(Dagbladet): Få, om noen, klubber har en større tilhengerskare enn Manchester United. Nesten uansett hvor man reiser i verden, kan man komme over den karakteristiske røde drakten, og merkevaren står sterkere enn noen gang.
Men nå høster klubben massiv kritikk hjemme i England, og årsaken til dette er historien til supporteren Graeme Clarke.
Clarke har hatt sesongkort på Old Trafford i 40 år, men blir nå utestengt fra å reise på lagets bortekamper de neste 12 månedene.
Graeme og sønnen Callum hadde planlagt å ta turen, men på kampdagen med Graeme syk og måtte bli hjemme.
Billetten som var reservert i hans navn ble dermed ikke brukt, og dette har fått klubben til å reagere med å utestenge Clarke.
I en epost til pub-eieren, gjengitt av Manchester Evening News, skriver Manchester Uniteds billettsjef Sam Kelleher at dette er standard prosedyre.
- Selv om vi forstår at slike omstendigheter kan forekomme, må du avbestille billetten om du ikke kan gå på kampen. Vi velger derfor å opprettholde utestengelsen, heter det i brevet.
- Utrolig skuffende
Beslutningen om utestengelsen har knekt Graeme fullstendig. Sønnen Callum forteller at det er dette faren lever for.
- Det er utrolig skuffende etter den lojaliteten vi har vist dem i så mange år. Vi forsøker bare å få litt lojalitet og forståelse tilbake, sier han.
Callum sier videre at de likevel ikke har gitt opp håpet helt, og at de akter å føre saken for klubbens ankeinstans i november.
- Vi har bestandig hatt et godt forhold til klubben, men nå har faren min bare lyst til å gi vekk sesongkortet. Det er virkelig ikke noe annet vi kunne gjort den morgenen, sier han.
«Direkte motbydelig»
Saken har fått mye oppmerksomhet i britisk presse de siste dagene, og Daily Mail skriver at flere andre supportere også er forbanna på klubben.
«Med tanke på omstendighetene – at Graeme Clarke ikke var frisk nok til å reise – har det vekket sinne hos andre tilhengere som synes det er en skam og direkte motbydelig», skriver avisa.
Callum er redd det faktum at klubben har blitt så stor, gjør at den ikke lenger har et forhold til sine egne supportere.
- De bryr seg ikke lenger om lojalitet, fordi de vet at det alltid er noen andre som vil ha billettene.
Manchester United har foreløpig ikke kommentert saken.
(Dagbladet): Torsdag ettermiddag kolliderte en lastebil med en skolebuss ved Stenild i Nordjylland i Danmark.
38 gutter var om bord i bussen. De var alle asylbarn på vei hjem fra språkundervisning, skriver danske BT.
16 av dem ble umiddelbart fraktet videre til sykehus, der ti av dem ennå er innlagt med skader.
- Allerede kjørt inn til siden
- Det er snakk om brudd i armer, bein, knær og ribbein, sier etterforskningsleder Jørn Kresten Nielsen til den danske avisa.
Lastebilen kjørte inn i skolebussen bakfra. Nå forteller Nielsen hva som skal ha skjedd i øyeblikket før ulykken inntraff.
- Barna er uregjerlige inne i bussen og løper rundt. Bussjåføren har allerede kjørt inn til siden et par ganger for å få dem til å sette seg ned, men de fortsetter å løpe rundt. Derfor tråkker sjåføren på bremsen for å understreke at de skal sitte – ikke stå. Det han ikke er oppmerksom på, er at det ligger en lastebil rett bak.
Danmarks Radio skriver at avstanden mellom bussen og lastebilen var så liten at sjåføren av lastebilen ikke rakk å bremse, da bussjåføren tråkket på bremsen.
Ingen siktet
Etterforskningslederen opplyser at begge de to sjåførene skal avhøres i løpet av dagen i dag, og at ingen ennå er siktet for lovbrudd i forbindelse med ulykken.
- Man skal jo ikke bremse uten grunn, men man skal også holde avstand, så man rekker å stoppe før enhver forutsigbar hindring. Men jeg vet ikke om det er et forutsigbar hindring hvis den som kjører foran putselig bremser uten at det er noen ferdselsmessig grunn til det, sier Nielsen til det danske nyhetsbyrået Ritzau ifølge DR.
Kenny Thygesen, eier av busselskapet og av bussen som var involvert i ulykken, sa i går til BT at kollisjonen rystet ham.
- Jeg ble ringt opp kort tid etter at ulykken fant sted. Jeg fikk vite at noen hadde kjørt inn i bussen. Da tenkte jeg bare ‘Åh nei’. Så dro jeg ut og pratet med noen av dem som var på stedet. Jeg vet ennå ikke hvor mange som er kommet til skade og hvor alvorlig det er, men i bunn og grunn handler det om at ingen omkom, sier han.
I statsbudsjettforslaget som ble lagt fram i går, ble det klart at regjeringen går inn for den omtalte endringen, som gjør at nordmenn som tidligere har hatt gratis fysioterapi må betale for behandlingen.
Det er upopulært – særlig fordi oljepengebruken i budsjettet er på skyhøye 3 prosent av oljefondet.
- En ting er skatteletter, men så får man økte utgifter i den andre enden, sier Laila Sandbekk, leder i Uføres landsorganisasjon.
Hun har regnet på hva hun selv vil få i skattelette i måneden, noe som er omtrent 40-50 kroner i måneden, eller rundt 500 kroner i året.
Ifølge frifagbevegelse.no, som først omtalte saken, er det antatt at de 600 øvrige medlemmene i landsorganisasjonen, vil få omtrent like stort skattelette.
Reagerer
Fysioterapi-endringen er bare en av flere ting Sandbekk reagerer på i forslaget til statsbudsjett, og som hun mener kan ramme uføre særlig.
Hun nevner også gjeld på sekunderbolig, bostøtteordninger, og SFO-ordningene som tiltak som rammer fattige og uføre.
- Jeg ble ordentlig rystet da jeg at regjeringen tok så mange milliarder fra oljefondet for å sponse dem som allerede har nok. Det hadde vært en ting hvis pengene hadde sørget for smør på brødskiva til dem som ikke har det, men det gjør de ikke. Det er ting i dette budsjettet som forverrer situasjonen for kronisk syke og uføre, sier hun.
Endringen i fysioterapireglene alene gir mange uføre en ekstraregning på 2.500 kroner årlig, fordi de nå må betale egenandel for fysioterapi.
Endringen er en konsekvens av at den såkalte diagnoselista oppheves, forklarer regjeringen i høringsnotatet fra september.
- Håpløst
- Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Forslaget er tragisk, og det vil sette mange pasienter inn i en håpløs situasjon, sier Laila Sandbekk, leder i Uføres landsorganisasjon, til Dagbladet.
Hun er ikke alene om å reagere:
- Jeg lurer på om de faktisk har sett på høringa, eller om det var et spill for galleriet. Jeg tenker de må ta høringsorganet på alvor, og jeg mener det er noe de ikke har gjort i denne sammenheng, sier Elin Bjor, fungerende generalsekretær i Norsk Fysioterapiforening.
Gratis behandling til 16-åringer
I statsbudsjettet foreslås det å «avvikle sykdomslisten (også kalt diagnoselisten) i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m., som gir fritak for egenandeler for fysioterapibehandling».
Regjeringen foreslår også:
Å øke aldersgrensen for fritak for egenandeler fra 12 til 16 år
Å redusere egenandelstak 2 med 680 kroner; fra 2670 kroner til 1990 kroner
Å øke egenandelstak 1 fra 2185 kroner til 2205 kroner
At pasienter skal få tilbake pengene med en gang man overstiger egenandelsgrensa. Grunnen til det er at 17 000 personer i året ikke sender inn kvitteringer, noe som fører til at mange ikke får tilbake penger man har krav på. Med den nye organiseringen slipper man dette.
Forslaget til regjeringen innebærer en netto reduksjon i utgiftene under folketrygden med 140 millioner kroner.
Siden pasientene nå må betale fra egen lomme, gir dette penger direkte til kommunene. Regjeringen foreslår å redusere overføringene til kommunene med 175 millioner kroner, og mener at disse pengene ble hentet inn gjennom den økte egenandelen.
Helseminister Bent Høie sier til Dagbladet at de velger å fjerne diagnoselista fordi de mener den er urettferdig for enkelte pasientgrupper.
- Det er mange pasienter med ulike kroniske sykdommer som har en rekke utgifter, men som ikke står på denne lista. Vi mener at det er rettferdig at alle pasienter betaler en egenandel, men at alle også blir bedre skjermet ved ett betydelig lavere tak på de totale egenandelen, uavhengig av hva slags sykdom man har, sier Høie.
Rammer de svake
HELSEMINISTER: Bent Høie. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Elin Bjor, fungerende generalsekretær i Norsk Fysioterapiforening, reagerer på forslaget fordi hun mener forslaget rammer de svakeste gruppene i samfunnet.
- Slik forslaget foreligger nå ser det ut som at forslaget ikke er konsekvensutredet for hvordan dette vil slå ut for pasientgruppene. Vi mener at det er enkelte grupper burde blitt skjerma for forslaget, sier Bjor.
Bjor mener at regjeringens bevilgning på 200 millioner kroner til en opptrappingsplan for rehabilitering, er 100 millioner vekst i kommunenes frie inntekter. Hun mener at dette ikke en reell opptrapping innenfor helsetjenesten, men en omdisponering av midler på budsjettet.
- Pasientene er heller ikke sikret at de 100 millionene ekstra i frie inntekter faktisk benyttes til fysioterapi og rehabilitering i kommunene, sier Bjor.
Laila Sandbekk, leder i Uføres landsorganisasjon, kaller forslaget tragisk og sier at forslaget setter mange uføre i en vanskelig situasjon.
- Det er stort behov for behandling for nettopp de områdene hvor det er gitt fri behandling for, og svært mange av de har trang økonomi, sier Sandbekk.
Helseminister Bent Høie forteller at han har registrert at mange var uenig i høringssvarene, men at det også er mange som har påpekt at dagens system ikke er rettferdig.
- Det har kommet ulike forslag for hvordan vi skal møte utfordringene. Vi har kommet fram til det forslaget det vi mener er best, sier Høie.
Fysioterapiforbundet mener at pasientene finansierer opptrappingsplanen for rehabilitering, og mener at det er en omdisponering av midler på budsjettet. Hva sier du til det?
- De endringene vi gjør på diagnoselisten og bedre redusering av egenandelstak 2, er noe jeg mener hadde vært riktig å gjøre uansett. Jeg mener vi styrker tilbudet ved å gi kommunene 100 millioner i frie midler, sier helseminister Bent Høie.
BAKU (Dagbladet): Per-Mathias Høgmo holdt i ettermiddag den siste pressekonferansen før VM-kvalifiseringen mot Aserbajdsjan lørdag.
På pressekonferansen ble han blant annet konfrontert med uttalelser Moldes midtstopper Vegard Forren har kommet med i Romsdals Budstikke.
Forren hevder han er «litt sjokkert» over at Galatasaray-backen Martin Linnes ikke er med i troppen. Han mener også at Martin Ødegaard burde vært med på turen til Baku.
- Jeg registrerer at han uttaler seg, men har ingen kommentar utover det, sa Høgmo.
Forren kjøper ikke forklaringen om at Ødegaard har dårlig matcharena i Real Madrid Castilla. Heller ikke Martin Samuelsen får spilletid i Blackburn og da faller Høgmos argumenter bort, mener Forren.
- Jeg ønsker ikke å kommentere dette ytterligere, slo Høgmo fast da han fikk spørsmålet for andre gang.
Landslagstreneren var skjerpet, men la også inn elementer av humor på dagens pressekonferanse. Dette var ikke dagen for ordkrig. Blant annet ble gressmatta et tema.
- Jeg er glad vi slipper å male gresset denne gang, sa han i pressekonferanserommet på den nasjonale stadion i Baku. Arenaen er ny og flott -og har en kapasitet på 69 000 tilskuere.
MISFORNØYD: Vegard Forren (til høyre) er ikke fornøyd med uttaket til Per-Mathias Høgmo. Her er de to avbildet ved en tidligere anledning. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer
Forrige gang Norge spilte i Baku – i november 2014 – gikk kampen på en mindre stadion med dårlig gressmatte. For at det likevel skulle bli gode TV-bilder, valgte arrangøren å male gresset grønt. Det gikk utover de hvite draktene til Norge.
- Det er en fantastisk stadion. Dere kan være stolte, erklærte landslagstreneren.
Kniven på strupen
Norge har kniven på strupen før kampen klokka 18.00 lørdag. Alt annet enn seier vil trolig føre til støy. Det er ventet rundt 25 000 tilskuere.
Men Høgmo advarer mot lett match.
- Vi ønsker å vinne alle kamper. I forrige kvalifisering hadde vi 8-0 i målsjanser mot Aserbajdsjan hjemme og spilte 0-0. Her var det 3-1 i sjanser og vi vant 1-0. Laget er tøft å bryte ned. Det er velorganisert.
Høgmo opplyste at Joshua King er klar. Bournemouth-angriperen fikk en slagskade på trening tidligere i uka.
Hvem skal ut? Er det kulturministeren, som droppa statsbudsjettet til fordel for paven? Er det Kim Kardashian, som ble ranet i Paris? Eller er det Jon Almaas, han som har driftet Norges mest populære tv-program i 17 år? Almaas, som etter hvert har blitt en like sterk norsk tv-tradisjon som Dagsrevyen-vignetten.
Hver fredag siden 1999 har han sittet der. I midten av skjermen. Vingla litt på stolen, fikla litt med blyanten, levert en replikk som ikke har vært morsom, men som har vært morsom likevel. Fordi Jon Almaas har alltid vært morsomst når han balanserer på grensa, grensa mellom riktig og feil, grensa mellom selvforherligelse og selvironi, grensa mellom arrogant dust og verdens kuleste fyr.
Jon Almaas kunne vært Norges største tv-kjendis, men har knapt latt høre på seg på intervjuplass siden han ga ut vaskeboka «Slik blir du husets herre» i 2002.
Forrige helg var det 856000 nordmenn som så «Nytt på nytt». Programmet er landets desidert mest sette på lineær-tv. Når Almaas nå har valgt å forlate det til fordel for TVNorge, rokker han ved fredagstacoen, han rokker ved helgekosen, han rokker ved det norskeste av det norske man kan se på tv etter femmila.
Og det er det som er så spennende.
For han gir seg på et klokt tidspunkt, Almaas. Han gir seg på topp. Ikke bare har «Nytt på nytt» suksess, gjennom flere sesonger har han i tillegg vist at han er den morsomste karakteren på NRKs «Side om side». Som for øvrig, med sine 606000 seere, var landets sjuende mest sette program forrige uke. «Side om side» må etter alt å dømme nå finne en erstatter for den ulidelige Christian Kopperud. For Almaas kan vel ikke bedrive humor på både TVNorge og NRK samtidig?
For Almaas kunne tidspunktet med andre ord ikke vært bedre. Samtidig er fallhøyden stor. Antakelig like stort som størrelsen på mannens nye honorar. TV Norge er godt etablert som Norges humorkanal og sveiper stadig til seg folk fra andre kanaler, men hvilke av de store NRK-profilene har egentlig gjort det bra etter overgangen? «Anne-Kat.» floppa, «Brille» er ikke akkurat en seermagnet. Og apropos «Brille». Der har vi også et program som må se på programledersammensetningen nå som Bård Tufte Johansen blir den nye Almaas. For Tufte Johansen kan vel ikke drive panelprogram på TVNorge og NRK samtidig?
Og hva skal Harald Eia gjøre, forresten, uten sin faste makker? Burde han ikke vurdere å finne på noe helt nytt han også?
Almaas slutter i «Nytt på nytt» og går til TVNorge. Det er en programlederavgang som plutselig må få hele TV-Norge til å tenke nytt.
BAKU (Dagbladet): Fotballandslaget er på plass i Baku før lørdagens VM-kvalifisering mot Aserbajdsjan. I ettermiddag stilte flere spillere opp på et pressetreff på hotell Hilton, i hjertet av hovedstaden. Spesielt for én spiller har det vært noen tøffe uker.
I sesongen 2014/2015 ble Stefan Johansen (25) kåret til «Årets spiller» i Skottland. Karrieren i Celtic så ut til å vokse inn i himmelen. Nå er han på sidelinja i sin nye klubb, Fulham i Championship.
Da han slapp til i debuten mot Birmingham 10. september, ble han tatt av banen allerede etter 31 minutter. Utad fortonte det seg som toppen av ydmykelse. Overfor Dagbladet innrømmer Johansen at han også stusset selv.
Ny formasjon
- Det som skjedde var at jeg hadde trent to ganger med laget. Jeg fikk beskjed om å starte fordi kapteinen var syk. Så ble jeg byttet ut etter rundt 30 minutter. Jeg tenkte: «Hva er det som skjer?» Etterpå kom treneren bort og tok en lang prat med meg, uten at jeg vil gå mer inn på det. Men etter praten slo jeg meg egentlig til ro. Han skulle skifte formasjon.
Johansen fortsetter:
- Akkurat der og da var det spesielt. Men etter praten vår var det helt greit. Jeg forsto begrunnelsen.
25-åringen opplyser at lite spilletid ikke har noe å gjøre med skader. På landslaget har han vært trener Per-Mathias Høgmos mest betrodde mann.
MØTTE PRESSEN I BAKU: Stefan Johansen forsøke rå holde motet oppe. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
- Jeg er ikke nevneverdig stresset, sier han om situasjonen i Fulham.
- Da jeg kom til Strømsgodset, tok det nesten et år før jeg fikk spille. I Celtic startet jeg med reservelagsfotball. Nå har jeg opparbeidet meg en større profil og da forventer folk at du skal gå rett inn på laget. Det har ikke skjedd, og så har det blitt fullstendig kaos. Det takler jeg veldig fint.
Forstår ekspertene
- Flere eksperter mener at du ikke bør starte kampen mot Aserbajdsjan?
- Folk skal få mener hva de vil. Eksperter og eksperter. Noen uttalelser er jeg ikke helt enig i. Men akkurat det er fair. Jeg har ikke spilt så mye som jeg ønsker. Det er helt naturlig at folk som har spilt mye på klubblaget starter.
Johansen forteller at han og Høgmo har hatt en prat etter at landslaget ble samlet tirsdag.
- Ja, vi hadde en prat – uten at jeg vil gå nærmere inn på det. Det er ikke noe mer dramatikk enn det.
12 nye spillere
- Har du fått en forklaring på hvorfor du ikke får spille så mye i Fulham?
- Klubben har hentet 12 spillere. Vi har ikek fått de rsultatene vi ønsker. Det er også en litt annen spilletid enn i Celtic og på landslaget. Championship er en ganske mye tøffere liga. Men treneren sier at jeg ikke må stresse. Det eneste som gjelder er å jobbe knallhardt.
Norge møter Aserbajdsjan klokka 18.00 lørdag. Førstkommende tirsdag venter San Marino hjemme på Ullevaal.
Twitter har vært en del av meg siden jula 2010, da jeg kledde meg ut som Olaf Tufte og Bård Tufte Johansens kjærlighetsbarn og ble et anonymt nettroll.
Våren 2011 var den flotteste våren i internetts historie. Ledet an av en gjeng Westerdals-folk (og noen som lot som om de var det) ble Twitter et humorverksted fylt til randen av anonyme og pseudonyme talenter – talenter med en moral på linje med Mannegruppa Ottar.
Så skjedde Utøya – live på Twitter, selvfølgelig – og vi måtte plutselig tenke gjennom hva vi skrev. Det unner jeg ikke min verste fiende. Å måtte tenke igjennom hva man poster på nettet. Men vi kom oss da igjennom det.
Det fantes andre subkulturer på Twitter også. Juss-Twitter, Kommunikasjonsbransje-Twitter og alle politikerne som hadde fått beskjed av sine rådgivere om å ha en SoMe-strategi. Omtrent de samme folka som nå blir ferska i å spille Pokémon Go på tinget.
De prøvde så hardt. De ville diskutere saklig i endeløse tråder, men stanget hodet i 140-tegngrensa. Vidar Kvalshaug prøvde å konversere om litteratur med Mette-Marit. En redaktør skulle søke på en voldtektssiktet kjendis, men endte med å poste søket som en tweet. Jens Stoltenberg skrev «hvkæ». Kommunikasjonsbransjen prøvde å lage hashtager om #ledelse. Vi andre sto og lo. For ingenting fungerte på Twitter. Annet enn å lage moro.
Var det én ting som skapte samhold på Twitter, så var det vår felles fiende: Facebook. På Fjesboka var det vanlige folk. Vi var ikke som dem. Twitter ble en klassemarkør. På Fjasbokji styrte Sylvi Listhaug. På Twitter fikk Trine Skei Grande og ungdomspartilederne regjere. På Fjøsbukken skulle man være seg selv og like bilder av sine venners barn. På Twitter skulle man holde seg med to-tre psevdonymer og danne allianser med folk man ikke kjente. Det var foreldremøte mot maskeradeball. Og det var lett match.
Men nå er det altså over. Vel, helt over er det vel ikke. Mesteparten av den amerikanske valgkampen utspilles jo der, og @RealDonaldTrump har over 12 millioner følgere. Men Twitter er død som businessmodell. Og Trump er det beste eksemplet på hvorfor. For Twitter fungerer bare når man gjør som ham: blir en helt urealistisk person. Klassens klovn. Et uangripelig troll hevet over alle andre.
Prøver man derimot å være seg selv, blir Twitter til verdens trøtteste nettsamfunn.
Tro meg, jeg har prøvd å sette opp en profil i mitt eget navn. Jeg vet ikke om en kjedeligere konto.
(Dagbladet): Jon Almaas takker for seg både i «Nytt på nytt» og NRK, og nå bekreftes det også at det er komiker Bård Tufte Johansen som tar over programlederstolen i et av Norges aller mest populære tv-programmer rundt årsskiftet.
Programdirektør Eivind Landsverk i TVNorge bekrefter at Almaas går over til kanalen hans fra 1. januar.
- Det er veldig hyggelig å få Jon Almaas i stallen, det viser at vi tar humor på alvor, sier Landsverk til Dagbladet.
Han kan ikke fortelle hva Almaas skal drive med i TVNorge, og vil ikke kommentere hvor lenge ansettelsesprosessen har pågått.
Bård Tufte Johansen har på sin side tilbrakt de siste årene hos nettopp TVNorge, som fast paneldeltaker i panelprogrammet «Brille». Nå bytter de to humoristene arbeidsgiver.
Jon Almaas eller Bård Tufte har ikke kommentert saken overfor Dagbladet.
Det er Se og Hør som først omtaler nyheten fredag, og kort tid etter bekrefter NRK-programlederen det selv overfor egen kanal.
- Det er ikke med lett hjerte jeg nå har bestemt meg for å forlate NRK. NRK har vært hele mitt voksne arbeidsliv, og det er en arbeidsplass og en institusjon jeg er ekstremt glad i. Jeg er utrolig stolt av det mine gode kolleger og jeg har fått til gjennom 17 år med «Nytt på nytt», men nå føler jeg tiden er inne for å prøve noe annet og nytt, sier Jon Almaas til NRK.
Almaas’ siste arbeidsdag blir ifølge NRK 2. desember.
Da Knut Nærum forlot programmet i fjor, sa Almaas at han ikke hadde noen planer om å slutte selv.
- Jeg noterer meg at folk slutter rundt meg på alle kanter nå. Men jeg klorer meg fast. Litt kontinuitet må vi ha i dette programmet, sa programlederen da til NRK.
NRK får også bekreftet at det er komiker Bård Tufte Johansen som overtar i programlederrollen.
Dagbladet har foreløpig ikke oppnådd kontakt med verken Jon Almaas, Bård Tufte Johansen, underholdningsredaktør Charlo Halvorsen i NRK, prosjektleder for «Nytt på nytt» Guri Skavlan eller presseansvarlig for programmet Maia Østerud.
Uten Almaas står «Nytt på nytt» igjen uten en eneste av de tre som frontet panelprogrammet ved oppstart i 1999: Anne-Kat. Hærland, Knut Nærum og Jon Almaas selv.
(Dagbladet): I går ble det klart at 13 av 18 fylkesledere i Venstre åpner for å felle regjeringen hvis regjeringen ikke snur og gjør det vesentlig dyrere å forurense.
Det er imidlertid ikke bare i Venstre-grasrota som er i opprør.
En ringerunde til tolv av fylkeslederne i Frp, viser at sju av dem mener partiet ikke bør strekke seg lenger for å møte Venstres miljøkrav.
Fylkeslederne Dagbladet har snakket med mener Frp bør gå ut av regjering eller la Venstre kaste regjeringen, heller enn å gå med på flere miljøkrav fra Venstre.
Høyre og Frp øker miljøavgiftene med 1,6 milliarder kroner i budsjettforslaget som ble lagt fram i går, men lover ikke mer enn marginale kutt i utslippene av klimagasser.
- Nå er smertegrensa nådd, så hvis det der sutrepartiet vil felle regjeringa må de gjerne gjøre det. Vi snakker om et parti som er under sperregrensa, men som tror de kan styre Norge. Nå er nok nok, sier fylkesleder Leif Eriksen i Østfold til Dagbladet.
- Smertegrensa er nådd
Fylkesleder Einar Almaas i Nord-Trøndelag, Johan Aas i Hedmark, og Odd Eilert Pedersen i Finnmark er også tydelige:
- Jeg mener Frp ikke skal gå ut av regjering frivillig, men de skal heller ikke la seg diktere. Hvis Venstre vil kaste regjeringen på denne saken, så må de gjerne gjøre det. Frp bør ikke gå med på noe mer fra Venstre. Venstre har diktert spillet i tre år nå, og da får de ta konsekvensen av det, sier Almaas til Dagbladet.
- Smertegrensen er nådd for lenge siden. Vi har strekt oss langt nok. Hvis ikke det er godt nok, så værsågod: La Trine Skei Grande og gjengen overta. Det grønne skiftet kan få komme med Venstre og Arbeiderpartiet, sier fylkesleder Odd Eilert Pedersen i Finnmark.
Nok er nok
Det er imidlertid ikke bare grasrota i distrikts-Norge som reagerer. Fylkesleder Liv Gustavsen i Akershus er også tydelig på at Frp ikke bør ettergi flere krav fra Venstre.
- Dette er en av hjertesakene til Frp, så når vi har gått med på å øke drivstoffavgiftene kan ikke vi strekke oss lenger. Det er noe vi absolutt må vurdere å gå ut av regjering på, men jeg regner med at man ikke kommer dit. Jeg regner med av Venstre og Krf kommer til fornuft og ser at vi har strekt oss veldig langt, sier Liv Gustavsen til Dagbladet.
Fylkesleder Aina Stenersen i Oslo er enig med Gustavsen – og oppfordrer Venstre og KrF til å dempe seg.
- Jeg mener budsjettet blir uansvarlig hvis Venstre skal ture gjennom flere miljøkrav. I ytterste konsekvens betyr det at man bør vurdere å gå ut av regjering, men jeg håper vi ikke kommer så langt, sier Stenersen.
- Må vurderes
Fylkesleder Geir Are Winther i Troms mener også at dette er en sak Frp bør vurdere å gå ut av regjering på. Han mener grensen nå er nådd for Frp.
- Nå har vi lagt fram et statsbudsjett vi mener er veldig godt, og vi tror nok at Venstre vil synes det er veldig godt når de har tenkt seg om. Hvis ikke må vi se om vi kanskje går av. Det må vi gjøre en vurdering på da, sier han.
Fylkesleder Frank Sve i Møre og Romsdal Frp og Morgan Langfeldt i Buskerud Frp vil ikke kommentere hvorvidt Frp bør gå ut av regjering eller la seg kaste – og påpeker at det vil avhenge av hva annet som kommer opp i budsjettforhandlingene.
- Det må alltid gjøres en helhetsvurdering, men i utgangspunktet har vi strukket oss veldig langt, og jeg kan ikke se helt hva som kan komme på andre områder som gjør at vi skal kunne gå med på noe mer, særlig når det gjelder bilrelaterte avgifter. Det tror jeg ikke det er rom for i partiet, sier Langfeldt til Dagbladet.
Robin Bårdsen i Vest-Agder Frp, Frode Hestnes i Vestfold Frp, og fylkesleder Gustav Bahus i Hordaland Frp vil ikke kommentere saken.
- Jeg sier direkte til partiledelsen hva jeg mener, ikke til mediene, sier Bahus.
KrF-leder Knut Arild Hareide har gjort det klart at han ikke kommer til å støtte regjeringens budsjett dersom Venstre ikke er med:
- Jeg kan ikke se for meg at det skal stå tre partier bak en budsjettavtale, sa han til Dagbladet i forrige uke.
