Etter den prisverdige avgjørelsen til rektorene på Voss, så har Hareide og Tyvand gått hardt ut i sin kritikk mot denne avgjørelsen i flere kanaler: at rektorer kan fatte denne avgjørelsen, og med et budskap som knytter skolegudstjenester og norskhet veldig tett sammen. Det har falt uttalelser om at dette er å viske bort våre røtter, å legge bort vår historie og å viske ut vår egen identitet. Dette er svært symboltung språkbruk – som bare har ett formål, å knytte norskhet sammen med skolegudstjenester. Dette har samtidig en annen effekt, det skaper a- og b-lag – hvor deltakelse i kristendommen og på skolegudstjenester blir en forutsetning for det å være ordentlig norsk.
De truer også med å lempe på regelverket for gudstjenester i skoletiden (som leder for Utdanningsdirektoratet har sagt fra om at er et regelverk som ikke er vanskelig å følge), og ber om at kirkeministeren kommer på banen for å avklare saken – helst med et utfall om at vi ikke skal «sette en strek over vår egen historie, kultur og identitet». Hva gjør dette meg til som ateistisk nordmann? Hva gjør dette med barna til alle de ikke-religiøse i Norge? Hva gjør dette med alle dem som ikke går i kirken før jul? Hva gjør dette med alle dem som tilhører andre religiøse trossamfunn og (ikke-)religiøse livssynssamfunn?
Det finnes ingen kobling mellom det å godta forkynnelse og misjonering inn i skolen, og det å være norsk. Det er heller ikke slik at vi ikke kan lære om julen uten å delta på gudstjeneste i skoletiden eller at det er umulig for oss å delta på gudstjeneste utenom skoletiden. Rundt regnet er det 70000 gudstjenester i Norge hvert år, mange av disse foregår i julen hvor det er et ekstra høyt antall gudstjenester. Likevel ser vi at det bare er en begrenset andel av befolkningen som er i kirken i julen. Hvis det er sånn at kristendommen skal miste sin betydning i samfunnet, så er det her innsatsen bør settes inn. I arbeidet med å få folk til å dukke opp i gudstjenester, særlig i de gudstjenestene dere mener er så viktige for norsk kultur og identitet, går ikke veien gjennom å dele opp befolkningen eller skoleelevene i a- og b-lag – slik biskop Halvor Nordhaug erkjenner i Vårt Land og FriTanke at dagens ordning skaper.
Voss blir den 17. kommunen i Norge helt uten gudstjenester i skoletiden. Forhåpentligvis vil det bli færre skoler og kommuner som velger å benytte seg av dette splittende tilbudet i framtida. Den norske skolen skal være en fellesskole for alle elevene og for alle familiene i landet. Man skal lære mye om alle religioner, og kristendommen lærer man om i større grad enn de andre fordi den er et tema i nesten alle fag, Men det skal ikke være og bør ikke være forkynnelse i skolen!
Det siste året har regjeringen, med god støtte fra andre partier på Stortinget, lagt opp til å endre migrasjons- og integreringspolitikken for å avskrekke migranter fra å reise til akkurat Norge. Det har blitt et mål å være streng, ikke minst har det blitt et mål å i hvert fall ikke bli oppfattet som mer sjenerøse enn andre land. Dette er en øvelse regjeringer over hele Europa holder på med nå, noe som samlet gir en rask forverring av vilkårene for migranter.
Ett av de siste tiltakene her hjemme er at asylsøkere som i dag mottar «matpenger» mens de bor på mottak, fra 2017 ikke lenger skal få dette i form av ubundne penger. I stedet skal de få støtten overført på en slik måte at den bare kan brukes på mat og andre ting som norske myndigheter regner som nødvendige. Målet med dette er å sørge for at ikke pengene blir brukt til andre formål, for eksempel til å betale ned gjeld eller forsørge familiemedlemmer hjemme. Samtidig skal innstrammingene samlet sett også «sende et signal» om at migranter på reisefot ikke burde komme til Norge.
Er det grunn til å tro at det nye tiltaket, altså å binde overføringer til enkeltpersoner og familier som venter på svar på asylsøknaden sin, virker etter disse hensiktene? Vi vil legge de mer symbolske sidene ved denne innstrammingen til side og i stedet se på om det å binde overføringene vil gi de konsekvensene regjeringen ønsker. Bistands- og migrasjonsforskningen gir oss noen eksempler vi kan vende oss til for å vurdere dette, og under redegjør vi for fem innvendinger mot omleggingen.
For det første viser bistandsforskning at bundne overføringer ofte er mindre effektive enn kontanter. Selv om kontanter eller overføring av ubundne midler betyr at pengene kan brukes på andre ting enn myndighetene mener er ønskelig, kan det likevel gi bedre uttelling for hver skattekrone som brukes.
Fra myndighetenes side er administrasjon og kontrollen av et kupongsystem både byråkratiserende og kostnadskrevende. På mottakersiden finner vi ikke en standardisert asylsøker, men mennesker og familier med svært ulike behov, som mest effektivt møtes når de selv får gjøre prioriteringer med de ressursene de har til rådighet.
For det andre er det slik at disse overføringene, uansett hvor sjenerøse eller knappe de er, handler om mer enn forholdene for den enkelte asylsøker. Tilstrekkelige sosiale overføringer til asylsøkere som venter på saksbehandling er en investering i et samfunn med minst mulig forslumming og barnefattigdom, og som hindrer en ytterligere utvikling av svarte, kriminelle arbeidsmarkeder. Midlene overføres altså ikke bare til asylsøkere for å møte deres behov, men også for å møte samfunnets behov.
Vårt tredje poeng gjelder hva regjeringen begrunner tiltaket med, nemlig at man frykter at asylsøkerne bruker ubundne midler til å sende penger til familie i hjemlandet og for å tilbakebetale gjeld til menneskesmuglere. Hvorvidt dette er tilfelle i dag, vet vi lite om, og det virker overilt å omlegge systemet basert på en antakelse om at det er dette pengene brukes til. Solid forskning tilbakeviste i fjor en liknende og nokså utbredt antakelse om at kriminelle organisasjoner stor bak tiggersituasjonen i Norge.
Vårt fjerde poeng er at selv om noe av pengene skulle vise seg å bli brukt «feil», så gir forsøk på å hindre dette såpass store omkostninger for individer og samfunnet at det trolig lønner seg å tåle dette svinnet. For norske borgere har man beveget seg bort fra bundne penger, det var nedverdigende og lite framtidsrettet å ta fra sosialklienter handlefrihet, verdighet og trening i å bruke penger.
Det vil nok alltid finnes mottakere av ubundne penger som vil bruke dem «feil», enten det er på narkotika, på gjeld eller på familiemedlemmer i et annet land. Den gjengse mistenkeliggjøringen av sosialhjelpsmottakere har imidlertid trolig liten rot i forskning.
For eksempel konkluderer en metastudie (de gjennomgikk 30 andre studier) om «feil» bruk av sosiale overføringer, gjennomført av Verdensbanken, med at bekymringen for at sosialhjelpsmottakere bruker overføringer på «fristelsesvarer» som tobakk og alkohol er «uberettigede».
Når det gjelder annen «feil» pengebruk vil mottakere uansett finne måter å tilpasse seg eller lure systemet på. De kan for eksempel omsette rabatterte «kupongvarer» på finn.no, med betydelig lekkasje av midler til tredjepart. Eller de kan skaffe seg tilleggsinntekt gjennom svart arbeid, kriminalitet eller prostitusjon for å betale for de «uønskede» behovene sine.
Selv om det ikke er en statlig prioritering at overføringer ment på mat brukes på rus, gjeld og forsørgelse av personer i andre land, er det enda mindre ønskelig at personer utvikler ferdigheter i å lure staten og i å begå kriminalitet.
Å forvalte penger er en viktig del av voksenrollen, i Norge og andre steder. Å behandle asylsøkere som folk som ikke kan forventes å klare det, kan lett bli en selvoppfyllende profeti. De som får avslag på asylsøknad får tilbud om å returnere assistert med kontantoverføringer som skal sikre reintegrering i hjemlandet. Norske myndigheter investerer mye i slike ordninger, og ønsker at disse skal gi varige resultater.
Å kunne forvalte penger på en god måte er nødvendig for at de skal få det til, og er en ferdighet man bør investere mer i enn i dag gjennom hele asylprosessen, ikke mindre. De som får medhold på søknaden skal bli fullverdige samfunnsborgere raskest mulig, med det dette innebærer av ansvar for egen og andres økonomi og ve og vel. At asylsøkere starter integreringsprosjektet sitt uten trening i å forvalte penger i en norsk kontekst, er ikke ønskelig.
Vi vil altså hevde at det å innføre et system hvor støtte til asylsøkeren bindes til spesifikke formål er symbolpolitikk, og ikke kunnskapsbasert bruk av skattekroner.
Bindinger av overføringer er kostbart, for både skattebetalere og mottakere, enten de skal dra eller bli, og har i tillegg potensial for å generere atferd som samfunnet er lite tjent med.
I Dagbladet 8. november sier Mina Gerhardsen, leder i tidligere Avholdsfolkets landsråd (Actis), at hun mener det er trist at Normal bruker spalteplass på å snakke ned andre organisasjoner.
Vårt innlegg er ikke nedsnakking, men velbegrunnet kritikk av den skjeve og utdaterte fordelingen av ressurser og makt på rusfeltet.
Normal har ikke noe imot restriktive stemmer på rusfeltet, og det er flere av Actis-medlemmene vi har respekt for, blant annet BAR og RIO, som i stadig større grad har vist seg å være åpne for nye løsninger. Det er likevel godt dokumentert at avholdsbevegelsen i Norge og Sverige – som Actis er en del av – systematisk har motsatt seg tiltak vi i dag vet har gitt mange et bedre liv.
I Sverige inkluderer dette livreddende smitteverntiltak som rene sprøyter. Anlov Mathiesen, tidligere redaktør for gatemagasinet =Oslo, beskriver Actis godt i boka «Omsorgsindustrien»: «De framstår nærmest som en ren nei-fløy, og en forlengelse av Kristelig Folkeparti … Nei til sprøyterom, nei til avkriminalisert værested for narkomane, nei til utdeling av metadon, Subutex og heroin. Nei til det meste annet enn avhold».
Gerhardsens forsøk på å hevde at Actis representerer bredde faller på sin egen urimelighet, all den tid hun søker å melde inn organisasjoner uten naturlig tilknytning til rusfeltet. Minotenk (et ganske nytt tilskudd) har på sosiale medier begrunnet medlemskapet med praktiske og økonomiske fordeler og innrømmer at de ikke kan noe særlig om ruspolitikk. Vi er også kjent med at flere Actis-medlemmer vurderer sitt medlemskap fortløpende i lys av de pågående omveltningene på feltet.
Smertene Steinar Gjesteby (63) hadde i ansiktet kunne sammenliknes med å få stukket kniver inn gjennom huden. En studie fra et universitet i Kina ble hans redning.
Langrennsverdens sportslige aspekter har nesten blitt glemt i høst. Overfor Dagbladet forteller nå verdens beste langrennsløpere hvordan de ligger an før helgas sesongstart.
Norge U21 – Serbia U21 1-0 ( 1-2 sammenlagt) etter 86 minutter
(Dagbladet): Inngangen for Norges unggutter var enkelt før kveldens kvalikkamp på Marienlyst.
Etter 0-2 borte mot Serbia – måtte de vinne med minst to mål for å kvalifisere seg til EM.
Og etter å ha presset på etter hvilen, fikk de norske ungguttene endelig uttelling.
70: Mohamed Elyounoussi lurte inn et perfekt innlegg fra Haugesunds Kristoffer Haraldseid- og med det er det kamp igjen!
Scorer Norge ett mål til, blir det ekstraomganger. Scorer de to – er de klare for U21-EM.
80: Norge har ikke greid å skape et stor trykk etter reduseringen.
89: Med ett minutt igjen setter Norge inn Martin Samuelsen. Nå kaster Smerud alle framover i jakten på mål!
90 +1: Serbia kontrer. Rossbach gjør en god redning som holder Norge inne i kampen.
90+2: Corner til Norge. Serbia-keeperen er ute og fanger ballen.
90+3: Rødt kort Norge. Ognjen Ozegovic faller i duell med Anders Trondsen.
Dagbladet oppdater saken!
Startet best
Det var laget fra Balkan som startet best i Drammen. De rundspilte Norge de første ti minuttene
Liverpool-unggutt Marko Grujic testet Rossbach med et langskudd fra 20 meter, før Sondre Rossbach måtte redde et forsøk på strek etter en horribelt tvers-over førte til en skummel overgang.
Norge kom bedre med i kampen etter horror-starten. Etter 12 minutter var Ghayas Zahid nære på å score, men skuddforsøket ble blokkert i siste liten.
Det startet en serie med sjanser for Norge. Mohamed Elyounoussi var nære på å pirke inn et knallhardt innlegg fra Birger Meling etter 20 minutter.
Samme mann var millimetere fra å sende Norge opp i ledelsen etter 36 minutter. Han ble spilt fri og lobbet ballen over Vanja Milinkovic-Savic, men forsøket ble reddet på strek.
VISTE SEG FRAM: Martin Ødegaard. Foto: Andreas Lekang / Dagbladet Vis mer
(Dagbladet): Meteorologisk institutt har sendt ut OBS-varsler i sju fylker. I Nordland, Troms, Øst-Finnmark, begge Trøndelag-fylkene, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er det utstedt OBS-varsler om vannstanden.
For Lofoten og Vesterålen er det i tillegg utstedt OBS-varsel for kraftig vind.
- Vannstanden er hovedbekymringen, sier Vibeke Thynes, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt til Dagbladet.
På Yr.no har man oppfordret innbyggere i de tre fylkene til å se til båten sin.
«Supermånen» påvirker
Den mye omtalte «supermånen» har allerede gjort vannstanden høyere.
- Astronomisk sett skulle vi allerede hatt høy vannstand på denne tiden. Det drar godt på tidevannet, men så kom også lavtrykket og det lave lufttrykket. Det dytter også vann inn mot kysten, og derfor har vi sendt ut OBS-varsler, legger meteorologen til.
Lavtrykket har gjort vannstanden langs kysten i Nord-Norge cirka en halvmeter høyere enn hvis bare månen hadde spilt inn, ifølge den vakthavende meteorologen.
Kanselleringer flere steder
Men det er vinden som skaper flest problemer akkurat nå.
Lofotposten skriver at fergestrekningen Fiskebøl-Melbu, altså fylkesvei 82, var innstilt 16.30 i dag, men skal nå være i rute.
Gimsøybrua på E10 var også stengt for trafikk, men skal nå være åpen.
Stormen har trolig vært kraftigst i Vesterålen.
- Vindstyrken har faktisk kommet opp i orkan på fjellet i Sortland. Der har det blitt målt vindkast som kom opp i 42,8 meter per sekund, sier meteorolog Thynes.
Orkan er vind med styrke over 32,6 meter per sekund.
- Nede i Bø i Vesterålen er det målt 30 meter per sekund i kastene, så det blåser mye nå, legger hun til.
Roer seg i løpet av natta
Men heldigvis er stormen i ferd med å roe seg i Nordland. Utover kvelden og natta vil vinden minske i styrke, og utover morgendagen stabilisere seg.
- Vindstyrken vil minke gradvis utover kvelden og natta. De sterkeste vindmålingene har vi nok allerede hatt. Det vil blåse liten storm i natt, og det vil minke til stiv kuling, sier Thynes.
Samtidig kommer vinden til å øke i styrke i Troms og Finnmark, ifølge meteorologen.
- Men ikke til de styrkene vi har sett i Lofoten og Vesterålen, sier hun.
Glatte veier på Østlandet
På Østlandet melder Vegtrafikksentralen om stedvis glatte veier, blant annet i Akershus, Oppland og Hedmark. Det har ført til rekke ulykker, ifølge TV 2.
- Vi har stadig biler som drar av veien eller i autovernet, sier Per Stenslet, operasjonsleder ved Romerike politidistrikt til TV 2.
