bilindustrien

(Dagbladet): Det som skulle være det jevneste valget i nyere britisk historie, ser isteden ut til å bli en klar valgseier for De konservative og statsminister David Cameron.

Like etter klokka 07.00 fredag morgen meldte BBC at De konservative lå an til å få et hårfint flertall alene helt alene. Stikk i strid med det meningsmålingene før og på valgdagen sa.

Labour-leder Ed Miliband lå lenge an til å gjøre det godt i valget, og på meningsmålingene før valgdagen torsdag 7. mai var det så å si ingenting som skilte Labour fra De konservative.

- Ferdig før lunsj

Mange har trolig ombestemt seg helt i siste liten. Det har ført til en valg-smell for Ed Miliband og Labour. Og etter det skuffende resultatet har «ingen» lenger tro på partileder Ed Miliband.

- Ed er ferdig før lunsj, sier en kilde i Labour-partiet til Sky News.

Selv har Miliband erkjent at natta har vært vanskelig og skuffende for Labour-partiet.

- Jeg er virkelig lei meg for hva som har skjedd, sa Miliband tidlig fredag morgen foran sin egen valgkrets da det ble kjent at han hadde gjenvunnet sin egen plass i Underhuset, men at Labour gikk mot et svært skuffende valgresultat.

Det helt endelige resultatet i valget er ennå ikke klart, men ifølge britiske medier ser det ut til at dette valget blir det verste for Labour siden 1987.

- Var aldri overbevisende

Den britiske avisa The Telegraph skriver at Labour sannsynligvis ikke vil tilgi Miliband for det og at partiet nå må begynne en sjelegranskning.

- Ed var aldri en overbevisende leder, skriver Telegraph-kommentator Rupert Myers, og legger til:

- Partiet vil uten vansker finne en mer karismatisk leder enn Ed Miliband.

Kommentatoren oppsummerer Miliband slik:

- Han var ikke radikal nok for venstresiden og for rar for alle andre.

Ble feid av banen i Skottland

- I Skottland har vi sett en bølge av nasjonalisme som har overveldet oss, sa Miliband til sin egen valgkrets i morges.

Han siktet dermed til Det skotske uavhengighetspartiet SNPs svært gode valg. Mange skotter har åpenbart foretrukket SNP over Labour og dermed stemt fram SNP-representanter framfor Labour-representanter.

20-åring vant over Labour-veteran

Et av de mest åpenbare eksemplene på det som blir beskrevet som et brakvalg for SNP er 20 år gamle Mhairi Blacks valgseier over Labour-veteran og skyggeminister Douglas Alexander.

Ifølge The Telegraph vant Black med mer enn 6000 stemmer, og skriver at 20-åringen sannsynligvis har satt en stopper for den politiske karrieren til Douglas Alexander.

Avisa beskriver Alexander som en av Labour-leder Ed Milibands politiske stjerner, noe som gjør tapet så oppsiktsvekkende.

De konservative kan nå et styringsdyktig flertall på 325 plasser i Parlamentet, ifølge BBCs prognose.

Et absolutt flertall i Parlamentet krever 326 plasser. Men ettersom nordirske Sinn Feins fire representanter ikke er ventet å ta plassene sine i Underhuset, kan 325 være nok om BBCs prognose slår til.

Rundt 70 prosent av stemmene er telt etter torsdagens valg.

Valgdagsmålingen antydet 316 plasser til statsminister David Camerons parti.

– Dette er klart en veldig sterk natt for De konservative, sa Cameron fredag morgen uten å ville ta resultatet på forskudd.

Cameron talte for velgerne i valgkretsen Witney, der han beholdt sitt parlamentssete.

– Takk til apparatet som har jobbet så hardt her og rundt om i landet. Takk til folkene i West Oxfordshire, det er en stor ære å jobbe for dere, sa han.

– Mitt mål forblir enkelt: Å styre på vegne av alle.

– Jeg skal ikke skuffe dere, lovet han velgerne.

(NTB)

(Dagbladet): Klokka 13 mandag 7. mai 1945 mottok SS-kaptein Friedrich Barthel en underlig ordre. Han skulle fylle fem tønner med sprengstoff, anskaffe fem meter lunte og plassere ladningen i luftvernbunkeren på Skaugum.

Kronprinsgården i Asker var de tyske okkupantenes høyborg og sete for den 44 år gamle SS-general Wilhelm Rediess og den ett år eldre rikskommissær Josef Terboven.

Makten over liv og død i Norge var samlet i Terbovens arbeidsværelse, og Barthels vaktavdeling på 27 mann var merket av brutale år i Nazi-Tysklands tjeneste.

Totalt nederlag

Fanatisk lydighet var innprentet, og mange hadde deltatt i jødemassakrene i øst uten å stille spørsmål.
Men makten var i ferd med å rakne, og Barthel hadde protestert da Terboven ville sprenge all dynamitten på en gang.

«En slik mengde sprengstoff vil utløse en så voldsom eksplosjon at omkringboende nordmenn vil komme til skade. Vi vil trosse Dönitz, som har gitt ordre om at ingenting skal ødelegges. Jeg ønsker å skilles fra nordmennene og Norge i god forståelse uten å gjøre noen noe vondt i siste øyeblikk».

For Terboven må argumentene ha kommet som en siste bekreftelse på at nederlaget var fullkomment.

Hitler hadde begått selvmord en uke tidligere, og Den røde hær var i ferd med å nedkjempe de siste lommene av motstand i Berlin. Tyskland lå i ruiner, og storadmiral Dönitz hadde 5. mai gitt ordre om at all motstand i Nordvest-Tyskland, Danmark og Holland skulle opphøre.

Norge var blitt holdt utenom som et mulig forhandlingskort og en siste gest til de som ønsket å kjempe videre mot dårlige odds.

Ble avsatt

Wehrmachts okkupasjonshær på 350 000 mann var intakt, og Terboven hadde selv villet lede troppene til et Götterdämmerung blant fjellene i nord. Men den endelige avtalen om betingelsesløs kapitulasjon var blitt signert i Eisenhowers hovedkvarter natt til mandag 7. mai.

Terboven var blitt avsatt som rikskommissær, og general Franz Böhme hadde etter den harde nazikjernens mening vist seg som en ynkrygg.

Han ville ikke slåss og hadde gått med på å legge ned våpnene ved midnatt tirsdag 8. mai.         

«Med kapitulanter samarbeider jeg ikke», hadde Terboven skrevet i en snerrende sluttkommentar.

«Jeg gjør det heller slutt».

Nå hørte han på vaktkommandørens innsigelser — nærmest som en siste ydmykelse. Selv hans mest lojale menn ville ikke mer.

Hørte skudd

Situasjonen var håpløs. Han snudde og gikk tilbake til arbeidsværelset i andre etasje.
«Det var for tidlig. Han kom meg i forkjøpet».

Den første av nazitoppen hadde gjort det slutt allerede mandag.
Ved 22-tiden hadde SS-kaptein Curt Posner tatt en kveldstur på gressplenen foran Skaugum da han ble praiet fra en av balkongene.

«Wie geht`s, Posner?» Det var sjefen for sikkerhetspolitiet i Norge, SS-general Wilhelm Rediess, som stilte spørsmålet.

Etter krigsutbruddet hadde den tidligere elektroteknikeren myrdet hundrevis av mentale pasienter i mobile gasskamre i Østprøyssen, sendt tusenvis av jøder til dødsleirene og stått for en rekke andre brutale overgrep.

«Alles gut, herr general,» svarte Posner. Rediess sa ikke noe mer. Han røkte ut sigaretten og forsvant inn i værelset.

Et kvarter seinere hørte Posner en lyd som kunne minne om et pistolskudd. Men han var ikke sikker, og lydighet var fortsatt en dyd. Generalens nattesøvn skulle ikke forstyrres.

Kom Terboven i forkjøpet

Alarmen gikk derfor først ved titiden tirsdag 8. mai da Rediess ennå ikke hadde bestilt frokost og heller ikke tok telefonen. En korporal klatret opp en stige til balkongen og slapp Terboven og Barthel inn i det avlåste rommet.

«Jeg så Rediess ligge i full uniform på divanen med et skudd i hodet. Det var fullt av blod på begge tinninger og i munnen, som var litt åpen,» rapporterte Barthel.

Han snudde seg til Terboven: «Døden er allerede inntruffet».

Terboven stakk generalens forniklede pistol av typen Walther PPK 7,65 i lommen.
Han svarte: «Det var for tidlig. Han kom meg i forkjøpet».  

Iskaldt overlegg

I de neste timene iscenesatte Terboven sin egen død med iskaldt overlegg. Han tok farvel med vaktmannskapene, kokkene og stuepikene, som ble tilbudt husly i hans beslaglagte villa i Kristinelundveien.

Barthel fikk ordre om å flytte liket av Rediess til en betongbunker 500 meter vest for hovedgården straks mørket falt på.    

«Hvor lang tid bruker en lunte på fem meter på å brenne ut», spurte Terboven da han sammen med Barthel inspiserte det mørke og dystre kammeret, som hadde en flate på bare fire kvadratmeter.

«Åtte minutter og 20 sekunder». «Vil det være noe igjen av liket om jeg bruker fem tønner sprengstoff?»

Hver tønne inneholdt 35 kilo hexogen og stammet fra britiske flyslipp til Hjemmestyrkene. Det kom til å bli et voldsomt smell, og Barthel svarte: «Det er altfor mye. En tønne er nok. Ordren er at ingenting skal ødelegges».       

«Bunkeren er betalt av Tyskland, ikke den norske stat. Den kan rolig ødelegges». «Omkringboende nordmenn kan komme til skade. Det kan jeg ikke ta ansvaret for».

36 beinbrudd

«Vil likene bli fullstendig tilintetgjort med bare en tønne?» «Ja, fullstendig». Barthel tilføyde siden: «Jeg var ikke helt ærlig. I følge eget utsagn hadde Terboven 36 beinbrudd.

Begge armer var forkrøplet og kunne ikke engang brukes til normal spising. Han hadde en meget svak konstitusjon og var spedlemmet.

«Alene ville han ikke ha krefter til å stenge bunkerens jerndør. Trykket ville få en utgang og gjøre eksplosjonen mindre voldsom».
«Alle har forlatt meg. Bare dere to er tilbake.» 

Terboven bestilte et brett med smørbrød, kaffe, øl og likør og tilbragte resten av kvelden i sitt arbeidsværelse. Han røkte, leste en bok og skrev et par brev.

Den magre og intense partibyråkraten hadde stått ved Hitlers side så tidlig som under det mislykte ølkjeller-kuppet i 1923 og personifiserte nazismens vilkårlige brutalitet.

Han hadde brukt terror for å holde landet under kontroll og var ansvarlig for hundrevis av nordmenns død.

Legendariske fester

Men rå makt hadde en mystisk appell, og noen av samtidens mest attråverdige kvinner hadde forlystet seg i potentatens seng. Festene på Skaugum var legendariske, og selv SS-general Walter Schellenberg hadde vært rystet over det han hadde opplevd under et besøk høsten 1941:

«Terboven drakk som en svamp og tvang alle omkring seg til å holde følge. Det var hans yndlingsbeskjeftigelse. Sekretærene måtte sykle rundt i rommet, og jeg fikk nesten fått et ølglass i ansiktet da jeg avslo å delta. For et sirkus!»

Selskapelighetene hadde for lengst tatt slutt, og kvinnene var blitt borte. Da Barthel ved 23-tiden meldte at alt var klart, ble hovmester Reimer innkalt til et siste farvel:

«Alle har forlatt meg,» sa Terboven, som hadde lagt fra seg uniformluen og dolken. «Bare dere to er tilbake».       

Henvendt til Reimer la han til: «Om De kommer til Tyskland og tilfeldig treffer min familie, vennligst hils til min hustru».

Ti minutter seinere så Barthel den tidligere rikskommissæren vandre mot bunkeren, alene og barhodet. Han hadde lagt en planke over dynamittbeholderen som Terboven kunne sitte på — foran liket av Rediess — mens lunta brant.         

«Klokken 23.30 fulgte detonasjonen», forklarte vaktkommandøren.
«For å hindre at omkringboende fikk inntrykk av at kronprinsens bolig gikk i luften, slo jeg straks på alle lys i hovedbygningen og alle utelys».

Men ingen reagerte. Etter midnatt ble lysene slokket. Skaugum lå på nytt i mørke.      

Makabre rester

Omtrent samtidig som eksplosjonen fant sted, nærmet den allierte frigjøringskommandoens fortropp på fire mann seg det tyske militære hovedkvarteret på Lillehammer — med brigadegeneral Richard Hilton fra Force 134 som sjef og kommandør Per Askim som norsk forbindelsesoffiser.

Utpå natten ble kapitulasjonsavtalen undertegnet. Den tyske okkupasjonshæren la ned våpnene uten kamp.

Men da en patrulje fra oslopolitiet under politifullmektig Aage Borgen ankom Skaugum neste dag, var hovedmennene borte. I bunkerens golv hadde et krater åpnet seg, jerndøren var smadret, og betongveggene dekket av et mørkt og klebrig stoff.

En grunn grav i nærheten skjulte en lærstøvel med en avrevet fot, knapper, blodige filler og andre makabre rester.

Terboven og Rediess var medansvarlig for forbrytelser uten sidestykke i historien. Som Hitler hadde de rømt fra ansvaret. 

Kilder: Avhør av Friedrich Bartels, Helmut Saur, Curt Posner og Alfred Gomolla, samt rapport av 10.5.1945 av kriminalbetjent Conrad Hauge, Oslo politikammer, Norges Hjemmefrontmuseums arkiv. WO 331 og 171, NA, UK. Berit Nøkleby: «Josef Terboven. Hitlers mann i Norge», Oslo 1992. 

Det var ment som et høydepunkt under militærparaden, da en skrekkinngytende rekke av russernes nye vidunder-tank T-14 Armata tidligere i dag rullet inn på Den røde plass i Moskva.

Og et høydepunkt ble det – i hvert fall for de utenlandske journalistene som fulgte generalprøven før lørdagens storslåtte 70-årsfeiring av seieren over nazistene.

Ute på den berømte plassen sto plutselig en av de nye stridsvognene bom stille.

«Pinlig sammenbrudd»

T-14 er ifølge britiske The Times utrustet med et revolusjonerende kanontårn og et 360 graders trussel-oppdagingssystem. Russernes nye stolthet har dessuten  en «reaktiv pansring», som gir en spesiell beskyttelse mot innkommende raketter.

Men, som the Times tørt bemerker, kan den imponerende utrustningen neppe beskytte «hvem det nå er som holdes ansvarlig for dens pinlige sammenbrudd foran tusenvis av tilskuere i dag».

Arrangørene gjorde riktignok flere tapre forsøk på å begrense skadene.

Mens motoren rumlet og gikk – uten at Armata-maskinen beveget seg – ble en annen, mindre stridsvogn sendt inn i manesjen med et slepetau.

- Nøye planlagt

Ifølge nettstedet Economic Times lyktes ikke slepeforsøket.

Til alt hell begynte maskinen etter dette av en eller annen grunn å bevege seg. Dermed kunne T-14 Armata til slutt rulle ut av syne for egen maskin.

Derimot falt det ikke heldig ut da konferansieren forsikret tilskuerne om at episoden var en del av treningen på å «evakuere utrustning», og nøye planlagt.

Ifølge BBC skal folkemengden da ha brutt ut i latter.

Den ansvarlige kan eventuelt trøste seg med ordtaket om at en dårlig generalprøve gir en god premiere – og med at det ikke lenger er Stalin som styrer i Russland.

(Dagbladet): Da valgdagsmålingen fra det britiske valget tikket inn klokka 23.00 norsk tid, satt den tidligere lederen av Liberaldemokratene Lord Paddy Ashdown i BBCs valgstudio og fikk høre sjokknyheten:

Partiet han tidligere ledet og som nå ledes av Nick Clegg, Storbritannias visestatsminister, har ifølge målingen mistet 47 seter i Underhuset.

Da han på lufta ble spurt om sin reaksjon på den oppsiktsvekkende målingen svarte han følgende:

- Det ser helt forferdelig ut.

Tror målingen er feil

Han la raskt til at han trodde målingen måtte være feil, og var så sikker i sin sak at han lovte der og da, på lufta, å spise sin egen hatt hvis han tok feil. På lufta hos BBC.

- Hvis denne målingen er riktig skal jeg offentlig spise min egen hatt på programmet ditt, sa han til programlederen i BBCs studio.

Større forskjell enn antatt

Valgdagsmålingen som ble offentliggjort klokka 23.00 norsk tid var for mange en overraskelse. I ukesvis har årets valg i Storbritannia ligget an til å bli det jevneste i nyere britisk historie. De to største partiene har i nesten samtlige målingen den siste tiden ligget neste helt likt.

Klokka 23.00 var saken imidlertid en helt annen. Valgdagsmålingen viste nemlig at statsminister David Camerons parti De konservative ligger an til å få 316 seter i Underhuset. Labour lå an til å få 239.

For å få flertall i det britiske Underhuset er man nødt til å ha 326 seter, av Underhusets totalt 650 plasser. Målingen indikerer altså at David Cameron nok en gang må søke støtte hos andre partier.

Lahlum tviler på målingen

Cameron samarbeider nå med Nick Cleggs Liberaldemokratene, som selv om de mister 47 seter ligger an til å få 10, ifølge målingen. Skulle Cameron ønske å samarbeide med Nick Clegg igjen, får de to partiene dermed flertall, men bare så vidt.

Historiker Hans Olav Lahlum sier han er overrasket over valgdagsmålingen fra Storbritannia. Han tror det mest sannsynlige scenarioet er at dagens regjeringspartier ikke får flertall.

BBC, ITV og Skys valgdagsmåling gir De konservative og Liberaldemokratene et hårfint flertall med 326 av Underhusets 650 seter.

– Det ser ut til at De konservative blir større en Labour, men jeg tror ikke de blir så store som i denne målingen. Da blir spørsmålet om de har flertall med Liberaldemokratene og eventuelt med UKIP. Har de ikke det, blir det krevende, sier Lahlum til NTB.

Teller stemmer

Like etter klokka 01.00 i natt var valgresultatene fra bare 3 av 650 valgdistrikter klare, og samtlige av de gikk til Labour. Disse distrikene er imidlertid sett på som relativt sikre Labour-plasser.

Utover natta får man dermed se om Lord Paddy Ashdown er nødt til å spise sin egen hatt eller ikke.

(Dagbladet): Valglokalene i Storbritannia stengte klokka 23 norsk tid. Umiddelbart etterpå forelå en valgdagsmåling utført for Sky News, ITV News og BBC. Den viser en klar seier for det regjerende konservative partiet og statsminister David Cameron.

Ifølge målingen får De konservative 316 seter i parlamentet, Labour får 239. Det skotske nasjonalistpartiet får 58 seter, Liberaldemokratene får 10, Det walisiske partiet 4. Høyrepopulistene UKIP får 2, det samme gjør De grønne.

Dersom den nåværende koalisjonen mellom De konservative og Liberaldemokratene består, beholder de to partiene flertallet i parlamentet med et nødskrik – sammen får de 326 av 650 seter. Dette er en samlet tilbakegang fra valget i 2010

- Avgudsdyrkelse

Avviklingen av valget i Storbritannia gikk generelt rolig for seg, men ble skjemmet av enkelte uheldige opptrinn. I Øst-London prøvde islamske ekstremister å skremme vanlige muslimer fra å stemme, mens tilhengere av det høyrepopulistiske partiet UKIP ble anmeldt for trusler i Kent.

I London-bydelen Tower Hamlets fant innbyggerne flygeblader festet til frontruta, med budskapet at «å stemme på menneskeskapt lov er sjirk (avgudsdyrkelse)». Politiet ble satt inn for å fjerne de profesjonelt produserte flygebladene, skriver Telegraph.

Tower Hamlets er en bydel med mange muslimer, og har nylig opplevd en skandale der borgermesteren måtte gå av etter valgfusk. Også et annet flygeblad, med budskapet «#StayMuslimDontVote» og «Ingen andre enn Allah har rett til å lage lover», ble funnet.

«#StayMuslimDontvote» er brukt av den omstridte predikanten Anjem Choudary, som Dagbladet møtte i februar. Han nekter for å stå bak flygebladkampanjen, men ga like fullt sin støtte til den.

- Jeg ville ikke stilt meg opp utenfor valglokalene – i tilfelle Allahs vrede slår ned på dem mens de avgir stemme, sa han til pressen.

Avsky

Moderate muslimske stemmegivere markerte sin avsky mot flygebladkampanjen.

- Vi snakker om noen frustrerte enkeltpersoner som gjorde dette i det skjulte, før de løp sin vei, sier Doros Ullah, som sitter i det lokale bydelsutvalget for Labour.

- Ifølge Koranen må alle adlyde loven i det landet der de bor. Så når man bor i Storbritannia, er man fri til å stemme og utøve sin demokratiske rett, sier Reggie Ahmed, også han fra Labour.

Ved enkelte valglokaler i Tower Hamlets ble det også delt ut flygeblader med logoen til Den islamske stat (IS), ifølge sjokkerte stemmegivere.

- Avskum!

I valgkretsen South Thanet i Kent ble et knippe personer som angivelig er medlemmer av høyrepopulistiske UKIP, anmeldt for å ha trakassert og sjikanert stemmegivere som ga uttrykk for at de ikke ville stemme på dem, skriver The Guardian.

UKIPs leder Nigel Farage benekter at hans folk står bak opptrinnet, men sier samtidig at han ikke kan ta ansvar for ukjente personer som hevder å være fra partiet.

Fire separate slike episoder ble meldt. I byen Ramsgate skal ei gruppe menn ha kalt velgere for «avskum», ei annen gruppe skal ha marsjert inn på et Labour-kontor og bannet til de frivillige der.

(NTB/Dagbladet)
«De konservative har helt klart vunnet dette» siterer nyhetsbyrået den konservative statsråden Michael Gove, som tar forbehold om at den siste målingen er korrekt.

Målingen, som er utført av BBC, ITV og Sky, viser at De konservative ligger i tet med 316 representanter foran Labour med 239 representanter. Med 650 seter i Parlamentet trengs det 326 for et flertall.

Liberaldemokratene, som har vært i koalisjon med De konservative de siste fem årene, ligger an til 10 plasser i Underhuset.

Det skotske uavhengighetspartiet SNP ligger an til å bli tredje størst i Underhuset med 58 representanter, ifølge valgdagsmålingen fra BBC, ITV og Sky.

Nigel Farages høyrepopulistiske parti UKIP ser ut til å måtte nøye seg med 2 representanter i Parlamentet.

Reuters skriver at De konservative og Liberaldemokratene samlede oppslutning indikerer at Cameron vil være i stand til å fortsette som statsmnister, eventuelt med støtte fra et mindre parti.

Det var på forhånd antatt at valget ville bli svært jevnt mellom de to største partiene – en antakelse som nå ikke ser ut til å slå til.