Dagbladet tar opp oljepengebruk og norsk økonomi i sin leder 13/9. KrF og undertegnede er tilhenger av dagens handlingsregel, men jeg har tatt til orde for at 4 % bør bli 3 %.
Dette henger sammen med at oljefondet har vokst sterkt de siste årene, så sterkt at «ingen» ser for seg en innfasing i et budsjett som tilsvarer 4 % av kapitalen som sunn økonomisk politikk. Det gjelder uavhengig av om forventet avkastning pr år over tid vil ligge på et slikt nivå. En viktig grunn til endring er også det faktum at svært få, om noen, ser for seg at fondet kan gi en slik avkastning i årene som kommer, i hvert fall ikke hvis dagens risikoprofil skal beholdes.
Et viktig poeng med handlingsregelen er at bruken av oljepenger ikke er statisk. Går økonomien trått bør den stimuleres, går den godt bør man holde mer igjen. Hvordan bildet for 2017 blir, er usikkert. Noen mener at økonomien bedres klart neste år, andre peker på 2018 som mer realistisk. Inntrykk fra KrF-ledelsens vestlandsbesøk tyder på en fortsatt krevende ledighetssituasjon, ikke minst for unge arbeidstakere, der den på landsbasis i 2015 var den høyeste på 23 år.
Denne ledighetssituasjonen er et av usikkerhetsmomentene i økonomien som statsbudsjettet forhåpentligvis vil gi et bedre bilde av. Som jeg også har nevnt tidligere er det vanskelig nå å si hvor «krittstreken» går når det gjelder fornuftig oljepengebruk i 2017.
Så er jeg enig i at det er en særlig utfordring å holde igjen oljepengebruken i gode tider, der bør det ringe en alarmklokke for noen hver. I tillegg er selve bruken av oljepengene viktig. H, Frp, V og KrF har særlig prioritert utbygging av infrastruktur, utdanning og forskning i alle budsjetter, samt reduksjon av bedriftsbeskatningen på skattesiden. Det er godt i tråd med handlingsregelens innhold og har stor påvirkning på morgendagens situasjon.