bilindustrien

fra obs

(Dagbladet): Norwegian-flyet som egentlig skulle til Las Palmas, hadde en uheldig start på flyreisen.

Under avgang punkterte det ene hjulet til flyet, men flyet kom seg opp i lufta.

Flyet kunne ha fortsatt til Las Palmas, men Norwegian valgte i stedet å lande i Stavanger for å undersøke maskinen og sende passasjerene til ferieøya med et annet fly, skriver Stavanger Aftenblad.

Ifølge Hovedredningssentralen Sør på Twitter, vil flyet foreta en kontrollert nødlanding på Stavanger Lufthavn Sola klokka 16.45.

Flyet brøt klokka 16.44 ut av sirkelmønsteret og inn på det samme innflygningsmønsteret som det hadde da det gjennomførte en overflygning på Sola i 16-tiden, viser FlightRadar24.com.

Ifølge tv-bilder fra TV2 nyhetskanalen, ser den kontrollerte nødlandingen ut til å ha vært vellykket.

Flyet kjørte selv inn til terminalen.

- Må brenne drivstoff

Flyet sirklet i flere timer i Nordsjøen utenfor Sola lufthavn, skriver TV 2. Brannvesen, politi og helsevesen skal er på plass på flyplassen.

Punkteringen ble oppdaget klokka 13.16, skriver kanalen. Flyet har vært i lufta i omtrent tre timer.

- Det er for tungt til at det kan lande. Det må brenne av drivstoff, så det vil ta litt tid før det kan lande, sier pressekontakt i Norwegian, Astrid Mannion-Gibson til TV 2.

Norwegian regner med at det vil bli en vanlig landing, men at den kan oppleves ubehagelig, skriver kanalen.

Økt beredskap

Som følge av punkteringen økte flyplassen beredskapen.

Lufthavnsjef Leif Anker Lorentzen ved Stavanger lufthavn, Sola, bekreftet at flyplassen hadde økt beredskapen når flyet returnerte

- Vi følger faste rutiner og har økt beredskap om de ønsker å returnere til Sola for å foreta en såkalt sikkerhetslanding, sier Lorentzen til Stavanger Aftenblad.

Ifølge Lorentzen skal ikke annen trafikk på flyplassen være berørt av dette.

Flyet gjennomførte ved 16-tiden en såkalt overflygning, der flyet har senket hjulene ned og passerte over flyplassen i lav høyde, slik av teknisk personell fikk anledning til å vurdere tilstanden på dekkene.

Teknisk personell vurderte da skadene på hjulene til å være store.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra obs

(Dagbladet): - For rundt ti år siden møtte jeg og («Skam»-skaper) Julie Andem opp på kontoret til Eivind for å presentere tv-konseptet «Grenseløs kjærlighet», men det var nok for banebrytende, sier komiker og nyrekruttert TVNorge-profil, Else Kåss Furuseth.

Anledningen for anekdoten er torsdagens lansering av Discovery networks Norway (TVNorge, Eurosport, Max, Fem) vårprogram , og det er idet komiker Else Kåss Furuseth blir dratt opp på scena av kanalens programdirektør, Eivind Landsverk, hun forteller om det mislykkede møtet.

- Sendte oss på dør

Ideen var visstnok å fly inn en gruppe russiske kvinner som ønsket å finne kjærligheten i Norge. Hun som til slutt kapret hjertet til en utvalgt nordmann skulle vinne oppholdstillatelse.

- Han sendte oss rett på dør, fortsetter komikeren til latter fra salen.

Ti år seinere er både Andem og Kåss Furuseth to av tv-Norges heiteste poteter, men Eivind Landsverk angrer ikke på at han avslo tilbudet den gangen.

- He-he, jeg husker det godt, men nei, det var jo overhodet ikke realistisk. Den samtalen med UDI hadde blitt litt vanskelig, forteller en lattermild Landsverk til Dagbladet.

- Men det er fantastisk at vi nå har fått Else til TVNorge, fortsetter direktøren som foruten Kåss Furuseth også har rekruttert en annen storfisk.

En skapende Almaas

For etter det ble kjent at NRK-profil og programleder i «Nytt på nytt», Jon Almaas, ga seg i statskanalen etter 17 år, og meldte overgang til TVNorge, har mange spekulert i hva Almaas skal finne på hos konkurrenten.

- Jon starter 1. januar og skal jobbe med å utvikle sitt eget konsept. Vi satser på at han er tilbake på skjermen til høsten. Han har savnet det kreative aspektet ved jobben, og nå skal han få lage noe han selv har lyst til å gjøre, sier Landsverk.

Nettstedet Kampanje hevder imdlertid at Almaas kan være aktuell for et sportsunderholdningsprogram, men dette er ikke bekreftet.

Satser på sport

Men det er ikke helt umulig at det blir sport for Almaas, for det som derimot er hundre prosent sikkert er at TVNorge denne våren hovedsaklig sender trygge gamle konsepter, og setter alle kluter til i sin nye storsatsing, nemlig sport.

Foruten rettigheter til fire OL de neste ti åra, har Discovery Networks tatt over tippeligarettighetene. I 2017 presenterer de Norges øverste fotballdivisjon i «en ny drakt», og de neste seks åra er navnet «Eliteserien». Kampene skal strømmes på D-Play, og sendes på Eurosport og Max.

Har nedbemannet

- Sport er ikke billig og vi har ambisjoner om å vokse videre. Pilene har pekt oppover for oss de siste åra, og det har gjort oss i stand til å investere i nytt innhold, sier Landsverk.

- Men dere har også nedbemannet?

- Ja, det har vi gjort for å sko oss for en ny tid. Sportsatsingen betyr at vi trenger ny kompetanse, og den avdelingen vil fortsette å vokse. Gode sportsettigheter er det hard konkurranse om, og vi må gå etter rettighetene nordmenn har et forhold til, og ønsker å se.

Sikre stikk

Tre eliteseriekamper skal sendes hver uke på Eurosport, og én på Max. Hver eliteserierunde starter med programmet «Derbylørdag», og seks søndager i året sendes «Supersøndag» som tar for seg storoppgjørene.

Når det gjelder underholdning blir det blant annet gjensyn med «Neste sommer», «4-stjerners middag», «Klovn til kaffen», «Helt perfekt» med Thomas Giertsen, «Brille», «Jegertvillingene», «Aamodt og Kjus på bortebane», «Typisk deg» med Petter Schjerven og nok en kjendisutgave av «71 grader nord».

- Det er for det meste sikre stikk som sendes til våren?

- Vi er mange som konkurrerer om et marked på fem millioner mennesker, det gjør det vanskelig å lansere nye konsepter. Denne rekka gir oss forutsigbarhet i forhold til annonsører, men angrep er fortsatt det beste forsvar, sier Landsverk og sikter blant annet til sportsinvesteringene.

Flere nye konsepter

Underholdningsnysatsinger er det splitter nye krimreality-konseptet, «Dødens tjern», og det kanalen omtaler som et banebrytende gameshow, «Lost in time». Ellers får både artistene Marcus og Martinus, og fotballaget Rosenborg et eget tv-program.

Discoverys strømmetjeneste, Dplay, har de siste åra vært tilnærmet usynlig sammenliknet med konkurrentene TV 2 Sumo og onlinetilbudet til NRK, men ifølge kanalen skal dette nå endres.

Til den jobben hentet de inn tidligere administrerende direktør i Tinius-stiftelsen og digitalsjef i NRK, Sindre Østgård. Han erkjenner overfor Dagbladet at Dplay ligger bakpå.

- Kan bare bli bedre

- Vi er ikke der vi skal være akkurat nå, så vi kan kan bare bli bedre. Målet vårt er å ta en ledende posisjon, og det vil rulles ut forbedringer fortløpende, sier Østgård, som fra 2009 til 2014 var sentral i det som nå er NRKs sterke digitale posisjon.

Det er fortsatt ikke kjent hva hovedgesjeften til Else Kåss Furuseth blir framover i TVNorge, men lite vitner om at «Grenseløs kjærlighet» realiseres. I første omgang blir hun å se i «4-stjerners middag», sammen med Frp-politiker Bård Hoksrud, forfatter Ari Behn og NRK-programleder Live Nelvik.

fra obs

(Dagbladet): Henrik Christiansen er ambassadør for årets utgave av Klubben i mitt hjerte, en årlig kampanje i regi av Norges idrettsforbund, Nordea, Dagbladet og P4.

Hver dag deles det ut dagpremier på 10 000 kroner. I tillegg er det en hovedpremie på 100 000 kroner til det idrettslaget som klarer å senke flest stemmer i løpet av perioden.

- Skjetten Svømmeklubb er klubben i mitt hjerte. Utenom en liten periode i Lørenskog er det Skjetten jeg har vært i. Det er den klubben som alltid har vært «hjemme» for meg. Når jeg kommer inn i Skjettenhallen, så er det litt som å komme hjem. Det er der jeg har gjort stort sett alt arbeidet som har tatt meg dit jeg er i dag, sier Christiansen til Dagbladet.

- Når jeg har vært i utlandet og kommer hjem til Skjettenhallen, kommer de andre klubbsvømmerne bort og sier at de har savnet meg og sånn. Det er koselig, sier Christiansen.

Blant de dårligste

Christiansen prøvde også fotball, teater og breakdancing som liten, men fant ut at svømming var hans greie. Selv om han ifølge seg selv var «blant de dårligste i svømming som 12-åring i 2008». Fotball synes han var «kjedelig, i tillegg gikk det dritdårlig». Teater holdt han på med til han var 14, mens breakdancing-karrieren kun varte i ett år.

- Hva var målet ditt da du begynte med svømming?

- Jeg var seks år, så det husker jeg ikke så mye av. Det er ingen 6-åringer som begynner på en idrett og sier «jeg vil ta OL-gull». Eller, det var aldri sånn for meg, hvert fall, sier Christiansen.

Tidenes yngste

Men tidligere i år hadde han muligheten til å ta OL-gull i Rio. Christiansen røk ut i 200- og 400-meteren, men ble tidenes yngste norske svømmer i en OL-finale da han kvalifiserte seg for 1500-meteren.

Der kom han på sisteplass.

- Jeg fikk ødelagt opplevelsen litt siden jeg lå med 40 grader i feber rett før. Men det gikk ikke helt som jeg hadde håpet, så jeg sitter igjen med en bitter ettersmak etter OL, forteller Christiansen.

- Så du var ikke fornøyd med å komme til OL-finale som 20-åring?

- Nei… Det er ikke nødvendigvis finalen som har så mye å si, men det å sette personlig rekord. Jeg hater å svømme dårlig. Det føles så unødvendig. Etter OL-finalen hatet jeg alt. Jeg ville bare hjem. Det må være lov å være misfornøyd med en OL-finale også, sier Christiansen.

- Har du sett løpet etterpå?

- Ja, jeg har det. Heldigvis filmer de meg ikke så mye. Vinneren Gregorio Paltrinieri fra Italia stakk jo av fra oss andre i starten, så de filmer nesten bare han. Det var like greit, smiler Skjetten-gutten.

Lite russetid

Ved siden av å drive med svømming får han ikke tid til å drive med så mye annet. Han har begynt å lese litt bilteori, og skulle egentlig hatt kjøretime da Dagbladet møtte han.

I fjor var han russ, men russetiden tilbrakte han et annet sted enn på Tryvann, Stavanger og i Lillehammer slik andre jevnaldrende russ gjør.

- Jeg var faktisk på høydeleir i Spania fra 24. april til 16. mai i fjor. Så det ble ikke så mye russetid. Jeg var på et russetreff 16. mai, men var hjemme cirka klokken tolv. Men det er ikke sånn at jeg angrer på at jeg har fokusert på idrett. Når jeg sitter her, og har vært med i OL ett år etter videregående, så er det kulere enn russetiden, mener Christiansen.

Trives med oppmerksomhet

Med fremgangen han har hatt de siste årene har han også fått mer og mer oppmerksomhet fra media. Det trives han med.

- Mye av det er gøy. Jeg får være med på mye diverse. For eksempel sammen med Nicolay Ramm fra NRK. Jeg har jo drevet med teater, og liker å være med på sånne ting. Men det kan også bli litt mye. Før OL måtte jeg takke nei til Senkveld, blant annet, forteller svømmeren.

Nå ser Christiansen frem mot neste mål: kortbane-VM i Canada, som begynner 7. desember.

- Målet mitt er alltid å sette personlig rekord. I mesterskap skal det være formtopp, sier Christiansen.

fra obs

(Dagbladet): Da Dagbladet snakket med en rekke norske fotballprofiler etter tapet i skjebnekampen mot Tsjekkia sent i går kveld, var budskapet klart: Per-Mathias Høgmo bør trekke seg eller få sparken.

Høgmo vil ikke gi seg frivillig, men stort sett hele Fotball-Norge – med unntak av John Arne Riise og Arild Stavrum – har mistet troen på 56-åringen som norsk landslagssjef. Det gjelder også landslagsspillerne, skal vi tro den tidligere landslagskapteinen Rune Bratseth.

- Elendigheten fortsetter. Ingen har troen på prosjekt Høgmo lenger. Høgmo bør vurdere å trekke seg selv. Prosjektet er over. Det responderer ikke slik han vil, sier Bratseth til Dagbladet få minutter etter at nederlaget mot Tsjekkia er et faktum.

- Det virker som spillerne også har mistet troen. Den indre overbevisningen er borte. Jeg tror ikke spillerne har troen på prosjekt Høgmo lenger. Nå må man se etter nye løsninger, krever den tidligere Rosenborg og Werder Bremen-spilleren.

Det neste spørsmålet er da: Hvem bør erstatte Per-Mathias Høgmo og bli Norges nye landslagssjef?

- Ståle Solbakken bør overta, sier Ole Martin Årst til Dagladet.

- Tror du han vil det?

- Nei, han har avtale fram til sommerne 2018. Da starter neste kvalifisering. Han kan gjøre begge jobbene fram til da om han vil.

- Må håpe at København ryker

Viasats fotballkommentator Roar Stokke er klar på at Norges Fotballforbund må gjøre det de kan for å overbevise Ståle Solbakken til å overta jobben.

- Norges Fotballforbund må håpe at København ryker ut av Champions League og at Ståle kommer hjem. Vi kan ikke ha våre to beste trenere i Danmark. Ståle Solbakken har alt som skal til. Jobben han gjør i København er formidabel, sier Stokke til Dagbladet.

- Tror du han vil bli Norges neste landslagssjef?

- Med familien i Norge og som trener fra en fotballnasjon hvor 2016 har vært et internasjonalt mareritt, er det NFFs oppgave å overbevise ham om det. Ståle er rett mann til rett tid. Timingen kunne ikke vært bedre. NFF må ha begeistringen tilbake rundt hovedproduktet sitt.

Tror ikke Solbakken vil ha jobben

Rune Bratseth håper også på Solbakken, men tviler på at drømmen vil bli virkelig.

- Ståle er den innlysende kandidaten, men jeg tror ikke han er en aktuell kandidat. Jeg ser ingen gode grunner til at han skal ønske seg jobben. Ståle vil neppe ha jobben nå, sier Bratseth til Dagbladet.

- Hvorfor ikke?

- Han har det så bra der han her med København i Champions League. Jeg tror ikke han vil bytte jobb.

- Hvem bør da ta over?

- Bak Ståle er det ikke så mange opplagte kandidater. Derfor bør vi kanskje se ut av landet. NFF må bruke tid og finne ut hva de vil og hvilken filosofi de ønsker. De trenene jeg hadde, var tydelig på hva de ville. Det er ikke Høgmo. Høgmo-prosjektet er over. Nå må det en restart til, mener Bratseth.

Håper på Lagerbäck eller Rekdal

TV 2s fotballkommentator Øyvind Alsaker tviler på at Solbakken vil forlate København. I stedet håper han på svensken Lars Lagerbäck, som ledet Island til sommerens fotballbragd i EM i Frankrike og som var en mesterskapsgarantist som svensk landslagssjef.

- Jeg tror ikke Ståle Solbakken vil ta jobben, med mindre det ligger private motiver der. Det kan godt hende, sier Alsaker til Dagbladet.

- Hvem bør overta?

- Lars Lagerbäck er en god kandidat. Han gir ikke fotball som verden aldri har sett, men resultater verden knapt har bevitnet før.

Freddy dos Santos lanserer hans tidligere trener Kjetil Rekdal som en kandidat til jobben.

- Høgmo bør gå. Hvis Ståle Solbakken er opptatt, håper jeg på Kjetil Rekdal, sier dos Santos til Dagbladet.

Solbakken: – Jeg vet ikke

Da Dagbladet møtte Ståle Solbakken i september, sa København-treneren følgende om jobben som norsk landslagstrener:

- Helt ærlig, jeg vet ikke, svarte han på spørsmålet om en forverret norsk landslagskrise i høst vil åpne døra for en retur til Norge.

- Per dato spiller det ikke så veldig stor rolle hvem som er Norges trener. Høgmo, Guardiola eller meg – det er ikke der det et ligger, sa Solbakken.

- Likevel holder du døra åpen?

- Det er tredelt. Derfor vet jeg ikke. Det eneste jeg vet er at det er 18 måneder igjen av kontrakten min til jul og at jeg ønsker å etterlate meg FCK i en slik forfatning at den ikke forvitrer som sist. Men om jeg blir her, drar til Norge eller et annet sted – tro meg, jeg vet ikke. Det er en familie der som skal si noe også.

fra obs

(Dagbladet): Therese Johaug-saken har skapt voldsom medieinteresse i snart en måned etter at skiesset testet positivt for det forbudte stoffet clostebol 16. september. Meningene om hvordan det kunne skje har vært mange, både i Norge – og ikke minst i Sverige.

Nylig svarte hele 41 prosent av svenskene i en spørreundersøkelse at de tror det norske langrennslandslaget har drevet med systematisk dopingjuks. Samtidig har svenske eksperter og kommentatorer stilt mange spørsmål til hvordan Johaug – mot all fornuft og praksis – kunne finne på å bruke salven Trofodermin.

En av dem som tidvis har forsvart Johaug i Sverige, men – som mange andre – også har stilt kritiske spørsmål, er SVT-ekspert Anders Blomquist. Etter at Johaug møtte pressen for andre gang etter at dopingsaken ble kjent, uttalte han følgende til SVT:

- Først skal man si at det er et menneske i dyp krise vi møter. Man får velge om man vil tro på henne eller ikke. Jeg tror på henne, selv om jeg ikke er sikker på om hun svarer på alle spørsmål. Jeg forstår de som ikke tror på henne også, for det er jo standard i dopingspørsmål at man kommer med unnskyldninger.

«Umenneskelig» kritikk

Blomquist sa videre at man må dømme Johaug for det hun har gjort, men at man også «må se den andre siden og ikke kaste ut dårlig underbygde teorier eller skadefryd». Han kalte også kritikken av Johaug for «umenneskelig».

SVT-kommentatorens utspill fikk Dagens Nyheter-kommentator Johan Croneman til å reagere voldsomt.

- Vi kan ikke ha en ekspert som er totalt ukritisk og sier at han velger å tro på henne, tordnet Croneman, ifølge Expressen.

- Eksperten Anders Blomquist gråter i kapp med Johaug. Bytt ham ut allerede i morgen, eller send ham på et kurs, SVT, skrev han videre i en kommentar.

Croneman avsluttet sin tirade slik:

- Therese Johaug er jo Mor Theresa innenfor langrenn, og det er klart at folk er svært opprørte. Men la oss finne ut av sannheten, og i det at hun har hatt anabole steroider i urinen. Det er jævlig forbudt.

Svarer i leserinnlegg

Johan Cronemans oppfordring til SVT om å sparke Blomquist eller sende ham på kurs, har stått mer eller mindre ubesvart i noen dager, men nå svarer Blomquist gjennom et leserinnlegg i Cronemans avis, Dagens Nyheter.

SVT-kommentatoren mener at kommentatorkollegaen ikke har holdt seg til fakta i kritikken av ham.

«I en kommentar om Johaug-skandalen anvender Johan Croneman en redigert framstilling av fakta. Han tråkker på andre mennesker og drar dem ned i søla for å få fram sitt poeng og levere en god tekst. (…) Min oppfatning er at historien er usannsynlig, og pressemøtene har gitt oss like mange spørsmål som svar. Men for meg finnes det ingen motsetning mellom å søke fakta og kunne kjenne empati», skriver Blomquist.

Han understreker at han forstår dem som ikke tror på Johaug, men at han ikke tror hun med viten og vilje har jukset med anabole steroider.

- Løgn

«Croneman hevder at jeg ikke stiller spørsmål. Det er ikke sant. Jeg har stilt mange spørsmål, og kommer til å fortsette med det så lenge det er behov for det».

«Croneman hevder at jeg synes håndteringen av Johaug er det verste med hele historien. Det er ikke sant. At jeg har grått om kamp med henne er nok en løgn. (…) Jeg kan ta imot både kritikk, synspunkter og skryt, men det skal basere seg på hva jeg faktisk har sagt og ikke på hva Croneman mener å ha oppfattet», avslutter Blomquist.

Her i Norge har det også vært relativt stor uenighet blant ekspertene og kommentatorene, men ingen har bedt om andres hode på et fat – ennå.

Dagbladets kommentator Esten O. Sæther er blitt overrasket over flere sider av den norske debatten (som han selv har vært en del av).

- Jeg synes den norske debatten har vært preget av mistenksomhet, og det er litt overraskende. Det ligger på en måte en åpning for at det har vært langvarig dopingmisbruk i norsk langrenn. Det er riktig å holde alle muligheter åpne og undersøke alle detaljer, men man må være kritisk til de svarene man får. Når man så har fått svar, synes jeg det er blitt stående igjen mye mistenksomhet som virker lite logisk på meg. Hvis man skulle vise at denne hendelsen er en del av en dopingsystemsvikt, så må det forklares rasjonelt , sier han.

Overrasket over svenskene

- Hvordan synes du den norske debatten har vært kontra den svenske?

- Jeg trodde vi var likere i kultur, men jeg registrerer at det er stor forskjell på hva de svenske løperne mener og hva det svenske folket mener. Befolkningen virker delt på midten, og det er steile fronter. Det overrasker meg voldsomt at 41 prosent av svenskene tror det har vært systematisk doping i norsk langrenn.

- De steile frontene gjenspeiles kanskje i kommentatorenes uenighet?

- Det jeg noterer meg er at de som har vært i nærheten av det norske langrennsmiljøet ikke er mistenksomme. De har sett at den samme kulturen som preger norsk langrenn også preger svensk langrenn, sier Sæther, og legger til:

- Anders Blomquist kan jo langrenn, mens jeg er mer usikker på om Johan Croneman noensinne har hatt på seg et par ski.

• Påtalebegjæringen i Johaug-saken er ventet om ikke lenge.

fra obs

Først avgjorde han VM-kvalifiseringskampen mot USA, deretter sendte Mexico-kaptein Rafael Márquez en hilsen til alle papirløse mexicanere i landet.

– Kanskje de har det tøft nå, i en tid med så mye intoleranse. Kanskje kan denne seieren få dem til å glemme det som nettopp har skjedd i USA, sa Marquez etter at han hadde gitt Mexico en 2-1-seier i kampen som har fått mye oppmerksomhet etter at Donald Trump vant presidentvalget i USA.

Trump har tidligere uttalt at han vil reise en mur på grensen mellom de to landene.

Før kampen var det imidlertid forbrødring mellom spillerne. De amerikanske og mexicanske spillerne stilte opp på et felles lagbilde.

På fotballbanen viste Mexico seg sterkest. Marquez scoret vinnermålet i det 89. minutt og påførte samtidig USA deres første tap i en kvalifiseringskamp på hjemmebane på 15 år.

37-åringens scoring kom etter at Bobby Wood hadde utlignet til 1-1 for USA fire minutter etter hvilen. Miguel Layún sendte Mexico i ledelsen i første omgang.

– Jeg kan ikke klage på noe når det gjelder laget. De ga alt de hadde og holdt høyt tempo. Vi hadde nok sjanser, men vi klarte det ikke, sa USA-trener Jürgen Klinsmann etter kampen.

Runden var den første i siste steg av VM-kvalifiseringen i CONCACAF. USA møter Costa Rica neste tirsdag.

(NTB)

fra obs

- En person er skutt. Alle må forlate området umiddelbart, tvitret politiet i Portland natt til lørdag.

Et øyenvitne, 25 år gamle Cameron Whitten, sier til OregonLive at demonstrantene gikk over Morrison-brua over elva i sentrum av byen, i vestlig retning da en bil med flere personer kom motsatt vei. Flere personer gikk ut av bilen, den ene av dem med et håndvåpen. En demonstrant ble skutt i nedre del av kroppen, ifølge Whitten.

Skadeomfanget er uklart. Politiet opplyser at den mistenkte er en tynn afroamerikansk mann i slutten av tenårene iført mørk hettegenser og saggebukse, og ber vitner melde seg. Demonstrasjonen hadde pågått i flere timer da skytingen skjedde.

Demonstrasjonen fredag kveld og natt til lørdag var den fjerde på like mange dager. Torsdag kveld ble 26 demonstranter pågrepet for vandalisme og opptøyer.

(NTB)

fra obs

(Dagbladet): I sitt alternativ til statsbudsjett, som presenteres lørdag, går SV inn for en nasjonal boligplan – etter svensk modell fra 60-tallet.

SV-leder Audun Lysbakken forteller Dagbladet at den norske drømmen om egen bolig er i ferd med å bli et helnorsk mareritt for mange. Han etterlyser derfor helhetlig offentlig styring av boligmarkedet for å unngå at prisene vokser seg så høye at folk flest ikke lenger har råd til å eie.

- Boligmarkedet koker. Det er uhemmet prisvekst. Vanlige folk med vanlige inntekter risikerer nå å bli stengt ute fra markedet. Den norske drømmen om egen bolig holder på å gå tapt. Det er utrolig alvorlig. Og fra Storting og regjering hører vi ikke et pip, sier han.

Nasjonal boligplan

I denne boligplanen ligger blant annet 100 millioner til etablering av nye boliger, 57 millioner til nye studentboliger, 30 millioner til by- og områdeutvikling og 34 millioner for utvikling av kommunenes boligsosiale arbeid. Partiet foreslår også å utvide Husbankes lånerammer.

Lysbakken vil samtidig at norske kommuner skal få klarhet i hvilket behov for nye boliger som finnes, og spille dette videre til staten. I tillegg må det bli bedre regional koordinering og planlegging i boligbyggingen.

Planen kan minne om det svenske «millionprogrammet» – en ekspansiv boligpolitikk innført i Sverige i 1964 for å dekke det enorme behovet for boliger som hersket. På ti år bygget svenskene like over én million leiligheter, og fikk slik gitt mannen i gata mulighet til å eie sin egen bolig.

Markedskreftene

En slik helhetlig satsing er akkurat det som behøves på det norske boligmarkedet ifølge SV, selv om det altså er 52 år siden svenskene innført sitt storstilte program.

- Vi trenger en ambisiøs politikk som får boligmarkedet til å virke for vanlige folk. Derfor vil SV gå inn for at staten utvikler en nasjonal boligplan. I stedet for å tenke boligpolitikk stykkevis og delt og overlate alt til markedet, vil vi at vi tenker helhetlig. Vi vil lage et rammeverk for norsk boligbygging, fortsetter Lysbakken.

Boligmarkedet har vært brennhett i Norge i mange år, med hovedstaden som fakkelens varmeste punkt. I Oslo har en gjennomsnittlig bolig steget med nesten 15 prosent i verdi i løpet av de siste 12 månedene, og også oktober hadde en prisstigning over forventningene.

- Markedet fungerer ikke for vanlige folk

Administrerende direktør Grethe W. Meier i Privatmegleren fortalte i sommer at hun fryktet boliger i Oslo skal bli 40 prosent dyrere i løpet av fire år. Om hun får rett, er svært mange priset ut av boliggaloppen for godt dersom renta skulle gå opp.

Lysbakken mener det SV kommer med i dag er en motgift til scenariet Meier frykter. Dersom staten går inn og bygger boliger – mange boliger, vel og merke – kan prisveksten dempes, hevder han.

- I dag er det ingen planlegging i Norge for hvordan vi skal dekke boligbehovet til befolkningen. Hverken hva som bør bygges, hvor mye og hvor. Når vi har store oppgaver som må løses, der markedet ikke fungerer for vanlige folk, så er det naturlig at staten tar en aktiv rolle som planlegger og tilrettelegger.

Millionflopp

Det svenske «Millionprogrammet» er en omstridt – og tidvis mislykket boligaffære i Sverige. Dagbladet har tidligere besøkt Rinkeby utenfor Stockholm, en bydel som var en del av det svenske boligsatsingen. I takt med arbeidsinnvandring og urbanisering har Rinkeby og andre bydeler blitt preget av kriminalitet og svak integrering. SV understreker overfor Dagbladet at man ikke ønsker en kopi av måten «Millionprogrammet» ble satt ut i livet, men simpelthen en kopi av den dristige satsingen svenskene tok seg råd til i 1964.

- Når vi har nasjonale utfordringer med transport svarer vi med en nasjonal transportplan. Når vi har nasjonale problemer med boligmarkedet, kan vi svare med en nasjonal boligplan, avslutter Lysbakken.

Detaljene i hans nasjonale boligplan presenteres sammen med resten av SVs alternative statsbudsjett lørdag.

fra obs

Hvilke signaler sender Sigrid Hvidsten til kvinner som støtter sine menn både i politikken og i andre offentlige yrker, når hun bevisst kritiserer utseendet til kvinnene i og rundt Trump-familien? De er rett og slett for pene for henne, disse høye, vakre og slanke kvinnene.

Det har, som hun skriver, ingen betydning hvor smarte de er, hvor snille de er, hvor gode mødre de er, hvor god utdannelse de har eller hvor bra damer de er. De er rett og slett ikke tilstede for noe annet enn symbolverdi. Hvis du er pen er du ikke annet enn et vandrende symbol, selv med en doktorgrad. I hvert fall om du er del av Trump-familien.

Melania Trumps ønske om å adressere nettmobbing kan nok for mange være på grensen til parodi for enkelte, med tanke på utspillene ektemannen Donald Trump har kommet med gjennom valgkampen. Det er likevel et trist angrep av Hvidsten på ei gruppe kvinner for deres utseende. Dette var første representasjonen etter at ektemannen hadde vunnet valget. Hvilken kvinne, eller mann for den saks skyld, ville ikke valgt å kle seg opp og pynte seg i den anledning?

Dette er ikke annet enn et stygt forsøk på å ta Donald Trump ved å angripe kvinnene rundt ham. Hvidsten bedriver «womanshaming», og tror hun går til forsvar for kvinners rettigheter ved nettopp å angripe kvinnene. Det er absurd!

Hvis det var den kommende presidenten Hvidsten virkelig ønsket å ta, finnes det nok av punkter å angripe ham på, og da spesielt med tanke på kvinnesynet han har presentert. Der finnes det mye å ta av. Det faktum at damene rundt ham er pene, er ikke ett av de punktene.

Hvidsten forsøker å argumentere med at hun vet at det er galt å dømme noen på utseende, men velger likevel å gjøre det. Personlig synes jeg det gjør saken enda verre.

«Kunnskap trumfer alt», sa Stoltenberg i nyttårstalen sin i 2010. Selv om jeg står politisk forankret godt til høyre for Arbeiderpartiets tidligere leder, er vi veldig enige på akkurat det punktet. Så Hvidsten, fortell heller kvinner at det har betydning hvor smarte de er, hvor snille de er, hvor gode mødre de er, hvor god utdannelse de har eller hvor bra damer de er. Også de som er «modell-pene». Utseende og intelligens henger nemlig ikke sammen. Og ikke rakk ned på de som gjør andre valg, eller ser annerledes ut enn deg.

fra obs

I forrige uke hadde Hillary Clinton tilsynelatende kompisgjengen i orden. Superparet Beyoncé og Jay-Z var med på en innsamlingsaksjon, Meryl Streep hadde stilt i rød, hvit og blå bluse og heiet på Hillary, Lady Gaga var aktiv på Twitter, Lena Dunham hadde sydd sin egen Hillary-kjole, Robert De Niro hadde truet med å banke Trump og Katy Perry hadde funnet ut at det ville hjelpe hvis hun stilte naken. Og det syntes Madonna var en så god idé at hun stilte naken hun også.

Alt for å hjelpe Hillary.

Det toppet seg på den siste kampanjedagen i Philadelphia, da Hillary Clinton sto på scenen, akkompagnert av Bruce Springsteen og omringet av Bill, Chelsea, Michelle Obama, Barack Obama – og Bon Jovi.

Men bryr egentlig velgerne seg om hva Bon Jovi mener?

Nei.

De gjør ikke det.

Ideen om kjendisstøtte er åpenbar. Å henge et elsket kjendisfjes på merkevaren Clinton vil booste kampanjen. Hollywoods stjernekvalitet er så altomfattende at det er uunngåelig at det regner på klokkeren. Kjendisenes positive egenskaper overføres til Clinton by association.

Det er en god gammeldags oppskrift. Amerikanske historikere trekker linjene tilbake til presidentvalgkampen i 1920, da Warren Harding ble støttet av Hollywood-stjerner som Mary Pickford og Douglas Fairbanks. Det beste eksempelet på at det faktisk har fungert er fra 2008, da Oprah Winfrey la inn en betydelig innsats for Barack Obama. To økonomiforskere ved universitetet i Maryland, Craig Garthwaite og Tim Moore, har regnet seg fram til at Oprah antakelig skaffet Obama opp mot en million stemmer. I tillegg klarte hun å samle inn 3 millioner dollar.

Men, som alle merkevarebyggere vet, et kjendisfjes kan være et tveegget sverd. For hva om de representerer verdier velgerne ikke vil ha? Hollywood-stjernene er eliten i amerikansk kulturliv. Og er det én ting velgerne har vist i denne valgkampen, så er det at de ikke ønsker seg mer elite. Da blir kjendisstøtten et tveegget sverd. For velgerne Hillary allerede har i lomma, forsterker de følelsen av å ha valgt rett kandidat. For velgerne som allerede er Anti-Clinton, forsterker de følelsen av at eliten holder sammen.

Og at de er utenfor.

Donald Trump trengte ikke kjendiser. Han er sin egen kjendis. Den Donald Trump folk kjenner best fra før valgkampen, var den de så på realityshowet «The Apprentice», og spin-off-en «Celebrity Apprentice». Trumps realityshow som gikk fra 2005 til 2015, og som etter planen skal gå på lufta igjen etter jul, men denne gangen med Arnold Schwarzenegger i sjefsstolen.

Den Trump seerne ble kjent med gjennom «The Apprentice» var en real, rettferdig og hard sjef som snakket i klartekst. Jo mer drama det var mellom realitydeltakerne, jo mer kunne han glimre med å sette folk på plass.

Han var ikke kjendis. Han var ikke elite.

Han var sjef.