Archive for November 8th, 2014

Han spilte den største kampen i sjakkhistorien. Nå tror 77-åringen på Carlsens kvaliteter

SOTSJI (Dagbladet): I det VM starter, feier sjakklegenden Boris Spassky (77) all tvil til side. Han mener Magnus Carlsen (23) er klar til å forsvare tittelen.

- For å vinne er det veldig viktig å være godt forberedt mentalt. Kampviljen må også være sterk. Begge deler tror jeg Magnus har. Han har hatt en plan den siste tiden, sier Spassky til Dagbladet.

En plan som har ledet fram til i dag – dagen VM endelig starter. For nå er ventetiden over, de siste analysene gjennomgått og all trening unnagjort. Det er nå det gjelder. Det er nå man være klar – både i hode, kropp og sjel. Og ifølge Spassky, er det akkurat det Carlsen er.

- Liker kampen

Det er vanskelig å ikke høre etter når Spassky prater. Han var selv verdensmester fra 1969 til 1972, da han måtte se seg slått av Bobby Fischer i det som blir ansett som det største oppgjøret i sjakkhistorien. Det var Spassky og Sovjetunionen mot Fischer og USA – midt under den kalde krigen.

Nå er Spassky blitt 77 år gammel, grå i håret og dårlig til beins. Under seremonien som offisielt markerte starten på VM-matchen mellom Carlsen og Vishy Anand, var han æresgjest.

- Det er en kamp jeg liker, sier Spassky og smiler.

- Det mest interessante blir å se kvaliteten på spillet. Jeg bryr meg mer om det enn hvem som vinner, fortsetter legenden, som fremdeles virker klokkeklar i hodet.

Oser selvtillit

Spasskys tro på Carlsens forberedelser, samsvarer godt med det inntrykket 23-åringen har gitt siden han ankom Sotsji tirsdag kveld. For etter noen måneder med usikkerhet knyttet til Carlsens selvtillit og form, har det ost trygghet av ham.

Det er neppe tilfeldig, for planen har hele tiden vært klar. Manager Espen Agdestein har uttalt det til Dagbladet flere ganger: Når tiden var inne for å forsvare VM-tittelen, skulle Carlsen føle seg som «en million dollar». Alt de gjorde var med tanke på det.

Derfor ble det heller ikke sett på som noen ulempe at Carlsen i går var oppe på scenen og trakk sorte brikker i det første partiet. Tvert imot.

- Jeg er kjempefornøyd med det. Blir matchen delt på partier, betyr det at jeg et parti med hvit mer. Så det er bra, sier Carlsen.

- Ikke tidenes største

Carlsen står allerede i historiebøkene som mannen med tidenes høyeste rating. Han er utvilsomt også en av de beste spillerne som noen gang har levd. Skulle 23-åringen vinne mot Anand og sikre seg VM-tittelen for andre gang på bare ett år, vil han imidlertid ikke kunne kalle seg den aller beste for det om. Det mener den tidligere, russiske verdensmesteren Anatoly Karpov.

- Jeg tror Magnus har alle muligheter til å bli den største, men å bli verdensmester to ganger er ikke nok, sier Karpov til Dagbladet og minner samtidig om at Emanuel Lasker hadde tittelen i 27 år fra slutten av 1800-tallet til godt ut på 1900-tallet.

Karpovs utsagn står imidlertid ikke ubestridt. Når Carlsens manager får høre det, blir han ikke overrasket.

- Nei, for Karpov mener at han er det selv, antar jeg. Jeg har sett han uttale det selv tidligere. Om Magnus er tidenes beste, er ikke godt å si. At han er helt det er oppe, er det derimot ingen tvil om, påpeker Agdestein overfor Dagbladet.

Saturday, November 8th, 2014 Bil No Comments

Geniet som knekte Hitlers koder etterlot seg en hemmelighet ingen har avslørt

I 1954 var Alan Turing helt på bunnen. Han var dømt for homoseksualitet. Tvungen hormonbehandling hadde gitt ham bryster, han var impotent, han hadde mistet jobben i den britiske etteretningen, og var nektet innreise i USA.

7. juni det året satte han tenna i et eple han selv hadde dyppet i cyanid, og falt død om i sitt eget hjem i Wilmslow sør for Manchester.

I løpet av sin 41 år lange levetid hadde Turing endret verdenshistorien. Han har også lagt grunnlaget for den moderne datateknologien vi kjenner i dag.

Knekket tyskernes koder

Turing var matematiker og kryptoanalytiker. Under andre verdenskrig jobbet han ved Government Code and Cypher School (GC&CS) i Bletchley Park. Han var sjefen for Hut 8, seksjonen som var ansvarlige for å knekke tyskernes krypterte koder, som ble brukt i kommunikasjonen mellom Tyskland og marinefartøyene som seilte på verdenshavene.

Turing fant en metode for å knekke kodene som ble klekket ut av den tyske Enigma-maskinen, som ble brukt i kommunikasjonen i den tyske marinen.

Winston Churchill omtalte Turing som den enkeltperson som hadde hatt størst betydning for at de allierte seiret over Nazi-Tyskland.

Historikere mener at Turing i praksis forkortet krigen med to til fire år, og dermed sparte hundretusener av liv.

Ni år etter at krigen var over, hadde landet vendt ham ryggen. Han var dømt, utestengt fra etteretningen og kjemisk kastrert.

Han ble ikke benådet før julaften i fjor, da dronning Elizabeth signerte benådningen hans.

Kodekonkurranse

Turings rolle som kodeknekker for britene er blitt film. «The imitation game», som er regissert av norske Morten Tyldum, kommer på britiske kinoer i midten av november.

I den sammenheng har matematikere ved Manchester University, der Turing jobbet etter krigen, laget et kryptisk kodespill.

Kodespillet er basert på en sann historie fra Alan Turings liv: i 1940 tok han ut alle sparepengene og kjøpte sølvdubletter, som han begravde i Bletchley park.

I virkeligheten er sølvet aldri blitt funnet, og ingen vet hvor det befinner seg. men for konkurransens skyld, har arrangørene valgt en lokasjon som er riktig svar på oppgaven.

I de tre nummererte bildene er det koder som må dechiffreres. Hver av de kodede medlingene inneholder et hint om hvor på kartet (øverst til høyre), sølvet befinner seg.

Når man har dechiffrert alle kodene, kan man bruke dem til å fastslå på hvilket felt sølvet er gjemt.

Ifølge konkurransereglene
kan bare briter som kan delta i konkurransen, men det er selvfølgelig fritt fram for hvem som helst å forsøke å komme fram til det riktige svaret.

Denne artikkelforfatteren evner ikke å lede leseren i riktig retning i spørsmålet om hvordan man bør gå fram for å knekke kodene. Men et tips kan være å se nærmere på Turings eget kodeknekkingsarbeid (for de som kjenner dette).

Datapionér

Allerede før krigen hadde Alan Turing forstått at en maskin ville være i stand til å gjennomføre en hvilken som helst matematisk utregning hvis den kan presenters som en algoritme.

Artikkelen «On Computable Numbers», levert i mai 1936, er anerkjent som det teoretiske skriftet som legger grunnlaget for den moderne datamaskinen.

Turing var selv med på å utvikle dekrypteringsmaskinene med navnet «bombe» i Bletchley park under 2. verdenskrig. Etter krigen jobbet han med datamaskinen ACE. Senere, etter at han ble tilknyttet Manchester university, var han med på å utvikle Manchester Mark I, en av de første maskinene som kunne lagre programmer.

I tillegg til sitt banebrytende arbeid i å utvikle datamaskinen, er flere av Turings filosofisk-teoretiske betraktninger rundt datamaskiner, blant dem Turing-testen og Turing-maskinen, fortsatt grunnleggende.

I et intervju med The Times i 1949, om Manchester-maskinen, sa Turing:

- Dette er bare en forsmak på det som kommer, og bare en skygge av hva som venter. Vi må få erfaring med maskinen før vi virkelig ser hva den er kapabel til å gjøre. Det kan ta år før vi får grep om de nye mulighetene, men jeg kan ikke forstå hvorfor den ikke skulle kunne operere på alle de menneslige intelektuelle felt, og etterhvert, konkurrere på like vilkår.

Saturday, November 8th, 2014 Bil No Comments

«Plis, kjære regjering. Jeg orker ikke å gå tilbake til min barnslige oppfatning av partiene som enten gode eller onde»

Som barn hadde eg eit veldig oversiktleg og greitt syn på det norske politiske landskapet: Ap, SV og RV var snille (sistnemnde dessverre òg potensielt valdelege). Høgre var rike egoistar, mens Frp var direkte vondskapsfulle. I midten var det ei lita opphoping av kristne bønder og Lars Sponheim.

Etter kvart møtte denne enkle verklegheitsoppfatninga mi dessverre motstand. Blant anna var det eit sjokk å oppdage at bygdas helsesøster, som eg likte så godt, var lokalpolitikar for ingen ringare enn det kaldblodige partiet Høgre! Det begynte å ane meg at dei norske partia kanskje ikkje først og fremst plasserte seg utover ei snill-vond-akse likevel, og at det mulegens ikkje var heilt slik at mens nokre var for eit hyggeleg samfunn, var andre mot.

For eit par år sidan gav den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidt ut boka «The Righteous Mind», der han stilte følgande spørsmål: korleis kan det ha seg at normale, greie folk kan ha heilt fullstendig ulike politiske haldningar, og korleis kan høgresida og venstresida betre forstå kvarandre?

Haidts felt er moralpsykologi, og påstanden hans er at det politiske mennesket er langt meir styrt av verdiar og kjensler enn kva me sjølve trur. Me har alle ei moralsk magekjensle som fortel oss kva me meiner i ei sak, før me deretter lar hovudet underbygge synspunktet med rasjonelle argument.

Alle menneske deler nokre grunnverdiar, til dømes omsorg, rettferd og fridom. Kva folk legg i desse verdiane, derimot, varierer. Høgresidefolk er altså like opptatt av omsorg og rettferd som venstresidefolk, dei jobbar til og med som helsesøstre, men dei har gjerne eit anna syn på kva som er god omsorg, og kva som er rettferdig.

«Omsorg» for ein venstrevridd person er gjerne universell og grenselaus, og vektlegg ofte internasjonal solidaritet i form av bistand, liberal asylpolitikk, klimakamp (solidaritet med våre tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldebarn), medan høgresidas ide om omsorg har ein tendens til å vere meir lokal, trigga av den lidinga som finst innanfor nærmiljøet, kulturen eller landet.

Høgresida er minst like opptatt av fridom som venstresida, men då meir i form av fridom frå formyndarstatens undertrykking gjennom sine høge skattar og strenge reguleringar, mens venstresida er ekstra opptatt av å forsvare fridomen til sårbare grupper, og meiner styresmaktene må forsvare dei svake mot dei sterkes undertrykking.

Og utruleg nok er både venstresida og høgresida like begeistra for rettferd. Det er derfor det høyrest så idiotisk ut når SV kallar seg «partiet for rettferdighet», som om alle andre parti var mot – og som om veljarane deira skulle vere barnehagebarn. Men mens venstresidas rettferd i stor grad dreier seg om politisk styrt sosial utjamning, er høgresidas rettferd i større grad basert på proporsjonalitet: folk skal få som fortent, og den som arbeider hardast bør få høgast lønn.

Haidts påstand er at folk stemmer etter verdiane sine like mykje som etter lommeboka. Dette har ikkje venstresida forstått, når dei gang på gang litt nedlatande påstår at når arbeidarklassen stemmer til høgre, stemmer dei mot sine eigne interesser. Tvert imot kan det hende at ein stor del av arbeidarklassen stemmer etter dei moralske interessene sine – og følgjer sine moralske instinkt, som seier at ein haustar som ein sår, og som tviler på at politikarane primært skal dedikere seg til omsorg for alle verdas undertrykte, når det går på kostnad av dei undertrykte i lokalsamfunnet.

Høgresida altså – ikkje villige til å la folk døy i gatene likevel. Lesaren må her gjerne førestille seg at teksten på dette punktet er akkompagnert av Griegs Morgenstemning, for å forsterke denne vakre brubygginga mellom venstre og høgre. Men så! Brått sprakar lyden av stiften som blir løfta frå platespelaren. For kva skjer?

Aaakkurat då eg gjennom møysommeleg dialogarbeid hadde greidd å makulere mine gamle, tåpelege forestillingar om høgresida som menneskefiendtleg og usosial, kva gjer dei? Klekkar ut eit statsbudsjett som går så hardt til åtak på normale folks rettferds- og anstendigheitssans at ein skulle tru det var Satan sjølv som hadde ført det i pennen. Og som om ikkje det var nok: når no veljarane flyktar frå begge regjeringsparti til Ap, kronar dei fiaskoen med å trekke folks forstand i tvil: folket har ikkje forstått budsjettet.

Dersom me no tviheld på vår nye oppfatning av høgresida som ikkje besette av vonde makter likevel, kva kan då forklare dette budsjettet? Det mest nærliggande er kanskje at regjeringa rett og slett er litt sosialt uintelligente. Sosial intelligens dreier seg om evna til å sjå korleis ein sjølv framstår, og evna til å leve seg inn i andres situasjon, og er ein av dei viktigaste eigenskapane til gode leiarar.

Plis, kjære regjering, hjelp meg. Eg orkar ikkje gå tilbake til mi barnlege skrotvenstreoppfatning av partia som anten gode eller vonde. Skal me berre seie det slik at de bruker forhandlingsperioden til å rette opp «misforståingane», bestiller eit klassesett av Skikk og bruk, og så startar me med blanke ark på nyåret?

Saturday, November 8th, 2014 Bil No Comments

- 3000 nordkoreanere jobber som slaver i Qatar

(Dagbladet): Den britiske avisa The Guardian avslører i dag at så mange som 3000 nordkoreanere jobber med prosjekter relatert til VM-forberedelsene før 2018 i Qatar.

- Pengene går ikke til oss

Avisa skriver at de bor i egne leire under slaveliknende forhold, og at de i beste fall sitter igjen med 10 prosent av lønna selv. Enkelte sitter igjen uten noen ting. Anslagsvis 70 prosent går rett til nordkoreanske myndigheter, skriver avisa, som har hatt en rekke avsløringer om Qatar-VM.

- Vi er her for å tjene utenlandsk valuta for landet vårt, sier en av arbeiderne til avisa.

De skal jobbe på fire ulike prosjekter som alle knyttes til VM, blant annet et nytt t-baneanlegget, men ingen av dem skal være involvert i å bygge noen av de nye arenaene.

- Vi får vanligvis ikke betalt. Pengene går ikke til oss, sier en av arbeiderne.

- Ikke fått noen klager

En talsperson for myndighetene i Qatar sier de ikke er kjent med at noen av arbeiderne skal leve under slaveliknende forhold, og at de tar lønns- og arbeidsforhold alvorlig.

- Det er 2800 nordkoreanske gjestearbeidere registrert i Qatar. Vi har ikke fått noen klager om lønn eller hvordan de behandles. Vi er opptatt av å forbedre forholdene for alle som jobber i landet, og jobber sammen med organisasjoner, selskaper og andre lands myndigheter, sier vedkommende til avisa.

En arbeider fra et annet land sier nordkoreanerne låner penger av dem for å kjøpe småting som sigaretter.

- Dette er en moderne form for slaveri, sier Aidan McQuade, leder i Anti-Slavery International, til The Guardian.

Det skal være så mange som 65 000 nordkoreanere som jobber i utlandet. Vice har tidligere omtalt nordkoreanske arbeidsleire i Russland.

44 omkommet

The Guardian har også tidligere kommet med avsløringer om hvordan emiratet angivelig har utnyttet utenlandsk arbeidskraft i VM-forberedelsene. Avisa har fått tilgang til dokumenter som viser at minst 44 mennesker har omkommet som en direkte følge av at de har jobbet for Qatar-VM.

Arrangøren skal ha fratatt arbeiderne pass og identitetspapirer, hindret dem drikke i temperaturer på over 50 grader og unnlatt å utbetale lønninger.

Ifølge The Guardian har Qatar den høyeste andelen utenlandsk arbeidskraft av alle land i verden. Mer enn 90 prosent av arbeidskraften er innvandrere, og det er ventet at opp mot 1,5 millioner til vil bli hentet inn for å bygge stadioner, veier, havner og hoteller.

Saturday, November 8th, 2014 Bil No Comments

Bruaset: Jeg fikk beskjed om at dette umulig kunne forveksles med meg

(Dagbladet): – Jeg vil ikke bli glad dersom det viser seg at det sitter folk i de tusen hjem og tror at jeg har solgt meg til kommersielle krefter. For det er ikke tilfelle, sier Bruaset.

Teleselskapet Netcom har lansert en serie nye reklamefilmer under tittelen «Der alle skulle tru at nokon kunne bu».

Filmene etteraper NRKs populære programserie «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu» for å gjøre et poeng av selskapets dekning for mobiltelefoner.

I reklamene intervjues folk av en mann som aldri vises i bildet, men som har dialekt og tonefall som minner om Oddgeir Bruaset, som ledet programmet i 13 år før han gikk av med pensjon i år.

Bruaset har aldri stilt opp i reklamefilmer, tror aldri han kommer til å gjøre det i framtida, og er opptatt av at ingen skal tro at han har stilt opp på noe slikt. Han ble selv informert om Netcoms nye reklamer først i forrige uke.

- Jeg fikk en telefon fra kommunikasjonssjef Severin Roald i forrige uke og fikk en beklagelse for at de ikke hadde informert meg tidligere, sier Bruaset til Dagbladet.

«Umulig»

- Da han forklarte hva reklamene gikk ut på, spurte jeg med en gang om det var noen fare for at intervjueren kunne forveksles med meg. Svaret var at det var helt umulig, for stemmen liknet ikke meg i det hele tatt, sier programlederen.

Bruaset er på foredragsturné og har ikke selv sett Netcom-filmene som er bygget på «Der ingen skulle tru»-malen. Han har derfor slått seg til ro med at NRK ikke har reagert på filmene.

Men når Dagbladet lar ham høre lyden fra en av reklamefilmene, sier Bruaset det er tydelig at skuespilleren på filmen legger seg så tett opp til hans stemme som vedkommende makter.

- Det er jeg ikke glad for. Hadde Netcom informert meg om dette på forhånd, hadde jeg bedt dem om at den som intervjuer, gjør det med en stemme så forskjellig fra min at det ikke kunne oppstå forveksling, sier han.

Parodi

Bruaset sier han er usikker på hva han kan gjøre med saken, og om han har noen juridisk sak å heve overfor teleselskapet.

- Jeg er vant med å bli parodiert, og synes det er hyggelig. Men det forholder seg annerledes når det er kommersielle krefter som står bak, sier han.

Distriktsdirektør i NRK, Grethe Gynnild-Johnsen, sier NRK velger å se på filmene som en parodi, og god reklame for deres program.

- Men det er ingen tvil om at de legger seg tett opp til Oddgeir Bruasets stemme. Også musikken er svært lik originalmusikken i serien, så jeg håper komponisten får godt betalt, sier hun.

Det gjør han imidlertid ikke.

Ikke hørt et ord

 - Jeg har ikke hørt et ord fra Netcom, sier Webjørn Sæther, som i sin tid komponerte musikken til «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». 

- Netcom har simpelthen tatt seg til rette, og det er svært frekt, sier komponisten og musikeren.

Han sier at selv om et par toner i melodien er endret i reklamefilmen, vil vanlige folk ikke høre forskjell.

- Jeg har selv hørt folk si de trodde det var min musikk. Derfor er dette et brudd på ånsdverksloven, og jeg har satt Musikernes Fellesforbund (MFO) på saken, sier Sæther.

Advokat Lars Christian Fjeldstad i MFO sier seg enig i at musikken er svært lik, og at det – med forbehold om Netcoms egen redegjørelse for hva som har skjedd – kan tyde på at teleselskapet har forsynt seg med Sæthers åndsverk uten at han er forespurt.

- Det skal de selvsagt ikke gjøre, sier Fjeldstad.

Ifølge ham er skjer det nå og da at noens musikk utnyttes uten at opphavspersonene har gitt sitt samtykke, men at det er sjelden skjer i reklame.

- Stort sett er reklamebransjen flinke til å klarere rettigheter på forhånd, sier han.

Netcom bekrefter at de har blitt kontaktet av komponistens advokat.

- Vi ønsker selvfølgelig ikke å bryte åndsverksloven, og går nå i dialog med komponisten, sier kommunikasjonssjef Severin Roald i Netcom.

Ikke tilfeldig

Kommunikasjonssjefen vedgår overfor Dagbladet at Bruaset burde vært informert om reklamefilmene på et tidligere tidspunkt, men vedkjenner seg ikke formuleringen om at stemmen i reklamefilmene ikke likner Bruaset.

- Jeg sa til Bruaset at det var en viss likhet, selv om han er romsdaling og den som snakker i reklamefilmene er sunnmøring. Likheten er selvsagt ikke tilfeldig, sier Roald.

Han sier Netcom har den dypeste respekt for den pensjonerte programlederen og NRKs populære programkonsept, og at reklamefilmene skal forstås som en hyllest.

God PR

Han er ikke bekymret for at Bruaset eller NRK kan komme til å reagere på likheten.

- Dette er fantastisk god PR for både Bruaset og programserien. Vi når en stor målgruppe med våre filmer, og mange unge vil få øynene opp for Bruasets programmer gjennom oss.

Netcom er eid av finsksvenske Telia Sonera, som er Europas femte største teleselskap og blant annet opererer i Norden, Baltikum, Spania, Russland, Tyrkia og på de nye markedene i Eurasia.

Saturday, November 8th, 2014 Bil No Comments

Norsk ekspert: Fullt mulig å komme levende ut av en anakonda

(Dagbladet): Slangeeksperter på hver sin side av Atlanteren er uenige om det er mulig for et menneske å overleve i magen på en anakonda – verdens største slange.

Discovery Channel hevder – eller iallefall mer enn antyder – at forfatter og filmskaper Paul Rosolie har klart det i en videosnutt som har gått kloden rundt de siste dagene.

- Nonsens, ikke mulig, sier herpetolog Frank Indiviglio til Business Insider og utdyper på Twitter: «Discovery har trynet skikkelig de siste årene, mer nonsens».

Indiviglio har jobbet med slanger i mer enn 20 år ved Bronx Zoo i New York. Nå er han forfatter og frittstående slangekonsulent for flere.

Akvariet-sjef: – Mulig

Men en kar som har greie på slanger her på berget, direktør Kees Ekeli ved Akvariet i Bergen, tror bestemt det er mulig under noen viktige forutsetninger.

Den såkalte Anakondamannen iførte seg en drakt og oksygenflasker, og gjorde seg attraktiv for anakondaen ved å smøre seg inn med griseblod.

- God plass

Akvariedirektøren i Bergen, som understreker at han ikke har sett videoklippet eller kjenner til Discovery’s nye serie «Eaten Alive», sier at det minste problemet er å få plass for en voksen mann i magen på en anakonda.

- Anakondaen sluker både vannbøfler og antiloper hele. Den huker av kjeven når den svelger og har en elastisk hud som strekker seg voldsomt for å få plass til mat.

- Den har ikke gift, og det må være helt avgjørende for en mann å ha med seg oksygen og en tett drakt som ikke blir påvirket av magesyre. Men jeg tror ikke en mann kommer levende ut igjen uten at slangen blir drept, sier Kees Ekeli til Dagbladet.

- Som mannen i hvalbuken

Og legger til at han synes det høres ut som en Moby Dick-historie, som mannen i hvalbuken.

Når en anakonda har slukt for eksempel en antilope, ligger den rolig i to uker til siste rest av byttet er oppløst av syre og matfatet er tomt.

Business Insider har spurt Discovery Channel om virkelig hele mannen blir slukt og kommer ut igjen. Videoen slutter der filmskaperen stikker fingeren i kjeften på anakondaen.

Det vil ikke tv-kanalen svare på før den nye serien har hatt premiere.

Og 7. desember kommer svaret: «Eaten Alive» eller slukt rått av andre medier.

Den amerikanske slangeeksperten synes de fantasifulle haidokumentarene til Discovery Channel gir en pekepinn på Anakondamannens opplevelser i Amazonas’ regnskog.

Saturday, November 8th, 2014 Bil No Comments

Fem detaljer du neppe visste om «Game of Thrones»

Tida mellom sesongene av en favorittserie kan føles lang og tom. Det blir liksom ikke det samme å se gamle episoder om igjen flere ganger, eller tråle nettet etter hint om neste sesong.

Hvis denne favorittserien tilfeldigvis er HBOs monstersuksess «Game of Thrones», kan Dagbladet hjelpe til med å korte ned tiden til femte sesong får premiere våren 2015. Her presenterer vi fem trivielle detaljer du (forhåpentligvis) ikke visste om eventyruniverset Westeros.

5179

«Game of Thrones» er kjent for å sende karakterer i døden, men dette tallet er kanskje uventet høyt.

5179 er nemlig antallet dødsfall som har blitt vist på skjermen i løpet av bare de tre første sesongene.

Alle 5179 dødsfall kan nytes (?) i denne videoen, som nødvendigvis avslører mye av handlingen.

Vingummihjerte

I en dramatisk scene fra første sesong spiser Daenerys Targaryen, spilt av Emilia Clarke, et rått hestehjerte for å vise seg verdig for det hardføre Dothraki-folket.

Det falske hjertet var laget av vingummi, men smakte ille nok til at Clarke brakk seg under innspillingen, avslørte hun selv til The Vulture.

Dickens i slekta

Apropos Targaryen-familien: Harry Lloyd, som spiller Daenerys’ utålelige bror Viserys, har berømte aner også i virkeligheten.

Han er nemlig tipp-tipp-oldebarn av forfatter og britisk nasjonalskatt Charles Dickens.

West sa nei

Dominic West, kjent blant annet fra «The Wire», takket nei til en stor rolle i tredje sesong, visstnok fordi han ikke ville tilbringe seks måneder langt fra familien sin under innspilling på Island.

Spekulasjoner peker mot at den aktuelle rollen var Mance Rayder, lederen av villmennene i nord.

Hadde West takket ja, hadde han blitt den andre Wire-skuespilleren som meldte overgang til «Game of Thrones». Fra før spiller Aidan Gillen rollen som Littlefinger. Begge spiller for øvrig amerikanere i «The Wire», selv om de stammer fra de britiske øyer.

Variasjon

«Game of Thrones»-serien har et velutviklet rollegalleri, men: Det finnes faktisk ingen karakterer som er med i hver eneste episode. De to karakterene vi ser mest til, viser seg i 36 av 40 episoder. For ikke å avsløre for mye om hvem som overlever eller dør i spillet om jerntronen, kan du eventuelt selv sjekke bak skuespillernes navn på IMDB.

Dette var altså fem trivielle detaljer ved serien du kanskje ikke kjente til fra før. Kanskje kjente du alle sammen. Noen minutter nærmere sesong fem er vi uansett, alle sammen.

Saturday, November 8th, 2014 Bil No Comments

Denne Friends-scena fikk tennisstjerna til å knuse alle trofeene sine

(Dagbladet): Den tidligere tennisspilleren Andre Agassi (44) skal ha blitt så sint at han knuste trofeene fra Wimbledon og US Open da han så kjæresten og skuespiller Brooke Shields i en episode av den populære tv-serien Friends – eller Venner for livet som den heter på norsk.

Det forteller Shields selv i en ny bok, ifølge Daily Mail.

Kjørte 269 mil

Det var en restaurant-scene som Brooke spilte med rollefiguren Joey (Matt LeBlanc) som skapte raseri hos tennisprofilen. I scena er Brooke en«ustabil stalker» som benytter anledningen til å slikke på fingrene til Joey for deretter å kaste hodet bakover i hysterisk latter.

Agassi var til stede under innspillingen, stormet av settet, satte seg i bilen sin og kjørte fra Los Angeles hjem til Las Vegas. Det tilsvarer nærmere 269 mil.

- Da han kom hjem knuste han hvert eneste trofè han hadde vunnet. Inkludert de fra Wimbledon og US Open, sier Shields.

Tre år

Shields forteller at Agassi mente Friends-scena fikk ham til å «se ut som en idiot». Episoden er fra 1995 og ifølge Shields det tok tre år å fikse de knuste trofeene.

Agassi og Shields var gift fra 1997 til 1999. Agassi var en av 1990-tallets største tennisprofiler og vant alle de fire Grand Slam-turneringene: Wimbledon, French Open, Australian Open (fem ganger) og US Open (to ganger).

Siden 2001 har Agassi vært gift med den tidligere tennisspilleren Steffi Graf. Amerikaneren la opp tenniskarrieren i 2006.

Saturday, November 8th, 2014 Bil No Comments
 

Recent Comments