bilindustrien

(Dagbladet): – Jeg blir nesten alkoholiker av å være i Iran. Jeg drikker nesten hver dag, sier 35 år gamle Yalda til Dagbladet.

Yalda, som ikke vil stå frem med etternavn, er opprinnelig fra Iran men er bosatt i Tyskland. Hun er ofte i hjemlandet på ferie for å besøke familie og venner. I tillegg har hun de siste årene gjort research til doktorgraden sin, der hun ser på generasjonen rundt hennes egen alder.

Yalda mener omtrent alle iranere drikker.

- Unntaket er dem som er enten ekstremt fattige eller ekstremt religiøse, sier hun.

Trosser strenge lover

Dagbladet skrev i helgen om hvordan unge iranere utfordrer myndighetene i landet. Seks ungdom må møte i retten for å ha «skadet offentlig kyskhet», etter å ha laget en video der de danser til Pharrells låt «Happy». I en annen sak er en ung kvinne fengslet etter aktivisme under en volleyballkamp.

Men det er også flere «ugjerninger» unge iranere i dag begår. Landet flyter over av ulovlige drikkervarer, og fester i private hjem – i skjul for myndighetene – er utbredt.

Alkohol er bannlyst i Iran, og fester med alkohol og andre rusmidler er selvsagt strengt forbudt. Blant de muslimske landene i Midtøsten drikker likevel innbyggerene i Iran tredje mest, ifølge Wikipedia. Iran er faktisk kun «slått» av Tyrkia og Libanon, men i disse landene er alkohol lovlig.

Alkohol er spesielt utbredt i den unge delen av befolkningen, noe som har skapt et stor marked for smugling, ifølge Euromonitor International.

Spriten flyter

Sprit er det mest alkoholeffektive «pr. esel» å smugle inn til Iran. Så mye som 60 – 80 millioner liter alkohol smugles hvert år inn i landet, skriver BBC.

I tillegg flyter det ulovlige hjemmebrentet aragh sagi. Det kalles «hundelikør» på grunn av den høye alkoholprosenten (60 prosent) og den strenge smaken.

I 2011 kostet omtrent 40 amerikanske dollar for en innsmuglet liter whisky, mens aragh sagi – mye drukket i de lavere samfunnsklasser – kostet 12 dollar.

 

80 piskeslag

Irans lover bygger på sharialovene, og straffen for å drikke alkohol er i verste fall nådeløs. Domfelles man for alkoholkonsum, vil man motta 80 piskeslag, ifølge organisasjonen Iran Human Rights.

Gjentar dette seg, vil han eller hun som har drukket motta nye 80 piskeslag. Den fjerde gangen dømmes vedkommende til døden.

- Dette er hva som står i loven og hva myndighetene har rett til å gjøre. Men på grunn av det meget utbredte alkoholforbruket blant iranere, har myndighetene begrensninger for hvor mange de vil arrestere og hvor mange som straffes, sier organisasjonens talsmann Mahmood Amiry-Moghaddam til Dagbladet.

Amiry-Moghaddam forteller at han likevel sitter på en rekke kilder på at strenge straffer er blitt effektuert.

- Vi hører stadig om folk som straffes – gutter og jenter som fester sammen. Straffene spenner seg fra bøter til piskeslag og fengsel. Men likevel fortsetter den iranske ungdommen å trosse myndighetene. Alkohol er meget utbredt i Iran, sier han.

Bøtelegges

Nådeløse eksempelstatueringer til tross, i realiteten vedtas straffen for å drikke alkohol som oftest på stedet. 500 000 rijal, tilsvarende 50 amerikanske dollar, koster det for hver person å bli tatt på fersken av politiet.

Dette er ikke myndighetenes vedtatte straffesatser, men et uoffisielt beløp for å kvitte seg med den korrupte offiseren. De som ikke evnes å betale, blir anholdt av politiet til et familiemedlem har kausjonert for dem.

Da forsker og Iran-ekspert ved CMI, Kjetil Selvik, for ti år siden bodde i Iran, deltok på flere av de forbudte festene:

- Det var vanlig praksis den gang i for eksempel brylluper, at en person alltid sto parat med en bunke sedler i tilfelle politiet kom. Da politiet hadde fått pengene, gikk de, og festen kunne fortsette. Det hørte til sjeldenhetene at man hadde å gjøre med offiserer som var så ideologiske at de brakte unge festløver inn for avhør, forteller han.  

- Bryr seg lite

Senest på 70-tallet, under Shahen, Mohammad Reza Pahlavi, var det lov å drikke alkohol i Iran. Det var barer i gatene med alkoholservering, til stor provokasjon for den ideologiske delen av befolkningen.

- Alkohol ble forbudt under den islamske republikken, som oppsto etter revolusjonen i 1979, men fortsatte likevel å flyte i private sammenhenger, forteller Selvik.

Selvik forklarer videre at regimet opp gjennom årene ved flere anledninger har strammet grepet rundt alkoholstrømmen, ved politikk for å slå ned på alkoholen, men at det i dag ikke er noen stor prioritet for regjeringen å slå ned på festing.

- De vet at de skjulte festene ikke er «dekkoperasjoner» for å planlegge neste demonstrasjon eller streik. Festene i Iran har omtrent aldri en politisk brodd. Det er bare folk som trenger å puste ut og ha det gøy – slippe ut litt damp fra «trykkokeren», sier Selvik.

- Regimet skjønner i realiteten at hvis folk er desillusjonert og kjeder seg, så må de gjøre et eller annet. Kan de feste, og det holder, så ser ofte mellom fingrene med det.

Blir arkivert

Selvik mener det største problemet for festgjengeren, er å bli arkivert.

- I Iran er alle i en forsvarsposisjon overfor myndighetene. Problemet med å for eksempel å drikke alkohol eller delta i demonstrasjoner, er at myndighetene raskt «kan ha noe på deg». Noe som de kan dra opp fra arkivet ved en senere anledning, når du er anklaget i et annet forhold. Alle har til slutt noe på samvittigheten. Man må derfor være svært forsiktig.

En brent generasjon

I Iran er mer enn halvparten av befolkningen under 35 år – mange er født i tiden rundt den iranske revolusjonen i 1979, og Ayatollahens følgende jerngrep, og vokst opp under Iran-Irak-krigen på 80-tallet.

De eldste av de unge refereres gjerne til som «den brente generasjonen» – en generasjon som ble født i en tid mellomklassen var i flertall, høyt utdannet og verdsatt, der suksess, selvtillit og sosial aksept skulle være fullt oppnåelige mål i livet.

I stedet ble skulle de måtte lide av konsekvensene av revolusjonen i 1979.

- Må avreagere

Yalda kaller Iran «en vakker djevel». Folket er skjønnheten, myndighetene er udyret.

- Det finnes ingen frihet i Iran – folket lider. Akkurat nå vil «alle» bort fra Iran. Det eneste unge iranere kan gjøre i dag for å ha det gøy, er å drikke, drikke og drikke, sier hun.

Kjetil Selvik mener dagens unge i Iran rett og slett har behov for å ta seg en fest.
- Hvis helgefylla her i Norge har som mål å avreagere, er ikke dette behovet noe mindre i Iran.

Irans statskontrollerte medier omtaler hyppig landets problemer med dop. Omsetting av narkotika kan lede til dødsstraff i Iran. Men pressen omtaler ytterst sjeldent de hemmelige festene og den innsmuglede alkoholen.