bilindustrien

(Dagbladet): To og et halvt år etter at rettssaken hvor Anders Behring Breivik ble dømt for terrorangrepene og drap på 77 personer 22. juli 2011, forbereder Breivik og advokat Geir Lippestad seg på en ny runde i retten.

Siden han ble pågrepet har Breivik som eneste norske fange sonet på avdeling for særlig høy sikkerhet. Han soner nå i Skien fengsel. Der har han ingen kontakt med andre fanger. Nå går Breivik og Lippestad til retten i et forsøk på å få endret på soningsforholdene.

- Vi forbereder et søksmål mot staten ved justisdepartementet, sier advokat Geir Lippestad til Dagbladet.

- Vi satser på å levere det før påske.

Vil ut av isolasjon

Breivik vil saksøke staten for det han og advokatene hans mener er brudd på menneskerettighetene.

- Den sentrale delen av søksmålet er at han i praksis fortsatt sitter isolert, og at det nå er på tide at det opphører. Vi har tatt dette til de klageinstanser som en mulig, nå ønsker vi at domstolen skal vurdere om dette er i tråd med regelverket, sier Lippestad til Dagbladet.

Breiviks advokater mener soningsforholdene er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel tre, hvor det heter at ingen må bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

- Langvarig isolasjon blir en form for tortur, sier Lippestad.

- Fornyes automatisk

Vedtaket om særlig høy sikkerhet, som holder Breivik isolert, kan gis for seks måneder av gangen.

- Vi opplever at det fornyes nærmest automatisk, med samme begrunnelse hver gang. Hvis han skal sitte isolert, må det i det minste være skikkelig begrunnet. Rett etter 22. juli og i tida etterpå var det gode grunner til at han skulle sone slik, men de grunnene svekkes etter hvert, sier Lippestad.

- Enkelte vil kanskje si at han fortjener å sone slik han gjør nå?

-  Menneskerettighetene gjelder også for ham. Og dette handler ikke om at han skal ha en lett soning, og han vil nok alltid være en spesiell innsatt med spesielle restriksjoner. Men han kan ikke sitte isolert for alltid. Nå ønsker han kontakt med andre innsatte. Jo lenger han sitter isolert, jo større er sjansen for at han blir skadet av det, sier Lippestad.

Vil sende brev igjen

Etter at Breivik ble dømt i august 2012 har den terrordømte Oslo-mannen sendt et stort antall brev til tilhengere, presse og andre. Det kan han ikke lenger.

Før jul kunne VG fortelle at Kriminalomsorgen 5. desember i fjor fattet et vedtak som i praksis har satt en stopp for brevskrivingen fordi de mener han forsøk å danne «en bevegelse som inkluderer ekstrem vold og terror som virkemiddel».

Også dette ønsker Breivik at retten skal ta stilling til, slik at han skal få mulighet til sende og motta brev igjen.
 
- Vi mener dette er noe Kriminalomsorgen faktisk ikke har mulighet til å vedta. Det følger av loven at de kan nekte postkorresponanse hvis innholdet i brevene inneholder opplysninger om planlegging eller gjennomføring av straffbare handlinger. Breivik ble nektet å sende helt nøytrale postkort. De må vurdere innholdet i brevene, de kan ikke ilegge et totalforbud, sier Lippestad.

- Har ytringsfrihet

Advokaten mener vedtaket er i strid med EMKs artikkel åtte, hvor det heter at enhver har rett til respekt for sitt privatliv (…) og sin korrespondanse.

- Breivik må også kunne ha ytringsfrihet. Vi må tåle ytringer vi ikke nødvendigvis liker. Og ytringsfriheten har trange kår hvis det ikke en gang er mulig å sende julekort, sier Lippestad.

Rømningsfare

Erling Fæste, assisterende direktør i Kriminalomsorgen region sør, sier de ikke kan kommentere alle detaljer rundt Breiviks soningsforhold.

- Opphold i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan besluttes når innsatte antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet. Vi mener vilkårene for opphold i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå er tilstede i dette tilfelle, sier Fæste til Dagbladet.

- Når det gjelder spørsmålet om å nekte brev sendt ut er dette til klagebehandling i Kriminalomsorgsdirektoratet, sier Fæste, som sier han på grunn av taushetsplikt ikke kan kommentere saken ytterligere.

«Luftes»

Lippestad sier at Breivik nå bruker store deler av tida på å forberede søksmålet, samt at han skriver på en bok. Breivik sier han allerede har skrevet ferdig et bokmanus. Dette ligger i en bunke på cella hans, da han ikke har fått lov til å sende det ut.

Advokaten sier Breivik ellers bruker dagene til å lese aviser, gå på tredemølle, noe stryketrening, samt å se nyheter på TV. Han er omtrent hver fjerde dag «til lufting» i en lufteboks.

- Han kan gjøre det oftere, men opplever det som belastende blant annet fordi han må av og på med håndjern når han skal dit.

Det har tidligere kommet fram at Breivik har sendt brev til fengselsledelsen der han truet med å sultestreike hvis han ikke fikk tilgang til en Playstation 3, og at Playstation 2-maskinen han hadde var «ubrukelig».

Det vil trolig bli Lippestad eller hans kollega Odd Ivar Grøn som fører saken for retten.

(Dagbladet): Som Dagbladet forteller i dag forbereder terrordømte Anders Behring Breivik og hans advokater Geir Lippestad og Odd Ivar Grøn et søksmål mot staten ved justisdepartement. Breivik ønsker å slippe ut av isolasjon.

Frykter rømningsforsøk

Breivik sitter på avdeling for særlig høy sikkerhet i Skien fengsel. Kriminalomsorgen må hver sjette måned fatte et vedtak for at han skal forbli der, og ikke flyttes til en annen avdeling. Kriminalomsorgen har begrunnet vedtakene blant annet med rømningsfare.

- Opphold i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå kan besluttes når innsatte antas å medføre særlig rømningsfare, fare for anslag utenfra for å bistå til rømning, fare for gisseltaking eller fare for ny, særlig alvorlig kriminalitet. Vi mener vilkårene for opphold i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå er tilstede i dette tilfelle, sier Erling Fæste, assisterende direktør i Kriminalomsorgen region sør, til Dagbladet.

Breiviks advokater mener soningsforholdene er i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel tre, hvor det heter at ingen må bli utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

- Langvarig isolasjon blir en form for tortur, sier Lippestad.

Vil sende brev igjen

Etter at Breivik ble dømt i august 2012 har den terrordømte Oslo-mannen sendt et stort antall brev til tilhengere, presse og andre. Det kan han ikke lenger.

Før jul kunne VG fortelle at Kriminalomsorgen 5. desember i fjor fattet et vedtak som i praksis har satt en stopp for brevskrivingen fordi de mener han forsøk å danne «en bevegelse som inkluderer ekstrem vold og terror som virkemiddel».

Også dette ønsker Breivik at retten skal ta stilling til, slik at han skal få mulighet til sende og motta brev igjen.

- Når det gjelder spørsmålet om å nekte brev sendt ut er dette til klagebehandling i Kriminalomsorgsdirektoratet, sier Fæste, som sier han på grunn av taushetsplikt ikke kan kommentere saken ytterligere.

KONSERT: Da jeg så Slipknot på Hove-festivalen i 2009, var det band i total oppløsning som sto på scenen. Corey Taylor jobbet beinhardt i front for å gi publikum «The Knot-show», men den innbitte frontmannen måtte til slutt innse at slaget var tapt. Bandet hang ikke med på notene. Det låt skranglete og uinspirert, og publikum vandret slukøret bort fra festivalområdet etter endt konsert. Forvirret over det de hadde sett.

Spol frem til 2015. Det er fem år siden en av bandets grunnleggere, bassist Paul Gay døde av en overdose og grunnlegger nummer to, Joey Jordison, har fått fyken. Et vanskelig utgangspunkt for en gjeng som virkelig har noe å bevise for at fansen skal gi dem fornyet tilit.

På plate klarte de seg forholdsvis godt. «.5: The Gray Chapter» var et formålstjenelig og velregissert comebackalbum som ga relativt god tenning, selv om det manglet noe av finessen til et Slipknot i kreativ toppform.

I konsertform er det annerledes, det er her og nå som teller og bandet har ingen annen utvei enn å vise at de mener alvor. Og for å ha sagt nettopp det med en gang: Slipknot i 2015 mener alvor. Kanskje mer alvor enn noen gang. For om man skal plukke karrieren deres fra hverandre, har de aldri hatt et større vinn eller forsvinn-moment enn det de har akkurat nå.

Bandet skrider til verket med dødsforakt. Allerede fra åpningslåten «Sarcastrophe» sitter lyden som et skudd. Taylor går rett i strupen på publikum og gir klar beskjed om at han har en plan for kvelden, og det er å rive ned huset etter alle kunstens regler.

«The Heretic Anthem» følger opp, og de to perkusjonistene på hver sin flanke sørger for at ingen slipper unna når alle slagordrefrengers mor setter inn, «If you’re 555, I’m 666». Det er noe med den felles drivkraften i bandet som er påtagelig. Når man nærmer seg 20 år i bransjen, har noen tendens til å bli komfortable og matleie, her er det en ny sult man ikke har sett i Slipknot på lange tider.

Nykommerne «The Devil in I» og «The Negative One» beviser at de har henholdsvis anthem-kvaliteter og temperamentet i behold. De ultragroovy riffene i «Psychosocial» gir spektrumgulvet noe å bryne seg på, mens «Before I Forget» får allsangen for alvor til å runge under arenataket.

Bandet låter pottetett, repertoaret er forbilledlig skrudd sammen av gammelt og nytt. Scenen, som er utformet som et slags skrekkens teater, viderefører tradisjonen med teatralske sceneshow fra foregangsmenn som Iron Maiden og Dio.

Men det er et element som utmerker seg, og det kommunikasjonsegenskapene til vokalist Corey Taylor. Ikke bare har han en av sjangerens råeste stemmer, han er også i besittelse av en timing som setter han ved siden av metalhistoriens største frontfigurer. Taylor leverer alle klisjeene i boken, men det er gjort med en sånn overbevisning at man virkelig tror at han mener det når han sier at dette er den beste konserten så langt på turneen.

«Custer» beviser at bandet fremdeles kan skrive gode slagordlåter, mens avsluttende «(sic)», «People = Shit» og «Surfacing» gir klar beskjed om at du ikke har lyst til å gå på scenen etter dette bandet. Ikke om du heter Metallica eller Iron Maiden.

Slipknot i 2015 er helproff metal-underholdning med hjerte og sjel bak maskene. Uovertruffent.

(Dagbladet): Amatørvideoen av en vekter som holder en ni år gammel gutt og slår hodet hans mot gulvet på en togstasjon i Malmö, ryster Sverige.

Niåringen var sammen med en gutt i 12-årsalderen da de ble holdt igjen av stasjonens vektere.

Årsaken skal ha vært at de to guttene ble tatt i å snike på toget. Ifølge Aftonbladet ble guttene ble overlatt til politiet etter hendelsen, fordi de hadde rømt fra en institusjon i Skåne. De skal blitt plassert ved behandlingshjemmet etter å ha kommet til Sverige som flyktninger.

Anmeldt for mishandling

En rekke privatpersoner har nå anmeldt vekterne for mishandling. Politiet opplyste i går at de ikke etterforsker hendelsen. Men etter videoen ble kjent, har en rekke privatpersoner anmeldt vekterne.

- Vi har mottatt 12 anmeldelser mot vekterne. De er mistenkt for mishandling og vil bli avhørt i den forbindelse, sier pressetalskvinne Linda Pleym ved Skåne-politiet til Aftonbladet.

I videoen ser man vekteren sitte oppå den ni år gamle gutten og holde hodet hans mot gulvet. Samtidig hører man skrik fra gutten. Seinere dunkes hodet til gutten i det harde steingulvet i stasjonens ventehall.

Da den andre gutten født i 2002 skal ha forsøkt å komme til for å bistå sin venn, skal vaktene ha svart med en albue mot ham. Ifølge et vitne Sydsvenskan har vært i kontakt med, snakket ikke de to guttene svensk, og de kunne derfor ikke kommunisere med vekterne. 

Fanget opp av overvåkingskameraer

Amatørvideoen er i underkant av ett minutt lang. Men ifølge den svenske avisa Expressen fins det mer enn 30 minutter med opptak av hendelsen, som er tatt av ulike overvåkingskameraer inne på togstasjonen.

Politiet vil nå granske vekternes redegjørelse av hendelsen på fredag.

- Det er nå en anledning til å se på saken på nytt. Vi kommer til å kontakte de sosiale myndighetene for å få tak i guttene, og avhøre andre vitner til hendelsen, sier Pleym.

Var flyktninger

De to guttene skal ha rømt fra et behandlingshjem for barn med psykososiale problemer. De skal ha blitt plassert der på bakgrunn av at de hadde kommet alene til Sverige som flyktninger, ifølge Aftonbladets opplysninger.

Sjef for seksjonen for enslige asylbarn i Malmö, Catharina Finne, sier til avisa at hun ikke kan uttale seg om dette konkrete tilfellet, men sier på generelt grunnlag at det er en bekymringsverdig situasjon for flyktningebarn som kommer alene til landet.

- Det finnes barn som går omkring i Sverige, og som kanskje forsvinner. De lever i skjul blant befolkningen. Det er mange barn som er under 18 år og som ingen hjelper, sier hun.

- Absolutt krav

Sikkerhetssjef Leif Svensson ved Jernhusen, som eier sentralstasjonen, uttalte til Sydsvenskan i går at han hadde fått tilbakemelding om at guttene forsøkte å stikke av og at vekterne forsøkte å holde dem tilbake til politiet kom.

- Jeg kan ikke si noe om situasjonen har vært. Vårt absolutte krav er at man ikke får bruke mer vold enn det loven tillater, sier Svensson til Sydsvenskan.

Han sier de ikke ikke har vært noe utstrakt problem med overdreven bruk av vold fra vektere, og at siste tilfelle strekker seg fem eller seks år tilbake i tid.

Tatt ut av tjeneste

Visedirektør Anders Lönnebo i Svensk bevakningstjänst, som er arbeidsgiveren til sikkerhetsvaktene, uttalte i går at vaktene skal ha blitt slått og sparket, og at guttene er anmeldt for vold mot tjenestemann. En anmeldelse som, ifølge Sydsvenskan, ble automatisk henlagt på grunn av barnas unge alder.

- Filmen ser ille ut. Men jeg har sett flere ganger tidligere at situasjonen ikke er slik den ser ut i en filmsnutt som noen har valgt å legge ut og publisere, sa han til Sydsvenskan i går.

Sikkerhetsvakta er nå tatt ut av tjeneste mens saken undersøkes, opplyste Lönnebo til svenske Expressen.

- De involverte er tatt ut av tjeneste. Vi må granske hva som har hendt, for som det ser ut i videoen så ser det ikke bra ut, sier han.

NEW YORK (Dagbladet): Oppmerksomheten rundt filmen har vært enorm før verdenspremieren på filmfestivalen i Berlin onsdag. Kanskje ikke så rart når den er basert på de erotiske romanene til E.L. James med samme tittel, som har solgt 100 millioner på verdensbasis.

Til helga slippes den på kino over hele verden til helga, og i Norge er filmen allerede møtt med boikottaksjon.

Filmen, som handler om en styrtrik forretningsmann, spilt av Jamie Dornan, som innleder et sadomasochistisk forhold til en ung kvinne, spilt av Dakota Johnson, er fylt med dampende sexscener. De første anmeldelsene av filmen er imidlertid temmelig lunkne.

-Austen med ridepisk

- Den er ikke akkurat kjapp i replikken, men den er på mange måter en betydelig forbedring av E.L. James´roman, skriver Justin Chang, i Variety.

Han legger til at filmakerne har gjort sin versjon av «Fifty Shades of Grey» til en slags underfundig tragikomedie.

- Det er Jane Austen med ridepisk, om du vil, eller kanskje Charlotte Bronte med påfuglfjær, skriver Chang, men legger samtidig til at filmen bare vil være mildt provoserende i en verden gjennomsyret av porno.

- Middelmådig handling, kjedelige karakterer og et forskrudd tema fører til en dårlig film, sier filmanmelder i Fox News, Justin Craig.

Han sammelikner karakteren Dornan spiller med Ariel Castro, mannen som holdt tre unge kvinner fanget i sitt hus i Cleveland i over et tiår.

- Forskjellen mellom den gåtefulle kvinnebedåreren Christian Grey og Ariel Castro er en elegant grå dress og noen millioner dollar. Filmen er ofte nedverdigende fordi den forveksler psykologisk fangenskap med et forhold. Dette er en valentinerdagsfilm som helt sikkert vil tjene gode penger, men du hjelper verken deg selv eller noen andre ved å se den, skriver Craig.

- Softcore porno

- Borte er de virkelig forferdelige aspektene ved boka, og den største overraskelsen er at Ana og Christian har utviklet en humoristisk sans. Likevel later ikke filmen som den er mer enn det den faktisk er: Softcore porno for damer fortynnet med en 17-års aldersgrense, skriver Sara Stewart i New York Post og gir filmen tre av fire stjerne.

Hun mener den massive suksessen til bøkene viser at kvinner ønsker mer sex i mediene.

- De kommer ikke til å få så mye sex som det er i bøkene, men uansett er dette fire ganger mer enn i noen annen mainstream film kvinner kommer til å se i år. Og alt er rettet direkte mot dem, skriver Stewart.

- Filmen er en samtalestarter med godt valgte skuespillere, som veksler mellom å være provoserende og klissete som en kioskroman, skriver Sheri Linden i Hollywood Reporter.

- Freser ikke

I New York Daily News får filmen tre av fem stjerner.

- Regissør Sam Taylor-Johnson og hennes manusforfatter, Kelly Marcel, har lyktes med å fjerne noen av bøkenes største feil. Dakota Johnson spiller troverdig og smart som heltinnen Anastasia Steele, men kjemien mellom henne og motspiller Jamie Dornan, som spiller milliardæren Christian Grey, freser ikke hele tida, skriver anmelder Elisabeth Weitzman.

I The Guardian får også filmen tre av fem stjerner. Anmelder Jordan Hoffman regisør Sam Taylor-Johnson har klart å utvikle E.L. James´  sexbok til en film som både både er søt og tidvis morsom.

- Sexscenene i «Fifty Shades of Grey» er mange, lange og ærlige, men de er ikke skitne. I hovedsak er de nøkkelscener som bringer handlingen framover, og bare den mest tilkneppede, snerpete person vil oppleve det som skandaløst, skriver Hoffman.