanin viste storform og vant det ti kilometer lange klassiskrennet foran meget sterke navn: Stanislav Volzhentsev, Alexey Poltoranin, Alexander Bessmertnykh, Alexander Legkov, Alexander Larkov, Evgeniy Belov og Dimitiy Japarov fulgte på de neste plassene.

- Jeg er overrasket

Å sette hele denne gjengen på plass, er definitivt et kvalitetstegn. Men det var på klassisksprinten i Saariselka i Finland forrige helg at Vylegzhanin imponerte mest.

Oppsiktsvekkende nok vant femmilsspesialisten sprinten foran spesialistene Alexander Panzhinskiy og Nikita Kriukov, som er to av morgendagens største favoritter på herresprinten.

Sprinterne Alexey Pethukov, som riktignok er best i fristil, og Nikolay Morilov ble også satt på plass av allsidige Vylegzhanin.

- Ja, jeg er overrasket over at han vant sprinten i det selskapet der. Det tyder på at Vylegzhanin har gjort en god jobb på den biten og har lyst til å prege tourene i vinter, tror Sundby.

- Samtidig har han hatt en tendens til å være i god form helgen før sesongåpning. Han har vunnet de fleste sesongåpningen, men kanskje han har gjort en fantastisk jobb i sommer. Det blir spennende å se, sier Røa-gutten.

Johan Olsson er imidlertid ikke i tvil om at Sundby er den største favoritten på søndag.

- Martin er soleklar favoritt, men Tønseth og Vylegzhanin er også sterke utfordrere, mener svenskenes store håp på søndagens 15 kilometer.

Avgjørelse i kveld

Sprinten er vidåpen. I tillegg til de norske sprinterne, er Panzhinskiy og Kriukov, som altså begge ble banket av Vylegzhanin forrige helg, to av de heteste kandidatene når stilarten er klassisk og rennene er korte. Forrige sesong sprintener, italienske Federico Pellegrino, og det eksplosive franske sprintlandslaget er ikke like fryktinngytende i klassisk som i skøytesprint.

Sundby bestemmer seg i kveld om han skal gå sprinten eller ikke.

- Jeg har litt lyst til det, men jeg får vurdere i løpet av kvelden. Det hadde vært veldig fint med litt fartstrening og få startnummeret på brystet før søndag. I tillegg er det en viktig prolog på Lillehammer neste helg, som kan være nyttig å trene på, mener 32-åringen.

Niklas Dyrhaug tror Vylegzhanin er en av mange som kan vinne på søndag.

- De som gikk raskest i fjor, blir sterke også i år. Det er mange nordmenn, russere, svensker, finner, franskmenn og én fra Sveits og Kasakhstan. Det er vel fort 15 mann som kan vinne 15 kilometer klassisk. Det blir spennende, sier Dyrhaug til Dagbladet.

- Hva er dine ambisjoner på søndag?

- Jeg håper å kunne kjempe i toppen. Jeg har hatt en litt trøblete høst, men nå er jeg endelig bra i kropp og sjel. Jeg gleder meg til å komme i gang.

fra littbilligere.no

Peter Prevc leder verdenscuprennet i hopp i Finland etter første omgang. Beste nordmann, Daniel-André Tande, ligger på 12. plass.

- Jeg er langtfra fornøyd. Det var et av de dårligste hoppene mine her så langt, sier Tande til NRK.

Anders Fannemel er nest beste nordmann på 13. plass. Andreas Stjernen er nummer 16.

- Det er en skuffelse, sier NRK-ekspert Johan Remen Evensen.

- Jeg skulle gjerne sett en nordmann litt høyere på lista. De ble kanskje tatt av stundens alvor, sier han.

Sloveneren Prevc landet på 143 meter i Kuusamo. På de neste plassene følger Severin Freund (140 meter) og Manuel Fettner (142 meter).

Tande landet på 134 meter. Joachim Hauer ble disket.

Andre omgang starter klokka 18.15.

Dagbladet oppdaterer saken

fra littbilligere.no

Ordet fascist sitter løst hos ordsnekkere. Det er et fristende bilde som tar opp i seg høyrepopulisme, fremmedfiendtlighet, angst for det moderne, og forakt for elitene og institusjonene. Vi kjenner alt dette igjen fra Trumps valgkamp, der han både sa at han ikke stolte på det amerikanske valgsystemet, og at han ville vurdere om han akseptere valgresultatet hvis det gikk i hans disfavør. Slik gikk det som kjent ikke. Trump vant valget selv om han fikk flere hundre tusen færre stemmer enn Hillary Clinton.

De ytterliggående trekkene ved Trump har fått framtredende skribenter til å stemple ham som fascist. Det har skjedd i prestisjefylte publikasjoner som for eksempel Washington Post, New Yorker, Der Spiegel og Die Zeit. Trump har gått langt ut over det som er betraktet som folkeskikk for demokratisk sinnede politikere. Men er Trumps grove populisme, upolerte stil, vold mot meningsmotstandere på valgmøter, og hatske rop for å få folkemassene på møtene sine til å skrike ut krav om å fengsle Hillary Clinton – lock her up – tilstrekkelig til å kalle ham fascist?

Dirk Kurbjuweit stiller spørsmålet i Der Spiegel, i artikkelen som på engelsk har tittelen: How Much Mussolini Is There in Donald Trump? Og han besvarer spørsmålet på fascinerende vis ved å henvise blant annet til den italienske forfatteren Umberto Eco, som døde i februar i år, og ikke fikk med seg at Trump skulle klare det som da ennå var umulig. Eco hadde personlige erfaringer med Benito Mussolinis fascisme som guttunge, med minner fra massemøtene og massepsykosen som Il Duce skapte. Eco satte opp 14 punkter for det han kalte «ur-fascisme», det er altså snakk om en fascisme-test. Og hvordan skårer Trump på den?

Ganske bra, viser det seg. Eco beskriver først fascismen som en en quasi-religiøs ideologi, og som en tradisjon som avviser moderniteten. Den er kritisk til opplysningstida og arven fra den franske revolusjonen, som jo er demokratiets ektefødte barn. Fascismen har en grunnleggende mistro til de intellektuelle klasser, slår Eco fast, noe også Trump har til «eliten».

Eco beskriver «ur-fascismen» som noe som springer ut av individuell eller sosial frustrasjon, og at bevegelsens tilhengere føler seg ydmyket av velstanden til sine fiender, som jødene i mellomkrigstida. Fascismen har ifølge Eco en dødsromantikk, som slett ikke kjennetegner Trump.

Det blir for langt å lekse opp alle Ecos kriterier for «ur-fascisme», men ifølge Kurbjuweit så tilfredstiller Trump åtte av Ecos kriterier. Fem tilfredstiller han ikke, mens ett kriterium er det ikke mulig å ta stilling til.

Dette er i utgangspunktet dårlig uttelling for USAs påtroppende president. Men Ecos mal er selvsagt ingen fasit. Fascismen in Europa hadde for eksempel sine historiske forutsetninger. De to viktigste var økonomisk kollaps etter 1. verdenskrig, og trusselen fra marxisme og kommunisme, som den europeiske fascismen var en reaksjon på.

Vår tids trumpister og brexister har de politiske eliter i det politiske sentrum som sine fiender, og selv om du kan beskylde «Washington», og Hillary Clinton for mye, så kan du ikke beskylde dem for marxisme eller kommunisme. I fascismens tankegods var dessuten korporativismen en bærende ide. Tanken var at det ikke var klassemotsetninger i økonomien, men at økonomien skulle ha sterk statlig styring, der bransjene ble tvunget til å samarbeide, og fagbevegelsen ikke lenger var arbeidernes interesseorganisasjon. Superkapitalisten Trump har neppe noen gang hørt om korporativisme, og langt mindre tenkt å innføre den.

En annen forskjell på den faktiske fascismen og vår tids Trump er at mellomkrigstidas Italia og Tyskland hadde veldig svake institusjoner, som lett brøt sammen, mens det moderne USA har veldig sterke institusjoner.

Så selv om Trump har mange holdninger som kan knyttes til fascisme-begrepet, så er det både urimelig og ukorrekt å kalle ham fascist.

fra littbilligere.no

(Dagbladet):

«Gilmore Girls» / Netflix

Unn deg et gjensyn med Stars Hollow og privatskolen Chilton, om ikke annet enn for å minne deg selv på hvem alle småkarakterene som dukker opp i den nye sesongen er. De syv foregående sesongene av «Gilmore Girls» kommer i enkeltstående, avsluttede episoder på 40 minutter, og er sånn sett en hakket mer spiselig dose enn de nye veksthormoninnsprøytede 90-minutterne.

«Homeland» / Netflix

En flunkende ny sesong om vår bipolare favorittspion Carrie Mathison dukker opp på skjermen i januar, men alle de fem tidligere sesongene er tilgjengelige på Netflix nå. I femte sesong er handlingen flyttet til Berlin. Carrie jobber ikke lenger for CIA, men blir selvfølgelig raskt dratt inn i et internasjonalt etterretningsdrama nok en gang.

«Star Wars Rebels» / Netflix

Årets «Star Wars»-film (med premiere i desember) foregår en gang etter sjette film og før første film (altså mellom episode III og IV, ikke sant), og tar for seg opprørernes tyveri av Dødsstjernens plantegninger. Som oppvarming kan du se denne overraskende gode dataanimasjonsserien om opprørsalliansens spede tilblivelse. Kraften er sterkere i denne serien enn i film fire og fem, i hvert fall (altså episode I og II. Henger du med? Puh.).

fra littbilligere.no

Torsdag falt dommen i den såkalte «Se og Hør»-saken. To tidligere redaktører, to journalister og en IT-operatør fra danske «Se og Hør», ble kjent skyldige i saken hvor bladet hadde brukt en IT-operatør i firmaet Nets til å skaffe seg opplysninger om kjente personers bruk av kredittkort.

For tre av dem ble hele dommen gjort betinget, som betyr at de slipper å sone i fengsel.

Nå sier den tidligere sjefredaktøren Kim Henningsen, som fikk en dom på et års betinget fengsel, at han fortsatt mener at han ikke har gjort noe galt, skriver danske Ekstra Bladet.

- Jeg er veldig lei for at man mener jeg burde ha visst at en ansatt nærmest brøt seg inn i sin egen virksomhet. Jeg kan ikke se hvordan jeg skulle ha visst det. Men det er den konklusjonen retten har kommet frem til, sier han til avisen.

Vil ikke endre arbeidsmetoder

Han uttaler at han mener det aldri hadde blitt en sak, hvis kilden deres hadde sittet ved nattbordet, og hatt tilgang til opplysningene uten å skulle foreta seg alle mulige krumspring.

Derfor vil han heller ikke endre arbeidsmetodene sine, bortsett fra å betale kilder hvitt i stedet for svart.

- Jeg ville nok gjort det hvitt, men ellers ville jeg gjort det igjen. Jeg har etter min overbevisning ikke gjort noe lovstridig, sier han til Ekstra Bladet.

Brukt til å lage saker

Opplysningene som ble skaffet av IT-operatøren, ble brukt til å lage flere saker, blant annet en om prins Joachim og prinsesse Maries bryllupsreise til Canada i 2008, skriver NTB.

Til sammen var seks personer på tiltalebenken. Det var bare én av de seks tiltalte som ble frifunnet.

De to som fikk ubetingede fengselsdommer, og som dermed må i fengsel, var den tidligere sjefredaktøren i danske Se og Hør, Henrik Qvortrup, og IT-operatøren Peter Bo Henriksen.

Qvortrup ble dømt til ett år og tre måneders fengsel, men ett år ble gjort betinget på vilkår av at han utfører samfunnstjeneste. Dermed må den tidligere sjefredaktøren kun sone tre måneder.

Også kilden, Peter Bo Henriksen, må i fengsel. Av alle de tiltalte har han fått den strengeste straffen, ett år og seks måneders fengsel, ifølge Mediawatch.

Ifølge dansk TV 2 har han imidlertid valgt å anke dommen. Qvortrup vurderer også å anke, ifølge Berlingske Tidende.

- Vi gikk over streken

Den første dommen i saken falt i slutten av august i år. Tidligere nyhetssjef i danske Se og Hør, Lise Bondesen, og tidligere redaksjonssjef Kim Bretov, ble dømt til seks måneders betinget fengsel og 120 timers samfunnstjeneste, etter å ha blitt funnet skyldige i å ha krenket privatlivet til danske kjendiser.

Bondesen og Bretov innrømmet i retten at Se og Hør hadde benyttet seg av kredittkortopplysninger til å spore opp danske kjendiser.

- Vi gikk over streken, medga Bondesen gråtkvalt i retten.

Aller Media A/S, som eier Se og Hør og Dagbladet, fikk også i august en bot på 10 millioner danske kroner.

Konsernets advokat, Hans Jakob Folker, har tidligere uttalt at Aller ønsker å vedkjenne seg sitt ansvar.

fra littbilligere.no

Det å invitere venner hjem på et krus rykende varm og deilig gløgg er en kjær førjulstradisjon.

Enkel fingermat er velegnet tilbehør, og server gjerne både noe søtt og noe salt.

På kjøkkenet på restauranten Hitchhiker lager Jan Robin Ektvedt kreative småretter med deilig julesmak – perfekt til sesongens gløggfest.

- Skikkelig digg

- Med tanke på krydderiene i gløggen har jeg satt sammen en frisk og smaksrik kompott med grillet og syltet sitron, smakt til med ingefær, sier Jan Robin.

Han kutter en stor kanelbolle i tynne skiver, og steker skivene gylne og fine i smør.

Så toppes de med en skje rennende, litt klissete og karamellisert sitronkompott.

Ekstra godt blir det med et dryss av hakkede nøtter eller gresskarkjerner over.

- Har du allerede bakt pepperkaker, kan du gjerne servere dem med sitronkompotten også. Men de smørstekte kanelbolleskivene smaker skikkelig digg, sier Jan Robin.

Sukkersyltede eplebiter på pinne

I et glass fylt med kaffebønner har han stukket ned spyd med nøttesprø og sukkersyltede eplebiter. Morsomt å servere, og garantert en suksess blant selskapets yngste gjester.

- Eplebitene er først kokt møre i en karamell smakt til med kanel, sitron og vaniljestang. Deretter vender jeg dem i mel, eggehvite og til slutt hakkede hasselnøtter. Så får de en rask fritering slik at de blir gylne og sprø. Server med pisket krem ved siden av, sier Jan Robin.

- Medisterboller

Noe salt og litt mettende hører også med på en vellykket gløggfest, og Jan Robin serverer små medisterboller krydret med deilig julekrydder.

En varm, god og frisk rett som er fin å lage i stand i god tid før gjestene kommer, og som smaker særdeles godt.

- Tre bollene på spyd, og varm dem opp rett før servering. Topp gjerne med lettstekt grønnkål. Det er en fin liten «teaser» på julematen, dette, smiler Jan Robin.

Les også:

Andreas Viestads gløgg
Charlotte Mohns gløgg
Test av julegløgg

fra Redd Barna

(Dagbladet): EU-parlamentet har gått inn for å fryse medlemsskapsforhandlingene i Tyrkia, som i en årrekke har ønsket å bli innlemmet i unionen.

Nyheten tas ikke godt i mot av Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Han truer ifølge AP med å åpne grensene til landet – og la hundretusenvis av flyktninger strømme inn i Europa.

- Hør på meg. Hvis dere går noe lenger, ta i betraktning at grensene kommer til å bli åpnet, sa Erdogan henvendt til EU i en tale i Istanbul fredag.

- Det er vi i dette landet som før på 3-3.5 millioner flyktninger. Dere har brutt deres løfte.

Tyrkia og EU inngikk i mars i år en avtale om at landet skulle gjøre sitt for å hindre migranter i å ta seg vestover til Europa.

Redusert

Som gjenytelse har EU lovet Tyrkia 6 milliarder euro i økonomisk støtte, visumfrihet for tyrkere til EU og at forhandlingene om tyrkisk EU-medlemskap fremskyndes.

Overensstemmelsen har gjort at færre flyktninger kommer til Europa over Egeerhavet.

Tiril Skarstein i Flyktninghjelpen frykter konsekvensene hvis avtalen kollapser.

Det kan til syvende og sist også føre til økt flyktningstrøm til Norge.

- Dersom Tyrkia åpner grensene venter vi at et økt antall mennesker vil ta seg til Europa via Hellas, og vi vil anta at noen av disse også kommer til Norge. Hvor mange er usikkert, sier hun.

Omtrent 2,6 millioner syriske flyktninger oppholder seg nå i Tyrkia, ifølge Skarstein.

Den store forskjellen på situasjonen nå og situasjonen i fjor høst, er at den såkalte Balkan-ruta er stengt.

Stengt fra Hellas.

Det betyr at flyktninger i utgangspunktet ikke kan ta seg nordover fra Hellas og ut til andre deler av Europa.

Spørsmålet er hvor lenge Hellas kan stå i mot hvis de plutselig opplever en kraftig økning i flyktningstrømmen til landet.

EU har egentlig gjort avtale med landet om en relokaliseringsavtale som sier at europeiske land skal ta imot flyktningene som nå oppholder seg i flyktningleirer i landet, men relokaliseringen har stått i stampe.

I mens lever cirka 60 000 i flyktningleirer under vanskelige forhold i leirer i Hellas, og snart kommer vinteren.

- Dersom det er et stort antall mennesker som tar seg dit, uten noen mulighet til å reise videre, frykter vi det vil føre til en større humanitær krise i Hellas, sier Skarstein.

Det er ifølge Skarstein grunn til å frykte at landet ikke har kapasitet til å håndtere flyktningstrømmen alene.

- Dette viser bare behovet for at de europeiske landene sammen er med å ta et større ansvar i møte med den flyktningkrisen verden står overfor. Færre mennesker har kommet hit en periode, men krisen er ikke løst. Vi har bygd murer som for en periode har forhindret oss i å se at krisen bare vokser og situasjonen for flyktningene forverres, sier hun.

125.000 har fått fyken

Før avtalen ble spikret, kom flere hundre tusen asylsøkere til EU-landene via Tyrkia.

Spørsmålet om Tyrkias medlemskapsforhandlinger med EU er høyaktuelt i forbindelse med utrenskningene etter forsøket på militærkupp i juli.

Om lag 125.000 offentlig ansatte har fått sparken i Tyrkia, anklaget for å ha deltatt i kuppet eller for å sympatisere med kuppmakerne. Mange er også pågrepet, og en rekke medier er stengt, skriver NTB.

fra Redd Barna

(Dagbladet): Klokka 11.10 fant politiet i Stavanger en person død i vannkanten ved Tastasjøen.

Politiet har undersøkt åstedet og omstendighetene, og operasjonsleder Tor Helge Stavik sier til Dagbladet at det ikke skal ha skjedd noe kriminelt.

- Det er ingenting som tyder på det. Det ser ikke ut til at personen er påført skader, sier Stavik, som opplyser om at liket er sendt til patologisk undersøkelse og at de nå venter på en obduksjonsrapport.

Operasjonslederen sier at personer i kontorbygg observerte liket og meldte i fra.

- Vi har ingen vitner til noen ulykke. Når nødetatene kommer ut er vedkommende død. Det kan se ut som at han har vært død i en stund. Om det har vært timer eller dager er for tidlig å si nå, sier Stavik.

fra Redd Barna

(Dagbladet): Politiet i Paris har pågrepet fem personer for terrorplanlegging, skriver nyhetsbyrået Ap.

Ifølge statsadvokaten i Paris skal de fem ha planlagt terrorangrep mot byen allerede neste uke.

De fem er mistenkt for å ha planlagt terrorangrep 1. desember og handlet på ordre fra et IS-medlem i Irak eller Syria, opplyser fransk påtalemyndighet.

Statsadvokat François Molins i den nasjonale antiterrormyndigheten møtte pressen i Paris fredag. Dagen før opplyste franske politikilder at en gruppe personer planla å utføre angrep mot Paris 1. desember. Angivelig så de for seg julemarked og Disneyland som mulige mål.

De fem personene som er mistenkt i saken, ble pågrepet søndag i Strasbourg og Marseille, opplyser Molins. Ingen av dem er formelt siktet i saken.

Saken oppdateres

fra Redd Barna

(Dagbladet): Klubben i mitt hjerte har tatt nye steg fra fjoråret, og bikket i år 260 000 stemmer. Det eksakte tallet er 260 779. Det er over 4000 flere stemmer enn i fjor, og over 70 000 flere enn i 2014.

4389 klubber har fått stemmer i årets kampanje.

Klubben som stikker av med hovedpremien på 100 000 kroner, offentliggjøres i morgen, lørdag 26. november.

30 klubber har vunnet dagspremiene på 10 000 kroner underveis i kampanjen:

• Lommedalens IL
• Borg ishockeyklybb
• Helle Idrettsforening
• Askøy Håndballklubb
• Kabelvåg IL
• Tønsberg Fallskjermklubb
• Gulset Idrettsforening
• Hetlevik IL
• Biri IL
• NMK Frøya
• Stovner Rideklubb
• Sømna Idrettslag
• Blåmann IL
• Elverum Håndball
• Stryn T og IL
• Forus og Gausel IL
• Aron Skiklubb
• Rygge Bryteklubb
• Stavanger Cheersport Klubb
• Øvre Salangen IL
• Utleira IL
• Konnerud IL
• Sjetne IL
• Sportsklubben Trygg/Lade
• Nedre Romerike Cheerleaders
• Raufoss Idrettslag Fotball
• Polonia Oslo Volleyballklubb
• Andenes IL
• Nedre Glomma Turnforening
• Trondheim Cheerleadingklubb

Takk til alle som har deltatt i årets kampanje!