Mer fra Dagbladet Meninger:
Royal religiøsitet til offentlig besvær
Det har vært en personfokusert heksejakt mot prinsessen.
Forseint å finne svar på gutterommet
Marie Simonsen kommenterer
Heldige Erna
Når skurker truer med å destabilisere det norske samfunnet, har statsminister Erna Solberg et sammensveiset lag parat til å forsvare det, skriver Stein Aabø.
Iran er en del av problemet
Det er naivt å tro at det iranske regimet vil bidra med noe annet enn krig og undertrykkelse i den såkalte «krigen mot terror».
Kos på Instagram
Har «en hel generasjon» et problem?
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Nylig arrangerte prinsesse Märtha Louise og hennes kompanjong Elisabeth Norden et seminar sammen med det omstridte mediet Lisa Williams, hvor sistnevnte blant annet forsøker å få kontakt med de døde. Prinsessen har tidligere, spesielt i 2010 blitt svært omdiskutert på grunn av hennes påståtte kontakt med de døde, og fortalte under det nye seminaret at hun hadde en opplevelse med Ari Behns avdøde bestemor under begravelsen i 2011.
Sist gang det var snakk om Märthas kommunikasjon med de døde var i 2010 i forbindelse med et intervju med Stavanger Aftenblad da Märtha skulle holde et seminar i lokalene til Det Norske Misjonsselskap (DMS). Daværende generalsekretær i DMS gjorde det klart at det ikke var akseptabelt med noen påkallelse av de døde i deres lokaler, og Märtha tok selv telefonkontakt med ham for å garantere at dette ikke var tilfelle. Saken ble således avklart mellom de involverte parter relativt raskt, men mediene fortsatte å melke dette i lang tid. NRK intervjuet teologer og medier, VG valgte å bruke blant annet Joralf «Snåsamannen» Gjerstad og et medium kjent fra «Den sjette sansen» på TV Norge som ekspertvitner. Selv politikere begynte å blande seg inn, og kirkepolitiker og daværende medlem av Stortingets kirkekomité Anne Tingelstad Wøien (Sp) avviste det hele som «tull og innbilning» og sa til VG at: «Det er farlig å flørte med det okkulte på denne måten, spesielt for en offentlig foregangsperson som prinsessen».
I løpet av de siste årene har det vært et mangfold av slike ulike personer som har engasjert seg og uttrykt sin mening i media angående Märtha og hennes åndelighet, og med fare for å være ufrivillig humoristisk: det har vært en personfokusert heksejakt. Sosialinkvisisjonen har flokket seg rundt enhver kritiserbar side ved prinsessen og blåst det opp til uante dimensjoner.
Nyreligiøsiteten generelt har i stor grad først og fremst blitt behandlet som et avvik fra den såkalte «riktige» religionen i Norge: den lutherske kristendommen representert ved Den norske kirke (DNK). Märthas lære er verken banebrytende eller original, men en ganske typisk sammensetning av det man ellers finner på det nyreligiøse feltet.
Derfor er det tydelig at det er på grunn av Märthas rolle i offentligheten og hennes person, at læren har fått den massive oppmerksomheten den har fått.
For monarkene kan det virke som at det er en felles konsensus om at individet og trosfriheten bør vike til fordel for folks generelle oppfatning av hvem du bør være og hvordan du bør opptre. Kritikken som har haglet gjennom årene har gått på alt fra at Märtha bør miste retten til sine barn, at hun trenger legehjelp, at hun bedriver svindel, at hun skader monarkiets omdømme og en mer teologisk og kristen vinkling om at hun lefler med okkulte og farlige krefter, ja kanskje til og med Satan selv.
Märthas nyreligiøse lære benytter blant annet naturvitenskap for å gi læren legitimitet, og henter inn elementer både fra østlige religioner og vestlig esoterisme. Men det aller meste dreier seg allikevel om engler. Hun har heller ikke selv forsøkt å kommunisere med de døde under sine seminarer, og skriver heller ikke om hvordan man eventuelt kan gjøre dette i sine bøker. Hun har altså ikke, i motsetning til Lisa Williams, forsøkt å profitere økonomisk på en slik påstått kontakt med avdøde; hun har derimot kun sagt at det i hennes livssyn er mulig.
Märthas englelære spiller på kunnskapen om kristendommens engler, men i ny innpakning. Märthas engler er ikke bare budbringere fra Gud, slik Bibelens engler er. De er også et slags bindeledd mellom selvet og det hun kaller den universale kjærlighetskraften (Altet, Gud, energi) som du selv kan aktivere gjennom ulike øvelser. Ved å bruke denne typen kjente symboler får læren lettere aksept: det å spille på noe som folk allerede har kjennskap til er en velbrukt markedsføringsstrategi.
Selv om visse kristne teologer kritiserer Märthas engler for at de ikke er ekte; at hun gjør feil bruk av englene, er Märthas engler lett gjenkjennelige som engler. Til tross for kritikken fra kristendommens teologiske høyborg, må engler regnes som et kulturelt felleseie som de aller fleste nordmenn har en eller annen forståelse av, eller assosiasjon til. Kristendommens tid med åndelig monopol er for lengst forbi.
Folk fra ulike samfunnslag har engasjert seg i den offentlige debatten om nyreligiøsitet, alt fra kristne prester til alternative healere og politikere har fått luftet sine tanker, og medieoppstyret rundt Märtha og englene har vært temmelig kritisk og personfokusert. Personer uten relevant faglig kompetanse har blitt brukt av media, eller fått bruke media, til å være med på å generere et til tider hatsk debattklima med bruk av hersketeknikker, beskyldninger om okkultisme, osv. og kan ikke sies å ha bidratt særlig konstruktivt til den offentlige pågående diskursen om nyreligiøsitet.
I forbindelse med dette nylig avholdte seminaret med Lisa Williams hevdet Johan Lindwall, kongehusekspert hos den svenske avisen Expressen, at et slikt samarbeid aldri hadde kunnet funnet sted i Sverige. Dagbladet gjenga denne kritikken 15.09.14. Lindwall sier også at Kong Harald personlig burde ha grepet inn, fordi Märthas opptreden sender ut «signaler om at kong Harald og hele kongehuset går god for det».
Personlig synes jeg litt synd på svenske monarker, dersom de føler at de er tvunget til å legge lenker på sitt eget individ til fordel for å opptre som korrekte glansbilder utad, så den kritikken avfeier jeg direkte uten å ta tak i eventuelt monarkisk grums på andre siden av grensen. Derimot å oppfordre kongen til å ta affære fordi datteren hans ikke oppfører seg slik svenske kongelige bør oppføre seg, det er å bevege seg litt på tynn is.
Etter Kirkerevisjonen i 2012 er ikke Norges konge lenger kirkens overhode, men likevel, etter kong Haralds eget initiativ, er han pålagt å tilhøre DNK. Det betyr at Harald selv fronter en arkaisk religion hvor den legemlige gjenoppstandelseslæren er det sentrale, hvor profeter, engler og sendebud hyppig opptrer, en religion hvor skapelsesberetningen, syndeforlatelsen, treenighetslæren og så videre oppfattes som — i varierende grad — sant.
Det bør være innlysende at å tro på muligheten for gjenoppstandelse etter døden og de tilhørende mytene er en fornærmelse mot intellektet. Allikevel er dette en form for religiøsitet som ikke bare er greit; det er det foretrukne livssynet i Norge og ansees av en eller annen besynderlig grunn som mer korrekt enn Märthas evne til å snakke med døde eller engler. Problemet med Märtha er altså ikke hennes religiøsitet, men at hun er religiøs på feil måte. Og for å si det på godt norsk: en slik intolerant holdning tar seg ikke godt ut.
