bilindustrien

Amerikanske fly har ikke tidligere vært i aksjon i disse områdene ved Bagdad.

De amerikanske flyene angrep IS for å støtte de irakiske sikkerhetsstyrkene i området sør i Bagdad, skriver NBC.

- Krig
Det er ingen tvil om at situasjonen er anspent.

- USA er i krig med ISIL på samme måte som vi er i krig med al-Qaida og al-Qaida-tilknyttede bevegelser over hele kloden, sa talsmann for Det hvite hus, Josh Earnest, fredag.

Den islamske staten (IS) kalte seg tidligere ISIL. Talsmann for Pentagon, admiral John Kirby, gjorde det klart at USA ikke utkjemper den siste Irak-krigen, men brukte likevel samme språk som Earnest.

– La det være helt klart: Vi vet vi er i krig med ISIL på samme måte som vi er i krig med al-Qaida, sa han.

• Dagbladet oppdaterer saken.

11 000 søknader
Den svenske versjonen av Paradise fikk inn over 11 000 søknader, samtidig som lærerutdanningen, for utdanning til videregående skole eller grunnskole, kun mottok 10 198 søknader, ifølge tall fra Universitetetskanslerens kontor i Sverige, skriver Nyheter24.

Fordi som ikke kjenner til konseptet så utspiller realityserien seg på et ekstravagant hotell i Mexico og deltakerne er lettkledde gutter og jenter stort sett i begynnelsen av 20-åra.

Store mengder alkohol flyter relativt fritt blant deltakerne, og sex foran kamera skjer fra tid til annen.

Skadelig i ettertid
Flere eksperter har tidligere påpekt at «Paradise Hotel» ikke er noe som ser nevneverdig bra ut på CV-en – som regel.

- Å være med på reality-tv kan svekke troverdigheten din. Det man har gjort på tv vil alltid være en del av et helhetsinntrykk og et beslutningsgrunnlag når man skal søke på jobb. Selv om folk flest glemmer, blir ikke informasjon borte fra nettet. Elever, sjefer, kunder, samarbeidspartnere kan alltid finne tilbake til det du har gjort, sa Svein Tore Bergstuen, rådgiver hos Geelmuyden Kiese, til Dagbladet for noen år tilbake.

Og eventuelle deltager er utsatt for den samme kritikken nå, men det lite som tyder på disse fakta gjør programmet mindre populært for potensielle søkere.

Snarere tvert i mot når man tar med tallene fra Sverige i betraktningen.

De nye telefonene blir å finne i butikkhyllene i USA og ni andre land, inkludert Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Hongkong og Japan fra fredag.

I over 20 andre land, blant dem Russland, Saudi-Arabia og Italia, kommer Iphone 6 i butikkene en uke senere.

(NTB)

Det sier doktor Michael Osterholm, som er leder for Center for Infectious Disease Research and Policy ved universitetet i Minnesota, til CNN.

Ebolaviruset som nå herjer Vest-Afrika, og har tatt mer enn 2400 menneskeliv, smitter ikke gjennom lufta.

Virussykdommen er en zoonose som opprinnelig ble overført fra dyr, trolig flaggermus, til mennesker. Det smitter mellom mennesker via direkte eller indirekte kontakt med blod og andre kroppsvæsker.

- Kjenner ingen andre tilfeller

Osterholms frykt er at viruset skal mutere, slik at det også kan smitte om noen hoster eller nyser.

Han sier at han ikke er kjent med at noen virus har endret seg fra å ikke kunne smitte via luft til å faktisk gjøre det, og at han anser sannsynligheten for at ebola skal gjøre denne transformasjonen som liten.

Men i takt med at viruset sprer seg, øker sjansen, mener han, og viser til at hver eneste gang en ny person får ebola, får viruset en ny sjanse til å mutere og utvikle nye egenskaper.

- Det er en genetisk rulett, sier Osterholm.

- Usannsynlig

Ørjan Olsvik, professor i klinisk mikrobioligi ved universitetet i Tromsø, er fullstendig uenig.

- Mutere betyr forandringer i virusets arvestoff. Og da er det snakk om svære deler av arvestoffet som må skiftes ut for at ebolaviruset skal kunne mutere, sier Olsvik til Dagbladet.

- Vi kjenner i dag til seks varianter av ebolaviruset, og de har alle holdt seg stabile i mange år. Det er to av dem som har høy dødelighet – ett med rundt 50 prosent dødelighet og ett med nesten 100 prosent. Det er svært usannsynlig at noen av disse versjonene av viruset nå plutselig skal endre seg så mye, fortsetter han.

Historiens verste

Ebola ble påvist for første gang i Kongo i 1976. Det har seinere utløst en rekke mindre epidemier i området. Sykdommen ble for alvor kjent i 1995 da en større epidemi rammet byen Kikwit, vest i Kongo. Over 220 av de 240 som be smittet den gangen, døde.

Utbruddet som nå pågår i Vest-Afrika er det verste i historien. Ifølge Verdens helseorganisasjon har sykdommen på nåværende tidspunkt en dødelighet på 53 prosent.

Ebola-viruset har aldri tidligere smittet mer enn 700 mennesker, skriver journalist Maryn McKenna.

- Dette er åpenbart en form for epidemi verden aldri har sett før, skriver hun.

Hun viser til forskere som har forsøkt å regne ut hvordan viruset kan fortsette å smitte videre, og skriver at det verst tenkelige scenarioet er at utbruddet kommer helt ut av kontroll.

- Pandemiscenario

I en artikkel i Morgenbladet sier epidemiolog Marc Lipsitch ved Harvard School of Public Health at ebola er en ekstremt usannsynlig pandemikandidat.

- Men det kan være at morgendagen viser at det er feil, sier Feldmann, og forklarer at ebola er et såkalt RNA-virus.

RNA-virus kan ikke rette opp feil som oppstår når de formerer seg. Et virus lager millioner av kopier av seg selv, og mutasjoner skjer hele tiden. 99 prosent av dem er skadelige for viruset, eller i det minste ikke gunstige, men noen kan kanskje gjøre viruset mer smittsomt, skriver Morgenbladet.

- Om det skjer, uten at mutasjonen samtidig gjør viruset mindre dødelig, kan man se for seg et pandemiscenario, sier Feldmann til avisa.

WHO: – Ute av kontroll

Før helga uttalte Margaret Chan, sjefen for Verdens helseorganisasjon at ebola-smitten sprer seg så raskt i Vest-Afrika at det ikke er nok kapasitet til å takle utbruddet.

Liberia er et av landene som er hardest rammet av ebola-epidemien, og Verdens helseorganisasjon frykter flere tusen nye smittetilfeller i det Vest-Afrikanske landet de nærmeste ukene.

Landets forsvarsminister, Brownie Samukai, sa under et møte med FNs sikkerhetsråd forrige uke at smitten «sprer seg som ild i tørt gress, og ødelegger alt på sin vei».

Yalda, som ikke vil stå frem med etternavn, er opprinnelig fra Iran men er bosatt i Tyskland. Hun er ofte i hjemlandet på ferie for å besøke familie og venner. I tillegg har hun de siste årene gjort research til doktorgraden sin, der hun ser på generasjonen rundt hennes egen alder.

Yalda mener omtrent alle iranere drikker.

- Unntaket er dem som er enten ekstremt fattige eller ekstremt religiøse, sier hun.

Trosser strenge lover

Dagbladet skrev i helgen om hvordan unge iranere utfordrer myndighetene i landet. Seks ungdom må møte i retten for å ha «skadet offentlig kyskhet», etter å ha laget en video der de danser til Pharrells låt «Happy». I en annen sak er en ung kvinne fengslet etter aktivisme under en volleyballkamp.

Men det er også flere «ugjerninger» unge iranere i dag begår. Landet flyter over av ulovlige drikkervarer, og fester i private hjem – i skjul for myndighetene – er utbredt.

Alkohol er bannlyst i Iran, og fester med alkohol og andre rusmidler er selvsagt strengt forbudt. Blant de muslimske landene i Midtøsten drikker likevel innbyggerene i Iran tredje mest, ifølge Wikipedia. Iran er faktisk kun «slått» av Tyrkia og Libanon, men i disse landene er alkohol lovlig.

Alkohol er spesielt utbredt i den unge delen av befolkningen, noe som har skapt et stor marked for smugling, ifølge Euromonitor International.

Spriten flyter

Sprit er det mest alkoholeffektive «pr. esel» å smugle inn til Iran. Så mye som 60 – 80 millioner liter alkohol smugles hvert år inn i landet, skriver BBC.

I tillegg flyter det ulovlige hjemmebrentet aragh sagi. Det kalles «hundelikør» på grunn av den høye alkoholprosenten (60 prosent) og den strenge smaken.

I 2011 kostet omtrent 40 amerikanske dollar for en innsmuglet liter whisky, mens aragh sagi – mye drukket i de lavere samfunnsklasser – kostet 12 dollar.

80 piskeslag

Irans lover bygger på sharialovene, og straffen for å drikke alkohol er i verste fall nådeløs. Domfelles man for alkoholkonsum, vil man motta 80 piskeslag, ifølge organisasjonen Iran Human Rights.

Gjentar dette seg, vil han eller hun som har drukket motta nye 80 piskeslag. Den fjerde gangen dømmes vedkommende til døden.

- Dette er hva som står i loven og hva myndighetene har rett til å gjøre. Men på grunn av det meget utbredte alkoholforbruket blant iranere, har myndighetene begrensninger for hvor mange de vil arrestere og hvor mange som straffes, sier organisasjonens talsmann Mahmood Amiry-Moghaddam til Dagbladet.

Amiry-Moghaddam forteller at han likevel sitter på en rekke kilder på at strenge straffer er blitt effektuert.

- Vi hører stadig om folk som straffes – gutter og jenter som fester sammen. Straffene spenner seg fra bøter til piskeslag og fengsel. Men likevel fortsetter den iranske ungdommen å trosse myndighetene. Alkohol er meget utbredt i Iran, sier han.

Bøtelegges

Nådeløse eksempelstatueringer til tross, i realiteten vedtas straffen for å drikke alkohol som oftest på stedet. 500 000 rijal, tilsvarende 50 amerikanske dollar, koster det for hver person å bli tatt på fersken av politiet.

Dette er ikke myndighetenes vedtatte straffesatser, men et uoffisielt beløp for å kvitte seg med den korrupte offiseren. De som ikke evnes å betale, blir anholdt av politiet til et familiemedlem har kausjonert for dem.

Da forsker og Iran-ekspert ved CMI, Kjetil Selvik, for ti år siden bodde i Iran, deltok på flere av de forbudte festene:

- Det var vanlig praksis den gang i for eksempel brylluper, at en person alltid sto parat med en bunke sedler i tilfelle politiet kom. Da politiet hadde fått pengene, gikk de, og festen kunne fortsette. Det hørte til sjeldenhetene at man hadde å gjøre med offiserer som var så ideologiske at de brakte unge festløver inn for avhør, forteller han.  

- Bryr seg lite

Senest på 70-tallet, under Shahen, Mohammad Reza Pahlavi, var det lov å drikke alkohol i Iran. Det var barer i gatene med alkoholservering, til stor provokasjon for den ideologiske delen av befolkningen.

- Alkohol ble forbudt under den islamske republikken, som oppsto etter revolusjonen i 1979, men fortsatte likevel å flyte i private sammenhenger, forteller Selvik.

Selvik forklarer videre at regimet opp gjennom årene ved flere anledninger har strammet grepet rundt alkoholstrømmen, ved politikk for å slå ned på alkoholen, men at det i dag ikke er noen stor prioritet for regjeringen å slå ned på festing.

- De vet at de skjulte festene ikke er «dekkoperasjoner» for å planlegge neste demonstrasjon eller streik. Festene i Iran har omtrent aldri en politisk brodd. Det er bare folk som trenger å puste ut og ha det gøy – slippe ut litt damp fra «trykkokeren», sier Selvik.

- Regimet skjønner i realiteten at hvis folk er desillusjonert og kjeder seg, så må de gjøre et eller annet. Kan de feste, og det holder, så ser ofte mellom fingrene med det.

Blir arkivert

Selvik mener det største problemet for festgjengeren, er å bli arkivert.

- I Iran er alle i en forsvarsposisjon overfor myndighetene. Problemet med å for eksempel å drikke alkohol eller delta i demonstrasjoner, er at myndighetene raskt «kan ha noe på deg». Noe som de kan dra opp fra arkivet ved en senere anledning, når du er anklaget i et annet forhold. Alle har til slutt noe på samvittigheten. Man må derfor være svært forsiktig.

En brent generasjon

I Iran er mer enn halvparten av befolkningen under 35 år – mange er født i tiden rundt den iranske revolusjonen i 1979, og Ayatollahens følgende jerngrep, og vokst opp under Iran-Irak-krigen på 80-tallet.

De eldste av de unge refereres gjerne til som «den brente generasjonen» – en generasjon som ble født i en tid mellomklassen var i flertall, høyt utdannet og verdsatt, der suksess, selvtillit og sosial aksept skulle være fullt oppnåelige mål i livet.

I stedet ble skulle de måtte lide av konsekvensene av revolusjonen i 1979.

- Må avreagere

Yalda kaller Iran «en vakker djevel». Folket er skjønnheten, myndighetene er udyret.

- Det finnes ingen frihet i Iran – folket lider. Akkurat nå vil «alle» bort fra Iran. Det eneste unge iranere kan gjøre i dag for å ha det gøy, er å drikke, drikke og drikke, sier hun.

Kjetil Selvik mener dagens unge i Iran rett og slett har behov for å ta seg en fest.
- Hvis helgefylla her i Norge har som mål å avreagere, er ikke dette behovet noe mindre i Iran.

Irans statskontrollerte medier omtaler hyppig landets problemer med dop. Omsetting av narkotika kan lede til dødsstraff i Iran. Men pressen omtaler ytterst sjeldent de hemmelige festene og den innsmuglede alkoholen.