bilindustrien

(Dagbladet): - I lys av sammenfallet mellom dødstidspunktene for denne jenta og Susanne Rehklau må påtalemakten nå etterforske om det ikke her foreligger et overlagt drap ved hjelp av en dødschip.

Det sier den Sandefjord-bosatte tyske ekslegen Ryke Geerd Hamer (79) til Dagbladet, som kommentar til at hans navn og lære er blitt trukket inn i en rettssak mot to tyske småbarnsforeldre. Det unge paret er nå dømt til åtte måneders betinget fengsel for uaktsomt drap, etter at deres fireårige datter Sieghild døde julaften 2009.

Behandling uten lisens

Dagbladet har i en rekke artikler omtalt Hamer. Den omstridte tyskeren ble fratatt legelisensen i 1986, men har likevel fortsatt å behandle pasienter i henhold sin egen metode, som i mange tilfeller går ut på å råde alvorlig syke personer til å slutte med medisiner og i stedet tenke positive tanker. Helsetilsynet og politiet har ikke klart å reise noen sak mot ham i Norge, selv om han tidligere er anmeldt.

Hannover tingrett finner det bevist at foreldrenes feilbehandling av deres diabetessyke datter for en stor del skyldtes deres tro på Hamers alternative metode.

- At man ikke bør ha særlig mye å gjøre med Hamer, er hevet over enhver tvil, sier dommer Wolfgang Rosenbusch, ifølge Süddeutsche Zeitung.

Samme dag

Overfor Dagbladet peker Hamer på at Sieghild døde samme dag som Susanne Rehklau (12). Ekslegen er straffeforfulgt i Tyskland fordi han en måned før den kreftsyke tolvåringens død erklærte henne som frisk, uten noensinne å ha møtt henne.

79-åringen, som tror jødene står bak en konspirasjon for å drepe alle ikke-jøder gjennom skolemedisinen, har hele tida hevdet at Rehklau ikke døde av kreft, men av en skjult og fjernstyrt implantert mikrochip med gift. Nå ser han altså en sammenheng mellom de to dødsfallene.

- Siden jeg (på grunn av Rehklau-saken) i fem år var etterlyst i hele Europa, tillater jeg meg å se en stor likhet mellom de to sakene, sier Hamer.

Manglet insulin

Fembarnsforeldrene på 28 og 32 år fra byen Uelzen i Niedersachsen sto tiltalt for legemsbeskadigelse med døden til følge fordi deres diabetessyke datter manglet insulin og derfor hadde skyhøye blodsukkerverdier på dødstidspunktet. I tillegg tilkalte de legehjelp altfor seint, ifølge dommen, som er referert i en rekke tyske medier, bl.a. Norddeutscher Rundfunk, Hannoversche Allgemeine Zeitung, Der Spiegel og Süddeutsche Zeitung.

Dommer Rosenbusch erklærer at paret har gjort seg skyldig i grov omsorgssvikt, men finner at de handlet i god tro. Derfor er de nå dømt for uaktsomt drap i stedet for legemsbeskadigelse med døden til følge, og slipper å sone i fengsel. Men han irettesatte dem strengt for å ha anvendt Hamers lære på datteren i stedet for skolemedisin:

- Så lenge det dreier seg om ens eget liv, er det greit å prøve ut alternativ behandling. Men man kan ikke hengi seg til tilfeldige irrasjonelle forestillinger når det handler om barn.

Kom ikke på kontroll

Foreldrene utelot å dukke opp til regelmessig helsesjekk med datteren, og hadde manglende kontroll med insulinnivået hennes. Dette var ifølge aktoratet en følge av deres tro på «den germanske nye medisin» (GNM, se faktaboks) – en alternativ behandlingsmetode tenkt ut av Hamer.

Julaften 2009 var datteren svært slapp og kastet opp blod. Foreldrene forklarte at de trodde datteren hadde en mage-tarm-infeksjon, som resten av familien, og ambulanse ble ikke tilkalt før hun sluttet å puste. Da var det for seint å redde fireåringen, som døde på sykehus i Hannover.

Faren fortalte at de satte datteren på et kosthold for en stor del bestående av rotfrukter, fordi det ville dempe seinvirkningene av diabetesen. Paret avviste imidlertid at råkosten skulle erstatte insulintilskuddene.

- Vi trodde vi gjorde alt riktig, sa moren i retten.

- Sekterisk forhold

Farens bror tegnet et bilde av et foreldrepar der begge var svært opptatt av GNM helt fram til datterens død. Han fortalte at moren jevnlig gikk på GNM-møter og hadde et «sekterisk» forhold til Hamers lære.

I sin forklaring fortalte moren at datterens sykdom skyldtes en «vannkonflikt» – et typisk begrep i GNM. Men hun hevdet også at Hamer i en telefonsamtale hadde rådet henne til å gi datteren insulin dersom hun hadde diabetes.

Både faren og moren er oppvokst i høyreekstreme miljøer, og har gitt alle fem barna gammeltyske navn.

Nekter forbindelse

Til Dagbladet sier Hamer – som siden 2007 har bodd i Norge og står bak «Universitet Sandefjord for den Germanske Nye Medisin, Naturlig Kunst og Livsstil» – at han ikke har noe som helst med saken å gjøre.

- Jeg kan heller ikke huske å ha rådgitt moren om insulin, sier 79-åringen – som framholder at han utelukkende kjenner saken fra media.

Hamer stiller seg bak at foreldrene burde ha målt datterens blodsukker oftere – men i strid med retten er han av oppfatningen at datteren døde av for lite blodsukker, ikke for mye.

- Foreldrene var helt fokusert på «oversukring og insulin». Men når ungen i to dager sulter og kaster opp, kan det derimot gå i stikk motsatt retning. Det kan åpenbart ikke foreldrene ha skjønt, sier han – selv om han altså også er av oppfatningen at jenta kan ha hatt en mikrochip implantert.

Ingen reaksjon

Dagbladet omtalte Hamers virksomhet over en serie artikler i 2010. Det kom da fram at han hadde mottatt pasienter fra utlandet, bl.a. ei kreftsyk jente som stakk av fra behandling i Tyskland for å få 79-åringens «behandling» i Sandefjord.

Daværende fylkeslege i Vestfold, Svein Lie, uttrykte stor irritasjon over Hamers virksomhet, og ønsket å forfølge saken. Men saken rant ut i sanden, selv etter at Helsetilsynet anmeldte den lisensløse legen til politiet.

- Hamer er ikke er registrert helsepersonell, og vi fikk ikke inn tilstrekkelige bevis på at han har behandlet norske pasienter i Norge. Dermed var det lite vi kunne gjøre. Det gjelder også i dag, sier Lie, som i dag er direktør for primærhelsedivisjonen i Helsedirektoratet, til Dagbladet.

(Dagbladet): Det er kun en knapp uke til Sverige inviterer langrennsverden til ski-VM i Falun.

Der drømmer de om en massiv gullfangst, men innerst inne innser de at Norge sannsynligvis vil stikke av med majoriteten av gullmedaljene i deres lekegrind.

Derfor kommer svenskene, anført av landslagstrener Rikard Grip, nå med en langsiktig målsetning som kan være med på å utsette forventingspresset før VM på hjemmebane neste uke:

Sverige skal bli verdens beste langrennsnasjon i 2018.

I så fall har de en god jobb å gjøre. I de to siste VM-ene har Norge tatt til sammen 15 VM-gull, mens den svenske nasjonalsangen kun har blitt avspilt tre ganger.

Selv i Sotsji-OL i fjor hvor Norge smørte seg vekk, tok Norge med sine fem triumfer tre OL-gull mer enn «Söta Bror».

100 prosent sikker Alsgaard

Svenskene har ingen uttalt målsetning om å være beste nasjon i VM på hjemmebane, men de tror de kan være det om tre år.

Da har trolig gullgrossistene Petter Northug og Marit Bjørgen lagt opp.

- Jeg vet ikke hvorfor de skal bli best akkurat i 2018, men at årsaken er at de da trolig slipper å konkurrere mot Bjørgen og Northug? Det tviler jeg på, sier langrennslegenden Thomas Alsgaard til Dagbladet.

- Det er i hvert fall ingen grunn til å være bekymret med norske øyne. Er det en ting som er 100 prosent sikkert, er det at Norge får nye langrennsenere.

100 prosent sikkert kan høres i overkant kategorisk ut, men Alsgaard holder på påstanden når vi spør om han virkelig mener det.

- Ja, det er 100 prosent sikkert. Bredden i Norge er enorm. Det kommer alltid nye enere, mener 43-åringen.

- Det var krise

Han var selv en ener, som tok imot stafettpinnen fra Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie og ga den etter hvert videre til Petter Northug.

- Det var krise da Pål Gunnar Mikkelsplass la opp. Det var krise da Vegard Ulvang la opp, og det var krise da Bjørn Dæhlie la opp, men ingen er uerstattelige. Kanskje kommer noen som er enda bedre, mener Alsgaard, som var i det illustrerende hjørnet da vi pratet med han.

- Hvis du slutter i Dagbladet, er det heller ingen krise. Da kommer det noen og erstatter deg.

Alsgaard trekker frem Bente Skari som kanskje det beste eksemplet.

- Skari var eneren som dro norsk kvinnelangrenn frem. Hun skulle være uerstattelig, men så kom Marit Bjørgen og ble enda bedre.

- Men å bli enda bedre enn Bjørgen går vel ikke?

- Si ikke det. Vi sa jo det samme om Skari, svarer Alsgaard.

Ingen trodde på Norge på 80-tallet

Men Norge har ikke alltid vært verdens beste langrennasjon. På 80-tallet var det svenskene som dominerte fullstendig.

- De har vært best før, og kan bli det igjen. Alt er mulig, mener Alsgaard.

Etter Norges gulløse fiasko i Calgary-OL i 1988, tok Norge grep og satt seg en ny målsetning om å bli verdens beste langrennasjon.

Det virket helt utenkelig den gang.

- Sverige stusset nok mer over den uttalelsen da enn det vi gjør over svenskenes uttalelse i dag, tror Alsgaard.

Men Norge klarte målsetningen mot alle odds. Fire år senere lekte Dæhlie, Ulvang og herreløperne seg med konkurrentene i OL i Albertville.

- Det ble gjort grep og satt i gang mange prosesser, slik at man klarte å snu det. Det handler om å innse realiteten og stikke fingeren i jorda. Man må være kritisk og finne ut hva som skal til for å bli best, sier 43-åringen.

Nå håper Sverige å kopiere bragden som Norge klarte i overgangen til 90-tallet: å ta over langrennshegemoniet.

- Langrennsmodellen i Sverige og Norge er i teorien veldig like. Sverige har det samme apparatet rundt laget, samme antall treningssamlinger og like store langrennstalent. Men Norge har en annen kultur, flere som satser på heltid og sånn sett bedre forutsetninger, mener Alsgaard.

Gjorde Sverige til verdens beste i 2006

Han vet hva han snakker om i kraft hans sjeldne bakgrunn fra begge leire.

For sist gang Sverige var verdens beste langrennasjon, var Thomas Alsgaard svensk landslagstrener.

Da Norge sviktet i Torino-OL i 2006, ble Sverige beste langrennasjon.

- Vi må ikke glemme at det ikke er mange år siden Sverige var best. Det er mesterskap som betyr noe, og når Sverige var best der, er det riktig å si at de var beste langrennasjon den sesongen, mener Alsgaard.

- Hvorfor var Sverige best i 2006?

- Fordi de hadde de beste trenerne, spøker daværende svensk landslagstrener Alsgaard og ler.

Men han er klar på at det er en hard jobb som må gjøres om Sverige skal ta igjen Norges forsprang.

- Sverige kan klare det. Det er mulig. De har mange gode talent, men det krever knallhard jobbing.

NEW YORK (Dagbladet): Selskapet Tesla Motors er best kjent for populære Model S el-biler. Nå varsler selskapet at det vil ta i bruk batteriteknologi som på sikt kan true det tradisjonelle strømnettet.

- Vi skal ganske snart avduke Tesla-hjemmebatteriet, forbrukerbatteriet som er til bruk i folks hus og bedrifter, sa Teslas toppsjef, Elon Musk, under en telefonkonferanse med analytikere ondag, ifølge Bloomberg.

Om noen måneder

Ved å kombinere solcellepaneler med store, effektive batterier kan noen huseiere kunne klare seg uten å kjøpe elektrisitet fra ordinære strømleverandører. Ifølge Musk vil batteriene bli avduket i løpet av et par måneder.

- Vi har gjort ferdig designet, og det bør kunne komme i produksjon om omtrent seks måneder. Det er virkelig flott, sier Tesla-sjefen.

Selskapet, med base i California, tilbyr allerede en type energioppbevaringsenheter til noen utvalgte kunder i USA gjennom solenergiselskapet SolarCity, hvor Musk er styreleder. De lager også større oppbevaringssystemer for bedriftskunder.

- Plugg inn og lek

I den folkerike delstaten blir den nye typen husbatterier sett på som et nødvendig verktøy for å håndtere strømnettet, integrere sol- og vindenergi og redusere klimautslippene.

- Vi prøver å finne ut hva som vil være et kult stasjonært batteri. Noen vil være som Model S-batteriet: Noe flatt, 12,5 centimeter ut fra veggen, festet på veggen med et vakkert deksel. Plugg inn og lek, sa Musk om utviklingen av husbatteriet i fjor.

Ifølge nettstedet The Verge har eiere av hybridbilen Toyota Mirai allerede mulighet til å ta ut batteriet og bruke det som strømkilde i hjemmene sine. Det batteriet skal kunne ha nok strøm i seg til å holde for et gjennomsnittshjem i en hel uke. Tesla vil neppe ønske å være dårligere.

(Dagbladet): I sin årstpale i kveld sa sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag at «epoken med opptrapping av bruken av oljeinntekter kan ligge bak oss.»

- Hovedbudskapet hans var at vi må omstille oss, og at vi trenger flere bein å stå på. Det er regjeringen godt i gang med ved å lette skattetrykket og øke investeringer i blant annet forskning og økonomi, sier finansminister Siv Jensen til Dagbladet.

Hun understreker samtidig at sentralbanksjefen i sin tale sier at vi fortsatt skal fase penger inn i økonomien.

- Men han har et langsiktig perspektiv, og understreker usikkerheten i aksjemarkedet og plassering i obligasjoner, sier Jensen.

- Vil bli krevende

Sentralbanksjef Øystein Olsen slo i sin tale fast at norsk økonomi må tilpasse seg en klart lavere etterspørsel fra oljesektoren, og talte mot å øke bruken av oljeinntekter videre fra dagens nivå. Statsminister Erna Solberg sier at vi står overfor en alvorlig omstilling, og sier til NTB at vi «ikke kan kjøpe oss ut av det med oljepengebruk».

- Vi går fra en særstilling til en omstilling, og det kommer til å være krevende. Regjeringen skal hvert år justere oljepengebruken ut fra den økonomiske situasjonen, sier Solberg til Dagbladet.

Finanspolitisk talsperson for SV, Snorre Valen, mener at sentralbanksjefens årstale «i realiteten avlyser regjeringens skattekutt».

- Siv Jensen har i dag fått smekk for at hun smører svære skattekutt til de rikeste med oljepenger. Tvert imot må Norge komme i gang med omstillinga til en fossilfri, framtidsrettet økonomi, sier Valen til Dagbladet.

Han sier SV foreslo redusert oljepengebruk i deres alternative statsbudsjett, og mener talen viser at flere partier bør gjøre det samme.

-  I omstillinga vi står foran må penger brukes på arbeidsplasser og velferd, ikke prisøkning i boligmarkedet. I dag øker gjelda til norske familier. Vi trenger en eiendomsbeskatning som demper boligmarkedet. Det vil gi økt trygghet for folks lån og arbeidsplasser. I tillegg vil mer kapital bli investert i næringslivet framfor å bli syltet ned i boligmarkedet. 

Etterlyser mer om rentesituasjonen

NHO-sjef Kristin Skogen Lund beskriver talen som «tydelig».

- Talen pekte på omstillingsbehovet i norsk økonomi, og jeg var ikke uenig i noe av det han sa, sier Skogen Lund til Dagbladet.

Eiendomsbaron Olav Thon sier til Dagbladet at han syns talen var grundig og klar, men etterlyste at sentralbanksjefen hadde kommet nærmere inn på rentesituasjonen i Norge. Han er særlig opptatt av renteendringen i Sverige, hvor landets sentralbank for første gang i dag har senket styringsrenten under null, i et forsøk på å få opp inflasjonen.

- Jeg hadde håpet han ville komme inn på rentesituasjonen. Dette med at oljeinntektene kommer til å synke er vel en selvfølge, egentlig, sier han.

Tidligere statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier talen framhaver tre viktig poeng.

- Det ene var alt hva oljen har betydd og betyr for norsk industri. Det andre var at han veldig klart beskriver de utfordringer vi står overfor, og advarer mot å skrive for mye oljepenger, sier Schjøtt-Pedersen til Dagbladet.

På spørmål om hva han tenker om regjerings politikk, sier han.

- Det vil jeg ikke kommentere, men jeg merker meg at han beskriver viktigheten av å ikke bruke for mye oljepenger, sier han.

Savnet klimaspørsmål

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre mener sentralbanksjefen holdt en interessant årstale, men mener klimaet gjerne kunne vært nevnt.

- Jeg synes det kunne vært interessant om han i behovet for omstilling også hadde nevnt klima. Det gir et ekstra påtrykk for omstilling i norsk næringsliv. Det hører med, sier Støre til TV 2.

Han beskriver sentralbanksjefens tale som interessant, og et veldig godt informert innlegg om norsk økonomi og utsiktene fremover.

— Jeg synes ikke han var veldig spiss den ene eller andre veien. Han advarer mot lettvint bruk av mer penger og det mener jeg er et advarsel til regjeringen som den må tenke grundig gjennom, sier Støre.

— Hovedbudskapet i analysen hans er at oljealderen ikke er slutt, men økningen i inntekter kan være over. Det tror jeg er en veldig viktig analyse, sier han.

Sentralbanksjef Øystein Olsen holder i kveld sin årlige tale om tilstanden i norsk økonomi og perspektivene fremover.

Der tok han opp handlingsregelen fra 2001, som begrenser bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet til fire prosent av oljefondets verdi.

Han formaner til at politikerne utviser forsiktighet ved bruken av oljepenger.

- Norske statsfinanser er solide. Det har vi hatt stor nytte av, særlig gjennom finanskrisen. Det kan være fristende å øke pengebruken over offentlige budsjetter for å dempe utslagene i realøkonomien av et fall i oljeprisen. Risikoen er at det kan bremse den omstillingen som trengs hvis oljeprisen blir liggende lavt lenge, sier sentralbanksjefen i sin tale.

- La oss ikke tøye strikken

I et intervju med NTB i forkant av talen sa Olsen at vi har kommet opp i en bruk av oljepenger som er 6-7 prosent av bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge.

- Det er mye, og det bør være nok. Mitt råd er: la oss ikke tøye strikken lenger. La oss vise tilbakeholdenhet og forsiktighet og holde igjen på pengebruken, sier han.

- Vi har kommet opp i en bruk av oljepenger som er 6-7 prosent av bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge. Det er mye, og det bør være nok, sier Olsen til NTB.

Under talen sier Olsen at handlingsregelen har fungert som en langsiktig rettesnor for finanspolitikken i snart 15 år, men at nå har tjent sin hensikt.

– Nå er det behov for å stoppe opp. En fornuftig tilpasning til risiko er at man ikke sikter mot å øke bruken av oljeinntekter videre fra dagens nivå. Epoken med opptrapping av bruken av oljeinntekter kan ligge bak oss, slår Olsen fast i talen.

- Tydeligere bilde

Bakteppet for uttalelsene er en oljepris som har falt fra 115 dollar fatet i fjor sommer, til under 60 dollar i dag.

I tillegg ser situasjonen dyster ut for avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet. Det skyldes at 35 prosent av fondet er investert i obligasjoner, hvor analytikerne tror rentene vil forbli lave lenge.

– Det er to nye utviklingstrekk. Det ene er betydelig usikkerhet knyttet til fremtidige oljeinntekter, som vi må regne med ikke blir så høye som vi trodde tidligere. Det andre er stor usikkerhet rundt avkastningen, som blir lavere – kanskje under 3 prosent, sier Olsen.

Han sier det er uklokt å basere seg på et oljeprisen på nytt skal etablere seg over 100 dollar fatet.

- Basert på oljepriser rundt 60 dollar per fat kan tilførselen til fondet stoppe opp. Med dagens nivå på bruken av oljepenger ser det snarere ut til at det raskt vil bli behov for overføring fra oljefondet til statsbudsjettet, sier Olsen.

- Når man bruker avkastningen, vil fondet før eller siden flate ut. Deretter vil fondet avta som andel av verdiskapingen. Det har hele tiden vært klart at det vil skje. En gang i fremtiden. Det nye er at denne problemstillingen kan være aktuell her og nå. Med oljepriser på dagens nivå kan fondet ha nådd toppen. I så fall er det behov for å redusere bruken av oljepenger som andel av BNP hvis man vil unngå å bruke mer enn avkastningen, sier Olsen.

– Dette bildet fremstår som tydeligere nå enn det gjorde for et par år siden, legger han til.

Bruken av oljepenger har økt gradvis fra 2001 og fram til i dag, de siste årene uten at 4-prosentgrensen er overskredet. Det skyldes at fondets verdi har økt kraftig til dagens nivå med en antatt verdi på over 6.600 milliarder kroner. I år tar regjeringen sikte på å bruke 164 milliarder oljekroner.

- Oljealderen ikke over

Sentralbanksjefen understreker at det kan gå bedre enn vi tror, men anbefaler likevel politikerne å handle nå heller enn å vente til det blir mer smertefullt.

Fallet i oljeprisen har «fremskyndet og forsterket» en varslet nedgang i aktiviteten. Selv om oljealderen ikke er over, må vi forberede oss på det som kommer etter den.

– Norsk økonomi må tilpasse seg en klart lavere etterspørsel fra oljesektoren. Vi går fra særstilling til omstilling, slo sentralbanksjefen fast.

Høy husholdningsgjeld

Han peker i talen på at høye oljeinntekter og omfattende ringvirkninger fra oljesektoren har drevet opp boligpriser og privatgjeld.

- Gjelden har vokst langt raskere enn inntektene. Både unge og gamle har fått økt gjeldsbyrde, men den er tyngst å bære for de unge. Dagens 30-åringer har i gjennomsnitt en gjeld som tilsvarer tre ganger deres disponible inntekt. Det er langt mer enn i samme aldersgruppe ti år tidligere, sier Olsen.

Sentralbanksjefen viser også til at prisen på en gjennomsittsbolig er nær doblet det siste tiåret, og at veksten har vært sterkest i oljenære områder.

- Høy gjeld skaper sårbarhet. Risikoen for at boliglån skal misligholdes og påføre bankene store direkte tap, er likevel liten. Vi har et godt sosialt sikkerhetsnett. Det gir en forsikring hvis inntekt faller bort. Men ved et tilbakeslag i økonomien som medfører økt arbeidsledighet, vil høy gjeld kjennes ubehagelig for mange. Faller boligprisene samtidig, blir ubehaget større, sier Olsen.

Hvis boligprisene faller med 30 prosent, kan hver fjerde husholdning ende opp med en gjeld som overstiger boligens verdi.

- Dersom mange kutter i forbruket for å redusere gjelden, rammes hele økonomien. Det kan i sin tur gi bedriftene betalingsproblemer. Da risikerer vi at økte tap i bankene kan forsterke nedgangen, sier Olsen.

Sentralbanksjefen peker også på at lave renter kan øke risikoen for at gjelde og formueproser stiger til nivåer som ikke kan opprettholdes over tid.

- Slike finansielle ubalanser kan utløse eller forsterke et tilbakeslag i økonomien. Norges Bank vektlegger dette hensynet i rentesettingen. Siktemålet er å unngå en brå nedgang i økonomien og økt arbeidsledighet på et senere tidspunkt. Dersom finansielle ubalanser bygger seg opp, kan kravet til den motsykliske kapitalbufferen i bankene økes. Sterk vekst i boligpriser og gjeld kan også gjøre det nødvendig for myndighetene å vurdere andre, målrettede tiltak for å dempe risikoen knyttet til den høye gjelden hos husholdningene, sier Olsen.