bilindustrien

fra ONECALL

• Advarer mot sterke bilder.

(Dagbladet): Søndag åpnet Get-ligaen for Lørenskog og Kongsvinger Knights. Og da sistnevnte lag hadde istrening kun få timer før pucken ble sluppet i Lørenskog ishall, ble det dramatisk for Knights-kaptein Timo Kuuluvainen (32).

Finnen taklet en lagkamerat som falt. Uheldigvis traff skøyta til lagkameraten rett i haka på Kuuluvainen.

- Det var en ulykke og det var uflaks. Haka er et hardt sted, og jeg blødde ikke så mye, på grunn av alt adrenalinet så var det ikke så smertefullt, egentlig, sier Kuuluvainen til Dagbladet.

Kunne vært mye verre

Det var lokalavisa Glåmdalen som først omtalte saken, og avisa skriver at det kunne gått mye verre, hadde ikke Kuuluvainen brukt en nakke- og halsbeskytter på treninga.

Hadde skøyta truffet lenger ned kunne den truffet hovedpulsåra til 32-åringen, og resultatet kunne vært mye verre.

- Jeg hørte jeg var nære hovedpulsåra, men forstod det ikke før jeg så bildet og fyren fra Glåmdalen fortalte meg det.

Etter uhellet gikk Kuuluvainen i dusjen, før han gikk i et møte om den kommende kampen. Så dro han til legen.

- Jeg var aldri redd. Det kan du ikke være. Når slikt skjer, vet du at det ikke er noe seriøst om du kan røre på deg og ikke blør helt sykt. Da vet man at alt er bra, eller i hvert fall vil bli det, forteller han.

- Frustrerende

Ikke overraskende ble finnen anbefalt å droppe serieåpninga mot Lørenskog. Det var ikke aktuelt for kapteinen.

- Man føler som kaptein at man må spille så lenge man kan bevege seg, og være et godt eksempel for resten av spillerne. Vi har et ungt lag, og de er veldig snille mot meg, så det var ikke et alternativ å ikke spille kampen.

Hva som kunne ha skjedd i kampen mot Lørenskog som legen prøvde å stoppe ham fra, vet han ikke. Han vet bare at han måtte spille.

- Jeg fikk noen små smeller i kampen, og jeg vet ikke hva som kunne skjedd. Jeg bare spilte. Det var jo den første kampen i sesongen, og det har allerede vært vanskelig å vente på den. At det skjedde to timer før den kampen, var frustrerende, sier Kuuluvainen.

Vil overraske

Gjennomsnittsalderen på Kongsvinger Knights er 23 år. Det gjør at de trolig har det yngste laget i serien i år, og flere har tippet laget på kvalikplass etter endt sesong. Det er Kuuluvainen fullt klar over.

- Vi er et ungt lag, men man kan alltid overraske i hockey. Man skal jo gå etter seier, og da tenker man ikke på annet. Jeg tror det er en god ting at alle sier vi vil komme sist, for da kan vi bevise det motsatte. Vi må bare spille.

Torsdag spiller laget sin første hjemmekamp for sesongen. Da kommer Frisk/Asker på besøk, et lag som er tippet i øvre halvdel av tabellen.

- Det blir spennende. Jeg håper det kommer mange og ser kampen. Sist hadde vi noen gode øyeblikk mot Lørenskog og ingen store feil, så jeg har høye forventninger. Jeg hører Frisk er et godt lag, og vi er et ungt lag. Men vi har trent hardt her, forteller han.

PS: Resultatet mellom Lørenskog og Kongsvinger ble 6-1.

fra ONECALL

Ordet matkastelov kan bli et ord du hører ofte utover høsten. Siden Frankrike i fjor vår vedtok en lov som forbyr supermarkedene å kaste mat, tar mange til orde for det samme i Norge, blant annet AUF.

Den franske loven pålegger supermarkedene å gi bort usolgt, men fortsatt spiselig mat til veldedighet, eller sørge for at kassert mat går til dyrefor.

I Norge går hver femte handlepose i søpla. Framtiden i våre hender (FIVH) er blant dem som kjører hardt på matkastelov i høst.

- Vi trenger politiske tiltak, sier FIVH-leder i Arild Hermstad.

-Trenger ingen lov

Mens FIVH og minst to politiske partier (Krf og Sp) ivrer for forbud, stritter bransjen imot. Den mener Norge har gode nok rutiner for at ubrukelig mat går til gjenvinning.

- Matsvinnet øker mindre og en avtale mellom matbransjen og fem departementer om varige løsninger er på trappene, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett, næringslivets satsning på å forebygge og redusere matsvinn.

Hun er redd et forslag om en matkastelov kan ødelegge for avtalen. Hun mener også at vi vet for lite om hvordan ordningen fungerer i Frankrike.

Schrøder etterlyser blant annet svar på dette: Hvordan fungerer de franske matsentralene? Blir maten faktisk spist? Hvor mye av maten går til dyrefor? I hvor stor grad håndheves loven? Får butikkene bøter om de kaster?

Ikke forberedt

Norge er ikke forberedt på hva loven vil innebære, rent praktisk, mener Matvett,

- Å innføre en matkastelov uten at man har et mottaksapparat, blir som å forby biler i byen uten å ha busser og trikker klare, sier Schrøder, og minner om at Frankrike har 100 matsentraler, mens Norge har en sentral.

- Selv om vi får matsentraler i de store byene, risikerer vi en opphopning av mat i distriktene. Hvis maten til slutt må kastes, flytter vi bare problemet, sier Schrøder.

Arbeidet med bransjeavtalen og manglende mottaksapparat for overskuddsmat er matbransjens hovedargumenter for å gå imot en lov.

Mange bekker små

Da den franske loven ble vedtatt i fjor, kalte Schrøder den «et veldig bra og spennende tiltak», men tok forbehold om hvordan bransjen som helhet ville stille seg. Bransjen landet altså på et nei.

- Det hjelper ikke at de største supermarkedene ikke får kaste. Problemet er mye mer omfattende, sier Schrøder.

Bedre kjøletemperaturer, bedre datomerking, systematisk nedprising av varer med kort holdbarhet og økt salg av «uperfekt» frukt og grønt vil mer effektivt hindre at store mengder mat havner i søppelkassa, mener bransjen.

Felles nordiske regler for kjøletemperaturer i butikk er blant virkemidlene det arbeides med i et nordisk prosjekt.

- Bransjen øker samarbeid fremfor regulering og har fokus på å lande en bransjeavtale om matsvinn med myndighetene der hele verdikjeden er representert, sier Schrøder.

Baner vei

En matkastelov vil gjelde supermarkeder og matindustrien, ikke husholdningene. Dette til tross for at forbrukerne står for 67 prosent av all matkasting, mens industrien og dagligvarehandelen står for de resterende 36 prosentene.

Framtiden i våre hender ser ingen motsetning mellom en forpliktende avtale mellom matbransjen og myndighetene og en matkastelov.

- Politiske tiltak må til. Først da vil det skje noe, sier Hermstad i FIVH.

- Hvis politikerne viser at de gjør noe, vil det også gi signaleffekt til forbrukerne, sier han.

FIVH ønsker å gå lenger enn den franske loven. En norsk matkastelov bør ikke åpne for at maten skal gå til dyrefor, mener organisasjonen.

FIVH mener vi også må passe oss for å innføre så gode avfallsordninger at matsvinnet øker. Biogassgjenvinningen i Oslo er et supert tiltak, men bør likevel følges nøye.

- Det kan bli lett å tenke at det er greit å kaste mat, for det blir jo energi likevel, sier Hermstad.

Kundene skaper matsvinn

Det kastes mat i nesten hvert eneste norske hjem.

Tre grupper nordmenn kaster aller mest, viser en undersøkelse utført for Fremtiden i våre hender nylig.

Vi må gå i oss sjøl, også når vi er i butikken, mener Anne Marie Schrøder.

Vi kniper av bananer vi ikke vil ha, tar konsekvent melkekartongen med lengst holdbarhet og legger fra oss kjølevarer utenfor kjøledisken om vi ombestemmer oss.

- Mye handler om samarbeid. Vi må bevisstgjøre kundene på at mat som velges bort, blir dårlig. Små endringer i hvordan vi oppfører oss i butikken kan bety mye totalt, sier hun.

fra ONECALL

(Dagbladet): En mann (31) er dømt til åtte års fengsel i Oslo tingrett for å ha påført sin fire uker gamle datter kragebeinsbrudd, kraniebrudd og omfattende varige hjerneskader.

Barnets mor (25) er dømt for å ikke ha tatt med den livstruende skadde jenta til legevakta før etter halvannet døgn. Hun dømmes til ti måneders fengsel, men seks av disse gjøres betinget. Hun får fradrag for 115 dager i varetekt.

I dommen beskrives jentas tilstand nå slik:

«Hun er økende spastisk, og har ikke viljestyrte bevegelser. Hun reagerer på lys og lyder, men det er usikkert hvordan hun fortolker inntrykkene. Hun har nesten ikke hatt hodeomkretsutvikling siden skadetidspunktet. Hjernen har ikke utviklet seg; tvert i mot viser fremlagte bilder at store deler av hjernebarken har forsvunnet og er blitt erstattet med væske (uttalt hjernesvinn)».

«Shaken baby syndrome»

Den rettsoppnevnte sakkyndige forklarte i retten at barnet i dette tilfellet har alle de tre typer av hodeskader som er karakteristisk ved «Shaken baby syndrome».

I dommen er det oppsummert slik:

«Skallebruddet og blodansamlingene utenpå venstre øye og i underhuden ved siden av øyet tyder på at barnet har vært utsatt for stump vold med ett eller flere direkte treff mot venstre side av hodet/venstre øye. Kravebensbruddet skyldes stump vold som ved støt/slag/grep mot høyre skulder. Slike brudd kan ses hos barn som har vært utsatt for filleristing, der barnet holdes i fast grep rundt overkroppen og grep rundt skulder er årsak til bruddet.»

I en rekonstruksjon og overfor retten forklart 31-åringen at skaden oppsto da han kom borti jenta med albuen i søvne. Retten tror ikke på forklaringen.

- At han i sovende tilstand skal ha gjort en så voldsom og hard bevegelse med armen som det han viste under rekonstruksjonen, er svært lite trolig. Det er videre uforståelig hvorfor tiltalte ikke umiddelbart tok med seg jenta til lege dersom det virkelig hadde vært tale om en reell ulykke, heter det i dommen.

Mannen anker dommen.

- Min klienten er uenig i rettens bevisvurdering, og han er skuffet over at retten har sett bort fra forklaringen hans. Han har allerede bestemt seg for at dommen vil bli anket, sier forsvarer Thomas Randby, advokat i Advokatfirmaet Elden, til Dagbladet.

I affekt

Retten legger til grunn at voldshandlingen trolig skjedde i affekt, men presiserer at det ikke fritar for straff. Retten mener et sannsynlig scenario er at det har skjedd etter at barnet har skreket.

- Tiltalte har kommet i sterk affekt over barnet på grunn av søvnmangel og antakelig irritasjon for at ektefellen hadde forlatt leiligheten uten å ta med seg datteren, heter det i dommen.

- Allmennmenneskelig plikt

Foreldreparet kommer opprinnelig fra Somalia. Den tiltalte barnefaren har bodd i Norge i 11 år, og er norsk statsborger. Barnets mor kom først til Norge før de giftet seg i 2013. Hun er skoleelev, og går blant annet på norskopplæring.

Barnets mor forklarte i retten at mannen nektet henne å ta med jenta til legevakta. Barnet ble alvorlig skadet mens mor var i et møte hos Nav på Sagene i Oslo på morgenen 5. januar i år. I retten la hennes forsvarer Hilde Marie Ims vekt på at hun hadde begrensede muligheter til å få datteren til lege uten mannens godkjennelse. Tingretten mener hun uansett hadde en handleplikt.

- Å gjøre alt som står i ens makt for å få øyeblikkelig medisinsk tilsyn med et så skadet barn som dette, er en allmennmenneskelig plikt, heter det i dommen .

Retten legger blant annet vekt på at mannen ved flere anledninger forlot leiligheten, og at hun da kunne tatt henne til legevakta.

Barnet vil trolig aldri kunne verken gå eller sitte oppe, og trolig heller ikke snakke.

Jenta og foreldreparet bodde sammen i en leilighet på Sandaker i Oslo.

fra ONECALL

13. september skreiv Matilde Angeltveit eit innlegg mot ei fosfatgruve som er planlagd i Larvik. Ho har rett i at det er lurt å spara på fosfor, bruka næringsstoff opp att, og at gruver bør skåna naturen so langt som råd, og gagna lokalsamfunnet.

Men synet hennar på fosfor er diverre utdatert – slik trudde me det var for fem-seks år sidan, men nyare forsking teiknar eit anna bilete. Det er nok fosfor i verda, men 70 % av ressursane ligg i Marokko og Marokko-okkuperte Vest-Sahara. Oppstår det fosformangel i vår levetid, er det av di nokon tener seg rike på å selja lite og dyrt, ikkje av di det ikkje finst fosfor å få tak i.

Gjenbruk er, som Matilde seier, måten me kan sikra at me har nok fosfor til å gjødsla åkrane våre i framtida. I dag er både konvensjonelt og økologisk landbruk dårlege på denne biten.

Når me et, vil mesteparten av fosforet i maten enda opp i kloakken. Fosforet i maten kjem frå jorda i åkeren, og då vert det mindre att i åkeren. Dette er uavhengig om maten er konvensjonelt eller økologisk dyrka.

Skilnaden på økologisk og konvensjonelt landbruk er kor fosforgjødsla kjem frå. I konvensjonelt kjem det frå gruver og husdyr, i økologisk frå husdyr. Begge delar ender opp i kloakken, begge deler bryt fosforkrinslaupet.

Bruk av hønsegjødsel til grønsaksdyrking let oss eta både kylling og kålrot av same fosforressursen. Bruk av kumøk i korndyrking let oss eta både biff og brød. Ved å bruka ein større del husdyrgjødsel, kan me gjera fosforbruken vår meir effektiv, men når me har ete maten, er fosforet like tapt som om det berre vart nytta mineralgjødsel.

Skal me kunna nytta fosfor opp att, må me gjera fosforet i kloakken om til gjødsel. Me må utvikla måter å nytta menneskegjødsel på som ikkje gjer folk sjuke, spreier vanskeleg nedbrytbare medisinske og hygieniske produkt eller fører til opphoping av giftstoff i jorda. Her ligg løysinga, men me har mykje me må læra oss!

fra ONECALL

(Dagbladet): Filmfestivalen i Toronto, Canada går i disse dager av stabelen, og en rekke filmer fra hele verden blir vist fram for et publikum – mange av dem for første gang.

En av filmene som i år har fått spesiell oppmerksomhet er franske «Raw».

Filmen er skrevet og regissert av Julia Ducournau, og handler om en ung veterinærstudent som går fra å være vegetarianer til å spise menneskekjøtt.

Ut fra anmeldelser å dømme skal filmen inneholde svært grafiske skildringer av kannibalisme, noe som ifølge Hollywood Reporter førte til at flere publikummere besvimte under en visning tirsdag morgen.

Ambulanse

- En ambulanse måtte bli kalt til stedet ettersom filmen ble for mye for et par av gjestene, sa Ryan Werner i TIFF til nettstedet.

Videre fortalte Werner at forrige gang han hadde sett en slik fysisk reaksjon til en film tidligere, var under visninger av Lars von Triers «Antichrist».

«Raw» hadde sin verdenspremiere i mai under filmfestivalen i Cannes. Den gang ble det ikke meldt om noen hendelser i forbindelse med visninga.

Opprevne kroppsdeler

At flere kinogjengere reagerte fysisk på filmen er kanskje ikke så underlig, ut fra flere anmeldelser å dømme.

Varietys anmelder Catherine Bray applauderer sminke- og spesialeffekter-teamet bak filmen, og mener at effektene ofte framstår så realistiske at de er vanskelige å se på.

Bray trekker fram både opprevne kroppsdeler, bitemerker og gapende sår som visuelle elementer man får se i «Raw», og slår fast at spesialeffektene utvilsomt er der for å bli trodd på.

Hollywood Reporters Jordan Mintzer går enda lenger i sin beskrivelse, og mener at alt «gørret» ser så realistisk ut at du praktisk talt kan smake det…

fra ONECALL

(Dagbladet): Russland har vært under lupen i lengre tid etter dopingavsløringer i idretten. Bedre ble det ikke da McLaren-rapporten kom på bordet, og avdekket systematisk statsstøttet doping i landet.

Ifjor høst ble russisk friidrett utestengt fra alle konkurranser, og etter McLaren-rapporten i sommer fryktet russiske idrettsutøvere at de ville bli utestengt fra OL.

IOC valgte å la russerne delta i Rio-lekene, men pipa fikk en annen lyd da den internasjonale paralympiske komité valgte å utestenge hele den russiske utøvertroppen i det pågående Paralympics.

Avviser doping

Mon tro dette er bakgrunnen for at russiske hackere har hacket det internasjonale antidopingbyrået (WADA), og lekket fortrolig informasjon om flere amerikanske toppidrettsutøvere.

Gruppa som kaller seg «Fancy Bear», har publisert legejournalene til blant annet tennissøstrene Serena og Venus Williams, samt gymnasten Simone Biles.

Journalene viser at utøverne tilsynelatende har fått lov å ta medisin som normalt er på WADAs dopingliste, men utøverne har avvist at det skal være snakk om doping.

Hackingen har ført til at både Venus Williams og Simone Biles har stått fram og forklart medisinbruken. De mener de har fått lov til å bruke medisinene på grunn av forskjellige lidelser.

- Skuffet

«Fancy Bear» skrev på sin hjemmeside at de amerikanske utøverne «presterte godt, men ikke fair» i Rio. Det er ikke Venus Williams enig i, som i en offentlig uttalelse sier hun har fulgt reglene.

- Jeg er skuffet over at mine private, medisinske journaler er blitt kompromittert av hackere og offentliggjort uten min tillatelse. Jeg har fulgt reglene som er utarbeidet av Tennis Anti-Doping Program, og har søkt og fått dispensasjon, er noe av det Williams skriver.

Også gymnasten Simone Biles, som tok fire gullmedaljer i Rio, har uttalt seg i media etter avsløringen.

- Jeg har ADHD, og jeg har tatt medisin for det siden jeg var barn. Dere skal vite at jeg tror på en ren sport, har alltid fulgt reglene og vil fortsette å gjøre det, for fair play er avgjørende for sporten og er veldig viktig for meg, skriver Biles, og utdyper:

- Jeg har ADHD og tar medisin for det, og det er ikke noe å skamme seg over, og er ikke noe jeg er redd for at offentligheten får vite.

- Tror på viktigheten av like konkurransevilkår

USAs turnforbund har bekreftet hackingen, der de avviser all form for doping, og bekrefter at alle medisiner Biles har brukt er søkt om, og at turndronningen ikke har brutt noen dopingregler.

- Simone har gjort det nødvendige papirarbeidet etter USADA (det amerikanske antidopingbyrået) og WADAs krav, og det er ikke brutt noen regler, sa Steve Penny, president i USA Gymnastics i en uttalelse fra forbundet.

Videre skriver forbundet at både det internasjonale turnforbundet, den amerikanske olympiske komité og USADA har bekreftet dette.

- Simone og alle i USA Gymnastics tror på viktigheten av like konkurransevilkår for alle idrettsutøvere, står det i uttalelsen.

Russland avviser å være involvert

En representant fra det amerikanske antidopingbyrået sier til New York Times i en artikkel danske BT har gjengitt, at utøverne har fulgt alle regler.

WADA har bekreftet at organisasjonens fortrolige databaser er hacket av gruppa, og retter samtidig pilen mot Russland.

- Disse kriminelle handlinger gjør det meget vanskelig for det internasjonale antidoping-fellesskapet å gjenopprette tilliten til Russland, sier generaldirektør Olivier Niggli til avisa.

Han henviser til sommerens avsløringer i McLaren-rapporten der det blir bevist at den russiske regjeringa skal ha stått bak organisert doping av egne utøvere.

Til New York Times avviser talsmannen til Vladimir Putin at Russland skal være involvert i avsløringene.

- Det er helt utelukket, er talsmann Dmitry Peskovs svar.

fra ONECALL

Dagbladet tar opp oljepengebruk og norsk økonomi i sin leder 13/9. KrF og undertegnede er tilhenger av dagens handlingsregel, men jeg har tatt til orde for at 4 % bør bli 3 %.

Dette henger sammen med at oljefondet har vokst sterkt de siste årene, så sterkt at «ingen» ser for seg en innfasing i et budsjett som tilsvarer 4 % av kapitalen som sunn økonomisk politikk. Det gjelder uavhengig av om forventet avkastning pr år over tid vil ligge på et slikt nivå. En viktig grunn til endring er også det faktum at svært få, om noen, ser for seg at fondet kan gi en slik avkastning i årene som kommer, i hvert fall ikke hvis dagens risikoprofil skal beholdes.

Et viktig poeng med handlingsregelen er at bruken av oljepenger ikke er statisk. Går økonomien trått bør den stimuleres, går den godt bør man holde mer igjen. Hvordan bildet for 2017 blir, er usikkert. Noen mener at økonomien bedres klart neste år, andre peker på 2018 som mer realistisk. Inntrykk fra KrF-ledelsens vestlandsbesøk tyder på en fortsatt krevende ledighetssituasjon, ikke minst for unge arbeidstakere, der den på landsbasis i 2015 var den høyeste på 23 år.

Denne ledighetssituasjonen er et av usikkerhetsmomentene i økonomien som statsbudsjettet forhåpentligvis vil gi et bedre bilde av. Som jeg også har nevnt tidligere er det vanskelig nå å si hvor «krittstreken» går når det gjelder fornuftig oljepengebruk i 2017.

Så er jeg enig i at det er en særlig utfordring å holde igjen oljepengebruken i gode tider, der bør det ringe en alarmklokke for noen hver. I tillegg er selve bruken av oljepengene viktig. H, Frp, V og KrF har særlig prioritert utbygging av infrastruktur, utdanning og forskning i alle budsjetter, samt reduksjon av bedriftsbeskatningen på skattesiden. Det er godt i tråd med handlingsregelens innhold og har stor påvirkning på morgendagens situasjon.

fra ONECALL

Med de samfunnsendringene som vil komme, fremstår det merkelig at man stikker hodet i sanden og ikke tar inn over seg de endringene vi vet kommer. At de i tillegg ønsker å samarbeide med Arbeiderpartiet som har vanskelig for å mene noe om noe som helst, gjør ikke Senterpartiets situasjon noe bedre.

Mye tyder på at Senterpartiet går til valg på å reversere en rekke tiltak, samt bygge landet med gårsdagens løsninger fremfor politikk som er tilpasset morgendagens samfunn og realiteter. Man skulle nesten tro at partiet har et ønske om å komme tilbake til et samfunn hvor folk flest bodde på bygda og alle hadde sitt eget postkontor.

SENTERPARTIETS PROGRAMUTKAST ramser opp en rekke tiltak for skru tiden tilbake. Kommunereformen skal reverseres. Nå gjennomføres nødvendige endringer som har vært etterspurt av lokalpolitikere og fagpersoner i lang tid, men fornuftige kommunesammenslåinger skal iallfall reverseres dersom Senterpartiet får det som dem vil.

Videre vil de reversere reformen fritt behandlingsvalg. Denne reformen gir vanlige folk, også i distriktene, muligheten til selv å velge om de vil bli behandlet på et privat eller offentlig sykehus. Så lenge sykehuskøen eksisterer og det finnes ledig kapasitet på private sykehus, virker det meningsløst å tviholde på det offentlige tilbudet. Resultatet etter kort tid med reformen fritt behandlingsvalg er at sykehuskøene stadig reduseres. I et moderne samfunn er valgfrihet noe man ønsker mer av, likevel vil Senterpartiet reversere også dette.

VEIBYGGINGSSELSKAPET Nye Veier AS, som FrP har kjempet for, skal også legges ned dersom Senterpartiet får det som de vil. Selskapet er opprettet for at veiutbyggingen skal bli mer effektiv og gå raskere. Utfordringen har vært at for mange veistrekninger bygges stykkevis. Med Nye Veier AS skal vi sørge for sammenhengende utbygging når maskinene først er på plass. Dette gir mer vei for pengene, men det synes ikke å ha påvirket Senterpartiets reverseringsiver. Reverseringslisten er lang.

Konklusjonen at Senterpartiet går til valg i 2017 på å gå tilbake i tid. Og dette kan bli interessant. For dersom de tar sikte på et samarbeid med Arbeiderpartiet, noe de mest sannsynlig gjør, så vil det bli spennende å se hvilke løsninger det vil resultere i. Et parti som vil reversere og bygge Norge med fortidens løsninger og et parti som vil fremover, men ikke helt vet hvilken retning de skal gå.

UTFORDRINGENE I SAMFUNNET må møtes med morgendagens løsninger og ikke gårsdagens utdaterte løsninger, slik Senterpartiet vil. Et samarbeid mellom et reverseringsparti og et vingleparti er ikke det landet trenger nå. Et samarbeid mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil definitivt vingle baklengs inn i fremtiden.

fra ONECALL

En 14 år gammel jente har fortalt at hun ble overfalt av fire voksne menn i en park i Sala i Sverige tirsdag kveld.

Jenta hadde tatt bussen og var på vei hjem gjennom Stadsparken i Sala da hun ble overfalt av mennene, som skal ha vært i 25-årsalderen.

Ifølge politiet skal mennene ha forsøkt å rive klærne av jenta, men da en av dem trakk seg og ba de andre slutte, lyktes hun med å flykte fra stedet.

Mennene forsvant løpende fra parken og politiet etterlyser nå vitner til hendelsen.

Sala ligger i Midt-Sverige, rundt 120 kilometer nordvest for Stockholm.

(NTB)

fra ONECALL

(Dagbladet): Tradisjonen tro spilles den amerikanske nasjonalsangen «The Star-Spangled Banner» før fotballkamper i USA.

Spillerne holder seg gjerne på brystet og synger sammen med de oppmøtte publikummerne. Det som er heller uvanlig, er å synge sangen mens man kneler. Det mente i hvert fall supermodellen Kate Upton (24).

Hun reagerte voldsomt på at flere av spillerne på Miami Dolphins sto på kne under en kamp den 11. september i år. Datoen markerte 15 år siden terrorangrepet som rystet USA.

- Dette er helt uakseptabelt. Dere bør være stolte av å være amerikanere. Spesielt på 11. september, når vi liksom skal støtte hverandre, skriver hun på Twitter.

Politisk protest

For å forstå utspillet, er vi nødt til å gå noen uker tilbake i tid. Da valgte quarterbacken til San Franciscos 49ers, Colin Kaepernick, å knele mens nasjonalsangen ble spilt.

Han uttalte da at det var en protest mot rasisme i det amerikanske samfunnet, og la spesielt vekt på urettferdig behandling fra politiets side.

Knelinga skapte kontrovers i USA, og han fikk en rekke negative kommentarer. Donald Trump ba han finne seg et annet land å bo i, dersom han ikke var fornøyd med det han allerede bodde i.

Tiden spoles fram igjen, og Kate Upton er ikke fornøyd med den politiske handlingen under fotballkampen som ble arrangert søndag.

- Protester gjerne når enn du vil, men under de 120 sekundene skal du støtte dem som har beskyttet friheten vår, forteller hun på Twitter.

Upton har også lagt ut et langt innlegg på Instagram, der hun forteller mye av det samme.

- Å knele mens nasjonalsangen spilles er en skam, og det vanærer alle dem som har vært eller skal inn å beskytte landet vårt, skriver hun der.

Får kritikk

Ifølge The Independent har flere nå gått kraftig ut mot Uptons utsagn.

«Kate, om du ser dette som å være uamerikansk har du ikke forstått dette landet», skriver en bruker.

«De kneler fordi de ER amerikanere. De er svarte amerikanere som må møte rasisme i hveradagen hver dag. Rasisme sover ikke. Politivold stopper heller ikke, bare fordi det er 11. september», skriver en annen.

Nic Harris, som også spiller amerikansk fotball i NFL, skriver at Upton må ha misforstått.

«Om du tror de ikke er stolte, har poenget gått deg hus forbi!», skriver han.

Upton holdt likevel på sine argumenter. På tross av flere brutale politidrap de siste årene, mener hun at Barack Obamas tid som president er bevis nok på at alle får de samme mulighetene i USA, uavhengig av rase.

- Vi lever i et veldig spesielt sted i verden og dere bør være takknemlig for det, avslutter Upton Instagram-innlegget sitt med.

Stor karriere

På tross av upopulære meldinger i sosiale medier, har Upton utvilsomt en stor påvirkningskraft. Hun har prydet forsidene til noen av verdens største magasiner, deriblant Vogue og Sports Illustrated.

Da Upton var 19 år gammel, sikret hun seg et oppdrag med stjernefotografen Terry Richardson. Mange mener oppdraget gjorde henne kjent.

Under fotoseansen ble det laget en film, der modellen framfører en dans hun selv omtalte som «Cat Daddy».

Videoen var ifølge henne selv bare ment som humor, så minen ble alt annet enn positiv da den plutselig lå på Youtube. I et intervju i fjor fortalte hun at hun sa klart i fra til fotografen da hun oppdaget at filmen lå på nett – og hadde millioner av visninger.

- Jeg gikk løs på ham. Jeg sa: Det var respektløst. Du kunne ha fortalt det til meg, sa Upton til Vogue.

Videoen ble seinere fjernet fra YouTube, fordi den brøt med det Google-eide selskapets regler rundt nakenhet. Den ble gjort tilgjengelig igjen da YouTube innså at de hadde gjort en feil.

Selv om Upton først lot sinnet sitt gå ut over Richardson, innså hun at hun ikke kunne bære nag over situasjonen.