bilindustrien

Oppsigelsen skal ha kommet på grunn av blant annet ytringer under streiken i vår.

- Dette er høyst uvanlig, sier advokat og arbeidsrettsekspert Jan Tormod Dege til Dagbladet.

- Hovedverneombudet har som oppgave å ivareta de ansattes interesser og har en særlig beskyttelse. Om de opptrer på vegne av de ansatte, har de en veldig sterk ytringsfrihet, sier Dege, som understreker at han ikke vet hva Stinessen har sagt.

- Men om han opptrådte som verneombud skal det veldig mye til før det er grunnlag for å si ham opp, sier Jan Tormod Dege.

Ble kalt inn i 2013

Dette er imidlertid ikke første gang en tillitsvalgt i Norwegian risikerer oppsigelse som følge av ytringer.

Tidligere leder i Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) Roger Handeland, ble innkalty til drøftelsesmøte i henhold til  AML 15-1 i Norwegian etter et intervju i Finansavisen i september 2013. I intervjuet snakket Handeland om Norwegians problemer med selskapets to Dreamliner-fly.

- Alle fly har innkjøringsproblemer, men her har Norwegian tatt en kalkulert risiko, sa han blant annet i intervjuet.

Førstelektor Elin Ørjasæter ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen i Oslo sier til Dagbladet at det ikke er normalt at en ansatt går fra et oppsigelsesmøte av typen 15-1 i AML med jobben i behold.

Men det gjorde Handeland.

- I Handelands tilfelle ble det ingen oppsigelse. Han hadde brukt ordet «kalkulert risiko», som lett kan mistolkes i flybransjen. Det han henviste til var den økonomiske risikoen ved driften med disse to flyene – og ikke sikkerheten. Hva som ble sagt i møtet som gjorde at han fikk beholde jobben, vet jeg ikke noe om, sier Ørjasæter.

Tar avstand

I mars i år sa Handeland opp jobber som NFO-leder.

- Har hendelsen fra 2013 hatt noe å si for at du sa opp tillitsvervet i mars i år?

- Det kan ha vært en kombinasjon av det, og at jeg hadde vært tillitsvalgt i mange år. Hendelser av denne typen bidrar neppe til at mange ønsker å påta seg rollen som tillitsvalgt, sier Handeland til Dagbladet i dag.

Også han understreker han at han ikke kjenner detaljene rundt oppsigelsen av Stinessen, men sier at saken likevel engasjerer ham.

- Som tidligere hovedtillitsvalg tar jeg sterk avstand fra sånne typen saker, uansett. Om det er slik at man ikke kan ytre seg uten å risikere oppsigelse, kan det føre til at viktige saker ikke kommer opp, og slik kan vi ikke ha det i europeisk luftfart. Det kan gå ut over sikkerheten, sier Handeland.

Handeland selv sier følgende om oppsigelsesmøtet i 2013:

- Saken kokte ned til at jeg ikke kunne bli tatt på noe av det jeg hadde sagt. Jeg visste hva jeg uttalte meg om.

I et intervju med Dagens Næringsliv i midten av juli medga Bjørn Kjos at selskapet satte inn Dreamliner-flyene i trafikk for tidlig, og at han har angret på denne avgjørelsen.

– I ettertid ser vi at Dreamliner-flyene ble satt i fast trafikk for tidlig. Vi hadde for få fly, og det var vanskelig å få tak i erstatningsfly. Vi var ekstra sårbare. Alle nye flymodeller vil ha «barnesykdommer» og trenger ekstra vedlikehold. Her har vedlikeholdet vært for dårlig, sa Norwegian-sjefen.

- Skriftlige og interne

Dagbladet har ikke fått noen kommentar fra Stinessen personlig. I et intervju med Adresseavisen under streiken i mars i år sa han at «denne gangen føler vi at arbeidsgiveren vår har presset oss slik at vi ikke har noen andre alternativer for å unngå en rasering av grunnleggende prinsipper i arbeidslivet.»

Hans advokat Christen Horn Johannessen presiserer imidlertid overfor Dagbladet at ytringene Norwegian mener er et oppsigelsesgrunnlag er skriftlige og interne.

Norwegians kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen sier at ingen i Norwegian risikerer å få sparken for å ta opp aktuelle problemstillinger, og at det er stor takhøyde.

- Uenighet mellom ledelse og ansatte kvalifiserer selvsagt ikke til oppsigelse, sier Sandaker-Nielsen.

Ørjasæter ved Høyskolen i Oslo har følgende kommentar til dette:

- Norwegian hevder i Dagbladet at det er høyt under taket med hensyn til ytringer. Det kan man gjerne påstå, men det viktige er ikke hva de påstår, men hvordan de handler. Og dette er andre gang de agerer helt uvanlig i spørsmål som gjelder arbeidstakers ytringsfrihet generelt og tillitsvalgtes ytringsrom spesielt. Jeg vedder på at denne kommer til å ende i flere rettsrunder, hvis da ikke selskaper gjør som med Handeland, trekker klørne inn etter forhandlingsmøte slik de gjorde med drøftingsmøte sist, sier hun.

- Man skal være forsiktig med å komme med påstander om interne forhold man ikke kjenner på annet vis enn gjennom et par medieoppslag, sier Lasse Sandaker-Nielsen til dette.

Sumiteru Taniguch (86) overlevde det amerikanske angrepet. Men i 70 år har han fått kjenne smerten hver eneste dag. Store arr på ryggen og tre halvt råtne ribbein preger den gamle japaneren.

- Samtidig som folk rundt meg døde, levde jeg. Folk sier at jeg overlevde, men jeg vil si at jeg ble holdt i live. Jeg lider fortsatt, sier Sumiteru Taniguch ifølge BBC.

Brevbud

6. august 1945 slapp det amerikanske bombeflyet Enola Gay uranbomben «Little Boy» over Hiroshima. Bomben detonerte 580 meter over byen.

Tre dager senere smalt det i Nagasaki. Denne bomba var kraftigere, men på grunn av geografien i området forårsaket den mindre ødeleggelse. I Nagasaki anslås det at 40 000 mennesker døde umiddelbart, og 50 000 til 80 000 totalt, ifølge NTB.

Sumiteru Taniguchi var 16 år og jobbet som brevbud. Et fryktelig smell og enorme krefter kastet ham av sykkelen. Da var han omtrent 1,6 kilometer fra der bomba «Fat Man» detonerte, skriver Independent.

Seks dager senere kapitulerte Japan. Men kroppen til Taniguchi har holdt det gående i 70 år til.

Etter angrepet forteller 86-åringen at han vandret rundt i tre dager. Han følte en fillete klut henge ned langs ryggen, skuldre og armer. Det var var egentlig ikke en klut, men hans egen hud.

De neste 21 månedene måtte han ligge på magen.

- Slutt

Under behandlingen for de brutale brannskadene gikk han inn og ut av bevissthet. Og arrene tok han med seg videre – japaneren viser nå fram den forferdelige realiteten som overkroppen viser. På grunn av at ribbeina konstant presser mot lungene, sliter 86-åringen med pusten.

Nå er Taniguchi en del av en overlevelsesgruppe etter Nagasaki-angrepet som kjemper en kamp mot atomvåpen.

- Jeg håper dette blir slutten, sier han.

Kritikk

Forsvarspolitikken til Japans statsminister Shinzo Abe ble kritisert under seremonien som markerte at det er gått 70 år siden USA slapp en atombombe over byen Nagasaki, melder NTB.

Klokkeklang og ett minutts stillhet markerte søndag tidspunktet for atomeksplosjonen, på samme måte som i Hiroshima tidligere denne uken.

- Jeg fornyer vår målsetting om å lede den globale innsatsen for atomnedrustning, sa statsminister Shinzo Abe i sin tale under seremonien i Nagasakis fredspark.

Flere titusen mennesker, blant dem overlevende etter atomangrepet og gjester fra over 70 land, var til stede. Det var også Nagasakis ordfører Tomihisa Taue, som benyttet sin tale til å kritisere Abe, ifølge BBC.

Statsministeren vil åpne for å sende japanske soldater på utenlandsoppdrag, og kritikere mener dette vil være i strid med Japans pasifistiske grunnlov. Taue sa i sin tale at statsministerens forslag om å endre forsvarspolitikken har ført til stor uro.

Rundt 260 000 mennesker overlevde bombene som rammet Japan. Ble man godkjent som en offisiell overlever av bombene hadde man krav på kompensasjon i form av et månedlig beløp, gratis legesjekk og begravelse på statens regning.

Sumiteru Taniguch (86) overlevde det amerikanske angrepet. Men i 70 år har han fått kjenne smerten hver eneste dag. Store arr på ryggen og tre halvt råtne ribbein preger den gamle japaneren.

- Samtidig som folk rundt meg døde, levde jeg. Folk sier at jeg overlevde, men jeg vil si at jeg ble holdt i live. Jeg lider fortsatt, sier Sumiteru Taniguch ifølge BBC.

Brevbud

6. august 1945 slapp det amerikanske bombeflyet Enola Gay uranbomben «Little Boy» over Hiroshima. Bomben detonerte 580 meter over byen.

Tre dager senere smalt det i Nagasaki. Denne bomba var kraftigere, men på grunn av geografien i området forårsaket den mindre ødeleggelse. I Nagasaki anslås det at 40 000 mennesker døde umiddelbart, og 50 000 til 80 000 totalt, ifølge NTB.

Sumiteru Taniguchi var 16 år og jobbet som brevbud. Et fryktelig smell og enorme krefter kastet ham av sykkelen. Da var han omtrent 1,6 kilometer fra der bomba «Fat Man» detonerte, skriver Independent.

Seks dager senere kapitulerte Japan. Men kroppen til Taniguchi har holdt det gående i 70 år til.

Etter angrepet forteller 86-åringen at han vandret rundt i tre dager. Han følte en fillete klut henge ned langs ryggen, skuldre og armer. Det var var egentlig ikke en klut, men hans egen hud.

De neste 21 månedene måtte han ligge på magen.

- Slutt

Under behandlingen for de brutale brannskadene gikk han inn og ut av bevissthet. Og arrene tok han med seg videre – japaneren viser nå fram den forferdelige realiteten som overkroppen viser. På grunn av at ribbeina konstant presser mot lungene, sliter 86-åringen med pusten.

Nå er Taniguchi en del av en overlevelsesgruppe etter Nagasaki-angrepet som kjemper en kamp mot atomvåpen.

- Jeg håper dette blir slutten, sier han.

Kritikk

Forsvarspolitikken til Japans statsminister Shinzo Abe ble kritisert under seremonien som markerte at det er gått 70 år siden USA slapp en atombombe over byen Nagasaki, melder NTB.

Klokkeklang og ett minutts stillhet markerte søndag tidspunktet for atomeksplosjonen, på samme måte som i Hiroshima tidligere denne uken.

- Jeg fornyer vår målsetting om å lede den globale innsatsen for atomnedrustning, sa statsminister Shinzo Abe i sin tale under seremonien i Nagasakis fredspark.

Flere titusen mennesker, blant dem overlevende etter atomangrepet og gjester fra over 70 land, var til stede. Det var også Nagasakis ordfører Tomihisa Taue, som benyttet sin tale til å kritisere Abe, ifølge BBC.

Statsministeren vil åpne for å sende japanske soldater på utenlandsoppdrag, og kritikere mener dette vil være i strid med Japans pasifistiske grunnlov. Taue sa i sin tale at statsministerens forslag om å endre forsvarspolitikken har ført til stor uro.

Rundt 260 000 mennesker overlevde bombene som rammet Japan. Ble man godkjent som en offisiell overlever av bombene hadde man krav på kompensasjon i form av et månedlig beløp, gratis legesjekk og begravelse på statens regning.

Men til tross for at den gamle profilen har vært død i 20 år, får han ennå ikke hvile i fred.

Grava til Fangio er nemlig åpnet etter ordre fra en domstol i Argentina. Bakgrunnen er to personer som hevder de er sønnene til den avdøde formel 1-stjerna, skriver nyhetsbyrået Associated Press.

Aldri gift

Levningene av Fangio ble gravd opp fra en familiegrav fredag og fraktet for DNA-testing i hjembyen Balcarce. Resultatene ventes klare om en til to måneder.

Fangio ble aldri gift og fikk aldri barn. Hvertfall ingen som var kjent for offentligheten.