bilindustrien

I et lengre intervju forteller hun åpent om at hun ble utsatt for seksuelle overgrep av sin egen far.

Hun beskriver et barnevern som først ikke fanget det opp, og at det også tok mange år før hun selv forsto at det hun ble utsatt for var forferdelig galt.

- Pappa sa at dersom jeg fortalte det til noen, ville jeg aldri se ham igjen og han ville komme i fengsel. «Hvorfor vil du komme i fengsel», tenkte jeg. «Du har jo ikke gjort noe galt», sier hun i intervjuet.

Nettopp det at barn ikke forstår, eller tør fortelle om overgrep, er svært vanlig, ifølge leder for Redd Barnas Norgesprogram, Janne Raanes.

- Vi vet at barn ikke tør, vet eller orker å fortelle om overgrep. Man kan ikke se det på dem, for mange av dem blir verdensmestere i å skjule det, men disse barna lever rundt oss hver dag, sier Raanes til Dagbladet.

- Og det viser at det er et stort behov for at vi begynner å jobbe annerledes i å avdekke disse overgrepene. Vi må utarbeide helt konkrete verktøy for skoler og barnehager, slik at vi voksne kan bli tøffere, men først og fremst mer kompetente i å håndtere og ta tak i problematikken så tidlig som mulig, fortsetter hun.

Roser åpenheten

At Jeanette Hansen i dag velger å fortelle sin historie under fullt navn og med bilde kan bidra til en større bevisstgjøring rundt det faktumet at voksne utsetter barn for overgrep, mener Raanes.

- Det er fantastisk at hun vil fortelle om dette i avisa, rett og slett fordi folk flest ikke orker å høre om seksuelle overgrep mot barn. Vi nekter å tro at det skjer. Jeanette blir dermed ei jente som forteller historiene som i mye større grad må bli fortalt.

- Hva mener du med det?

- I intervjuet forteller hun at hun var under radaren til barnevernet i lengre tid, uten at noen forsto hva faren utsatte henne for. Det belyser problemet at til og med barnevernet har for lite kunnskap om seksuelle overgrep, og at de ikke har dette langt nok framme i panna til at de virkelig undersøker om det kan være overgrep som ligger bak eksempelvis atferdsproblemer eller kunnskapsproblemer.

Vil hjelpe andre

Jeanette fortalte sin fostermor om overgrepene da hun var 13 år. Faren ble kort tid etter dette dømt til fengsel i ett år og tre måneder for forholdet. Faren er i dag død. Han nektet straffskyld under rettssaken.

Etter å ha fortalt om overgrepene følte Jeanette at hun virkelig ble tatt på alvor av støtteapparatene, og hun sier at hun fra da av fikk god hjelp til å komme seg videre i livet og legge de vonde opplevelsene bak seg.

- Barnevernet sitter med mye makt og forebyggende effekt, dersom de tør bryte tidlig inn i barns liv. Men for meg virker det som at barnevernet vil treffe foreldrene. Og da må jeg spørre: «er det et foreldrevern, eller er det et barnevern»?, sier hun i intervjuet.

Hun har valgt å stå fram med historien fordi hun håper det kan hjelpe andre som er i – eller har vært i lignende situasjoner som henne selv.

Ikke i valgkampen

Redd Barna har nylig iverksatt kampanjen JegErHer. I den har de blitt nødt til å anonymisere og bruke skuespillerer til å fortelle liknende historier som Jeanettes, fordi ikke alle som har opplevd dette kan eller ønsker å stå fram i offentlig, ifølge Raanes.

Via kampanjen krever Redd Barna at hver kommune skal ha en egen handlingsplan – og at alle skoler og barnehager har en egen beredskapsplan for å beskytte barn mot overgrep. Samtidig krever de at politikerne tør sette seksuelle overgrep mot barn på dagsorden.

Men valgkampen så langt har handlet svært lite om dette, mener tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).

– Det burde være et tema som er høyt på dagsorden, men de aller fleste politikere bryr seg for sjeldent om vold og seksuelle overgrep mot barn. Det har så langt ikke vært noen viktig del av valgkampen, selv om dette er noe som berører svært mange barn og voksne, sier Thorkildsen til Dagbladet.

– Erfaringsvis vet vi at det i snitt er noen i hver eneste skoleklasse som er blitt utsatt for ulike former for ovbergrep og vold fortsetter hun.

- Modig

Også Thorkildsen vil gi honnør til Jeanette for å tørre å stå åpent fram med sin historie.

– Jeg synes det er modig av henne, og jeg har stor respekt for henne som gjør det. Det bidrar til at andre utsatte kan føle mindre skam og skyld for noe de ikke skal skamme seg eller føle skyldfølelse for. Det er mange som går rundt med hemmeligheten sin og føler det er deres feil. Kanskje kan Jeanettes åpenhet bidra til at noen tør si ifra om hva de lever med, sier Thorkildsen, som nylig ga ut boka «Du ser det ikke før du tror det. Et kampskrift for barns rettigheter».

- Men en del velger å ikke gjøre det, og det skal de også ha respekt for, fortsetter hun. 

– At noen av dem som er utsatt for overgrep våger å gjøre som Jeanette, er viktig. Men det er også viktig at dem som ikke er utsatt våger å snakke mer om dette teamet, slik at det blir større forståelse for hva dette handler om. Det vil gjøre det mindre belastende for de utsatte, sier den tidligere ministeren.

Thorkildsen oppfordrer alle som jobber med barn og familier om å skape en større bevissthet om temaet på sine arbeidsplasser.

– Ledere bør sette dette i system, slik at alle ansatte er klar for å møte barn som er utsatt. De må vite hva de skal gjøre i en slik situasjon, og at dette er et felles ansvar på arbeidsplassen. I tillegg er det viktig å møte de barna som blir sett på som «problembarn »med nysgjerrighet og en klar interesse for å finne ut av hva som er i veien. I stedet for å plassere problemet på barnet må vi interessere oss for hva denne oppførselen skyldes.