bilindustrien

IDET Svein Arne Hansen sist lørdag overtok som president i det europeiske friidrettsforbundet, ble han forhåpentligvis gjøkungen i dopredet. For er det noe denne sporten trenger etter år med dopingskandaler, er det ledere som ikke er villige til å tilpasse seg.

Akkurat den egenskapen er langt fra typisk for Hansen. Han har vært kjent som en kar som lett blir venner med de fleste; en som er flink til å hilse på deg og enkel å like, en som fikser det meste for de fleste. Med andre ord prototypen på en vellykket internasjonal idrettsleder.

En friidrett i tillitskrise trenger ikke slike prototyper i ledelsen, men akkurat når det gjelder Svein Arne Hansen tror jeg at det har endret seg:

•• Den hjemlige Tysse-dommen for et par år siden med de andre norske dopingsakene som fulgte, ble etter hvert en vekker for ham.

Da kom all overbærenheten og vennligheten til kort.

FOR disse avsløringene endte ikke bare med at president Svein Arne Hansen og Friidrettsforbundet tapte den påfølgende saken mot Dagbladet i Pressens Faglige Utvalg. Den ga også Hansen en ny innsikt om hvem han kunne stole på i den idretten han kjenner bedre enn de fleste:

•• Selv norsk toppidrett trengte en offentlig skittentøyvasken. Vi er jo ikke noe ærligere enn utlendingene.

Nettopp en slik erkjennelse kan hjelpe i en europeisk friidrett som åpenbart må bli vant til en røffere tone enn småpraten under mottakelsene.

I FRIIDRETTEN er det like gjerne hos oss jukset skjer. Mens det er lett å se dopingutfordringene både for sprintere fra Jamaica, de betalte sportstudentene på amerikanske universiteter og langdistanseløpere fra Kenya, var de mest omfattende skandalene både i fjor og i forfjor europeiske:

•• Først ble 40 topputøvere fra Tyrkia utestengt for dopingbruk i 2013, så fulgte en rekke russiske avsløringer i 2014.

Det siste oppgjøret er ennå ikke avsluttet. Her har det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF)  klaget Russland inn for idrettens voldgiftsdomstol (CAS) fordi russerne har prøvd å få beholde en del av juksemedaljene.

AKKURAT det framstår pinlig nok i seg selv. Langt mer alvorlig for friidretten er likevel opprullingen av hvor utbredt doping er blitt blant sportens yngste europeiske utøvere:

•• Av de 31 utøverne som tyrkerne selv plukket vekk fra landslagene sine, var hele 20 yngre enn 23 år.

I denne gruppen var det også åtte tenåringer; en dramatisk utvikling som speiler lignende problemer i Russland. Der advarte nylig den russiske sportsministeren Vitaly Mutko mot det utstrakte dopbruket blant barn og unge i de mange sportskolene. Han mente dette problemet skyldtes arven fra sovjettida der gymlærerne fikk bonus for barnas resultater, og lovet å straffe de som nå fortsatte med slik svindel.

Misbruket blant friidrettens yngre utøvere bryter med juksebildet fra sykkelsporten; den andre dopingverstingen blant de store idrettene. Der er det helst eldre utøvere som blir tatt, mens de unge bærer med seg håpet om en renere idrett.

SLIK blir Svein Arne Hansen som europeisk friidrettspresident, direkte utfordret av fuglungene i dopredet. Det kommer til å kreve en tydelig leder; en som ikke jatter med, men er villig til å ta både plass og juling.

I beste fall får han støtte i løpet av sommeren fra en ny sjef i IAAF. Der kjemper de to gamle stjernene Sebastian Coe og Sergej Bubka om å overta det mest prestisjefulle friidrettsvervet etter afrikaneren Lamine Diack. Den 81 år gamle Diack har slitt med å få til en effektiv ledelse i friidrettens antidoping-arbeid. Nå kreves nettopp det for å få med flere av de store sponsorene, og typisk nok er kampen mot doping en prioritert oppgave ifølge begge presidentkandidatene. Målet er at den ærlige friidretten skal vokse seg sterk igjen.

Kommer dette skiftet i friidrettstoppen på samme vis som i sykkelsporten, bli det lettere for Hansen å klare oppgaven som gjøkungen i dopredet.

---

(Dagbladet): I helga startet Dagbladet artikkelserien «Barna som ble igjen».

Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Nesten halvparten av ofrene hadde mindreårige barn. Dagbladet har kartlagt partnerdrap i perioden 2000-2013, og funnet ut at 118 barn ble etterlatt som følge av disse drapene.

- Det er flott at dette nå blir bragt fram i lyset. Dette er sterke historier som ofte har kommet i glemmeboka. Fokuset er gjerne på offer og gjerningsperson. Ikke så mye på dem som blir igjen, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) til Dagbladet.

- Ta lærdom

Horne mener det er viktig å få kunnskap om hvordan det er gått med de etterlatte barna.

- På den måten kan vi se hva vi bør ta lærdom av og finne ut hva vi bør gjøre annerledes, sier statsråden.

Horne trekker fram forskning som viser at det kan være like skadelig for barn å leve med foreldre i konflikt som det er å bli utsatt for overgrep.

- Derfor er det viktigste vi gjør å styrke familievernet. Kampen mot familievold er noe regjeringen har høyt på dagsordenen, sier Horne som viser til regjeringens tiltaksplan «En god barndom varer livet ut».

- Regjeringen ønsker å bidra til økt livskvalitet og mestring for voldsutsatte barn og har derfor opprettet en ny tilskuddsordning rettet mot frivillige organisasjoner.

- Mister ankerfestet

47 barn ble skilt fra søsknene sine etter drapet. Folkeregisteret avslører at søsken ofte blir atskilt etter partnerdrapene. Representanter for barnevernstjenesten uttaler at det er vanskelig å finne fosterhjem til søskenflokker.

- Det er en utfordring at søsken ikke får bo i sammen. Da mister de det trygge ankerfestet de har. Jeg har hele tida vært opptatt av og gitt signaler til barnevernet om at de skal jobbe for flere søskenplasseringer. Derfor er jeg glad for lovendringen som trådte i kraft 1. januar i fjor som understreker at barneverntjenesten skal bidra til at barn i barnevernet får mulighet til å ha kontakt med søsknene sine. For å få dette til, er det viktig at barnevernet jobber opp mot barnas nære familie og nettverk, sier Solveig Horne og legger til:

- Samtidig er det en stor mangel på fosterhjem og det kan være en utfordring å finne fosterhjem som tar i mot flere barn på en gang.

Statsråden viser til at det jobbes med en fosterhjemsmelding som skal komme før jul, hvor temaet søskenplassering vil bli belyst.

Fæle historier

Barnevernet har plassert 41 av de 118 barna hos fosterfamilie eller på institusjon. 26 andre barn ble tatt hånd om av den gjenlevende biologiske forelderen i saker der en steforelder begikk drapet, viser Dagbladet Magasinets kartlegging.

40 barn ble plassert hos offerets familie etter drapet, mens 11 ble plassert med gjerningspersonens familie.

Magasinets kartlegging av de 118 barna etterlatt etter partnerdrap fra 2000 til 2013 (krever innlogging), viser at 80 er barn av både offer og gjerningsperson. I de øvrige sakene er det en steforelder som dreper.

Drapene skjer ofte i barnas hjem. Derfor har nær halvparten av barna, 57 av 118, oppholdt seg i umiddelbar nærhet da drapet skjedde: I et tilstøtende rom, i etasjen over eller ute i hagen.

Over 20 barn har vært øyenvitner til drapet på mamma eller pappa.

Historiene er mange og fæle. Et barn satt på fanget til mor da hun ble drept, et annet på armen til gjerningsmannen.
Et barn gikk imellom og ble selv knivstukket. Et annet våknet av lyder fra underetasjen og fant pappa i ferd med å kvele mamma.

Internasjonal forskning viser at barn er til stede i 80 – 95 prosent av voldsepisodene mellom foreldre.

(Dagbladet): Søndag var en gjeng fra den norske supporterklubben til Real Madrid på plass da Martin Ødegaard (16) og Castilla spilte kamp mot Tudelano. Ødegaard ble byttet ut etter 65 minutter – til spredt buing på tribunen, meldte den spanske avisa AS.

- Det stemmer ikke i det hele tatt, mener Bendik Eftang, som satt ringside på stadion med navnet Alfredo Di Stefano.

AS har hatt flere kritiske artikler på Ødegaard de siste ukene. Nå slår de norske supporterne tilbake.

- Piping? Det er frustrerende å lese. Vi var ti stykker fra supporterklubben som satt ganske sentralt på stadion. Ingen av oss hørte piping, sier Eftang, som er redaktør for nettsida realmadrid.no.

- Det virker som om avisa er ute etter Ødegaard.

Sterkt merkenavn

Eftang mener at spanske medier ikke klarer å se Ødegaard i en sammenheng. Gutten er bare 16 år. Han er kjøpt inn for å utvikle seg, og forhåpentligvis bli Real Madrid-spiller på sikt.

Men allerede nå – etter tre måneder i klubben – begynner avisene å lage kok rundt nordmannen, og mener at han ikke overbeviser nok. Samtidig er det ikke akkurat en hemmelighet at Real Madrid ikke er en vernet bedrift. Sammen med Manchester United og Barcelona har klubben det sterkeste merkenavnet i fotballverdenen.

Sånt blir det nødvendigvis fokus på.

Eftang sier:

- Håpet var å møte Martin. Derfor forsøkte vi å kontakte faren i forbindelse med kampen. Men han hadde ikke med seg telefonen med sitt norske nummer på kampen. Først etterpå så han henvendelsen vår.

- Martin spilte ingen god kamp mot Tudelano. Men jeg tror det er lite sannhet i det som blir sagt – at han nekter å trene med B-laget, og så videre. Han er 16 år, og naturligvis vil han variere i prestasjonene. Men søndag handlet det ikke bare om Martin. Hele kollektivet til Castilla sviktet. Det var mange som ikke hadde dagen, sier Eftang om 1-1-kampen.

God stemning

- Hvordan opplevde du stemningen på Alfredo Di Stefano?

- Den var overraskende god. Det var skikkelig lokalstemning. Det er kanskje noe du savner på Santiago Bernabéu. Jeg ble overrasket.

Han fortsetter:

- Det var også mange nordmenn på kampen. Vi møtte andre guttegjenger, og til sammen var det kanskje rundt 30-40 nordmenn på kampen.

Supporterne ble også intervjuet av avisa Marca, noe du kan se på denne lenka.

Kvartfinale

I dag får Ødegaard muligens anledning til å ta en pust i bakken, og hygge seg med en fotballgodbit i den spanske hovedstaden. Atlético Madrid tar imot Real Madrid på ærverdige Vicente Calderon. Vi snakker om første kamp i kvartfinalen i Champions League.

I morgen har AS sikkert litt andre ting enn Ødegaard å skrive om …

(Dagbladet): Se godt på bildet over. I denne bukta utenfor Brasils hovedstad Rio de Janeiero skal dobbelt olympisk mester i roing Olaf Tufte ro om et tredje OL-gull under sommerlekene til neste år.

Bildet dokumenterer ifølge nyhetsbyrået AP en forholdsvis vanlig hendelse i Guanabara-bukta, hvor bildet er tatt.

Disse bildene ble tatt mandag. I alt skal flere tusen fisk skal ha dødd.

Uenige om årsaken

Kloakk og søppel som blir dumpet i vannet har fått skylda for tidligere massedødsfall i bukta rundt OL-byen Rio de Janeiro. Hva som er årsaken denne gangen, er ikke klart.

Ifølge byens miljømyndigheter skyldes dette massedødsfallet regnet som har forhøyet vannstanden. Det igjen skal ha senket temperaturen i vannet, noe fisken ikke taklet.

Beboere rundt bukta kjøper ikke forklaringen. Tidligere har de flere ganger demonstrert mot det urene og kloakkfylte vannet.

Det var før helgen flere og flere fisk døde og steg opp til vannoverflaten. Mandag ble ifølge AP lukten utålelig for naboer i området, og opprydningen begynte.

Lovet å rydde opp

Rundt Guanabara-bukta bor det ifølge The Washington Post åtte millioner mennesker, fra i alt 15 byer, deriblant Rio de Janeiro.

For å få sommer-OL til Brasil og Rio de Janeiro måtte landets myndigheter love å redusere forurensningen i bukta med 80 prosent.

I bukta skal også seilingen foregå.

I januar i år sa imidlertid myndighetene at de ikke kommer til å nå målet, uten å spesifisere hvorfor eller hvor mye de klarer å rense vannet, ifølge avisa.

Det er dermed liten grunn til å tro at slike hendelser kommer til å stoppe før Olaf Tufte tar åretakene han håper skal resultere i en ny OL-medalje rundt halsen hans.