Archive for September, 2014

- Det har vært en personfokusert heksejakt mot prinsessen

Nylig arrangerte prinsesse Märtha Louise og hennes kompanjong Elisabeth Norden et seminar sammen med det omstridte mediet Lisa Williams, hvor sistnevnte blant annet forsøker å få kontakt med de døde. Prinsessen har tidligere, spesielt i 2010 blitt svært omdiskutert på grunn av hennes påståtte kontakt med de døde, og fortalte under det nye seminaret at hun hadde en opplevelse med Ari Behns avdøde bestemor under begravelsen i 2011.

Sist gang det var snakk om Märthas kommunikasjon med de døde var i 2010 i forbindelse med et intervju med Stavanger Aftenblad da Märtha skulle holde et seminar i lokalene til Det Norske Misjonsselskap (DMS). Daværende generalsekretær i DMS gjorde det klart at det ikke var akseptabelt med noen påkallelse av de døde i deres lokaler, og Märtha tok selv telefonkontakt med ham for å garantere at dette ikke var tilfelle. Saken ble således avklart mellom de involverte parter relativt raskt, men mediene fortsatte å melke dette i lang tid. NRK intervjuet teologer og medier, VG valgte å bruke blant annet Joralf «Snåsamannen» Gjerstad og et medium kjent fra «Den sjette sansen» på TV Norge som ekspertvitner. Selv politikere begynte å blande seg inn, og kirkepolitiker og daværende medlem av Stortingets kirkekomité Anne Tingelstad Wøien (Sp) avviste det hele som «tull og innbilning» og sa til VG at: «Det er farlig å flørte med det okkulte på denne måten, spesielt for en offentlig foregangsperson som prinsessen».

I løpet av de siste årene har det vært et mangfold av slike ulike personer som har engasjert seg og uttrykt sin mening i media angående Märtha og hennes åndelighet, og med fare for å være ufrivillig humoristisk: det har vært en personfokusert heksejakt. Sosialinkvisisjonen har flokket seg rundt enhver kritiserbar side ved prinsessen og blåst det opp til uante dimensjoner.

Nyreligiøsiteten generelt har i stor grad først og fremst blitt behandlet som et avvik fra den såkalte «riktige» religionen i Norge: den lutherske kristendommen representert ved Den norske kirke (DNK). Märthas lære er verken banebrytende eller original, men en ganske typisk sammensetning av det man ellers finner på det nyreligiøse feltet.

Derfor er det tydelig at det er på grunn av Märthas rolle i offentligheten og hennes person, at læren har fått den massive oppmerksomheten den har fått.

For monarkene kan det virke som at det er en felles konsensus om at individet og trosfriheten bør vike til fordel for folks generelle oppfatning av hvem du bør være og hvordan du bør opptre. Kritikken som har haglet gjennom årene har gått på alt fra at Märtha bør miste retten til sine barn, at hun trenger legehjelp, at hun bedriver svindel, at hun skader monarkiets omdømme og en mer teologisk og kristen vinkling om at hun lefler med okkulte og farlige krefter, ja kanskje til og med Satan selv.

Märthas nyreligiøse lære benytter blant annet naturvitenskap for å gi læren legitimitet, og henter inn elementer både fra østlige religioner og vestlig esoterisme. Men det aller meste dreier seg allikevel om engler. Hun har heller ikke selv forsøkt å kommunisere med de døde under sine seminarer, og skriver heller ikke om hvordan man eventuelt kan gjøre dette i sine bøker. Hun har altså ikke, i motsetning til Lisa Williams, forsøkt å profitere økonomisk på en slik påstått kontakt med avdøde; hun har derimot kun sagt at det i hennes livssyn er mulig.

Märthas englelære spiller på kunnskapen om kristendommens engler, men i ny innpakning. Märthas engler er ikke bare budbringere fra Gud, slik Bibelens engler er. De er også et slags bindeledd mellom selvet og det hun kaller den universale kjærlighetskraften (Altet, Gud, energi) som du selv kan aktivere gjennom ulike øvelser. Ved å bruke denne typen kjente symboler får læren lettere aksept: det å spille på noe som folk allerede har kjennskap til er en velbrukt markedsføringsstrategi.

Selv om visse kristne teologer kritiserer Märthas engler for at de ikke er ekte; at hun gjør feil bruk av englene, er Märthas engler lett gjenkjennelige som engler. Til tross for kritikken fra kristendommens teologiske høyborg, må engler regnes som et kulturelt felleseie som de aller fleste nordmenn har en eller annen forståelse av, eller assosiasjon til. Kristendommens tid med åndelig monopol er for lengst forbi.            

Folk fra ulike samfunnslag har engasjert seg i den offentlige debatten om nyreligiøsitet, alt fra kristne prester til alternative healere og politikere har fått luftet sine tanker, og medieoppstyret rundt Märtha og englene har vært temmelig kritisk og personfokusert. Personer uten relevant faglig kompetanse har blitt brukt av media, eller fått bruke media, til å være med på å generere et til tider hatsk debattklima med bruk av hersketeknikker, beskyldninger om okkultisme, osv. og kan ikke sies å ha bidratt særlig konstruktivt til den offentlige pågående diskursen om nyreligiøsitet.            

I forbindelse med dette nylig avholdte seminaret med Lisa Williams hevdet Johan Lindwall, kongehusekspert hos den svenske avisen Expressen, at et slikt samarbeid aldri hadde kunnet funnet sted i Sverige. Dagbladet gjenga denne kritikken 15.09.14. Lindwall sier også at Kong Harald personlig burde ha grepet inn, fordi Märthas opptreden sender ut «signaler om at kong Harald og hele kongehuset går god for det».              

Personlig synes jeg litt synd på svenske monarker, dersom de føler at de er tvunget til å legge lenker på sitt eget individ til fordel for å opptre som korrekte glansbilder utad, så den kritikken avfeier jeg direkte uten å ta tak i eventuelt monarkisk grums på andre siden av grensen. Derimot å oppfordre kongen til å ta affære fordi datteren hans ikke oppfører seg slik svenske kongelige bør oppføre seg, det er å bevege seg litt på tynn is.

Etter Kirkerevisjonen i 2012 er ikke Norges konge lenger kirkens overhode, men likevel, etter kong Haralds eget initiativ, er han pålagt å tilhøre DNK. Det betyr at Harald selv fronter en arkaisk religion hvor den legemlige gjenoppstandelseslæren er det sentrale, hvor profeter, engler og sendebud hyppig opptrer, en religion hvor skapelsesberetningen, syndeforlatelsen, treenighetslæren og så videre oppfattes som — i varierende grad — sant.

Det bør være innlysende at å tro på muligheten for gjenoppstandelse etter døden og de tilhørende mytene er en fornærmelse mot intellektet. Allikevel er dette en form for religiøsitet som ikke bare er greit; det er det foretrukne livssynet i Norge og ansees av en eller annen besynderlig grunn som mer korrekt enn Märthas evne til å snakke med døde eller engler. Problemet med Märtha er altså ikke hennes religiøsitet, men at hun er religiøs på feil måte. Og for å si det på godt norsk: en slik intolerant holdning tar seg ikke godt ut.  

Thursday, September 18th, 2014 Bil No Comments

SISTE: IS med ny video av fanget reporter

Krigsfotografen og korrespondenten John Cantlie er i videoen som er publisert på You-Tube, ikledd oransje klær. Han sitter bak et bord i et mørkt rom og forteller direkte til kamera hvordan han i en serie videoer akter å avsløre «manipulerte sannheter» om Den islamske staten (IS) i vestlige medier, ifølge avisen Metro i Storbritannia.

Frilanseren Cantlie ble bortført av britiske, islamistiske ekstremister da han var på vei inn i Syria i juli 2012. En uke senere ble han og en nederlandsk fotograf befridd av opprørskrigere i Den frie syriske hær, som kjemper både imot IS og den syriske regjeringen, ifølge The Guardian.

Fire måneder seinere returnerte Cantlie til Syria, hvor han igjen ble kidnappet, og deretter sendt videre til IS, ifølge avisa The Guardian.

Cantlie jobbet for en rekke aviser, blant dem Sunday Times.

NTB

Thursday, September 18th, 2014 Bil No Comments

- Det var ikke en fars synder som hjemsøkte landet den 22. juli

Far, du må bli fascist, er en setning du sjelden hører. Det var i korthet Anders Behring Breiviks krav til Jens Breivik da faren ønsket å besøke ham i fengslet. Hvis faren ikke delte hans ideologi, hadde de ingenting å snakke om.

Jens Breivik konkluderer at sønnen er blitt enda mer ekstrem, enda farligere, lukket inne i et univers, hvor selv en far blir fienden. I boka “Min skyld?” fremgår det igjen at sønnen har andre grunner til å bebreide en fraværende far enn at han ikke er fascist, men Jens Breiviks ønske om å fortelle sin versjon av den vanskelige barndommen, kaster ikke nytt lys over udåden. Det var ikke en fars synder som hjemsøkte landet den 22. juli, men en drepende ideologi i et mørkt sinn.

Ønsket om å finne en annen forklaring på det ufattelige, var sterkt i tida etter terroren. Hadde han vært en fremmed og ikke “en av oss”, ville det trolig vært enklere å se terroren i et større ideologisk perspektiv. Som det også ble påpekt den gangen; han var en ensom ulv, men kom fra en flokk.

Enkelte syntes likevel det var vel så interessant at han kom fra Smestad og vokste opp med en labil alenemor. I den fjerne og uforklarlige verdenen Behring Breivik oppholdt seg i, var det fristende å sette lys på det nære og begripelige. Men nettopp Jens Breiviks bok “Min skyld?” viser hvor lite hjelpsomt det er. Jens Breivik antyder for eksempel at sønnen hadde vært en annen hvis han hadde fått omsorgen for ham som fireåring. Et bedre menneske rett og slett.

Det er forståelig at en far baler med skyldfølelse, men det bringer oss ikke nærmere et svar på hvordan sønnen endte som en av historiens verste massemordere. Som faren selv innrømmet på pressekonferansen i morges; jeg vet ikke noe mer om hva som skjedde 22. juli enn andre.

Det vi vet har Anders Behring Breivik selv fortalt, gjennom manifestet og rettssaken. Det er et tankegods som deles av mange i hele Europa, av folk med ulik bakgrunn og oppvekstkår. Det har dype røtter i europeisk historie. Det begynte ikke med ham, og det slutter ikke med ham.

Det betyr ikke at Behring Breiviks personlige historie er uvesentlig. Den har fortalt at selv på et gutterom på Oslo vest, har ekstremismen grobunn. Historien om hans barndom gir innblikk i hans personlighet og ensomhet og forklarer kanskje til dels hans forkvaklete kvinnesyn og drøm om patriarkatet, men den hjelper oss ikke til å forstå og bekjempe en voldelig ideologi.

Jens Breivik svarer nei på spørsmålet i bokas tittel. Svaret er at vi ikke vet om historien kunne ha vært endret; hadde barnevernet grepet inn, hadde mora fått mer hjelp, hadde han hatt en nærværende far. Hva om, hvis bare, er spørsmål det sjelden finnes svar på. Tragedien er at det er for seint.

Imens forgiftes stadig nye sinn av de samme hatefulle tankene som skapte en massemorder. Det er hva vi vet og kan kjempe mot. 

Thursday, September 18th, 2014 Bil No Comments

Slik skal Norge bidra i kampen mot IS

(Dagbladet): Regjeringen fikk i dag tilslutning fra Stortinget til å bidra militært i den USA-ledete alliansen som skal gå til aksjon mot terrororganisasjonen IS i Irak. Norge skal i første omgang sende «omlag fem» stabsoffiserer til USA og deretter trolig til regionale operasjonssentra.

Irak i front

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen (H) sier det har vært avgjørende for beslutningen at det er Irak, den arabiske verden og Golf-statene som går i front i kampen. De vestlige landene støtter kampen mot IS med en rekke tiltak. Under Nato-toppmøtet i Wales advarte statsminister Erna Solberg mot at vestlige land går til aksjon mot IS uten en bred allilanse av land i regionen.

- Dette er et uhyre viktig hensyn. Og det som har skjedd de siste ukene, har bidratt til å både synliggjøre viktigheten av at regionen tar ansvar, og at de er land i regionen som går foran. Det er også avgjørende at det er Iraks regjering som ber om bistand.
Det er det som er det folkerettslige grunnlaget.

- Hvis ikke det var slik, ville det blitt uhyre vanskelig politisk, økonomisk, humanitært og selvfølgelig også militært. Derfor er det engasjementet og ansvaret statene i regionen tar til å gå foran, så viktig, sier Eriksen til Dagbladet.

- Må slås militært

Utenriksminister Børge Brende er uvanlig klar på hvordan IS må bekjempes:

- IS må slås tilbake militært. Men selvfølgelig er det viktig for oss med store humanitære bidrag i denne store krisa, sier han.

Brende legger til at beslutningen om å delta i krig er en beslutning som er tatt med stor grad av alvor.

- Er dette en årsak til at det har tatt en del tid for regjeringen å komme til denne beslutningen?

Ulike faser

- Det har vært ulike faser i det internasjonale samfunnet. Det er jo først den siste uka at både Obama-strategien har blitt synliggjort og ikke minst hva amerikanerne ser for seg av eventuelle militære bidrag.

- Har det vært vanskelige avveininger i regjeringen?

- Det er alltid en vanskelig avveining når man skal vurdere hele spektret av virkemidler. Det er blitt en mye bredere koalisjon og et mye bredere spekter av mulige bidrag enn i starten. Vi har ønsket å gjøre er så grundig prosess som mulig. Derfor sender vi nå omlag fem stabsoffiserer for at de skal bidra i planarbeidet for å kunne vurdere et eventuelt norsk bidrag.

Langvarig

- Blir dette en langvarig operasjon?

- Med hele spektret av tiltak vi ser her, må vi regne med en langsiktig innsats.  I enhver slik sammenheng, når man skal stabilisere og unngå regional destabilisering, kan det ta tid. Det er ingen quick fix.

Militære bidrag fra de landene som har signalisert at de kan bidra militært, er bare en del av virkemiddelapparatet.
Hvor lenge de ulike komponentene varer, er det umulig å si noe om nå. Men vi må være forberedt på et langsiktig engasjement.

- Vil et norsk militært bidrag kunne innebære at norske styrker deltar i direkte strid?

- Det vi vurderer nå er kapasitetsbyggingstiltak. Det er nok det som er mest aktuelt for oss nå.  Det vil si opplæring og trening av irakiske sikkerhetsstyrker, sier Eriksen.

Russland med

Børge Brende legger vekt på at det ligger an til å få et mandat fra FNs sikkerhetsråd for å bekjempe IS.

- Russland var med på møtet i Paris på mandag. De er også med, sier Brende.

Krigen mot IS vil bli utkjempet både i Irak og i Syria. Den syriske presidenten Bashar al-Assads allierte Russland har sagt at de ikke vil tolerere bombing i Syria uten at det er godkjent av den syriske regjeringen.

IS på sin side skiller ikke mellom Irak og Syria. For dem er alt de har tatt kontroll over deres land. Hva slags forståelse det skal være mellom alliansen på den ene siden, og den syriske regjeringen og Russland på den annen, er en av krigens delikate utfordringer.

Thursday, September 18th, 2014 Bil No Comments

Starter folkeaksjon etter datteren Saras (13) død

(Dagbladet:) – Kanskje er det både sentimentalt og banalt, men det er jo slik at når vi sier «jeg er glad i deg», så gjør det noe med avsenderen også, sier Jostein H. Sandsmark.

Han opplevde alle foreldres mareritt da datteren Sara Christiane Holmedahl Sandsmark (13) og hennes venninne Tiril Alette Huser Bølge (11) ble påkjørt og drept da de var på tur med ponnivognen 11. januar i år.

Nå vil han bruke den grusomme erfaringen til noe positivt, og har startet folkeaksjonen «Skynd deg å elske!».

Flere tusen e-poster

Han skrev et debattinnlegg om aksjonen i VG i går. Noen dager tidligere hadde han opprettet en Facebookgruppe, som foreløpig har fått 1730 medlemmer.

Mange har lagt igjen kommentarer på veggen, der de forteller om egne tap, og hvor viktig det er å fortelle andre at du er glad i dem, mens du kan. Det var slike historier som ga ham ideen til aksjonen.

Sandsmark er forfatter og forlagsredaktør. Nylig utga han boka «Pass på liten og på stor», der han skriver om tankene sine rundt ulykken. Boka ligger for øyeblikket på sjetteplass på bestselgerlista for sakprosabøker.

Bakerst i boka oppgir han e-postadressen sin, og han har fått flere tusen henvendelser etter at den kom ut.

Påminnelse

- Jeg fikk akkurat den type respons jeg ønsket meg mest av alt: Folk som skriver at de vil hjem og klemme jentene sine, eller at «i kveld skal jeg fortelle kona hvor glad jeg er i henne». Dette handler om mer enn den katastrofen som har rammet oss. Alle menneskjer kan lære litt om å ta vare på de dagene vi har, sier han.

«Fort deg med å vise kjærlighet og omsorg før det er for seint! Etter at vi mistet vår datter Sara (13) i Bjørkelangen-ulykken januar 2014, er det én ting vi har sluppet å angre på: Vi sa til henne hver eneste dag hvor glad vi var i henne, og vi ga henne en masse klemmer. Så hvis vårt tap kan være en påminnelse om ikke å la sånne sjanser gå fra seg, har det i hvert fall kommet én god ting ut av Bjørkelangen-tragedien. Gi en klem til dem du har rundt deg!» skriver han på Facebook-siden.

Betyr mye

- Jeg var ingen superpappa, men jeg finner trøst i at jeg hver dag sa til Sara at jeg var glad i henne, sier Sandsmark.

Alle tilbakemeldingene, både på e-post og Facebook, har betydd mye for ham.

- Jeg har vært i et voldsomt mørke. Så for min egen del er det helt nydelig å oppleve så mye hyggelig repons. For første gang siden ulykken har jeg hatt ei natt der jeg hadde problemer med å få sove fordi jeg smilte så mye, forteller han.

Men også de vonde historiene folk deler med ham, har vært viktige.

- Er det én ting som har hjulpet meg gjennom disse siste månedene, så er det å høre fra andre at det går an å overleve dette.

Thursday, September 18th, 2014 Bil No Comments

«Du skulle visst hva som foregikk i denne klubben»

Thursday, September 18th, 2014 Bil No Comments

Vil gjøre Putins bursdag til nasjonal høytidsdag

Den nye offentlige høytidsdagen skal feire den russiske overtakelsen av Krim-halvøya fra Ukraina i mars i år. Det skjedde uten blodsutgytelse, og betraktes som en stor nasjonal triumf i Russland. Det var da Russland spilte ut Vesten og «tok tilbake» Krim på en måte som tok alle andre spillere på senga, er den russiske forståelsen av dette dramaet.

«Høflige menn i grønt»

Sentralt i overtakelsen var russiske soldater og spesialsoldater uten kjennetegn som tok kontroll over sentrale byggninger. De ble støttet av en nasjonal milits av frivillige som var raskt og godt organisert. Soldatene uten kjennetegn ble i Russland kalt «de høflige mennene i grønt».

- Begrepet «de høflige mennene i grønt» har blitt kjennemerket på den russiske hæren, et nytt image av en moderne arme, sier mannen bak forslaget, Viktor Vodalatskij, parlamentariker fra Putins parti, Det forente Russland, ifølge avisa Moscow Times.

Den russiske annekteringen av Krim, og all den nasjonalistiske retorikken rundt dette, har økt Putins populartiet til et nivå der han har støtte fra mer enn 80 prosent av velgerne. I Russland betraktes Krim som russiske territorium som ved en byråkratisk glipp ble gitt til Ukraina i Sovjet-tida. Krim ble i sin tid erobret av den russiske kronen på slutten av 1700-tallet.

- Kjennemerket «de høflige mennene i grønt» ble populært etter Krim , og er et uttrykk for respekt, ikke bare for spesialstyrkene, men for alle de væpnede styrkene som presist, bestemt, og uten blodsutgytelser assisterte innbyggerne på Krim da de vendte tilbake til sitt historiske hjemland, sier Vodalatskij.

Mange høytidsdager

Russland har fra før av ikke mindre enn to nasjonale høytidsdager som feirer de væpnede styrker. Det er 23. februar, som er hærens dag, og 9. mai, dagen for seieren over Hitler-Tyskland. I tillegg har Russland sin nasjonaldag 12. juni. En tredje nasjonale høytidsdag for å feire de væpnede styrker og patriotiske dyder vil være enestående i Europa.

Mens Krim ble annektert uten blodsutgytelser, har krigen i Øst-Ukraina krevd mer enn 300 liv. Det har vært flere rapporter om «høflige menn i grønt» også i Øst-Ukraina. Men Russland har hele tida hardnakket benektet at det har vært russiske soldater i Øst-Ukraina.

Noen av de mer høytflygende forslagene fra Putins politikere i nasjonalforsamlingen, Statsdumaen, har blitt vedtatt, mens noen har blitt skutt ned. Det er ikke klart om det vil skje med forslaget om å gjøre Putins bursdag til en nasjonal høytidsdag.

Thursday, September 18th, 2014 Bil No Comments

Terroralarmen i sommer: Fryktet at terrorister skulle ta seg inn i et privat hjem og drepe en norsk familie

(Dagbladet): NRK hevder torsdag formiddag at PST fryktet at ekstremister skulle drepe en tilfeldig norsk familie hjemme da terroralarmen gikk i Norge i sommer. NRK hevder at drapene skulle filmes og legges ut på nettet, og at det var årsaken til at det ble slått full terroralarm.

Målet med aksjonen skulle være å spre så mye frykt som mulig i befolkningen.

NRK hevder videre at ekstremistene skulle bruke kniv. En rekke sentrale kilder avviser dette blankt overfor Dagbladet, og sier det ikke er riktig.

Australia

Over 800 væpnede politifolk deltok i går kveld og i natt i en massiv antiterroraksjon flere steder i Australia.

Minst 15 personer ble pågrepet. Ifølge australske myndigheter ønsket IS-sympatisører å fange minst en tilfeldig offentlig person, svøpe vedkommende inn i et IS-flagg og halshogge personen.

Planene ble trolig avverget takket være telefonavlytting og annen etterretning. Under en av de mange ransakingene under politiaksjonen tok politiet beslag i et sverd.

Fire IS-terrorister

Dagbladet avslørte nylig at fire IS-terrorister var på vei til Norge i sommer.

Sikkerhets- og etterretningsorganisasjoner i Europa skal være sikre på at de fire IS-terroristene kom til Aten i midten av juli måned. Mennene skal ha blitt observert på den internasjonale flyplassen i den greske hovedstaden.

Meldingene til de hemmelige norske tjenestene var at de fire var på vei nordover, men alle sikre spor etter mennene stoppet i Aten.

Da alarmen gikk ble rundt 20 islamister – asylsøkere og personer som oppholdt seg ulovlig i Norge – pågrepet og umiddelbart sendt ut av Norge.

Orienterte

Det var 24. juni at PST-sjef Benedicte Bjørnland, justisminister Anders Anundsen (Frp) og fungerende politidirektør Vidar Refvik holdt en pressekonferanse der de orienterte om at det var iverksatt tiltak mot en mulig konkret og tidsavgrenset terrortrussel mot Norge.

Kvelden før var statsminister Erna Solberg (H) og regjeringens sikkerhetsutvalg blitt informert om trusselen. PST hadde opplysninger om at ekstreme islamister med krigserfaring fra Syria, ville forsøke å rette et angrep mot et ukjent mål på et ukjent sted i Norge innen kort tid.

Som følge av trusselen høynet politiet beredskapen landet rundt.

Thursday, September 18th, 2014 Bil No Comments

- I starten fryktet jeg at noen kunne ta livet av meg

Jens Breivik møtte pressen for å lansere boka på Grand hotell i Oslo sentrum i dag. Tydelig nervøs, men med klar røst fortalte han om bakgrunnen for boka.

- Etter utallige bøker, tv-program, artikler og rapporter som har beskrevet oppveksten hans og samlivet med hans mor og meg, velger jeg å fortelle min historie. Mye av det har vært halvsannheter og fiksjon, forteller han.

– Det kan sikkert oppfattes som om at jeg tror at jeg er et offer, men det er mange andre som har lidd så mye mer enn meg, sier han.

Siden utdypet han overfor Dagbladet hva han ønsket å få fram i boka.

– Det er flere ting. Jeg vil ha fram at det er ganske uforståelig det han har gjort. Det er forferdelig å tenke på alle de lidelser og alle de tap som er skjedd i forbindelse med det som er gjort. For meg er det uforståelig at noe slikt kunne skje, og det er også uforståelig at min egen sønn kunne gjøre det, sier han.

Føler skyld

Boka har fått tittelen «Min skyld»? , med spørsmålstegn, men Jens Breivik sier han kjenner mye på skyldfølelse.

- Jeg har ofte kjent skyld og ansvar for det han har gjort og det han ble, sier Breivik.

Han var helt fraværende i Anders Behring Breiviks oppvekst, fra sønnen var ett år til han var fire. Da søkte Jens Breivik sammen med sin daværende kone om foreldreretten, men de ga opp da en midlertidig forføyning ga moren Wenche Behring Breivik omsorgen mens rettssaken skulle pågå.

- Jeg tror dersom jeg hadde fått foreldreretten da han var liten, ville han vært en annen person. Jeg kunne ha formet ham positivt, sier Jens Breivik om sønnen.

Vil ha kontakt

Etter rettsprosessen fulgte en periode hvor de hadde relativt hyppig kontakt, men så opphørte kontakten fram til Anders Behring Breivik var 11 år og fem år fremover. Siste kontakt mellom de to var i 2006.

Han sier han ikke har gitt opp tanken om å møte sønnen igjen, men at det per i dag ikke ser slik ut.

- Dersom vi skulle ha kontakt måtte jeg dele hans tanker. Jeg måtte bli fascist. Han blir bare mer og mer ekstrem. Og kanskje farligere også. Om noen skulle være i tvil tar jeg fullstendig avstand fra hans tanker og gjerninger, sa Breivik under pressekonferansen.

– Hvordan har det vært å være massemorderens far?

– Det har vært tungt, trist og forferdelig. Det er noe jeg må leve med resten av livet, og det blir ikke lettere etter hvert, sier Jens Breivik til Dagbladet.

Fryktet folks reaksjoner

Han forteller også at han fryktet reaksjonen fra samfunnet.

- I starten var jeg redd for at noen kunne gjøre meg noe, skade meg, eller ta livet av meg. Jeg var redd, det var ikke noe gøy, sa Breivik på pressekonferansen.

Frykten for folks reaksjoner, er også en av grunnene til at dette kun er hans andre tur til Norge etter 22. juli 2011.

-Jeg var redd for at folk ville glane og glo på meg, og jeg synes det er ubehagelig å bli konfrontert med her går faren til en massemorder. Samtidig så har det egentlig ikke skjedd noen ubehageligheter, sier han.

Thursday, September 18th, 2014 Bil No Comments

Her har politiets nettbrett ligget siden jul i fjor

(Dagbladet): I forbindelse med stortingsmeldingen om terrorberedskap i mars i fjor, hastebevilget daværende justisminister Grete Faremo ti millioner kroner til nettbrett i landets politibiler.

Poenget var at patruljer i felt ikke skulle behøve å «plage» operasjonsleder på telefon eller måtte kjøre inn til politihusene for å sjekke standardopplysninger fra blant annet folkeregisteret og kjøretøyregisteret.

Før jul i fjor var 1.150 nettbrett på plass rundt i politidistriktene, og der står fortsatt mange av brettene i pappesker fra leverandøren.

Først i høst har de første brettene kommet i bruk ute i politibilene.

Uten programvare og montering

Det fulgte nemlig ikke med penger til å tilpasse nettbrettene til bruk.

- Det kan være lett for folk som ikke jobber med dette å tro at det bare er å kjøpe inn en enhet og ta den i bruk med det samme. Det er innholdet og hvordan det håndteres som er viktig til slutt, sier direktør Cato Rindal i IKT-avdelingen i Politidirektoratet (POD) til politiorganet Politiforum.

Hans avdeling har brukt ti millioner ekstra til blant annet 5.000 lisenser og maskinvare til politibilenes iPad’er.

Nye biler først

I tillegg kommer penger til montering av nettbrettene.

- Vi har valgt å prioritere trygg montering i 350 biler som ikke er eldre enn 2012. Det har vært behov for sentral styring med nettbrettene og kodebrikker. Vi venter fortsatt på en endelig løsning fra innholdsleverandør, sier Politidirektoratets IKT-direktør.

Den regionale IKT-sjefen i Vestfinnmark politidistrikt, Edvard Rognild,  har hatt de 13 tildelte iPad’ene i en pappeske på sitt kontor i hele år i påvente av programvare.

- De siste ble klargjort med programvare i dag, og nå er de klare til bruk, sier Rognild til Politiforum.

Thursday, September 18th, 2014 Bil No Comments
 
September 2014
M T W T F S S
« Aug   Oct »
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  

Recent Comments