- Klagerne er vanlige borgere med ordinære midler. De har ikke råd til å garantere for summen som en omtelling vil koste, heter det i en uttalelse til retten.
De grønnes tidligere presidentkandidat Jill Stein og hennes parti har tatt initiativ til at stemmene skal telles på nytt i de tre delstatene Wisconsin, Michigan og Pennsylvania, der Donald Trump vant en knepen seier over Hillary Clinton.
Kandidater som ønsker omtelling av stemmer i amerikanske presidentvalg, må selv dekke kostnadene.
Stein har samlet inn en sum tilsvarende flere titalls millioner kroner for å betale for omtellingen, men det er ikke nok. De dropper derfor kravet i Pennsylvania.
Omtellingen i Wisconsin begynte torsdag, og fredag avviste en domstol i delstaten et forsøk fra Trump-tilhengere på å stanse den. Dommer James Peterson sa det var ingen grunn til at omtellingen ikke skulle kunne fortsette.
Stein planlegger en demonstrasjon mandag utenfor skyskraperen Trump Tower i New York. Hun lover å kjempe med nebb og klør for å få verifisert om det har vært et rettferdig valg.
Enkelte valgeksperter har sagt at de mistenker at russisk hacking kan ha påvirket resultatet i flere delstater i Midtvesten. Så langt er det ikke lagt fram noe bevis for dette.
Som første sittende eller blivende president snakket han med Taiwans president, noe som igjen førte til en offisiell protest fra Kina.
Dette fordi de ikke ser på Taiwan som et selvstendig land.
- Det må understrekes at det kun finnes ett Kina i verden. Taiwan er en uatskillelig del av Kinas territorium, står det i beskjeden sendt til amerikanske myndigheter.
Frykter kald krig
Trumps prat med Tsai Ing-wen har også ført til debatt internt i USA.
I en meningsartikkel for CNN, beskriver Zhang Baohui, professor i statsvitenskap ved Hong Kong-universitetet Lingnan, en svært sensitiv situasjon.
Derfor frykter han at impulsive handlinger fra Trump kan forverre situasjonen.
- Mistroen de to landene imellom er på vei i retning av en ny kald krig. Med dette som kontekst, er handlinger eller ord fra partene som kan forverre forholdet det verste som kan skje, skriver Baohui.
- Bør ikke sende feil signaler
Han omtaler det østlige stillehavsområdet som et viktig hinder for et positivt forhold mellom USA og Kina.
Derfor mener han at USA heller bør fokusere på å opprettholde det nåværende diplomatiske forholdet til Taiwan enn å åpenlyst strekke ut en hånd til landet.
- Trump-administrasjonen bør unngå å sende feil signaler til Tsai. Det kan føre til mer revisjonistisk politikk fra hennes side, noe som igjen øker sannsynligheten for væpnet konflikt, mener Zhang Baohui.
Mener Trump tok rett valg
Trump har på sin side forsvart seg med å understreke hvor viktig Taiwan er som en militær handelspartner.
Han får støtte fra Stephen Yates, tidligere sikkerhetsrådgiver for forhenværende visepresident Dick Cheney, og Christian Whiton, en annen sentral figur i Bush-administrasjonen.
De to har skrevet en artikkel for Fox der de understreker at Taiwan er en demokratisk stat.
- Dette liker ikke Beijing, som har en dypt korrupt og autoritær regjering som er vant med å få viljen sin, og særlig når det gjelder Taiwan. Kina er både sinte for at Trump tok telefonen og fordi han, helt rettmessig, kaller henne Taiwans president.
Videre skriver de at Trump gjør rett i å ignorere de som ønsker å kritiserer ham.
- Hvis litt høflighet mot en demokratisk valgt president og litt sannhet om Taiwan virkelig kan true freden i Stillehavet, som ekspertene hevder, så må vi evaluere forsvaret vårt og forbedre det, skriver Stephen Yates og Christian Whiton.
(Dagbladet): Ved midnatt ble minst tre personer skutt og drept på en restaurant i Imatra, ifølge Yle.
Politiet har bekreftet at skytingen har funnet sted, men vil ikke bekrefte drapstallene. Ifølge Yle ble imidlertid tre kropper dekket over med hvite lakner i etterkant av hendelsen.
- Det er fem politibiler her, samt politiets teknikere. De døde kroppene ligger her fortsatt, sa Yle-produsent Vesa Winberg til Aftonbladet tidligere i natt.
Han befant seg vegg i vegg med restauranten da skytingen begynte.
- Jeg har snakket med folk som sier at det skal ha blitt skutt med hagle. To kvinner og en mann er døde, ifølge Vesa Winberg.
(Dagbladet): I mai tapte Norbert Hofer presidentvalget i Østerrike med 31 000 stemmer. I dag får Frihetspartiets (FPÖ) representant sin andre mulighet til å bli det BBC omtaler som EUs første statsleder på ytre høyre fløy.
Kanalen skriver at meningsmålingene tyder på at det vil bli nok en jevn duell mellom Hofer og De grønnes kandidat Alexander Van der Bellen. Dette i etterkant av en serie opphetede debatter mellom de to.
Der Hofer har kalt sin motstander en tidligere kommunistisk spion grunnet en våpenrapport Van der Bellen tidligere har skrevet, klagde sistnevnte på at Hofer-apparatet hadde stemplet faren hans som en nazist.
- Slutt å forsøk å få sympati på den måten. Det samme har hendt meg, svarte Hofer på den TV-sendte debatten, ifølge BBC.
Tror på Trump-opptur
Den andre duellen mellom de to kommer etter at forrige valg ble erklært ugyldig i juli. Dette grunnet problemer med stemmetellingen.
Siden forrige valg har mye hendt i verden, og ifølge en meningsmåling omtalt av The Guardian, tror over halvparten av alle østerrikere at Donald Trumps seier i USA kan bidra til større oppslutning rundt Hofer.
Det tror også Hofer selv.
- Med Trumps seier, så er terskelen litt mindre, sier 45-åringen ifølge New York Times om sine muligheter.
MOTSTANDERE AV HOFER: Frihetspartiet og Norbert Hofer har sine motstandere. Her demonstrerer aktivister i Wien i går. Foto: AFP PHOTO / JOE KLAMAR Vis mer
Avviser anklager om høyreekstremisme
Hofer, som til daglig går rundt med stokk og et østerriksk-produsert håndvåpen av typen Glock, og hans tydelige standpunkt når det gjelder grensepolitikk og innvandring, har i stor grad bidratt til Frihetspartiets framgang i Østerrike.
Dette på tross av at partiet ble grunnlagt av forhenværende nazister tilbake på 50-tallet, og tilbake på nittitallet hyllet Adolf Hitlers arbeidspolitikk.
- Jeg ble født i 1971, og hater nasjonalsosialistene som sørget for at millioner ble drept. I dag finnes det ingen høyreekstreme partier i Østerrike. Vårt parti er sentrum-høyre, sier Hofer om anklagene mot partiet, ifølge New York Times.
Andre maler et mørkere bilde. Blant dem er 89 år gamle Oskar Deutsch, en 89 år gammel holocaust-overlever som president for IKG – en organisasjon for jøder i Østerrike.
I et Facebook-innlegg advarte han, ifølge New York Times, nylig mot Hofer og det han kaller en manglende vilje til å sette foten ned for anti-semittiske tendenser.
- Vi trenger ikke en president som direkte eller indirekte forsterker disse tendensene gjennom polariserende kommentarer, skrev Deutsch som representerer rundt 15 000 jøder.
- Er han en ulv i fåreklær
Da Dagbladet snakket med førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Østerrike-ekspert Pål Veiden foran det forrige valget, sa han følgende om Norbert Hofer:
- Han framstår som en snill og tolerant mann, men er han en ulv i fåreklær? Det gjenstår mange spørsmål om hvem han er og hva slags president han vil bli.
Veiden understreket at Østerrike normalt har hatt presidenter fra enten Sosialdemokratene eller Folkepartiet. Derfor vil årets valg uansett være en revolusjon, ifølge førsteamuensisen.
Han mente at flyktningskrisa har hatt mye å si for politikken til Østerrike.
- Flyktningkrisa har hatt mye å si for stemningsskiftet i Østerrike. De gikk fra Merkel-linja til å bli ganske tøffe. Nærmest fra Tyskland-politikk til Ungarn-politikk. Nå kan Frihetspartiet si at landet aldri skulle vært så åpne, snille og naive. De har et poeng når de sier «Hva var det vi sa?». Den sittende regjeringen har håndtert det dårlig. Hofer kan sitte å smile og si at de hadde løst det bedre, sa Pål Veiden til Dagbladet.
(Dagbladet): Knut Arild Hareide puster lettet etter de siste dagenes knallharde forhandlinger om statsbudsjettet.
- Dette er bare å innrømme at det har vært krevende for samarbeidet. Regjeringen valgte å stille et ultimatum, til gjengjeld har de vært villige til å gi mer enn både Trine og jeg trodde de var villige til. Det har kostet dem dyrt, sier KrF-lederen.
Sårbare barn
Hareide mener landets innbyggere skal være glade for sluttresultatet.
- Fordi det betyr mer til sårbare barn, mer til skole, mer til distrikt, som er gode saker. Jeg tror nok det skal mye til før Erna Solberg og Siv Jensen stiller ultimatum på nytt. Det var stor stemning i stortingsgruppa da mange av våre satsinger tikket inn en etter en, sier Knut Arild Hareide.
Knekkpunktet
KrF-lederen mener at hovedgrunnen til at det ble en forhandlingsløsning var at KrF ikke krevde at bilpakken måtte fjernes.
- Men forutsetningen var at ikke de fossile bilene ble belønnet. Da Siv og Erna var villige til å gå inn på engangsavgiften og avskrivningssatser for nullutslippsbiler, så premierte de grønne biler. Det var viktig for KrF var det et betydelig knekkpunkt, sier Knut Arild Hareide.
Bilpakken
- Da valgte de å gå bort fra det vi opplevde som mest krevende med prinsippene rundt bilpakken, selv om Siv kan si at bilpakken står fast. Ja, men belønningen til de fossile bilene er gått ned. KrF har fått mer igjennom i dette budsjettet enn vi til og med fikk i de mange årene vi satt i regjering. Hvis vi ser på politisk gjennomslag, så tror jeg ingen vil si at KrF har kommet dårlig ut, sier Knut Arild Hareide.
Regjeringens opptreden
Om den politiske budsjettenigheten i ellevte time bærer bud om at samarbeidet med Høyre og Frp kan fortsette også etter stortingsvalget, svarer KrF-lederen:
- Ja, men det stiller store krav til regjeringen om hvordan de velger å opptre. Jeg må si at jeg vil bli overrasket hvis du ringer meg en annen gang og forteller at de har stilt ultimatum, sier Knut Arild Hareide og smiler.
Stemmer subsidiært
Han poengterer at KrF vil stemme subsidiært når budsjettet behandles i Stortinget over helgen.
- Vi har ikke gjort det før i denne stortingsperioden, men vi gjør det nå. For å markere at vi ikke kom til enighet innen fristen, da la vi inn vårt alternative budsjett. Da lar vi ikke det falle uten våre stemmer. Et lite signal, men jeg tror ikke det er det det norske folk tenker på de neste to ukene, sier Knut Arild Hareide.
Før et budsjett er på plass, krangler partene om små detaljer. Når de er enige, er det tid for å glatte over.
Den avgjørende detaljen denne gangen var den såkalte «bilpakka». Frp gikk inn i forhandlingene med et ultimatum: den skulle ikke skulle røres.
Bilpakka består av høyere avgift på bensin, diesel og mineralolje, henholdsvis 15, 35 og 20 øre. Som kompensasjon for dette hører det med lettelser for bilistene i form av avskrivningsregler, bompengerabatt i distriktene, lavere engangsavgift og økt pendlerfradrag.
Nå er fasiten klar: Engangsavgiften er endret. Det er lagt inn en økning på 330 millioner kroner.. Frp har dermed gitt seg på sitt ultimatum, om enn på minste mulige vis.
Under pressekonferansen hvor enigheten ble presentert i kveld, var det ingen av de fire som ville si klart og tydelig at bilpakka var endret. Å underspille dette poenget er tydeligvis en del av avtalen.
Alle de fire har forsåvidt interesse av det. Endringen er så liten at Venstre og KrF knapt kan kalle det en seier. Høyere drivstoffavgifter var deres hovedmål da de gikk inn i forhandlinger, Venstre ville ha den opp med én krone for å gjøre biodrivstoff konkurransedyktig med vanlig diesel.
Frp vil selvsagt pusse på sitt image som bilistenes parti. Og vil ikke innrømme at endringen er en endring. Selv om den er liten.
Rent teknisk består justeringen av dette: I dag er det slik at biler som slipper ut mindre enn 95 gram CO2 per kilometer, får rabatt i avgiften. Regjeringen foreslo at dette knekkpunktet skulle endres til 85 g/km, men i den endelige avtalen er den kommet ned til 75 g/km.
Det er beregnet å gi ca 330 millioner i økte inntekter for staten, fordi det er flere biler som dermed vil få høyere CO2-avgift knyttet til engangsavgiften.
De ekstra millionene skal i tillegg brukes til et klimatiltak: å få folk til å bytte ut gamle varebiler med elektriske varebiler. Skroter du din gamle varebil og kjøper en elektrisk i stedet, skal du få utbetalt en ekstra høy vrakpant på 13 000 kroner.
At det var mulig å brekke opp denne bilpakka var avgjørende for å få budsjettet i havn. Det var nettopp engangsavgiften KrF de siste dagene pekte på som det definitive smertepunktet.
Det viktigste regjeringen har gitt som motytelse, ligger ikke i bilpakka. Det er lagt inn 1,5 milliarder ekstra til en kollektivpakke. Regjeringen har også gått med på å innføre et CO2-fond som skal finansiere forskning og utvikling av utslippsfrie alternativer for tungtransporten. I tillegg økes innblandingskravet av biodiesel til 20 prosent innen 2020.
Elbilfordelene skal forlenges til 2020, og det er bestemt at de maksimalt skal betale halv pris på parkering og bompenger i hele landet. I tillegg legges det inn krav om landstrøm for havner.
Altså en haug med tiltak. Men gir det konkrete utslippskutt? De siste dagene har kravene om utslippskutt i antall tonn CO2 fått et slags gjennombrudd i offentligheten. Avstanden mellom hva regjeringen har foreslått, og de 800 000 tonnene vi må kutte hvert år fram mot 2030 for å nå Paris-målet, har blitt trukket fram her i avisa og i en rekke andre medier.
Derfor er også regjeringen tydelig på å selge inn tallet de nå har kommet fram til: Neste års budsjett vil gi et kutt på 662 500 tonn CO2, mener de. Tallene er satt sammen av beregninger fra ulike departement.
De ser ganske annerledes ut enn de klimaforskningsintituttet Cicero presenterte tidligere i uka. Der var tallene for både regjeringens og støttepartienes forslag langt lavere. Her kommer det garantert til å bli en kamp om sannheten framover.
Avtalen betyr ikke at det nå er ro i den borgerlige leiren. At avtalen satt så langt inne har gjort noe med tilliten mellom partene. Venstre-leder Trine Skei Grande har hatt en egen evne til å komme smilende ut etter vanskelige kompromisser, med et budskapet om at de får til mer utslippskutt med de borgerlige enn de rødgrønne. Det kortet kan hun ikke spille flere ganger, og det virker ikke som hun har entusiasme til å gjøre det heller.
Med dugg på brilleglassene understreket hun i dag heller hvor vanskelig dette har vært for Venstre, og hvordan det har preget organisajonen.
Hvis den innsikten omsettes i politikk, vil Venstre måtte markere større avstand til Høyre og Frp fram mot neste valg og åpne for samarbeid med Arbeiderpartiet. Det sitter ekstremt langt inne. Men budsjettprosessen denne høsten har vist at partiets nåværende strategi gir dem et kraftig handikap i en forhandlingssituasjon om klimapolitikken.
Partene var 330 millioner i mer miljøvennlige engangsavgifter unna kabinettspørsmål – mindre enn to døgn før avstemming i Stortinget. Det må kalles redning på målstreken.
Skal den innsikten ha noen politisk verdi, må Venstre være villige til å vurdere samarbeid mot Arbeiderpartiet. Ikke låse seg til
(Dagbladet): I går skrev danske medier om kjønnsykdommen som sprer seg eksplosivt i Danmark.
Det var snakk om gonoré. Danske klinikker for kjønnssykdommer nærmer seg bristepunktet. I 2015 registrerte de 2788 tilfeller av smitte, skriver Metroexpress.
I Norge har vi ikke opplevd en like markant økning, men en økning er like fullt tilstede. Ifølge Helsedirektoratet har antallet tilfeller økt med 216 prosent siden 2009.
- Vi kan i verste fall frykte danske tilstander om noen år. Gonoré har et stort spedningspotensiale, forteller Øivind Nilsen, seniorrådgiver ved avdeling for tuberkolose, blod- og seksuell smitte ved Folkehelseinstituttet.
- Økt kraftig de siste årene
På 1970-tallet hadde vi rundt 15 000 tilfeller av gonoré i året i Norge. På 90-tallet gikk antall tilfeller ned. Da hadde vi rundt 200 registrerte tilfeller årlig. En av årsakene til nedgangen var inntoget av hiv og aids.
- Hiv og aids endret adferden blant menn som har sex med menn. Folk var redde for å bli smittet. De siste fem til seks årene har gonoré økt kraftig blant menn som har sex med menn. Hiv-behandlingen ble etterhvert så god at man ikke lenger fryktet den dødelige sykdommen. Når trusselen blir borte, synker frykten og man tenker at man ikke lenger trenger å bruke kondom. Samtidig øker antall sexpartnere og man har hyppigere sex med tilfeldige.
ØKER: Tilfeller av gonoré meldt MSIS 1993-2015 etter diagnoseår, smittemåte og kjønn. Grafene viser en stor økning blant både menn og kvinner i 2015. Foto: Folkehelseinstituttet/MSIS Vis mer
I fjor hadde vi 852 registrerte tilfeller av gonoré i Norge. Hittil i år er vi oppe i 911.
- Vi kommer til å ende på rundt 1100 tilfeller når året er omme. Det er jo ikke på lang nær på mange som danskene har, men det er en kraftig økning i Norge. Vi ser en trend hvor det blir flere tilfeller av gonoré. Det bekymrer oss, sier Nilsen.
Lettere å fange opp menn
Gonoré er en kjønnssykdom med veldig høy smittsomhet. Det er vanskeligere å oppdage bakterien hos kvinner enn hos menn, fordi kvinner ikke så ofte får symptomer.
- Så sprer det seg. Menn får den klassiske «drypperten», hvor de får kraftig utflod fra urinrøret et par dager etter smitte. Samtidig kan det forekomme en intens svie ved vannlating. Det er ikke ofte menn går til legen, men skjer det noe med underlivet kommer de løpende. Derfor fanger vi fort opp de smittede mennene. Vi kaller det ofte en takknemlig sykdom, fordi den tvinger smittede menn til helsetjenesten. Kvinnene fanger vi ikke så lett opp.
Økningen i antall tilfeller gonoré startet først blant homoseksuelle menn. Nå øker imidlertid også tilfellene markant blant heteroseksuelle. Hvorfor?
- Når det blir større utbredelse av gonoré i en populasjon, vil det gradvis også spre seg til heteroseksuelle. Samtidig reiser heteroseksuelle mye og de kan ha flere sexpartnere. Alle aktiviteter i samfunnet som simulerer til mer tilfeldig sex har økt både reise- og uteliv. Når gonoré først blir introdusert igjen sprer den seg lett, rett og slett fordi den er veldig smittsom I fjor var det for eksempel registrert 65 tilfeller av gonoré, hvor heteroseksuelle menn hadde tatt med seg bakterien hjem fra Thailand.
Øivind Nilsen og Folkehelseinstituttet sitter også med en annen bekymring: Gonoré kan fort utvilke antibiotikaresistens.
- Bakterien må behandles med sprøyte. Per i dag har vi i prinsippet bare ett verdifullt antibiotikum som virker mot gonoré. Bakterien er i ferd med å bli resistent også mot dette antibiotikumet. Dersom, eller når, det skjer, har vi et virkelig stort problem. I verste fall vil vi ikke klare å behandle sykdommen.
Kan medføre sterilitet, leddproblemer og blodforgiftning
Dersom gonoré ikke behandles kan det få alvorlige konsekvenser, både for menn og kvinner.
- Det kan gi egglederbetennelse hos kvinner, noe som i verste fall kan medføre at man blir steril. Hos menn kan det føre til testikkelinfeksjoner. Bakterien kan i noen tilfeller også invadere kroppen via blodbanen og gi problemer i de største leddene. I tillegg er blodforgiftning en mulig konsekvens. En annen fryktet komplikasjon er gonoroisk øyeninfeksjon hos nyfødte. Hvis en fødende kvinne har gonoré og helsetjenesten ikke oppdager det, kan hun risikere å smitte barnet ved fødsel. Barnet kan få en øyeninfeksjon etter få dager. Dersom dette ikke tas på alvor, kan barnet bli blind.
Nilsen understreker imidlertid at dette svært sjelden skjer i Norge.
- Vi har registrert noen få tilfeller av gonorisk øyeninfeksjon blant nyfødte i Norge, men på verdensbasis er denne infeksjonen en av de hyppigste årsakene til blindhet blant små barn. Fram til år 1984 hadde vi standardprosedyre på alle fødeavdelingene. Alle fikk forebyggende lapisbehandling mot gonoré. Barna ble veldig røde og såre i øynene av behandlingen, de ble nesten kortvarig blindet. Men det drepte gonorébakterien. Til slutt ble det registrert så få tilfeller at man droppet det, det eksisterer ikke noe sikkerhetsnett lenger, annet enn økt årvåkenhet.
Mødre og nyfødte blir også skrevet ut av sykehuset tidligere nå enn før. Det gjør at øyeninfeksjonen kan være vanskeligere å oppdage.
- Barna vil i så fall få infeksjonen når de har kommet hjem, noe som betyr at de er enda mer sårbare. Det er ikke uvanlig at små barn har øyeninfeksjoner, og eventuell gonoréinfeksjon kan lett forveksles med mindre alvorlige øyeninfeksjoner. Vi liker ikke tanken på at gonoré begynner å bre seg i samfunnet igjen. Får vi mye av det, vet vi at det kommer til å gå galt, forteller Nilsen.
Sjekk deg!
Gonoré gir i enda større grad enn klamydia symptomer. Klamydia og syfilis er, som gonoré, kjønnssykdommer som registreres stadig oftere.
- Det er veldig viktig å bruke kondom når man har tilfeldig sex. Gjør man det sparer man seg for mange bekymringer. Bare det å forebygge angsten og uroen for å ha ha pådratt seg en kjønnssykdom, gjør det jo verdt det å bruke kondom. Vi ønsker ikke å moralisere, men det er ikke veldig smart å dra utenlands å ikke bruke kondom når man har tilfeldig sex. Men samtidig, det holder jo å ha sex i Norge eller Danmark for å bli smittet. Får man symptomer bør man være obs. Og man bør alltid sjekke seg dersom det kan være en risiko for at man har blitt smittet.
