bilindustrien

fra OBS

(Dagbladet): Endelig ble det avgjort. Donald Trump blir USAs 45. president. Skuffelsen over Clintons nederlag preget gjengen i podcasten «Trump eller Clinton».

I første avsnitt av podcasten uttalte Urix-veteran Bjørn Hansen at det ville være en skandale om Trump skulle vinne valget, og sammen med resten av gjengen har han hele veien regnet med at Hillary Clinton i dag skulle holde sin seierstale.

Hør hele podcasten øverst i saken, eller last den ned her.

- En skandale

Så skjedde det uventede. Meningsmålingene feilet, og en fornøyd Donald Trump kunne i dag tidlig annonsere seg selv som valgvinner.

- Det er en skandale, fortsatte Hansen i podcasten, som ble spilt inn få timer etter at resultatet var klart.

Deretter fortsatte Hansen med å liste opp saker Trump både har lovet og truet med å gjennomføre dersom han ville bli president:

- USA har fått en president som aldri har hatt et politisk verv, han er den mest uforberedte president i moderne historie, han vil fjerne helseforsikring av en titalls millioner amerikanere, han vil innføre skattelette til de rikeste, innføre straffetoll mot Kina, han vil vrake atomavtalen med Iran, han vil vrake den nordamerikanske handelsavtalen, han vil vrake Paris-avtalen om miljø, han vil bygge en mur mot Mexico, han vil deportere 10-15 millioner latinamerikanere fra USA, han vil spre atomvåpen, han vil ha mer tortur fra amerikansk side, og han vil utnevne en høyesterett som avskaffer retten til fri abort.

- Blir ikke fengsel på Clinton

En annen sak, som virkelig har satt sitt preg på denne valgkampen, er Trumps hatske kommentarer om sin motstander på demokratisk side. Den nyvalgte presidenten har gjennom hele valgkampen kalt Clinton for «Crooked Hillary», sagt at hun er den mest korrupte presidentkandidaten noensinne, og truet med å kaste henne i fengsel dersom han skulle bli valgt.

Da Trump i dag tidlig holdt seierstalen sin i New York, sa han i midlertid noe helt annet. Her takket han Clinton for hennes innsats, og hennes livslange tjeneste for USA. Flere har i etterkant ment at Trump likevel vil gjennomføre en rettsak mot Clinton. Det er ikke professor Ole Moen enig i.

- Jeg må si at jeg har vondt for å tro det. Ikke når Trump sa det han sa i den talen. Selv om det lød veldig hult for meg, så må han jo føre politikken videre i tråd med det. Det ville vært en veldig dårlig start om han skulle begynne å gå løs på sin tidligere motstander, sier Moen i podcasten.

- Velgerne vil bli skuffet

Andre hevder, også folk som kjenner ham godt, at Trump er en såpass kynisk populist, at han har brukt alt dette for å komme til Det hvite hus, og at han ikke kommer til å gjennomføre det.

- Det man kan si er et sorgens kapitel for velgerne hans er at de har valgt ham på grunn av alt det som Bjørn Hansen ramset opp her. De vil jo at han skal kaste ut 11 millioner meksikanere, bygge murer og si opp avtaler. Og ikke minst fengsle Hillary. De kan kanskje bli veldig skuffet over at dette ikke ser ut til å skje, sier politisk kommentator i Dagbladet, Marie Simonsen.

Hva Trump vil gjøre, og ikke minst hva han kan få til i løpet av perioden sin, er høyst usikker. Trumps politikk har vært veldig uklar, sammenlignet med Clintons politikk. I tillegg har han gjentatte ganger motsagt seg selv.

- Det som kjennetegner Trump, ikke bare som politiker, men også som menneske, er at han er uberegnelig og uforutsigbar. Hva han kan finne på i framtiden, det vet vi ikke, kommenterer Bjørn Hansen.

- Kan ikke holde løftene

En av Donald Trumps viktigste kampsaker, og som han har lovet å gjennomføre, er å skaffe amerikanere arbeidsplasser. Et løfte som spesielt appellerer til arbeidere i gamle industristater, som har merket på økonomisk nedgang som følge av globalisering. Likevel er det fortsatt uklart hvordan han skal gjøre det.

- Noe vet man, men han har så lite konkret politikk. Jeg tror ikke de som har stemt på ham helt vet hva de har stemt på. Han har lovet dem jobber, men det er jo ikke et eneste stålverk i Ohio som vil bli bygd igjen, selv om Trump er president. En god del av disse industriarbeidsplassene er borte for alltid. Han har lovet ting han umulig kan holde, sier Hansen.

Podcasten «Trump eller Clinton» er produsert av Dagbladet i samarbeid med programleder Erik Wolds selskap Kjør Debatt AS.

fra OBS

(Dagbladet): Mange våknet opp til en gedigen overraskelse da Donald Trump sto igjen som vinner av det amerikanske presidentvalget natt til onsdag.

Det gjorde Jan Åge Fjørtoft også, selv om hans overraskelse var noe annerledes enn de fleste andres.

To dager før valget tvitret nemlig Fjørtoft til sine 154 000 følgere om det forestående presidentvalget.

- Tenk deg at noen for ett år siden satte hundre pund på at Trump vant valget … Vent litt … Jeg gjorde det …, skrev Fjørtoft, og fortalte undrende følgere at han fikk tolv i odds på spillet.

«Fjørtoft-rapporten»

Da resultatet var klart i morges viste Fjørtoft nok en gang til spillet, mens han nå kommenterte at det var et veddemål han ikke var glad for å vinne.

I sommer overleverte Fjørtoft, som leder for det regjeringsoppnevnte Strategiutvalget for idrett, en rapport om statlig idrettspolitikk inn i en ny tid til kulturminister Linda Hofstad Helleland.

I den såkalte «Fjørtoft-rapporten» er anbefalingen om å beholde den såkalte enerettsmodellen, der Norsk Tipping har monopol på alle pengespill i Norge, soleklar.

«Strategiutvalget for idrett anbefaler at regjeringen ikke innfører en lisensordning for utenlandske spillselskaper i Norge.», skriver Fjørtofts utvalg i oppsummeringen.

Engasjert i NFF

Norsk Tipping bekrefter onsdag overfor Dagbladet at de aldri har tilbudt spill eller odds på hvorvidt Trump skulle bli president eller ikke.

Dette har imidlertid en rekke utenlandske spillselskaper gjort.

Fram til i sommer var Jan Åge Fjørtoft såkalt team manager for det norske herrelandslaget i fotball. Han er fortsatt engasjert i Norges Fotballforbund, nå som internasjonal rådgiver.

NFF har flere ganger ønsket å markere seg som en av de sterkeste forkjemperne for å bevare enerettsmodellen i spillmarkedet, og har hatt et kommersielt samarbeid med Norsk Tipping i generasjoner.

Denne harde linjen fra forbundet kom blant annet fram under bråket rundt John Arne Riise sommeren 2013.

- Nå har han satt seg selv på sidelinjen av norsk fotball. Han vet svært godt at dette uforenelig med det vi står for, sa fotballpresident Yngve Hallén den gang til Dagbladet.

Godtar debatt

Da Fjørtoft overrakte rapporten i sommer understreket Fjørtoft i pressemeldingen fra kulturdepartementet betydningen av å diskutere finansieringen av norsk idrett.

- Statens overordnede mål er fysisk aktivitet og idrett for alle. Men det er et faktum at mange faller utenfor. Da må man diskutere om statens virkemidler kunne ha blitt brukt på en mer effektiv måte, sa Fjørtoft i pressemeldingen.

På spørsmål fra Dagbladet om det er problematisk at han, som tidligere leder av strategiutvalget for idrett – et utvalg som klart og tydelig sier at utenlandske spillselskap ikke skal slippes til i Norge – og med et engasjement i NFF, vinner penger på spill i nettopp slike selskap, svarer Fjørtoft at det ikke er noe han har tenkt så mye på, men at han tror det går bra.

- Jeg er en stor tilhenger av enerettsmodellen, og det er derfor vi kom med den innstillingen. Jeg godtar likevel at det blir en debatt rundt dette. Sånn er det bare, sier han.

12 i odds

Han forklarer også at han ikke selv har noen egen konto, og hva som er bakgrunnen for hvordan spillet ble plassert for et drøyt år siden.

- Jeg satt med en kompis og diskuterte politikk, og spurte han hva slags odds Trump hadde. Han sa at han sto til 12 i odds, sier Fjørtoft.

- Jeg argumenterte for at han kom til å vinne selv om jeg ikke synes han er noen god kandidat. Kompisen min sa «put your money where your mouth is», så han plasserte spillet på en tusenlapp for meg. I morges så jeg at det hadde kommet inn litt penger.

Han legger også til, at han i likhet med mange andre, var overrasket da han i dag våknet til nyheten om at Trump hadde gått seirende ut av duellen med Clinton.

- Jeg sa faktisk til datteren min i går at «pappa har inngått et veddemål, men han håper at han taper». Dessverre var det to kandidater hvor jeg ikke synes noen fortjente å vinne, sier Fjørtoft.

Kommunikasjonssjef i NFF, Yngve Haavik, forteller til Dagbladet at de har vært i kontakt med Fjørtoft, og betegner dette som en ikke-sak for forbundet. Han mener også at sammenlikningen med Riise-saken blir feil.

- Fjørtoft har stått fjellstøtt bak den norske enerettsmodellen, også gjennom det statlige utvalget han ledet. Å sammenligne dette – særlig i lys av settingen det skjedde i – og det å være ambassadør for et utenlandsk spillselskap blir etter vårt syn helt feil, sier Haavik i en SMS.

fra OBS

(Dagbladet): Da president Barack Obama ble valgt som president for åtte år siden, ble en hel verden kjent med hans kone Michelle og døtrene Sasha (18) og Malia (15).

Onsdag ble det for øvrig klart at det er Donald Trump som blir Obamas etterkommer etter at valgresultatene ble klare.

Men selv om den nåværende presidenten har en travel hverdag, tar han seg alltid tid til sine tenåringsdøtre.

Ikke bekymret

Barack Obama er nok som de fleste andre fedre nysgjerrig og opptatt av døtrenes forhold til det motsatte kjønn.

I et intervju med den amerikanske radiostasjonen WDCG , fortalte han nylig at de begge har datet, ifølge today.com.

- Det har skjedd, vet du?, skal president ha sagt under intervjuet.

Men Obama lar seg ikke stresse av at døtrene er kommet i «dating-alderen», snarere tvert i mot.

Og det av to grunner.

Den første grunnen er at Sahsa og Malia har et fantastisk forbilde i sin mor, Michelle, ifølge ham selv.

- Hun (Michelle) er et flott forbilde for hvordan hun fremstår og måten hun viser sin selvsikkerhet på. Hun er opptatt av at det motsatte kjønn ikke skal dømme deg for hvordan du ser ut, men for karakter og intelligens, sier Obama i intervjuet.

- Og forhåpentligvis er jeg et godt eksempel for dem når det kommer til hvordan jeg respekterer min kone, legger han til.

Obamas «hemmelige våpen»

Etter å ha roset sin kone som et godt forbilde, røper Obama den viktigste årsaken til at han ikke er bekymret for at døtrene treffer gutter.

Han har nemlig et «hemmelig våpen».

- De har hatt Secret Service. Det er bare så mye disse gutta kan gjøre. Tenk de stakkars unge guttene som kommer til mitt hus, sier en spøkefull Obama.

På spørsmål fra radioverten om guttene forstår hva de har begitt seg ut på, svarer den presidenten:

- Å, de vet det godt. Jeg forteller dem det.

- Ikke kle dere som om dere skal på bar

I november 2014 fikk presidentdøtrene kritikk fra en republikansk PR-sjef etter en opptreden i Det hvite hus.

Pr-sjef Elizabeth Lauten reagerte på Obama-jentenes skjørtelengde i et Facebook-innlegg.

«Kjære Sasha og Malia. Jeg skjønner at dere begge er i de forferdelige tenåra, men dere er en del av førstefamilien. Forsøk å vise litt klasse.»

«Utnytt potensialet dere har, benytt anledning. Dere kan late som det betyr noe for dere å være i Det hvite hus. Kle dere som om dere fortjener respekt, ikke som om dere skal på bar. Og gjør i hvert fall ikke grimaser under offentlige opptredener som blir vist på TV», skrev hun i innlegget som seinere ble slettet.

fra OBS

Da jeg fikk barn selv ble jeg så rådvill at jeg gikk på internett og fant 20 gode oppdragelsestips. Siden har jeg fulgt disse punktene slavisk.

Men du, derimot, har ikke fått med deg disse punktene. Ikke før nå. Derfor har du etter all sannsynlighet vært en veldig dårlig forelder for barna dine. Men det er ikke for seint å snu. Derfor deler jeg her de 20 punktene, tatt nærmest ordrett fra ulike blogger og kronikker om oppdragelse:

1. Ikke kjeft på barnet. Dette skaper avstand mellom deg selv og barnet.

2. Du skal ikke være redd for å sette dem på plass. Barn trenger at du er tydelig og setter grenser.

3. Strenge foreldre får umulige barn. Barn mister respekten for autoritære og kontrollerende foreldre som deg.

4. La barnet være med og bestemme. Dette gjør barna selvstendige og forbereder dem på å gjøre egne valg.

5. Barn er umodne og bør få bestemme mindre enn det foreldre som deg dessverre gjør.

6. La barna spille et instrument. Musikalske erfaringer bør begynne tidlig, og utvikles fra lek til et høyt musikalsk nivå.

7. Det er også viktig å begynne tidlig med den idretten man skal holde på med. For å bli god er det viktig å trene mye og variert.

8. Ikke systematiser og organiser barnas hverdag i for stor grad. For mange aktiviteter kan stresse barna.

9. Følg opp leksene til barna dine. Vær engasjert og gjør leksene sammen med barna.

10. Lek med barnet ditt 15 minutter hver dag. Barn lærer gjennom å leke med voksen. Du kan «leke inn» både bokstaver og tall.

11. La barna leke i fred. Ikke styr barnas lek for mye. I den frie leken skjer det mye viktig.

12. Sett deg ned på gulvet, vær med i leken og følg med. For å unngå mobbing, må du vise barna hvordan de skal være mot hverandre.

13. Barn under to år bør ikke se på tv. Barnets utvikling blir bremset. Du bør heller la barna leke fritt.

14. Bare bruk tv-en som barnevakt. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor mye tv og dvd et barn har godt av å se.

15. Gi barna grønnsaker. La ikke la barnet få annen mat hvis de ikke spiser opp. Den største tjenesten du gjør ungene er å la dem være sultne hvis de ikke vil spise opp maten.

16. Ikke press barna til å spise mat de ikke liker. Det viktigste er å ha gode matopplevelser og hyggelige måltider.

17. Ikke la barna få rosiner eller kanel. Det samme gjelder honning, og mat med nitrat som spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold. Og druer, nøtter, peanøtter eller rå gulrot- og eplebiter setter seg lett fast i halsen. Og ikke kumelk. Og ikke salt.

18. Om barna blir kresne, er det din egen skyld.

19. Barn har godt av at foreldre lar dem falle og slå seg litt innimellom. Vi må ikke polstre barna. Det ikke er sunt for barnas framtid å hele tiden skjermes fra alle utfordringer.

20. Velg riktig barneforsikring! Tenk om barnet faller ned fra et tre! Heldigvis er det sjelden barn rammes av ulykker eller sykdom, men sjansen er der.

Det er ikke verre. Om du bare hadde visst dette før.

fra OBS

(Dagbladet): De fleste norske politikere hadde Hillary Clinton som sin favoritt. Faktisk var det bare én politiker på Stortinget som støttet Trump. Ulf Lerstein (Frp) ler både sist og best.

- Jeg er veldig fornøyd i dag, og håpet i det lengste at dette skulle holde for Trump. Det så jo mørkt ut ei stund der, forteller han Dagbladet.

Lerstein sto opp midt på natta for å følge valgets siste timer. Han fant fram morgenkåpen, kokte kaffe og skrudde på TV-en. Frp-politikeren trodde knapt det han så.

- Jeg måtte gni meg i øynene! Da jeg sto opp i natt hadde Clintons brannmur i Midtvesten begynt å slå sprekker. Plutselig kunne Trump vinne.

Tar avstand fra Trump også

Lerstein innrømmer at det tidvis har vært tøft å være ensom Trump-svale på Stortinget.

- Jeg har fått kjenne på det, og har valgt en lav profil på min Trump-støtte siden det har vært litt belastende. Jeg har vært ganske alene som Trump-tilhenger. Selv i mitt eget parti har det ikke vært så populært å støtte Trump, og jeg har jo en familie å tenke på. Så jeg har holdt litt munn om dette.

I går maktet ikke Lerstein legge lokk på støtten lenger. Som en fotballsupporter før en cupfinale hentet han fram Trump-capsen og Trump-flagget og lot seg avbilde på kontoret sitt. Bildebeviset er å se øverst i saken.

- Trump har fornærmet kvinner, meksikanere og mange andre. Tar du avstand fra de mest kontroversielle synspunktene hans?

- Ja, det gjør jeg, men de færreste av oss er feilfrie. Jeg tror Trump har lært av feilene sine. Mange politikere har dumme uttalelser, svarer Lerstein.

Putin-politikk

Han oppgir Russland og skattepolitikk som to av årsakene til at han gikk mot strømmen i Norge og støttet hotellkongen fra Queens.

- Vi har forsøkt å fryse ut Putin, og jeg mener det er avgjørende med en ny linje nå. Dialog er viktig og Trump er villig til å faktisk snakke med Putin. I tillegg liker jeg skattepolitikken til Trump og det at han vil bygge USA igjen. Obama har mislykkes, konstanterer han.

- Arbeidsledigheten har sunket under Obama?

- Ja. Men mange har to eller tre jobber nå, bare for å betale husleia. Det er noe mange europeere ikke forstår. De av oss som er der borte ofte, og som har venner der, vi vet hvordan folk har det i USA. Og det var Trump også.

- Du ler sist og du ler best, Lerstein?

- Ha, ha. Jeg er i alle fall veldig fornøyd i dag. Men jeg vil ikke gni det inn på dem som støttet Hillary at min kandidat vant.

fra OBS

(Dagbladet): I morges norsk tid var det avgjort: Donald Trump blir USAs 45. president. Resultatet beskrives som et av de største valgsjokkene i moderne historie.

At det er Donald Trump som nå skal lede USA har fått mange skeptikere til å undre over konsekvensene.

Det kan virke som om noen spår verdens undergang i nær fremtid etter nattas resultat. Tanken på en mulig atomkrig er noe som skremmer de fleste. Det viser også trendsøkene på Google.

Google-søk for «nuclear shelter» (søke ly for atomkraft) har skutt i taket denne onsdagen, i forhold til øvrige dager den siste uka. Som grafen øverst i denne artikkelen viser: Forskjellen er betydelig.

Men det er ikke folk i USA som søker oftest på de to ordene. USA ligger på femteplass på lista over nasjoner. Det er Storbritannia og Irland som topper foran Australia.

Søkeordene «nuclear war» (atomkrig) fikk også en solid oppsving i løpet av onsdagen.

Den mest markante forskjellen på emnet finner vi på søkeordene «how to build a nuclear bunker» (hvordan bygge en bunker mot atomkraft). Her går også grafen kraftig fram onsdag 9. november. Disse søkeordene er veldig populære i Storbritannia.

fra OBS

Hovedindeksen på Oslo Børs falt umiddelbart med nesten 3 prosent da handelen startet onsdag morgen – omtrent samtidig som det ble klart at Donald Trump uten tvil hadde tatt en svært overraskende seier i presidentvalget.

Bare et kvarter senere var børsfallet halvert, og idet investorene kunne gå til lunsj var hele nedgangen så å si nullet ut.

Og da Oslo Børs stengte for dagen var fallet snudd til en oppgang på 0,38 prosent.

I de europeiske markedene var utviklingen tilsvarende; etter en kraftig umiddelbar reaksjon, returnerte markedene raskt til en tilnærmet normalitet

Prisen på et fat nordsjøolje var onsdag ettermiddag på samme nivå som tirsdag, 45,85 dollar fatet. Amerikansk lettolje ble solgt for 44,80 dollar fatet.

– Markedene er tydeligvis ikke overbevist om at Trumps seier vil ha noen stor betydning for amerikansk økonomi. Det er litt overraskende, siden han har sagt ting som kan skape usikkerhet, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til NTB.

– Vil moderere seg

Donald Trump har i valgkampen truet med økt proteksjonisme, høy straffetoll på import fra Kina og Mexico, store skattelettelser og økte budsjettunderskudd som følge av økt offentlig pengebruk. Men han vil neppe gå så langt, mener Bruce. Ikke bare vil mye av denne politikken bli stanset i Senatet, rådgiverne vil trolig også bidra til å moderere den mest ytterliggående politikken, mener han.

– Dette vil få liten eller ingen betydning for Norge og norsk økonomi, men hvis Trump går veldig langt i å innføre begrensninger på handel med Kina og Mexico, kan det få betydning for oljeprisen. Men jeg ser ingen stor grunn til bekymring.

Professor Kalle Moene peker på at Trump har varslet store investeringer i infrastruktur og skattelettelser for å sette fart i økonomisk vekst. Men det er større grunn til å frykte at han vil ty til økt proteksjonisme.

– De andre tiltakene innebærer økt offentlig gjeldsbyrde, noe republikanerne i Kongressen mest sannsynlig vil stanse, sier Moene til NRK.

Rask normalitet

Også internasjonalt var det tydelige reaksjoner på Trumps seier, i form av verdifall på de store børsene onsdag morgen

Men normaliteten i markedene synes gjenopprettet overraskende raskt, ut fra prognosene til aksjestrateg Ingvild Borgen Gjerde i Nordea. Hun påpeker at de relativt milde reaksjonene onsdag formiddag delvis skyldtes at investorene tviler på at Trump får gjennomført sin mest ytterliggående politikk, og at de ble betrygget av talen han holdt da han kunngjorde valgseieren onsdag morgen.

– Han var mer moderat i uttalelsene sine, snakket om å samle landet og framsto mer som en statsmann og ansvarsfull leder enn han har gjort tidligere, sa Gjerde under et webinar om valget onsdag formiddag.

Finansminister Siv Jensen (Frp) gjorde den samme observasjonen. Hun ville ikke spekulere på hvilke konsekvenser valget får for global og norsk økonomi.

– Vi så en mann som ønsker å være samlende, og som strakte ut en hånd også til de velgerne som ikke hadde stemt på ham, sier Jensen.

(NTB)

fra OBS

#1 Ønsketenkning kleber seg på analysen, som en klegg i sommernatten. Eller som vi kunne lese i New York Times senest for fire dager siden, i et fiks ferdig valgnattsnarrativ: «Clinton appears to gain late momentum on surge of Latino voters». Ja, mon det. Også her hjemme kaller nattens resultatet på rundvask og selvransakelse i flere redaksjoner. Ikke at denne premieidioten er noe bedre. Jeg trodde Hillary kunne ta Arizona, liksom.

#2 Hillary-aversjonen ble undervurdert. Alle var innforstått med at hun hadde et «entusiasmeproblem» og slet med å skape genuin glød og begeistring – men at hun var såå inni helsikes upopulær, var det få som tok høyde for. Og antagelig gjør det nattens resultat bare enda verre for hovedpersonen selv å fordøye, som ikke var så mye en Trump-omfavnelse som en brutal avvisning av Hillarys kandidatur (skjønt, det skal bemerkes at hun vil ende opp med flere stemmer enn Trump; skjebnens lille ironi all den tid Trump mente systemet var «rigged» i favør Hillary).

#3 Også undervurdert: Suget etter autentisitet, det ukunstlede. Valgdagsmålingene viste at velgerne hadde en rekke betenkeligheter ved Trump. De var ubekvemme med temperamentet og kvinnesynet hans, og de stilte spørsmål ved hans uforpliktende, lemfeldige forhold til sannheten. Når de stemte på ham, gjorde de det på tross av alt dette: «Ja visst kan det gå litt over stokk og stein noen ganger, men han skaper seg ikke. Han er seg selv! Og det må værra lov å sette ting på spissen!». Eller som Salena Zito skrev i The Atlantic i september: «The press takes him literally, but not seriously; his supporters take him seriously, but not literally.» I denne perspektivforskyvningen ligger mye av forklaringen på Trumps appell. I retrospekt klar som dagen.

#4 USA består ikke av ett folk – men av ulike koalisjoner, som gynger og veksler på å ha flertall, med kraftige energiutblåsninger som resultat. Slutten på enhver åtteårsperiode kan derfor beskrives som en politisk whiplash – der et ny koalisjon etter hvert konsolideres rundt en presidentkandidat som representerer det stikk motsatte av den sittende presidenten. Clinton var det motsatte av Bush var det motsatte av Obama var det motsatte av Trump. Hvilket, om ikke annet, lover godt for den neste presidenten.

#5 Det sies gjerne at republikanerne har et demografiproblem fordi «hvite» utgjør en stadig mindre andel av velgergrunnlaget og fremtidens valgvinnere er de som appellerer til «the beige America» og den raskest voksende befolkningsgruppen: «the latino voters». Problemet kan imidlertid like gjerne snus på hodet. Det er demokratene som har et «demografiproblem», all den tid hvite fremdeles er den desidert største velgergruppen, og demokratene ikke lenger kan ta noen av dem for gitt – slik de gjorde i Wisconsin, der Hillary engang ikke tok seg bryet med å drive valgkamp siden delstaten likevel var bankers (datteren Chelsea var innom et par dager). Vel, så var den visst ikke det likevel. Og kanskje mest illevarslende: I Ohio er Hillary knust med ni – 9 – prosentpoeng! Hvem hadde et «demografiproblem», sa du?

fra OBS

Tsjekkia – Norge, på MAX klokka 20.45 fredag

BERLIN (Dagbladet): Ørjan Håskjold Nyland (26) var førstekeeper for Norge, men innser at Rune Almenning Jarstein (32) «gjør sine saker greit» i Hertha Berlin.

Derfor tyder alle solemerker på at Nyland inntar benken i VM-kvalifiseringen mot Tsjekkia fredag. 26-åringen kommer til samlingen etter turbulens i den nedrykkstruede Bundesliga-klubben Ingolstadt.

Denne uka fikk Markus Kauczinski sparken som trener. Det siste han gjorde – i helgas kamp mot Augsburg – var å sette Nyland ut av laget. Tidligere assistent Michael Henke er midlertdig trener.

- Det som skjedde var egentlig lite dramatisk. Vi har gjort det dårlig. Og treneren er som regel den første som får skylda, sier Nyland til Dagbladet.

Var uheldig

Vi møter ham i Berlin, der landslaget lader opp til Tsjekkia-kampen. Om den sparkede Ingolstadt-treneren sier nordmannen:

- Han var uheldig og fikk ikke sine ideer til å virke. Han prøvde å bytte taktikk, formasjon og spillere. Ja, alt mulig. Men han fikk ikke betalt i det hele tatt. Det er tungt å være trener når du ikke får resultater.

Før sesongen fikk Nyland lovnader om at han var lagets førstekeeper.

- Hvordan reagerte du på å bli satt ut i forrige Bundesliga-kamp?

- Det var et drastisk forsøk på å forandre ting. Men jeg vet med meg selv at det ikke er keeperplassen det har stått på denne sesongen. Nå hadde treneren prøvd alt. Men det fungerte ikke denne gangen heller (tapte 0-2).

Må posisjonere seg

Med en ny, midlertidig trener på plass – Michael Henke – må Nyland posisjonere seg på nytt. Men Henke kjenner klubben godt. Det tror Nyland kan tale til hans fordel.

- Det er dumt at han som var fikk fyken. Men det hører med. Jeg skal fortsatt bevise at jeg er førstekeeper.

Fakta er likevel at Ingolstadt aldri har vunnet en Bundesliga-kamp med Nyland i mål.

- Det tenker jeg ikke på. Jeg må prestere godt og det har jeg gjort. Det største problemet er at vi bare at scoret sju mål.

Trenger tre poeng

Ingolstadt har med to poeng bare Hamburg bak seg på tabellen.

Det er heller ikke noe fryd og gammen med landslaget. Norge har kniven på strupen. Om slaget mot Tsjekkia sier Nyland:

- Det er en kamp jeg føler vi må vinne. Jeg satser på at vi vinner med ett mål, sier han.

fra OBS

I september ble det kjent at superparet Angelina Jolie (41) og Brad Pitt (52) går hvert til sitt etter to år som mann og kone.

Tirsdag viste Pitt seg offentlig for første gang sammen med skuespillerkollega Julia Roberts (49).

Anledningen var en privat visning av filmen «Moonlight in Los Angeles». Filmen er et samarbeid mellom Brad Pitts produksjonsselskap, Plan B og A24.

Drama-filmen handler om en afrikansk homofil gutt, og filmen har allerede fått oppmerksomhet for å kanskje kunne vinne en Oscar, skriver People.

Krangler om barna

Skilsmissen kom som lyn fra klar himmel, og det ble gitt få detaljer rundt hvorfor superduoen hadde valgt å gå fra hverandre.

I kjølvannet av nyheten har det imidlertid dukket opp stadig flere opplysninger som tyder på at det hele kan ha handlet om parets seks barn.

Siden har det vært diskusjon rundt hvem av de to som skal få beholde omsorgsretten.

Angelina får barna

Overfor People forteller en representant for Jolie at dette ikke lenger er et problem.

- Vi kan bekrefte at barnevernet har oppfordret til en avtalte som nå er akseptert og signert av begge to. Det skjedde for en uke siden, sier representanten til bladet.

Avtalen innebærer at Jolie får beholde barna, bestående av Maddox (15), Pax (12), Zahara (11), Shiloh (10) og tvillingene Knox og Vivienne (8), mens Pitt har fått besøksrett.

Jolies representant understreker overfor bladet at de ikke kan utgi flere detaljer enn dette.

Representanter for Pitt har overfor nyhetsbyrået AP sagt nei til å kommentere saken.

Saken ble først publisert på Seoghør.no.