bilindustrien

(Dagbladet): Fra mandag 1. juni blir elbiler stengt ute fra kollektivfeltet fra viktige strekninger i Oslo-trafikken – og må stå i kø sammen med andre biler.

Det er Vegvesenet som har innført stopp på elbilenes fortrinn i kollektivfeltene i forbindelse med tunnelarbeider som skal pågå fram til 2020.

På Ring 3 får ikke elbiler tilgang til kollektivfeltet i det hele tatt.

På E18 blir det tidsbegrensninger: ingen elbil i kollektivfeltet i perioden klokka 06.00 – 09.00 inngående (øst)/Vækerø-Filipstad og i samme område 14.00 – 18.00 utgående (vest).

- Vurderer ny strekning

Vegvesenet foretar løpende vurderinger av tiltaket, og vil vurdere hvordan trafikksituasjonen utvikler seg. Når arbeidene med Granfosstunnelen starter høsten 2015, vil Vegvesenet vurdere begrensninger for elbiler også på strekningen Lysaker-Sandvika, opplyser Vegvesenet i en pressemelding.

Tunneloppgraderingen vil pågå fram til 2020, men belastningen for trafikantene vil bli tyngst i 2016 og 2017.

I denne perioden vil trafikkapasiteten langs Ring 3 ble mer enn halvert.

Vegvesenet skal lage et nytt kollektivfelt forbi anleggsområdet i Smestad-tunnelen, men det blir bare åpent for busser og utrykningskjøretøy.

Diskusjonen om elbilers adgang til å kjøre i kollektivfelt har blusset opp i god tid før Vegvesenet nå kommer med disse tiltakene i forbindelse med tunnelarbeider.

Redusert fart: 20 prosent

Norge har verdens høyeste andel av elbiler. For kort tid sden ble elbil nr. 50 000 på norske veier markert, og kollektivtransporten har gjort oppmerksom på at busser nå står i kø med elbiler. 

Kollektivselskapet Ruter varslet allerede i april at bussene har fått redusert farta med 20 prosent – og derav forsinkelser – på grunn av elbiler.

Newcastle-manager John Carver har bedt spillerne sine styre unna sosiale medier foran skjebnekampen mot West Ham i Premier League søndag.

Med én serierunde igjen å spille er nedrykksfaren akutt i den tradisjonsrike klubben. Skulle Newcastle tape for West Ham, mens Hull slår Manchester United på hjemmebane, blir det spill i mesterskapsserien på St. James’ Park neste sesong.

I dagene fram mot skjebnekampen gjør manager Carver alt han kan for at spillerne skal være best mulig forberedt.

– Folk sier at dette er den største kampen på seks år for denne klubben, og for å være ærlig er det akkurat det, sier han.

Ingen internett

Et av virkemidlene som tas i bruk er å nekte spillerne bruke av sosiale medier.

- Vi forventer at det vil bli mye mediehysteri rundt denne kampen. Jeg snakker med spillerne og bedt dem holde seg unna sosiale medier, både Twitter og internett, sier Carver.

Newcastle-sjefen vil heller ikke at spillerne skal se for mye fotball på TV, i frykt for at det skal slite dem ut.

- Ikke se på fotball, fordi noen ganger kan det gjøre deg mentalt helt utslitt og samtidig legge press på deg, sier han.

– Nå har vi havnet i denne situasjonen, og det må vi bare håndtere. Men jeg ser fram til den utfordringen vi nå står foran, fortsetter Carver.

Fansen vil protestere

Newcastle har tapt ni av sine ti siste kamper. Lagets form er mildt sagt elendig. Lørdag forventer Carver at det er de etablerte spillerne som drar lasset.

- Jeg har nok spillere i garderoben som forstår hva denne kampen handler om. Jeg forventer at de store løfter seg og presterer. Vi må vinne kampen og har skjebnen i egne hender. Vi tenker bare på å vinne, sier han.

Newcastle-sjefen oppfordrer også supporterne til å stille seg hundre prosent bak laget, men sånn blir det sannsynligvis ikke. Onsdag kom det rapporterer om at fansen planlegger en protest mot klubbeier Mike Ashley.

Supportergrupperingen The AshleyOut.com skal etter planen invadere gressmatta etter kampslutt uavhengig av resultat. Alle oppfordres til å delta i protesten.

(NTB)

(Dagbladet): Rødt-leder Bjørnar Moxnes tordner mot arbeidsminister Robert Eriksson etter at Kripos i et oppsiktsvekkende intervju i Dagbladet slår alarm, og for første gang advarer mot mafia i Norge.

- En ting er å styrke politiet. Men det er utilgivelig naivt om Regjeringen tror at politiet vil rekke over mer enn en brøkdel av virksomhetene. Jeg veit at Frp ikke lytter til Rødt, men jeg håper at Frp hører litt mer på Kripos. Det er ikke småtterier Kripos kommer med nå, sier Moxnes til Dagbladet.

- Det er veldig alvorlig. Dette har Rødt advart mot i flere år, men de etablerte partiene har vendt det døve øret til. Det er et politisk ansvar å beskytte befolkning og næringsliv mot at mafiaen tar over. Nå sitter Frp med både justisminister og arbeidsminister, men lov og orden-partiet Frp er nå arbeidslivsmafiaens beste venn, sier Moxnes.

Eriksson svarer: – Vi har tiltakene for å rydde opp

To årsaker

Moxnes mener det er to årsaker til at Frp nå er mafiaens beste venner:

- For det første åpner de for mer midlertidige ansettelser. Det gjør det enda lettere for mafiaen å leie inn sårbare arbeidsinnvandrere til å jobbe. Ved å utnytte frykten deres for ikke å få forlenget kontrakt, kan mafiaen tvinge arbeiderne til å godta elendige arbeidsforhold. Dette er en gavepakke til mafiaen fra regjeringen. Samtidig svekker det fagbevegelsen. Det er veldig mye vanskeligere å organisere folk som ikke vet om de får fortsette å jobbe dagen etter om de organiserer seg, sier Moxnes.

- Dessuten — i den virkelige verden kan politiet og Arbeidstilsynet bare rekke over en brøkdel av arbeidsplassene i Norge. Fagbevegelsen er en uvurderlig kraft for lov og orden i arbeidslivet. Nå mister fagforeningene søksmålsretten sin. Da mister de et av sine viktigste virkemidler. Der Frp vanligvis er opptatt av å ta lovbryterne, vil de nå gjøre loven mindre streng. Jeg er sikker på at Robert Erikson egentlig er opptatt av å stoppe arbeidslivskriminaliteten, men nå virker det som det er viktigere å svekke fagbevegelsen enn mafiaen.

- Eriksson må velge

- Hva burde Regjeringen ha gjort?

- I stedet for enda mer fri flyt av kriminalitet burde vi styrke arbeidsmiljøloven og sette en stopper for bemanningsbyråene. Pr dags dato er Norge Europas mest naive land.

Moxnes mener økte bevilgninger til politiet, og økt kontroll av arbeidsplasser, slett ikke er nok.

- Det blir som å sette ut bøtter når en demning går lekk. I stedet for å tette demningen setter de ut litt flere bøtter. Det er vel og bra, isolert sett — men hva med å sette inn tiltak som kan stoppe arbeidslivsmafiaen? Det er bare når du har sterke klubber, nok folk som er organisert, at man kan ta tak i utnyttelse av arbeidsfolk og dermed kriminaliteten. Nå må Robert Eriksson velge hva som er viktigst — å sørge for effektive tiltak mot arbeidslivsmafiaen, eller fortsette dereguleringen av arbeidslivet? Det hjelper ikke at Eriksson ytrer sin bekymring, det er tiltakene som avgjør.  

(Dagbladet): – Jeg synes det er bra at Kripos er så tydelige, og gir så klare tilbakemeldinger, sier arbeidsminister Robert Eriksson til Dagbladet.

- Det er tilbakemeldinger jeg tar på det dypeste alvor. For meg er det totalt uakseptabelt å ha et arbeidsliv som åpner for mafiatilstander, og jeg vil bekjempe dette med alle virkemidler jeg har, slår arbeidsministeren fast.

Det var i går Eivind Borge, sjef for taktisk etterforskning i Kripos, slo alarm i Dagbladet:

• Mafialignende strukturer tar over deler av norsk næringsliv.
• Politiet er ikke godt nok rustet til å ta opp kampen.
• Han savner forståelse fra politikerne.

Et hestehode foran

Arbeidsministeren innrømmer at de kriminelle så langt har ligget et hestehode foran både norsk politi og norske politikere.

- Borge etterlyser en felles forståelse av alvorligheten i dette. Jeg vil takke og rose Kripos for å være så klare, og for å gi oss faktagrunnlaget slik at vi kan reagere, sier Eriksson.

- Dessverre er kjeltringene et hestehode foran. Det ble gjort mye prisverdig av den forrige regjeringen, som lanserte tre handlingsplaner mot sosial dumping — og det ville kunnet rydde opp i dette, hadde det ikke vært sånn at kjeltringene hele tiden løper fortere, finner nye metoder og er enda sleipere enn før. Istedenfor at det er ryddet opp, er det blitt verre og verre, bekrefter Eriksson.

Han mener den sittende Høyre-Frp-regjeringen har verktøyene som skal til for å stoppe mafiaen for å infiltrere norsk nærings- og arbeidsliv.

Beinhard kritikk

Etter at Borge slo alarm har arbeidsministeren blitt møtt med ramsalt kritikk fra både Anette Trettebergstuen (Ap) og Bjørnar Moxnes (Rødt).

- Det bildet som våre politiske motstandere forsøker å tegne er ikke riktig. Dette er en altfor alvorlig sak til at man bør prøve å slå politisk mynt på den. Vi har alle et felles ansvar for å opprettholde et anstendig arbeidsliv, som sikrer arbeidsplasser og har gode konkurransevilkår, sier Eriksson.

- Jeg vil tilbakevise på det sterkeste at vi har hatt et hvileskjær. Fra jeg gikk inn i regjeringskontorene, og til utgangen av 2014, har vi økt antall tilsyn gjennom Arbeidstilsynet med 1400 tilsyn. Det er en økning på 15 prosent, av et målrettet virkemiddel som nettopp skal stoppe mafiaen. Arbeidstilsynet fikk 13 millioner mer i 2014, og de fikk 28 millioner i statsbudsjettet for 2015.

Lime-saken

Eriksson lover at det framover vil bli langt flere koordinerte, uanmeldte tilsyn — der Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet går sammen.

- Vi vet at dette funker, mener arbeidsministeren.

- Det var gjennom slike tilsyn at vi avdekket Lime-saken. Og det er gjennom uanmeldte, koordinerte tilsyn at vi har fått vist bort en rekke steinleggere etter at Dagbladet skrev om dem for to år siden. I fjor vår tok det bare noen få dager før de var ute av landet igjen. Vi har også fått et samlokalisert kontor — i 12. etasje på Oslo City — for å få mer kraft bak dette arbeidet, sier Eriksson.

Han viser også til at Regjeringen foreslår 22 konkrete tiltak mot arbeidsmarkedskriminaliteten.

Til kamp mot «UE’er»

- Vi ser at bruk av underleverandører er noe som går igjen i flere store saker. Nå skal det bli regler for hvor mange underleverandører man kan ha i selskapskjeden, sier Eriksson.

Et eksempel på en slik sak er den mangeårige skatte- og straffesaken som har pågått i Oslo mot albanske malere. En av de tiltalte — malergründeren Gani  Zumberi (54) forklarte i Dagbladet i dag hvordan det er blitt brukt en rekke «UE’er» [underentrepenører].

- Det må bli færre. Dette kan variere fra bransje til bransje, men i utsatte bransjer er det viktig å begrense dette til et minimum for å ha mest mulig kontroll. Leverandører til det offentlige skal også som hovedregel ha lærlinger, sier Eriksson.

Skjerper straffene

Til kritikken fra Moxnes og Trettebergstuen sier Eriksson at de to skyter langt over mål.

- Moxnes påpeker at fagforeningenes kollektive søksmålsrett er blitt borte. Til det vil jeg svare at mafiabedriftene som opererer i Norge slett ikke er ikke organisert hos NHO, og at de ansatte slett ikke er med i LO eller noe annet fagforbund. Dette er uorganiserte arbeidstakere. Dermed vil ikke dette fanges opp av søksmålsretten. Det Moxnes vil gjøre er å lage mer byråkrati for de seriøse, mens vi vil gjøre det vanskeligere for de useriøse. Enkelt sagt skal det bli lettere å være seriøs, og vanskeligere å være kjeltring, sier Eriksson.

- Fra første juli i år skjerper vi også straffene. For alvorlige brudd på norsk arbeidsmiljølovgivning kan du nå måtte sone inntil 3 år i fengsel. Tidligere slapp du med inntil ett års fengsel eller bøter.

«Hastemøte»

Trettebergstuen kritiserer hvordan Eriksson i 2013 lovte et «hastemøte» om temaet — som hun påpeker at ble utsatt flere ganger og som tilsynelatende ikke hastet så mye likevel.

Eriksson har en stikk motsatt virkelighetsforståelse.

- Skjønner du at disse utsettelsene provoserer?

- Jeg hadde skjønt reaksjonene – hvis møtene ikke ble gjennomført. Det  Trettebergstuen sier er uriktig. Det er riktig at jeg var ute ved juletider 2013 og sa at vi ville ha et hastemøte. Så tok jeg dette opp første gang i mars, hvorpå statsministeren var på banen og møtte LO-lederen i april. Der startet prosessen, som endte opp i en handlingsplan mot organisert kriminalitet på høsten. Den ble lagt fram i rekordfart. Jeg synes det er synd at Trettebergstuen prøver å slå politisk mynt og kron på en sånn sak.

Advarer kundene

- Hva vil du si til private og bedrifter som hyrer inn mafiaselskaper?

- Enhver person som kjøper tjenester bør skjønne at hvis prisen er for god til å være sann — så er den for god til å være sann, sier Eriksson og slår fast:

- Da bør det ringe ei varselbjelle.

Han ber folk tenke igjennom konsekvensene av å hyre inn billigste – og dårligste – alternativ.

- Om man ikke tar de forholdsreglene man skal, bidrar man til å la kriminelle få innpass i arbeidslivet. Da står mafiaen igjen som vinnere. Skal du til en vaskehall med bilen din, og får den polert og vasket ute og inne for 250 kroner — så er dette arbeidslivskriminalitet. Vi bør alle tenke gjennom hvem vi kjøper tjenester av, sier Robert Eriksson.

Bevilgninger

Heller ikke Hårek Elvenes (H) er enig i Trettebergstuens uttalelser:

- Trettebergstuen må ikke bli for kjepphøy. Det er greit å vise til ulike Stoltenberg-regjeringers  mange planer. Problemet er at mye ble på planstadiet. Riksrevisjonen har flere ganger påpekt manglende oppfølging av ulike Stoltenberg- regjeringers planer mot økonomsik krimnalitet, sier Elvenes.

- Høyre/Frp-regjeringen la i januar i år frem en 22-punkts konkret handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet. Politiet har blant annet fått 15 mill. ekstra til opprettelse av spesielgrupper som skal etterforske menneskehandel. Menneskehandel er vår tids slaveri. Mennesker blir kynisk utnyttet av mafianettverk, sier Elvenes.

- Dessuten er det bevilget 28 mill.kroner ekstra til politiet og kontrolletatene i kampen mot organsiert kriminalitet. For ikke å glemme 700 nye politistillinger og 50 nye politijurister, legger han til.

(Dagbladet): Ricky Jackson (58) fra Ohio i USA ble i fjor frikjent etter 39 år i fengsel for et mord han ikke hadde begått.

Nå saksøker han byen Cleveland og politiet etter nesten fire tiår bak murene. Det melder NBC News.

- Søksmålet kompenserer for den alvorlige urettferdigheten, sier advokat Jon Loevy.

- Vi vet nå vesentlig mer om det som ble gjort feil. Altfor mange uskyldige mennesker er blitt sendt i fengsel, sier Loevy.

Åtte navngitte tidligere politibetjenter – som alle spilte en rolle i fengslingen av Jackson i 1975 – skal være blant de som er saksøkt.

Jackson var 18 år da han ble fengslet. Han ble egentlig idømt dødsstraff, men den ble omgjort til fengselsstraff på grunn av en teknisk feil under rettssaken mot ham.

En talsperson for byen Cleveland har ikke ønsket å kommentere saken.

Fikk erstatning

Tidligere i år ble han tilkjent én million dollar i erstatning av retten i Ohio.

Jackson regnes også som den personen som har sittet lengst i et amerikansk fengsel før han ble frikjent.

- Wow, wow, wow, det er fantastisk! Jeg vet ikke hva jeg skal si. Dette betyr så mye, sa Jackson til lokalpressen da han ble tilkjent erstatningen.

Han vil ikke kunne bruke pengene akkurat som han vil. Advokatene i Ohio Innocence Project vil hjelpe ham, slik at Jackson skal få jevnlige utbetalinger og at pengene forvaltes på en klok måte.

Vitne trakk seg

57-åringen ble sammen med to andre dømt for drapet på Harold Franks i 1975 etter at en 12 år gamle Eddie Vernon hadde vitnet om at han så Franks bli angrepet.

Vernon trakk senere sitt vitnesbyrd og fortalte myndighetene at han aldri var vitne til forbrytelsen. Ingen andre beviser knyttet heller Jackson til drapet.

Advokatene i Ohio Innocence Project fikk Jacksons sak gjenopptatt etter at Vernon fortalte en prest at han var på en skolebuss da drapet skjedde, noe andre vitner har bekreftet.

CANNES (Dagbladet): Det er på tide å ta med seg en norsk råvare ut i den store verden. Regissør Morten Tyldum og kona Janne sitter på en glødende takrestaurant i Cannes og snakker i munnen på hverandre. Temaet er det nye, norske prosjektet Tyldum skal gi seg i kast med, etter Oscar-nominasjonene for «The Imitation Game». Nå skal han lage en internasjonal tv-serie basert på Lars Myttings roman «Svøm med dem som drukner».

Forelsket

- Det er en sånn historie du bare blir forelsket i, sier Tyldum.

Han skal selv regissere tv-serien, og er i samtale med blant andre produsentene som stod bak «True Detective» om et samarbeid.

Tanken er en norsk-amerikansk tv-serie med forankringer i begge land, men som skal spilles inn i Norge.
 
«Svøm med dem som drunker» begynner med historien om Edvard, som bor i en liten bygd i Gudbrandsdalen sammen med bestefaren sin, men nøster opp en historie som tar handlingen til Frankrike og Shetland, til første og annen verdenskrig.

- Blant annet er det snakk om et tilbakeblikk til det største slaget i krigshistorien, sier Tyldum.
- Det er en enorm reise som handler både om nåtiden og fortiden.

Romanen er ikke oversatt til engelsk, så Tyldum forteller at han «sprutoversetter» den nå for å la samarbeidspartnerne få innblikk i det som begeistret ham så voldsomt.

- Og så er det et så vakkert budskap der. Det handler om hvordan de mest skadde noen ganger kan få en indre skjønnhet, om de symbolske i å gå gjennom noe tungt og ekstremt.

Det er ekteparets eget norsk-amerikanske produksjonsselskap, Norse Code, som skal produsere serien. Med produksjonsselskapet ønsker de to å bringe skandinaviske fortellinger ut til et større publikum.

Begeistret Mytting

Hjemme i Norge forteller forfatter Lars Mytting (47) begeistret om samarbeidet med Tyldum.

- Han er en fantastisk visjonær fyr og en stor historieforteller, sier Mytting.

I fjor vant han Bokhandlerprisen for «Svøm med dem som drukner», som er hans fjerde roman. Forfatteren var aldri i tvil om hva han skulle svare da Tyldums produksjonsselskap tok kontakt.

- Morten har en helt spesiell posisjon, kunstnerisk og med de forbindelsene han har. Han er en internasjonal kvalitetsregissør med bred appell. Jeg synes det er storartet at han velger en norsk historie og presenterer den for et stort filmmiljø, sier han.

Mytting forteller at han vil trekke seg tilbake under selve produksjonen. Men siden det er snakk om en tv-serie, kan det kanskje bli plass til hans eget overskuddsmateriale som ikke fikk plass i romanen.

- Boka er som en stor tønne med masse kraner. Det er mange måter å fortelle den på, og jeg vil ikke stå i veien for Mortens kreative frihet, sier Mytting.

- Det må og skal være forskjeller når en roman gjenfortelles i filmspråk.

Bevare det nordiske

Det er ekteparet Tyldums eget produksjonsselskap, Norse Code, som skal produsere serien. Med produksjonsselskapet ønsker de to å bringe skandinaviske fortellinger ut til et større publikum.

- Det er ikke blitt mindre interesse for det skandinaviske, sier Janne Tyldum, som er produsent i Norse Code.
- Det ser vi jo ikke minst med interessen for Joachim Trier og «Louder Than Bombs» i Cannes. I norsk litteratur finnes det så mange fine karakterer, som er komplekse og uperfekte, slik vi alle er. Det er om å gjøre å beholde dette skandinaviske blikket.

Morten Tyldum er fascinert av hvordan synet på tv-serier har forandret seg fullstendig.

Et forandret liv

- Så mange av de store regissørene lager tv-serier nå. De gir unike muligheter til å fortelle lange historier, og med store ressurser. Det er mulig nå å lage et slag der en million soldater dør, i en tv-episode. Man kan lage noe stort og episk innenfor serierammene.

Mye har endret seg siden Tyldum sist besøkte Cannes, i 2011, for å skape blest rundt Aksel Hennie og «Hodejegerne». Oscar-nominasjonene til «The Imitation Game» har gjort at han blir lagt merke til på en annen måte.

- Vi skulle på en premiere i begynnelsen av festivalen, og ble hentet i sort bil. Da vi kom dit, ble vi tatt imot av festivalledelsen. I kinosalen stod navnene våre på setene.

Tyldum ler og rister på hodet.

- Alt er så annerledes. Egentlig tror jeg det sunneste er ikke å ta det for gitt.

(Dagbladet): Matrosen William McNeilly (25) sitter nå varetektsfengslet på et militæranlegg i Skottland. Årsaken er at 25-åringen, som er mannskap på en av den britiske marinens Vanguard-atomubåter, i forrige uke publiserte et 18-siders dokument på varslersida Wikileaks der han hevder at sikkerheten rundt Storbritannias atomvåpen er svært dårlig – «en katastrofe som venter på å skje», skriver The Guardian.

Om sikkerheten rundt det såkalte grønne området – kontrollsentralen for atomvåpen ved marinebasen Faslane – skriver han:

- Flere ganger har jeg kommet inn bare ved å vise det hvite nøkkelkortet til rommet mitt; det ser overhodet ikke ut som et ID-bevis for det grønne området. Det er vanskeligere å komme inn på de fleste nattklubber enn det er å komme inn i det grønne området.

- 30 brudd

Den 25-årige ingeniøren skriver at han har samlet inn den sensitive informasjonen i over et år. Han hevder å ha avslørt over 30 separate brudd på sikkerhetsreglementet under tjenesten på HMS «Victorious», en av ubåtene som er utstyrt med atomrakettene Trident.

Matrosen beskriver en vedvarende mangel på mannskap om bord i ubåten.

- Det er bare et tidsspørsmål før vi blir infiltrert av en psykopat eller en terrorist, skriver han.

McNeilly beskriver også hvordan «Victorious»’ rakettkammer ureglementert er blitt brukt til treningsrom, og anklager offiserer for å hysje ned en kollisjon med en fransk ubåt i 2009.

Meldte seg

McNeilly var fram til i går på rømmen, og skal ifølge seg selv ha beveget seg mellom flere land etter publiseringen, ifølge BBC News. Men i går kveld meldte han seg selv ved ankomst til Edinburgh lufthavn.

- Fengsel er slik en flott belønning for å ofre alt ved å advare offentligheten og regjeringen, skriver han på Facebook.

Marinen avviser McNeillys anklager som løse påstander.

- Royal Navy er uenig i McNeillys subjektive og ubegrunnede personlige synspunkter, men vi tar driften av våre ubåter og mannskapets sikkerhet svært alvorlig, og fortsetter derfor å undersøke saken, sier en talskvinne ifølge The Guardian.

Den skotske nei-til-atomvåpen-bevegelsen (CND) prøver nå å skaffe McNeilly advokatstøtte. Fordi det britiske forsvarsdepartementet ikke vil sikte 25-åringen i henhold til loven om statshemmeligheter, anklager de departementet for å prøve å unngå en pinlig rettssak som vil bekrefte matrosens påstander.

- Fra deres synspunkt er dette en måte å legge lokk på saken, sier John Ainslie i CND.