bilindustrien

(Dagbladet): På vei inn til forhandlingene i Stortinget om hvor mange Syria-flyktninger Norge skal ta imot sier både Jonas Gahr Støre (Ap) og Audun Lysbakken (SV) at det kan være lurt å innkvartere flyktninger på skoler.

- Ja, i den første fasen. Vi kan ikke utelukke slike løsninger, men det må jo holde en akseptabel standard. Målet er at de som kommer til Norge raskt skal få bolig, opplæring og arbeid, sier Støre.

Han får støtte fra SV-leder Audun Lysbakken.

- Det er godt tenkt. Det er viktig å vøre kreativ for å se om vi kan klare å ta imot flere. Da må vi være villige til å se på nye løsninger, sier han.
- For de flyktningene det gjelder vil det å komme til Norge uansett være mye bedre enn slik de har det i dag, sier han.

Kompromiss

Støre sier han ikke vet hvor lang tid partiene trenger for å kome til enighet. Han har den siste tiden understreket flere ganger hvor viktig han mener det er at Stortinget samler seg om et bredt forlik i saken.

- Det kan nok hende vi må gå noen runder for dette er store spørsmål, og det er detaljerte spørsmål. Det får ta den tiden vi trenger, men målet er å bli enige før sommeren, sier han.

Lysbakken er ikke like kompromissvillig.

- Jeg ser ingen grunn til å gå bort fra 10 000. Det er et flertall for 10 000 og det er er nødvendig å ta i mot flere. Jeg går inn for at denne prosessen skal ende på 10 000. Vår rolle her er å holde de andre partiene ansvarlige for de løftene de har gitt, sier SV-lederen.

Penger og forpliktelser

Høyre og Frp legger i dag fram en skisse til et forlik om Syria-flyktninger når de møter opposisjonspartiene på Stortinget til forhandlinger for fjerde gang.

Dagbladet kan erfare at regjeringspartiene nå legger både mer penger og større forpliktelser på bordet. Forpliktelsene
går på antallet Syriaflyktninger for årene framover.

Etter det Dagbladet forstår, har Høyre og Frp innsett at de er nødt til å komme opposisjonen i møte for at det skal bli mulig å inngå et bredt forlik, og derfor foreslå et økt antall syriske kvoteflyktninger til Norge.

Regjeringspartiene vil imidlertid, etter det Dagbladet får opplyst, foreslå en lengre tidshorisont enn det opposisjonen i utgangspunktet har gått inn for.

En meningsmåling Dagbladet presenterer i dag viser at folket er delt på midten i spørsmålet om vi skal ta i mot 10 000 flyktninger fra Syria de neste to årene.

Problemer med bosetting

En samlet opposisjon ønsker at Norge skal ta imot de 10 000 kvoteflyktningene i løpet av to år. Men Høyre og Frp mener det er lettere å beskrive et konkret antall i et litt lengre perspektiv, siden det fortsatt ikke er klart hvor mange kommuner som kan bosette flere flyktninger.
 
Inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) har bedt alle kommunene om å kartlegge hvor mange ekstra flyktninger de kan bosette i 2015 og 2016.  Frist for tilbakemelding er 27. mai, men mange kommuner har bedt om utsettelse. Ni kommuner har hittil svart at de vil ta imot flere kvoteflyktninger, åtte kommuner er positive — med ulike forutsetninger, mens ti kommuner svarer nei.

Ønsker kompromiss

Etter forrige møte, sa KrFs fungerende parlamentariske leder, Hans Olav Syversen, at det er flere årsaker til at dette fremdeles drøftes, på tross av at stortingsflertallet er enige om å ta imot 10 000 syriske flyktninger.

- Vi diskuterer både situasjonen i nærområdene, båtflyktningene i Middelhavet og hva vi gjør hjemme i Norge. Jo bredere enighet det er om dette, jo bedre, sa Syversen til Dagbladet.

Høyres Trond Helleland understreket at regjeringspartiet er innstilt på et kompromiss med opposisjonen.

- Det er jo derfor vi sitter her. Et bredt kompromiss vil være et viktig signal når det gjelder Syria og Middelhavet.

- Må få følger

SV-leder Audun Lysbakken er den som står hardest på at et eventuelt stortingsflertall for å ta imot 10 000 syriske kvoteflyktninger må få reelle følger.

- Jeg forventer at Venstre og KrF er mer opptatt av flyktningene fra Syria enn det politiske forholdet til Frp, men dette blir en viktig politisk test, har Lysbakken tidligere sagt til Dagbladet.

(Dagbladet): Roy Hodgson vekket i går oppsikt da han offentliggjorde troppen som skal møte Irland og Slovenia til kamp neste måned. Mannskapet er omtrent blottet for store stjerner og inkluderer i stedet navn som Leicester-spiller Jamie Vardy og QPR-spiss Charlie Austin. 

Duoen jobbet henholdsvis som fabrikkarbeider og murer for bare seks år siden, noe engelsk presse vet å gjøre et poeng ut av.

«Englands potensielle lagoppstilling til møtet med Irland er kanskje den verste noen sinne», skriver Metro.

- Syltynt

Avisen legger også ved et bilde av denne mulige startelleveren mot Irland, som kan se slik ut:

Tom Heaton (Burnley) – Nathaniel Clyne (Southampton), Phil Jagielka (Everton), Phil Jones (Man. Utd), Ryan Bertrand (Southampton) – James Milner (Man. City), Fabian Delph (Aston Villa), Ryan Mason (Tottenham) – Jamie Vardy (Leicester), Charlie Austin (QPR), Andros Townsend (Tottenham).

Selv om meritterte spillere som Wayne Rooney, Theo Walcott og Danny Welbeck også er i troppen, er ikke TV 2-kommentator Øyvind Alsaker i tvil om at det engelske mannskapet er dårligere enn på lenge.

- Det er åpenbart en svak tropp og potensiell syltyn ellever, sier Alsaker til Dagbladet.

Generasjonsskifte

TV 2-kommentatoren påpeker at flere av Englands mest profilerte spillere de siste årene har gitt seg på landslaget, deriblant tidligere kaptein Steven Gerrard.

- Jeg tror dette handler om det store generasjonsskiftet som har vært på gang en stund. England er inne i en periode hvor «alt» skal erstattes, sier Alsaker og fortsetter:

- Det som helt sikkert er Englands plan og håp, er at de skal få opp et slagkraftig lag av de yngre spillerne som er på vei opp. Det er en del spennende, som Jack Grealish i Aston Villa.

Et av de mest overraskende navna i Hodgsons tropp er nevnte Vardy. Spissen har bare scoret fire mål denne sesongen, men har til gjengjeld vist at hans ekstreme fart kan skape problemer for mange forsvar. Det har blant andre Manchester United og Louis van Gaal fått erfare.

Alsaker tror på sin side ikke at Vardy kommer til å bli en fast mann i Englands startellever fremover.

- Men han kan likevel bli nyttig. Bare se på Ricky Lambert. England har fått god bruk for ham tidligere. Dette er med på å gi folk som Vardy følelsen av at de er med og at de har en sjanse til å bidra.

• Dette er Englands tropp til treningskampen mot Irland 7. juni og EM-kvalifiseringsmøtet med Slovenia sju dager senere:

Målvakter: Robert Green, Joe Hart, Ben Heaton.
Forsvarere: Ryan Bertrand, Gary Cahill, Nathaniel Clyne, Kieran Gibbs, Phil Jagielka, Phil Jones, Chris Smalling.
Midtbanespillere: Ross Barkley, Fabian Delph, Jordan Henderson, Adam Lallana, Ryan Mason, James Milner, Raheem Sterling, Andros Townsend, Theo Walcott, Jack Wilshere.
Angripere: Charlie Austin, Wayne Rooney, Jamie Vardy, Danny Welbeck. 

(Dagbladet): Det ikke ubetydelige lageret med pornografisk materiale som ble funnet i gjemmestedet til Osama bin Laden i Pakistan vil ikke bli offentliggjort «på grunn av innholdet». Det skriver den britiske avisa The Telegraph.
 
Pornografien ble funnet i villaen der lederen for den sunnimuslimske organisasjonen al-Qaida ble drept av amerikanske spesialstyrker natt til 2. mai i 2011.

- På grunn av innholdet

Brian Hale, en talsmann for myndighetene, sa til den britiske avisa at denne delen av den tidligere al-Qaida-lederens eiendeler vil forbli en hemmelighet.

- Vi har ingen planer om å offentliggjøre dette på nåværende tidspunkt. Dette nettopp på grunn av innholdet.

Amerikansk etterretning fant porngrafien på datamaskiner som ble beslaglagt under raidet som endte med at bin Laden ble skutt og drept.

Mye informasjon

Selv om pornografien som ble funnet ikke vil se dagens lys, ble mye annen informasjon offentliggjort. Deriblant korrespondanse mellom bin Laden og hans kone, ordre til al-Qaida-kommandører og lister over lesemateriale på engelsk.

Det kom også fram at bin Laden hadde etterlyst informasjon om danske journalister.

Brevet som omhandler de danske journalistene, ble sendt av bin Laden til en annen framstående al-Qaida-topp i september 2010, ifølge det danske nyhetsbyrået Ritzau. 

Sendte jihadister til Danmark

- Vennligst avse de nødvendige ressurser til å samle inn opplysninger om de to journalistene fra Danmark som er tilknyttet avisen som fornærmet profeten, skriver bin Laden i brevet. 

Simi Jan, journalist i dansk TV 2, bekrefter at hun er den ene av de to journalistene. 

- Det er meg, for jeg ble gjort oppmerksom på det allerede den gang. Vi tok det ikke så ille opp, for Danmark er jo i al-Qaidas søkelys, sier hun til Ritzau. 

Danmark er nevnt minst tre ganger i brevene som al-Qaida-lederen skrev. I ett av de andre brevene står det at tre jihadister ble sendt til Danmark for å «utføre en operasjon». De tre forsvant imidlertid sporløst, ifølge brevet. Det kommer ikke fram i brevene hvem eller hva i Danmark som skulle ha vært målet for denne operasjonen. 

Redd for å bli spionert på

De mange dokumentene gir blant annet innblikk i hvordan den tidligere al-Qaida-lederen drøftet taktikk, hans engstelse over å bli spionert på, og hvor opptatt han var av hvordan gruppen ble framstilt i mediene. 

I ett av dokumentene oppfordret han sine følgere til heller å planlegge nye angrep mot USA enn å kjempe mot andre muslimer. 

Brevet var ett av rundt tusen dokumenter som ble funnet da amerikanske spesialstyrker angrep bin Ladens gjemmested i byen Abbottabad i Pakistan i mai 2011.

(Dagbladet): Innbyggere i Mexico by fikk torsdag øye på en regnbue-lignende ring som lå som en krans rundt sola.

Situasjonen førte til telefonstorm – og deriblant mange bekymrede henvendelser til det nasjonale værsenteret.

- Jeg mottok minst 30 telefonsamtaler fra personer som var redde og fryktet det var et dårlig tegn fra høyere makter. Andre mente det betydde at det ville regne mer enn normalt, sier koordinator Juan Manuel Caballero ved det nasjonale værsenteret til AFP.

- Jeg måtte gjenta flere ganger: «Nei, det kommer ikke til å skade deg så lenge du ikke stirrer direkte mot det», forteller vær-eksperten.

Spekulasjoner

Fenomenet førte også til en rekke spekulasjoner og vitser på sosiale medier:

- Romvesener er på vei, skrev en bruker på Facebook.

- Sola får en glorie bare dager før valget. Er det tilfeldig? skrev en annen bruker.

Halo

Men torsdagens fenomen har en enkel forklaring: Sola får en ring rundt seg når sollyset passerer gjennom iskrystaller. Dette bryter lyset og skaper en fargerik ring.

Fenomenet kalles «halo». Ordet stammer fra gresk og betyr sirkel.

- En halo oppstår når sollyset brytes gjennom iskrystaller i atmosfæren. Sollyset inneholder alle synlige bølgelengder av lys. Fargene i haloen dannes ved at det synlige (hvite) sollyset brytes opp i stråler med forskjellig bølgelengde, og dermed forskjellig farge, når det passerer gjennom iskrystallene, sa statsmeteorolog Berit Hagen overfor yr.no i 2010.

- Siden det røde lyset brytes mindre enn de andre fargene (i rekkefølgen oransje, gul, grønn, blå, indigo, fiolett) får haloen et rødlig fargeskjær i innerkanten, mens de andre fargene kan skimtes litt svakere utenfor.

Den meksikanske vær-eksperten kommenterer:

- Dette er faktisk veldig vanlig. Saken er at folk aldri ser opp, sier Juan Manuel Caballero.

Fenomenet oppstår flere ganger ukentilig i Europa.

(Dagbladet): Storbrannen i Bergen sentrum ble meldt slukket rundt klokka 23.30 torsdag kveld og natt til fredag er fortsatt mannskaper på plass ved åstedet av sikkerhetshensyn og etterslukking.

- Status akkurat nå er at det er vakthold på stedet i den grad det er behov for etterslukking, sier operasjonsleder i Hordaland politidistrikt, Arve Samsonsen til Dagbladet i natt.

Hylles

De første meldingene om brannen tikket inn klokka 22.36 – og en snau time seinere var brannen slukket. Brannvesenet og redningsetatene hylles i sosiale medier i natt.

- Brannen i Bergen gudskjelov slukket.Takk gutter og jenter i Bergen Brannvesen! skriver Bergen-ordfører Trude Drevland på Twitter.

Og andre Bergens-profiler følger opp:

- Bergen slapp med skrekken. Gudskjelov. Takk til @110Hordaland, skriver Davy Wathne.

- All honnør til brannvesenet (og regnværet) i Bergen, skriver artist og musiker John Olav Nilsen.

- Tusen takk til Bergen brannvesen! skriver bystyremedlem for Miljøpartiet De Grønne i Bergen, Sondre Båtstrand.

Operasjonsleder Samsonsen kommenterer rosen:

- Fra vårt ståsted ble dette løst på en god måte. Nødetatene samarbeidet godt og fikk raskt kontroll på brannen, sier operasjonslederen til Dagbladet i natt.

- Hva er årsaken til brannen?

- Det er det for tidlig å si noe om. Stedet må bli klarert først og åstedet må bli kaldt, sier operasjonslederen.

Tre til sykehus

Det ble først meldt om røykutvikling fra et hus, men etter kort tid utviklet det seg til en større brann. Brannvesenet gjennomsøkte de berørte husene og forsikret seg om at det ikke var flere personer enn de seks skadde som ble redegjort for.

- De første brannfolkene som kom til stedet møtte flere som var forbrent på hendene, sa Frode Bødtker, vakthavende sjef i Bergen brannvesen ifølge NTB.

Tre av de skadde ble sendt til Haukeland universitetssjukehus for behandling, mens de tre øvrige slapp fra det med et besøk hos legevakten.

Foruten de seks som ble skadd, ble 22 personer evakuert.

• Har du bilder eller video? Send SMS og MMS til 2400. Ring 2400 0000. Send epost til 2400@db.no.

(Dagbladet): Brannvesenet i Bergen meldte sein torsdag kveld om storbrann i Hamburgersmauet. Rett over 23.30 kom beskjeden om at brannen er slukket.

Hordaland politidistrikt meldte på Twitter at seks personer er skadd i brannen og at 22 personer er evakuert. Situasjonen er alvorlig for tre av de skadde.

Operasjonsleder i Hordaland politidistrikt, Arve Samsonsen, sier til Dagbladet klokka 23.10 at brannen er under kontroll.

- Status per nå er at det er 22 evakuerte og at fem personer er skadd. Vi fikk også melding fra brannvesenet klokka 23.05 om at brannen var under kontroll og at det på det tidspunktet ikke var fare for videre spredning, sier han.

- Det er helt klart at det er veldig gledelige nyheter midt oppe i det hele.

Drama

Samsonsen forteller videre at det var dramatisk da meldingen tikket inn klokka 22.36.

- Det ble meldt om brann i hus og mye røyk. Vi rykket ut med det som var av tilgjengelig mannskap.

Innsatsleder Kjetil Øyri i Hordaland politidistrikt sier til Dagbladets reporter på åstedet at brannen brøt ut i en trang trehusbebyggelse med stor spredningsfare.

- Seks personer er skadd. Tre er kjørt til Haukeland universitetssykehus og tre til Bergen legevakt, sier Øyri. Innsatslederen sier de har hørt om at noen skal ha hoppet fra det brennende huset, men dette er ikke bekreftede opplysninger.

- Ropte

Brannen oppsto ved  Lille Øvregaten i Bergen sentrum.

Avisa BT mottok meldinger om at folk hang ut av vinduene og ropte om hjelp. Disse opplysningene er ennå ikke bekreftet.

- De første tilbakemeldingene vi fikk var at det var full fyr i minst ett av husene, og at mennesker hang ut av vinduene, sier Ole Jakob Hartvigsen, vaktkommandør ved 110-sentralen til BT.

(Dagbladet): Området Salgar sør-vest i Colombia ble denne uka rammet av flere store jordskred. Så langt har nesten 80 mennesker mistet livet i naturkatastrofen, men i dag kom det en video som kunne fortelle om et lite lysglimt.

Bildene viser en elv som går langt over sine bredder, og midt i vannmassene en fortapt hund som kjemper for livet. Man kan tydelig se at den treffer flere steiner i den strie strømmen.

Politiet til unnsetning

Det hele ble filmet av politiets kameraer, og noen resolutte betjenter kom seg ned i vannet og fikk fisket opp hunden.

Vel på land tar betjentene grep og utfører både hjertemassasje og munn til munn på hunden.

Ifølge politiet var den raskt på beina igjen etter den dramatiske svømmeturen, og det er ventet at den skal bli helt frisk igjen. Det skriver International Business Times.

78 omkommet

78 mennesker er bekreftet omkommet og over 150 skal fortsatt være savnet etter mandagens jordskred nordøst i Colombia.

Landsbyen Santa Margarita ble nesten jevnet med jorden av skredet, som rammet mens innbyggerne fortsatt lå og sov.

Store mengder gjørme dekker landsbyen og gjør letearbeidet svært vanskelig, og det fryktes at mange av de savnede ble tatt av flomvann og skylt nedover elven som renner forbi landsbyen.

- Det er vanskelig å finne de som er savnet, for det er store vannmasser. Vi har sendt varsel til landsbyer nedover langs elva om at de må holde utkikk etter lik som flyter forbi, sier guvernøren i Antioquia-provinsen, Sergio Fajardo

Fredag er det ventet store nedbørsmengder på Vestlandet, og det blir vanskelige kjøreforhold over fjellet i Sør-Norge med snø utover kvelden, ifølge et ferskt OBS-varsel fra Meteorologisk institutt.

Det er ventet mye regn i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane i løpet av fredag.

Fra kvelden er det ventet lokalt vanskelige kjøreforhold på høyfjellsovergangene i de samme tre fylkene, samt på høyfjellsovergangene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Oppland og Hedmark på grunn av fallende temperatur og overgang til snøbyger.

(NTB)