bilindustrien

(Dagbladet): Onsdag formiddag tok to menn seg inn i redaksjonslokalene til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo i sentrum av Paris.

De henrettet flere av magasinets anerkjente tegnere. Magasinets sjefredaktør, Stéphane Charbonnier, som også er kjent under tilnavnet Charb, er også av de drepte.

Han ble sjefredaktør i 2009, og tok over sjefstolen etter Philippe Val. Val var sjefredaktør for magasinet i 17 år, fra 1992 til 2009. Det var han som var sjefredaktør da magasinet valgte å publisere de danske karikaturtegningene av profeten Mohammed.

- Jeg har mistet alle vennene mine, sa han i et intervju med France Inter i går, ifølge lepoint.fr.

Fra 2009 til 2014 ledet han France Inter.

- De var virkelig levende mennesker som var opptatt av å få andre til å le. De ble drept, det er et grusomt angrep. Men vi må ikke la stillheten ta over, vi må gå sammen mot dette forferdelige som har skjedd, fortsetter han.

En rekke aviser verden over markerer angrepet på ulike måter på sine forsider i dag. Philippe Val foreslo i går at avisene i dag skulle ta navnet Charlie Hebdo.

- Det hadde vært fint om alle aviser kalte seg for Charlie Hebdo i morgen. Hvis hele Frankrike kalte seg Charlie Hebdo, ville det vist at vi ikke er enige med terroristene, og at vi aldri vil la latteren dø ut. Det er demokratiet som står på spill: Dette er en krigshandling, sier han.

SOM sønn av en innvandrer måtte kong Olav for hundre år siden lære seg å gå på ski for å bli norsk nok. Det gjorde han med så stor glede og troskap at det norske skitempelet Holmenkollen i 1984 ble smykket med den vakre statuen “Skiglede” av kongen på tur.

Der lot billedhuggeren Anna Sofie Døhlen ham selvsagt gå diagonalt. Annerledes gikk fortsatt ikke nordmenn på ski.

Men nå er det visst tid for noe annet.

EN 27 år gammel skiløper fra Kazakhstan kan  komme til å forandre hvordan vi alle bruker skiene i løypa. I går vant Alexey Poltoranin klassisk 10 km i Tour de Ski med skøytestøvler og skøyteski. Det er det første distanserennet i verdenscupen som er vunnet på blanke ski, men såvisst ikke det siste. Den historiske norske diagonalstilen erstattes mer og mer av staking.

Akkurat som amerikaneren Bill Koch revolusjonerte sporten ved å skøyte seg gjennom 3-mila under VM i Holmenkollen i 1982, blir Poltaranin sin seier stående som et vendepunkt:

•• Snart blir staking på distanserenn i verdenscupen like vanlig som i turrenn -og på sprint.

Sist sesong ble alle de store internasjonale langløpene vunnet nettopp på blanke ski. Skøyteski og skøytestøvler gir bedre fart og mer kontroll i utforkjøringene. På denne Tour de Ski-etappen tok Poltoranin avgjørende sekunder i det lette terrenget inn mot mål, og mer enn hentet inn det han tapte på å stake oppover. Heretter er det bare oppfinnsomme arrangører som kan hindre at det samme skjer i den vanlige verdenscupen.

Og da må de bruke både fantasi og terreng for å stoppe stakernes massive framgang.

DET hjelper visst ikke at langrennsporten hele tida har forsøkt å ta vare på den klassiske diagonalstilen. Da skøytingen kom som et alternativ midt på 1980-tallet , var det ikke den nye stilen i seg selv som skulle stoppes. Tanken var at nyvinningen måtte reguleres på et vis slik at det fortsatt ble en sammenheng mellom det å hygge seg på skitur og det å konkurrere på ski.

Dette var bakgrunnen for alle de rare påfunnene midt i omveltningen. Under ski-NM 1985 i Tromsø ble det for eksempel satt opp forbudsskilt mot skøyting i visse soner underveis for å tvinge løperne til å ha smøring under skiene og gå mest mulig diagonalt.

Det viste seg å være vrient. Skøyting ble raskt en egen stilart; igjen med tanke om å beskytte den tradisjonelle nordiske måten å bevege seg på ski. Det var et bra trekk. De siste årene har fristil og klassisk fungert greit side om side som konkurranseformer samtidig som mosjonister i skiområdene i Mellom-Europa lett veksler mellom stilartene. Folk som er vant til å hygge seg på ski, opplever at det ofte er enklest og roligst å gli omkring diagonalt.

Men hva gjøre ungene når alle heltene deres snart bare staker på ski? Blir det ikke da raskt mer naturlig å veksle mellom staking og skøyting på ski i all slags terreng uten all den kjedelige smurningen?

FOR NÅ er den klassiske konkurranseformen truet av løpernes stadig mer imponerende overkroppfysikk. Egentlig har endringen kommet svært seint. Lenge har løypene vært så faste at staking har vært et naturlig alternativ på kortere løp. Så langt tilbake som i 2007 var daværende FIS-sjef Jürg Capol i Drammen for å sjekke at den populære sprintløypa der ble lagt så vanskelig at det ikke skulle være mulig å stake rundt:

- Det er best om løperne må bruke ulike teknikker, sa Capol. Det har vært et mål for den internasjonale skiledelsen siden.

I mellomtida har løper etter løper brutt grensene nettopp for det som blir ansett som mulig i staking. Du trenger bare å stavre deg opp de siste kilometerne i turløpet Marcialonga langs den stupbratte vannledningen opp gjennom gamlebyen i Cavalese for å skjønne at det egentlig ikke finnes noen grenser hvis du har overkropp som brødrene Anders og Jørgen Aukland.

DET har Alexey Poltoranin og de andre stjernene i verdenscupen. Der både Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby og Dario Cologna valgte å gå med feste i går for å spare krefter til resten av Tour de Ski, ville de ha valgt annerledes i et enkelt renn. Da vil samtidig problemet med å skille mellom lovlig staking og ulovlige skøytetak bli så stort, at den klassiske konkurranseformen egentlig avvikler seg selv.

Det forteller hva som nå er i ferd med å forandre langrennssporten.

Klassekampen sitter på informasjon som tyder på at Northug blir nødt til å sone fengselsstraffen om kort tid. Dermed ser det ut til at verdensmesterskapet ryker for den norske skistjernen, skriver avisa.

Northug krasjet 4. mai i fjor bilen sin i Trondheim. Han rømte fra stedet og etterlot en kamerat med lettere skader.

I avhør avga Northug falsk forklaring ved å anklage passasjeren for å ha kjørt bilen. 9. oktober ble Northug dømt til 50 dagers ubetinget fengsel, med fradrag på to dager for sonet varetekt.

Han ble også fratatt førerkortet på livstid, noe som i praksis betyr fem år, og fikk en bot på 185.000 kroner.

Normalt skal det gå to måneder fra Kriminalomsorgen har mottatt en rettskraftig dom til domfelte skal begynne soningen.

Ifølge Klassekampens opplysninger fikk Kriminalomsorgen i Trondheim, som har ansvaret for gjennomføring av soning med fotlenke, Northug-saken på sitt bord i november i fjor. Det betyr at soningen er nært forestående, med mindre skiløperen får særbehandling, skriver avisen.

Men verken Sør-Trøndelag friomsorgskontor eller Kriminalomsorgen region nord har per i dag mottatt noen søknad om utsettelse av soningen.

Flere kilder i Kriminalomsorgen har overfor avisen uttrykt bekymring for at saken skal skape et inntrykk av at en idrettskjendis får særbehandling. Friomsorgsleder Tore Råen slår fast at Northug ikke vil få noen form for særbehandling.

– Vi behandler alle saker med et likt utgangspunkt. Her er det ikke snakk om at noen kan få særbehandling, sier han.

(NTB)