Nordmenn reiser som aldri før på vinterstid. Reisebyrået Ticket har registrert en oppgang på ni prosent i bestilte reiser, mens charterselskapet Ving ligger på omtrent samme nivå som sist vinter, som karakteriseres som et «fantastisk» år for reisebransjen.
Og vi velger tradisjonelle reisemål. Ifølge Tickets salgsstatistikk velger hver tredje nordmann Spania som reisemål, og aller helst reiser til til et «nyoppusset» Gran Canaria.
Naturlig nok er det sol og varme som trekker nordmenn nedover til de spanske Kanari-øyene. Halvparten av alle reisende oppgir dette som viktigste reisegrunn. En fjerdedel oppgir behov for inspirasjon og energi som hovedmotiv for reisen.
Mer storby
- Nå som høst- og vintermørket kommer så lengter vi etter sol og varme, samt å lade batteriene å få ny energi. Seks av ti bestiller reiser som går til sol- og badreisemål. Vi ser også en stor økning til storbyer med London og Amsterdam i spissen. Faktisk øker reisene til storbyene med hele 15 prosent denne vinteren, sier Ellen Wolff Andresen, Markeds- og Administrasjonssjef i Ticket Feriereiser.
Etter «Brexit» og det kraftige fallet i pund-kursen trekker London nordmenn som aldri før.
Thailand er nummer to på Tickets toppliste over de meste bestilte ferielandene i vinter og bookingene hit øker med 26 prosent i forhold til i fjor. På tredje plass ligger USA, dit reisene øker takket være nye flyruter og gode priser på billetter som en følge av økt konkurranse.
Tallene er basert på alle Tickets bestilte reiser mellom 1. november og 30. april kommende vinter.
340.000 på pakketur
Ving Norge har samme inntrykk: Nordmenn er usedvanlig glade i å reise vintertid.
- Jeg har sett på tallene våre. Vi ligger på ganske nøyaktig samme nivå som på denne tiden i fjor – syv av ti reiser er solgt – og det er vi veldig fornøyd med! Høsten 2015 var nemlig fantastisk – etter en sommer med mye regn og dårlig vær var nordmenn utsultet på sol og varme da høsten kom, sier informasjonssjef Elisabeth Larsen-Vonstett i Ving Norge til Dagbladet.
- Totalt, for hele chartermarkedet, så regner vi med at nærmere 340 000 nordmenn kommer til å reise på en pakketur i løpet av vinteren. Det er Gran Canaria og Tenerife som er årets mest populære reisemål. I underkant av 200 000 nordmenn kommer til å feriere på Gran Canaria i vinter. I tillegg kommer alle som velger å pakke reisen selv med rutefly. Rundt 66 000 av oss skal reise på pakketur til Tenerife, sier Larsen-Vonstett.
Den 21.10 skrev jeg i Dagbladetom endringene i norsk likestillingspolitikk. Jeg var mildt positiv til endringene, men påpekte samtidig et lite paradoks.
Det positive med endringene som Solveig Horne foreslår, er at vi får en tydeligere rolleavklaring mellom håndheverrollen, som legges til likestillingsnemda, og pådriverrollen, som legges til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Rolleavklaringen er positiv, fordi den kan gi likestillingspolitikken bredere legitimitet. Samtidig er det et paradoks her, fordi pådriverrollen i seg selv kan kritiseres, og det er ikke sikkert at pådriverrollen bør få økt legitimitet.
Derfor skrev jeg at «Solveig Horne gjør det radikale feminister ikke klarer». Hun kan gi mer aktivistisk likestillingspolitikk økt legitimitet. Dette poenget virker det som Helga Eggebø misforstår, når hun i Dagbladet 1. november skriver at jeg ikke har forstått endringene jeg støtter. For å underbygge sitt argument om at jeg har misforstått, griper Eggebø til stråmenn. Eggebø mener at LDOs oppgaver er mer omfattende enn de rent politiske, og etterlater et inntrykk av at jeg mener at LDO kun driver med «synsing i media». Problemet er at jeg aldri har hevdet noe slikt. Jeg er fullt klar over at LDO også har mer faglige oppgaver og driver med dokumentasjon og veiledning. Det har jeg skrevet om i et notat om LDO. I mitt opprinnelige innlegg gav jeg også Hanne Bjurstrøm skryt for å tolke mandatet sitt bedre, og hevdet at det var grunn til å håpe at informasjons- og opplysningsarbeid ble vektlagt mer enn da Sunniva Ørstavik var likestillingsombud.
Eggebø siterer Likestillingsutvalget, som konstaterte at det ikke er grunnlag for å hevde at «ombudet faktisk har fått redusert legitimitet som lovhåndhever gjennom sitt pådriverarbeid». Det er mulig at likestillingsutvalget har rett i at LDO har tolket sine ulike roller på en god måte. Men denne saken handler også om prinsipper i et demokrati med maktfordeling. Eggebø hevder det er få faglige grunner til å ta seg bryet med rolleavklaringen. Men de faglige grunnene er prinsipielt og teoretisk åpenbare: Lovgiver og lovhåndhever bør holdes adskilt.
Jeg har nok, som Eggebø skriver, «et horn i sida til Sunniva Ørstavik». Det skal ikke stikkes under en stol at hennes politiske aktivisme irriterte flere liberale stemmer. Det er likevel bekymringsfullt når representanter fra det faglige likestillingsfeltet forsøker å redusere vår kritikk til relativt ubetydelige diskusjoner om fedrekvoter. Vår kritikk er først og fremst prinsipiell og fortjener bedre svar fra faglig hold.
Eggebø hevder videre at den nye organiseringen ikke nødvendigvis vil minske LDOs mulighet til pådriverarbeid. Nettopp, og derfor vedvarer problemene til tross for endringene. For det første vil vi fortsatt holde oss med et statlig ombud som driver med arbeid som strengt tatt burde være en sivil oppgave. Det er liten tvil om at vi i «likestilte Norge» fortsatt har mange likestillings- og diskrimineringsutfordringer. Dette er likevel et så verdimessig og politisk mangfoldig felt at det fort blir problematisk hvis et statlig ombud skal bestemme hva som er den «rette» politikken, og være en pådriver for å gjennomføre denne.
Offentlige organer og ombuds oppgaver er å håndheve og iverksette allerede vedtatt politikk. Vedtatt politikk som har sitt utgangspunkt i sivil debatt og valgprosessen. En slik demokratisk prosess er sentral for å ivareta likheten i demokratiet. Det handler om å styre nedenfra og opp, fremfor ovenfra og ned. Dette utelukker ikke at for eksempel forskere kan drive med opplysning eller at politikere kan sette ned ekspertutvalg for å få belyst et politikkområde og få forslag til løsninger. I tillegg kan vi støtte sivilsamfunnet med offentlige midler for å drive frem debatt og opplysning. Rene statlige opplysningssentre kan også være uproblematisk – i hvert fall så lenge faglighet og bredde etterstrebes. Generelt er det likevel i Norge en for sterkt tendens til å tenke at «gode» mål ikke anerkjennes hvis de ikke har egen post på statsbudsjettet, helst et direktorat, gjerne eget ombud, eller i det minste et ressurssenter.
Så ble de altså dømt, de åtte som tilbragte våren 2016 på tiltalebenken i Haugaland tingrett. Hardest gikk det utover SOS Rasismes nøkkelperson Kjell Gunnar Larsen, en uføretrygdet 60-åring som siden begynnelsen av 90-tallet har sittet sentralt i organisasjonen. Han fikk to års fengsel for bedrageri og skal tilbakebetale over 900 000 kroner til NAV og SOS Rasisme Haugesund.
Larsen har bakgrunn fra Hydro Aluminium ute på Karmøy, og var en tid leder for fagforeningen der. Som Kina-kommunist tilknyttet AKP m-l utfordret han de tidligere fagforeningspampene som han mente lå altfor tett opp mot ledelsen i bedriften. Larsen ville ha konfrontasjon og ble stemt inn i ledervervet av kolleger som var enige i at arbeidsfolk skal stå mot ledelsen, ikke ligge anføttes med dem i bedriftens styre.
Også i AKP var Larsen hard i klypa, og det har vært mye bråk i lokallagene i Rogaland. Etterhvert konsentrerte han sin innsats i massebevegelsen SOS Rasisme som skulle jobbe mot «alle former for rasisme». Ungdom skulle verves og aktiviseres og opprette lokallag. De skulle gå på kurs og verve flere. Den som vervet fikk premie. Og den som ble vervet trengte ikke betale mer enn en tier i kontingent for så å utløse offentlig støtte. God business for mange.
SOS rasismes virksomhet utløste mange former for støtte. De fikk støtte basert på antall medlemmer under 26 år, de fikk penger til lokallagene – ofte også fra den lokale kommunen eller fylket – og de fikk tilskudd til å avholde kurs. SOS vokste raskt og hevdet på det meste å ha 47 000 medlemmer og 278 lokallag. Problemet var bare at tallene var systematisk jekket opp. Vervelistene var gjerne fiktive, kurs ble ikke avholdt, i følge kurslistene var folk på flere steder samtidig, eller i kurslokaler de aldri hadde vært i. Jo større del av kaka SOS forsynte seg med, jo mindre ble det til andre.
Dommen fastslår at Kjell Gunnar Larsen var den «faktiske lederen» av SOS rasisme. Han la planene og lite ble gjort i organisasjonen uten at han var involvert. Han skal ikke ha søkt personlig berikelse ved bedrageriene, men de kan ha fungert som finansiering av Larsens egentlige hobby – maoistgruppa Tjen Folket. Flere av nøkkelpersonene i SOS rasisme tilhørte denne bitte lille kommunistiske sekten, og deres kodenavn på SOS var «Honning». Hva kan de ha ment med det?
Støtteordningene SOS misbrukte er i stor grad basert på tillit. De mange mottakerne genererer kaskader av bilag, og ingen offentlige organer har kapasitet til å kontrollere alt. Norge er et samfunn som har nytt godt av sterke tillitsforhold mellom innbyggere og det offentlige. Hver gang slik tillit misbrukes, krakelerer systemene. Dommen i Haugaland tingrett viser at tillit ikke er nok, det trengs også seriøs kontroll. Neste ut i manesjen er nok Den katolske kirken.
(Dagbladet): Tirsdag kom nyheten som kan ta nattesøvn fra alle som frykter at Donald Trump kan bli valgt til president i USA: Han ledet for første gang på en stund på en anerkjent meningsmåling, med en 46-45-ledelse over Hillary Clinton på ABC News/Washington Posts daglige meningsmåling.
Trøst i gjennomsnittet
Nå er det dødt løp på den samme målingen, 46-46. Fortsatt ikke veldig gode nyheter for Clinton-tilhengere. De kan enn så lenge trøste seg med at det ser annerledes ut på gjennomsnittet av meningsmålingene. Men også der er det forskjeller:
* Hos Realclearpolitics leder Clinton med 1,9 prosentpoeng når alle kandidatene er inkludert.
* Og i Fivethirtyeights sammenstilling er det 45-42 i favør Clinton.
Silver best
Hvem skal man egentlig stole på?
- Jeg følger Realclearpolitics, Pollster og Fivethirtyeight. De har litt forskjellig metodikk og utvalg, sier Jan Arild Snoen, kommentator i Minerva og ekspert på amerikansk politikk og meningsmålinger.
Han mener Fivethirtyeight, som ledes av nærmest genierklærte Nate Silver, har den beste metoden:
- Deres modell vekter blant annet målingene etter historisk kvalitet, tar hensyn til målinger på delstatsnivå, hvor mange som er spurt i undersøkelsene og justerer for «hus-effekten», om meningsmålingsinstituttet er kjent for å ha en tendens i den ene eller andre retningen. De var nærmest å treffe riktig i 2012, sier Snoen, som i dag selv har kommentert vippestat-tilstanden hos Minerva.
- I den grad man skal stole meningsmålinger og gjennomsnittsmålinger, er det den beste vi har, sier han.
Satte mer penger på Clinton
Snoen er en av få profilerte politiske oddsspillere i Norge. Han har i år satt penger på Clinton.
- Jeg har mine penger på Clinton. Og jeg satte mer penger på Clinton-seier da den nye saken med e-postene og FBI dukket opp. Markedet har lett for å overreagere på sånne hendelser, sier Snoen.
Han er trygg på at det er et godt spill enn så lenge. Selv om Clintons ledelse gradvis har minket den siste uka ligger hun fortsatt foran i kampen om å få flest valgmannsstemmer. NBC anslår hun er i rute til å nå 274 av dem, 4 mer enn det som trengs for å bli president. De anslår samtidig at Trump ligger an til å få 180 valgmannsstemmer, mens det er 84 stykk igjen de kan kjempe om.
Vippekamp
Som vanlig er det en kamp om vippestatene. Men i motsetning til de fleste valgår er det ikke nødvendigvis Florida og Ohio som er viktigst i år.
- Det har flytta seg litt, sier Snoen.
Fivethirtyeight anslår at Colorado vil være selve vippestaten ved en potensiell Trump-sier. Trump må da vinne der, og i alle andre delstater hvor han ligger bedre an, som Florida, Ohio, Nevada og Nord-Carolina. I Colorado leder Clinton med 47,2 mot 43,9 prosentpoeng.
- Trump må vinne i alle delstatene hvor det er jevnt nå, og i tillegg i en delstat som Colorado, Michigan eller Wisconsin. Eller Pennsylvania, sier Snoen.
I Pennsylvania har Clinton en 49,2-45,4-ledelse over Trump, ifølge Fivethirtyeight.
Den tyske fotballstorheten Borussia Dortmund suspenderte stjernespissen Pierre-Emerick Aubameyang onsdag, men nekter å si hvorfor.
Aubameyang skulle ha spilt mesterligaoppgjøret mot Sporting Lisboa, men kort før kampstart ble måltyvens navn fjernet fra startoppstillingen.
Trener Thomas Tuchel bekreftet at Aubameyang er suspendert «av interne årsaker», men nektet både før og etter kampen å si noe om årsaken.
– Dette er veldig hardt for oss. Dere vet jo alle at «Auba» er vår spiss nummer én, sa han.
Tilbake på trening torsdag
Klubbdirektør Hans-Joachim Watzke ville heller ikke gå i detalj, men bekreftet at det var trener Tuchel som hadde besluttet å utestenge Aubameyang.
Etter 1-0-seieren over Sporting Lisboa, som sendte Dortmund til cupspillet i mesterligaen, handlet naturlig nok mye om stjernespissens suspensjon. Den overskygget totalt det sportslige utbyttet.
Verken spillere, trenere eller ledere ønsket imidlertid å lette på sløret.
Aubameyang skal kun ha blitt suspendert i én dag, og er tilbake på trening torsdag.
Det østerrikske skiforbundet bannlyste nemlig 29-åringen på livstid som følge av dopingdommen, og skal ikke være beredt til å ta ham inn i varmen igjen. Nå har Dürr satt advokaten Felix Klement på saken.
– Beslutningen deres (forbundet) er umoralsk og ulovlig, sier han til østerrikske medier.
– Dersom vi tvinges til å gi Dürr lisens, må vi gjøre det. Men har vi valget, gjør vi det ikke, sier skipresident Peter Schröcksnadel.
- Kom meg gjennom testene selv med doble doser
Johannes Dürr leverte kjemperesultater i skisporet vinteren 2013/14. Og da det ble klart at østerrikeren hadde testet positivt, innrømmet hovedpersonen det hele.
– Jeg kom meg gjennom 14 dopingtester. Selv med doble doser EPO kom jeg gjennom testene. Men i den 15. testen ble jeg tatt, sa han.
SLO NORTHUG: Dürr slo Northug i «monsterbakken» i Val di Fiemme under Tour de Ski i 2014. Da uttalte han at han ville «ødelegge» Northug. Så ble han tatt for doping. Foto: AFP PHOTO / GIUSEPPE CACACE Vis mer
Northug knock-out?
Samme år som Dürr ble tatt i doping, hadde han slått Petter Northug i «monsterbakken» i Val di Fiemme under Tour de Ski, og uttalte at han ville «ødelegge» Northug.
Da østerrikeren ble tatt for doping, gratulerte Petter Northug jr. ham i god, ironisk Northug-stil, og i januar i år sa Northug at han ville slå knock-out på Dürr om han så ham i løypa igjen.
Selv om østerrikeren har satt advokater på saken for å kunne bli tatt inn i varmen av sitt eget skiforbund, hadde han helt andre tanker tidligere i år før Nordenskiöldsløpet i Jokkmokk. Da uttalte
(Dagbladet): – Han var bare 18 år da han ble pågrepet, og har sittet varetektsfengslet siden. Han synes det er en stor påkjenning å sitte fengslet så lenge, sier advokat Nils Christian Nordhus til Dagbladet.
Pågrepet i Sverige
Nordhus forsvarer en nå 19-årig Oslo-mann som i fjor sommer ble pågrepet på Landvetter flyplass i Göteborg, siktet for å ville slutte seg til Den islamske stat (IS) i Syria.
Han nekter straffskyld etter den alvorlige tiltalen, som er i henhold til straffelovens såkalte terrorparagraf, 147, bokstav d, og som har en strafferamme på seks års fengsel.
19-åringen har avvist å la seg fotografere i retten. Han sitter ved siden av Nordhus og medforsvarer Javeed Hussain Shah, med halvlangt mørkeblondt og bakoverkjemmet hår og grå genser.
Innrømmer våpenhold
Noen meter til venstre sitter medtiltalte Ubaydullah Hussain (31) ved siden av forsvarer John Christian Elden. Hussain er tiltalt for å ha rekruttert 19-åringen og en nå avdød 24-åring fra Halden til IS, i tillegg til å legge til rette for Syria-reisen for dem og flere andre nordmenn.
I RETTEN: Ubaydullah Hussain (31) må svare for en omfattende tiltale. Her fra et fengslingsmøte i fjor; nå er mesteparten av skjegget borte. Foto: Ralf Lofstad / Dagbladet Vis mer
31-åringen, som tildligere var talsmann for islamistgruppa Profetens Ummah, er i tillegg tiltalt for å ha oppbevart et elektrosjokkvåpen og for å ha truet et vitne.
Hussain har sittet fengslet siden desember i fjor, og ser svært annerledes ut enn ved tidligere anledninger. Han sitter i ei grå/hvit rutete skjorte, og med kort hår og tredagersskjegg. Han svarer nei på samtlige spørsmål om skyld, med unntak for å ha oppbevart elektrosjokkvåpenet.
Filmskaper i retten
Dette er første gang noen er tiltalt for terrorrekruttering, men Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har tilsynelatende lenge ønsket å føre en sak mot Hussain på dette grunnlaget, og bygger tiltalen bl.a. på opplysninger som kom fram under terrorrettssaken mot Fredrikstad-mannen Ishaq Ahmed (25) i fjor.
Verken Hussain eller 19-åringen ønsker å la seg avbilde i retten.
Til stede i rettssalen er også filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen, utstyrt med filmkamera. Rolfsen lager en dokumentarfilm om islamister i Norge, og hans fotograf var med på turen til Landvetter der 19-åringen ble pågrepet.
PST beslagla filmmaterialet, men etter en lang rettsprosess som gikk helt til Høyesterett, ble beslaget kjent ulovlig.
AKTORATET: F.v. statsadvokatene Kim Sundet, Frederik G. Ranke og Anne Karoline Bakken Staff utgjør aktoratet i den omfattende saken.
Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
7. november gir hun ut boka «Å leve med Shakespeare» på Tiden forlag. I essaysamlingen bruker hun sine egne erfaringer med umulig kjærlighet og følelse av utilstrekkelighet, sammen med popkulturelle referanser og aktuell politisk analyse, til å åpne opp Shakespeares verden for flere.
- Det er mange som er nysgjerrige på Shakespeare, men synes stykkene virker utilgjengelige.
- Det er jo gamle tekster dette her, og mange av hindringene ligger i språket. Det som driver meg som formidler, er muligheten til å slå ned disse barrierene, og finne referanser som gjør stykkene mer forståelige, sier Hobbelstad.
- De hadde noia
For Hobbelstad mener det er noe dypt allmennmenneskelig ved karakterene og situasjonene hos Shakespeare. Selv må hun ikke lete lenge for å finne noe gjenkjennende i de 400 år gamle tekstene.
SELVERKLÆRT SKAKESPEARE-NERD: Dagbladets Inger Merete Hobbelstad med ny Shakespeare-bok
Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
- De hadde noia da de ble forelska i renessansen også.
- De var redde og visste ikke hvordan de skulle oppføre seg, den frykten er Shakespeare innmari god på å beskrive, sier Hobbelstad.
I essayet om «Romeo og Julie» bruker Hobbelstad en helt konkret situasjon fra sitt eget liv for å vise hvor relevant Shakespeare er:
En gammel flamme kommer tilbake i livet hennes, men ulike omstendigheter, som at han har kone og to barn, gjør at det ikke kan bli dem.
Umulig kjærlighet
- Det er jo slik umulig kjærlighet gjerne oppleves i dag. Det er ganske mange forelskede som gir avkall på hverandre, gjerne på grunn av timing. På den måten kan man si at de fleste av oss har vært Romeo og Julie på ett eller annet tidspunkt, sier Hobbelstad.
Hun blir lener seg fram når hun snakker om hvordan Shakespeare har gjenklang i hennes eget liv.
- Et gjennomgangstema i boka mi, og hos Shakespeare, er forsøkene på å ta det ene livet du har og forme det til noe bra, noe som ikke alltid er lett å få til, sier Hobbelstad.
Kjenner seg igjen Richard II
Hun føler seg sterkt knyttet til historien om kong Richard II, som først opplevde at alle bukket og skrapte for ham, før de vendte ham ryggen da et mer sosialt og karismatisk alternativ dukket opp.
- Da begynner Richard å lure på hva som er galt med ham.
- Hva som gjør at han ikke er musikalsk overfor andre mennesker. Akkurat det er noe jeg også har kjent på i en periode av livet, sier Hobbelstad.
I de tre årene hun arbeidet med boka har hun gravd seg dypt ned i Shakespeares stykker, likevel har hun ikke nådd bunnen. – Jeg har skrevet over 550 sider om Shakespeare, likevel føler jeg at jeg har banalisert ham. Det er så mye jeg ville skrive som jeg ikke har skrevet. Det er jo egentlig helt crazy, sier Hobbelstad.
- Tull om historieforfalskning
Hobbelstad er så glad i Shakespeares dramatikk at hun gjerne går på barrikadene når konspirasjonsteoretikere påstår at det ikke var William selv som skrev de bejublede stykkene.
- Det er tull, og jeg reagerer fordi det er historieforfalskning.
- Det er å ta fra en mann, som har skrevet verdenshistoriens største litteratur, integriteten og framstille ham som en bedrager. Det syns jeg er direkte ufint, slår Hobbelstad fast.
- Sinnsykt sjalu mann
Derfor tar hun gladelig imot sinte e-poster fra folk som mener å vite hvem som egentlig står bak navnet Shakespeare. Til tross for groupie-liknende tendenser, tror Hobbelstad ikke nødvendigvis at et møte med forfatteren ville være så veldig hyggelig.
- Det er jo ikke sikkert han var så lett å ha med å gjøre.
Shakespeare skriver for eksempel om sjalusi i så mange sammenhenger at jeg tror han må ha vært en sinnsykt sjalu mann. Jeg tror ikke han hadde ikke vært så opptatt av sjalusi hvis han ikke selv visste hva det var. Sjalusi er jo ikke en spesielt sympatisk egenskap, men han skildrer det på en svært innsiktsfull måte, sier Hobbelstad, men legger til at det selvsagt er svært sjarmerende med en mann som så til de grader har ordet i sin makt.
(Dagbladet): Blant spesialistene er det bred konsensus om at hard utholdenhetstrening i kulden er en av årsakene til at så mange langrennsløpere sliter med astma og andre luftveisplager.
Den finske professoren Tapio Videman er blant flere aktører som har lagt fram funn om store astmaplager i kalde skinasjoner. I så vel Russland som Canada, Sverige, Finland og Norge er astma et økende problem.
- Utholdenhetsutøvere pådrar seg plager i luftveiene på grunn av trening, ikke minst i kulden. Det kan sammenlignes med en belastningsskade i fotball, mener den danske legen Lars Pedersen, som er spesialist på lungesykdommer og er med i utvalget som skal granske medisinbruken blant norske langrennsutøvere.
Derfor innkalte den kjente norske idrettslegen og dopingjegeren Inggard Lereim til et møte i FIS’ medisinske komité, hvor kuldegrensen skulle diskuteres. Lereim har anbefalt å justere ned kuldegrensen til maksimalt 12 minusgrader i springtlangrenn, som er konkurranseformen som tærer mest på luftveiene.
Møtet skulle finne sted i oktober.
PLAGET AV ASTMA: Marit Bjørgens luftveisplager blir ikke forbedret av hard trening og harde konkurranser i bitende kulde. Regelendringen som ble varslet lar likevel vente på seg.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer
- Vi har gitt vår anbefaling
Når vi nå skriver november er likevel ingen endringer skjedd. Regelendringen som skulle beskytte langrennsløpernes helse har ikke kommet.
- Hva er årsaken til det?
- Det har ikke vært på agendaen ennå og skjer nok ikke før nyttår, sier Lereim til Dagbladet.
- Burde ikke det komme en avklaring før sesongstart?
- Vi fra den medisinske avdelingen har gitt vår anbefaling. Kuldegrensene har blitt endret tidligere, men foreløpig ikke så mye som vi hadde håpet på.
- Det har blitt nevnt mange ganger før. Når det kommer opp på nytt, vet jeg ikke, sier Lereim.
Ulvangs svar til Lereim
Vegard Ulvang, leder av langrennskomiteen i FIS, mener problematikken er opp til Lereim og den medisinske komiteen å løse.
- Det er en sak for den medisinske komité, hvor Inggard sitter. Vi prøvde å senke kuldegrensa for tre år siden, men den ble avvist i Council. Skal dette bli vedtatt, må det belegges med solid medisinsk dokumentasjon, forteller Ulvang til Dagbladet.
- Hvorfor ble ønsket avvist?
- Det er så enkelt at flertallet stemte mot. Det er derfor jeg sier at hvis det skal prøves igjen, må vår medisinske komité dokumentere at dette ikke er bra.
Dagbladet har fått tilgang til et dokument Lereim har skrevet om tematikken. Essensen omhandler hvordan langrennsløperne helse best kan ivaretas og beskyttes mot kuldens konsekvenser.
- Det viktigste er temperaturen på treninger
I artikkelen oppfordres arrangørene til å gi utøverne varm drikke så raskt som mulig, at de får skifte inne i et varmt rom og at venterom til dopingkontroller også skjer inne i varmen.
Videre skriver Lereim at øyet er spesielt utsatt i kulden og sender sin klare anbefaling om at barn ikke bør konkurrere i under 12 minusgrader. Det bør heller ikke forekomme i langrennssprint på seniornivå. I de lengste rennene er anbefalingen maksimalt 18 minusgrader.
- Med det vi nå vet om luftveisbelastning under sprintløp med mange etapper, vil vi anbefale 12 grader som nedre grense for sprint, sier Lereim til Dagbladet.
Lereim er samtidig vel så opptatt av hva utøverne gjør på trening som i konkurranser.
- Det viktigste er ikke temperaturen man konkurrerer i, men temperaturen man trener i. Det er tross alt mange flere timer med trening enn med konkurranse, sier han.
- I en tid hvor for høy vintertemperatur er utfordringen, er saken mindre aktuell enn før, men det er tidseksponeringen, altså tiden man trener og konkurrerer i kulde som er avgjørende.
Mener oksygenmaskene kan hjelpe mot astma
Den svenske forskeren Oskar Frånberg hevder at de finske oksygenmaskene kan virke forebyggende mot astma og luftveisplager.
- Det finnes vitenskapelig belegg for at maskene medfører mindre risiko for astma- og luftveisproblemer, samt solbrente lepper, sa Frånberg til Dagbladet forrige uke.
- Når det gjelder medisinering av astma blant skiløpere, øker sjansen for luftveisplager hvis man puster inn mye kald luft. Selv friske løperes luftfrør påvirkes i så sterk kulde at de får effekt av astmamedisin. Hvis man trener med oksygenmasker kan man faktisk unngå å belaste luftveiene helt under trening – og dermed minimere sjansen for å få astma.
Man får ikke bare en midlertidig beskyttelse av luftveiene, men også en langvarig effektiv for å forebygge astma, mener Frånberg.
- Maskene varmer opp luften som pustes inn. Mange langrennsløpere blir i dag tvunget til å bruke bronkodilaterende medisiner mot astma som de kunne ha unngått hvis de hadde trent med en oksygenmaske, hevder forskeren.
Løfshus ønsker endring av kuldegrensa
Lereim utelukker ikke at oksygenmaskene, som har blitt slaktet av de norske langrennsløperne, kan ha denne forebyggende effekten.
- Som kirurg og ortoped er jeg ikke faglig kvalifisert til å vurdere, men det kan være mulig, sier Lereim.
Landslagssjef for langrennslandsalget Vidar Løfshus ønsker imidlertid ikke å spekulere i Frånbergs påstander, men er for Lereims forslag om å endre kuldegrensene.
- Forebyggende helsearbeid er alltid bra. Det er ingen tvil om at sprint og sprint i kulde har gitt oss ekstra utfordringer med tanke på luftveier. Min personlige mening er at grensa i dag er satt for lavt. Derfor ser jeg fram til en diskusjon om dette temaet, som eventuelt kan bidra til at kuldegrensa blir hevet, sier Løfshus til Dagbladet.
(Dagbladet): De britiske styresmaktene kunngjorde onsdag at det skal brukes opp mot 1,1 milliarder kroner på i alt 2500 nye fengselsbetjenter i landet.
Den kraftige oppgraderingen kommer etter meldinger om at britiske fengsler er så underbemannet at det er farlig for fengselsarbeidere å dra på jobb.
- Det er et blodbad i fengsler akkurat nå. De ansatte står i knestående, de har mistet all moral og all motivasjon, hevdet Mike Rolfe, leder fengselsarbeidernes fagforbund, ifølge ITV.
- Må være mer enn et oppholdssted
Ifølge avisa The Independent har mange britiske fengsler vært så dårlig bemannet at voldsbruken har skytt i været blant de innsatte. Håpet er at den økte bemanningen i britiske fengsler også skal redusere graden av førstegangskriminelle som fengsles senere i livet.
- Fengsler må være mer enn bare et oppholdssted. De må være steder hvor disiplin, hardt arbeid og selvforbedring gjelder. Steder hvor kriminelle kan slutte med narkotika og få utdannelsen de behøver for å få en jobb og vende ryggen til kriminalitet en gang for alle, sier Liz Truss i det britiske justisdepartementet.
Dyster rekord
Dødsfall i britiske fengsler har økt med 21 prosent bare fra i fjor til i år, og nesten hver dag dør en person i et engelsk eller walisisk fengsel.
Fra september 2015 til september 2016 døde 324 mennesker i britiske fengsler, 107 av disse tok sitt eget liv, ifølge The Independent. Antallet dødsfall bak murene i Storbritannia har aldri vært så høye, melder en rekke britiske medier.
Også selvmordsraten i fengsel er økt dramatisk. Bare fra 2012 til i dag begår innsatte dobbelt så mange selvdrap. Antallet tilfeller av voldbruk er også enorme. Fra juni 2015 til juni 2016 ble det rapportert om utrolige 23 775 voldsepisoder i britiske fengsler. Dette var en økning på 69 prosent fra samme periode året før.
