bilindustrien

Noen uker etter at Jens Stoltenberg fikk sjefsjobben i NATO, ble Utenriksdepartementet (UD) kontaktet, og det ble spurt om NATOs nye generalsekretær kunne få med seg egne norske livvakter til Brussel.

Spørsmålet ble tatt opp med Utenriksdepartementet av Stoltenbergs interimstab (Stoltenbergs norske medarbeidere som skal være med ham til NATO og Brussel).

Til uka overtar Jens Stoltenberg som generalsekretær i NATO, etter danske Anders Fogh Rasmussen.

Forespørselen ble begrunnet med at Stoltenberg ville føle seg mer komfortabel med norske livvakter, som han kjente fra sine åtte år som statsminister.

Vanskelig sak

UD – som ikke disponerer livvakter eller har ansvaret for livvakttjenesten – kontaktet igjen Justisdepartementet. Dagbladet får også bekreftet at Statsministerens kontor (SMK) ble koblet inn i saken.

Spørsmålet om norske myndigheter skulle utstyre Jens Stoltenberg med norske livvakter ble vurdert som vanskelig og problematisk.

* Hvem skulle eventuelt betale for livvakttjenesten?

* Ville egne norske livvakter for Jens Stoltenberg føre til presedens?

* Kunne et avslag oppfattes som et politisk pek mot Stoltenberg?

* Hvordan ville NATO reagere på egne norske livvakter?

Tidligere har ikke nordmenn i viktige internasjonale stillinger i utlandet – som Gro Harlem Brundtland i WHO, eller Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland – fått med seg norske livvakter når de har blitt utnevnt til internasjonale toppjobber.

Regjeringen sa nei

- Jeg kan bekrefte at påtroppende generalsekretær Stoltenberg har henvendt seg til UD for å få med norske livvakter til Brussel, sier kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen i Justisdepartementet til Dagbladet.

- Regjeringen har vurdert henvendelsen og kommet til at det av kapasitets og ressursmessige hensyn ikke vil være aktuelt å sende norske livvakter til Brussel, sier Gunnar A. Johansen.

- De norske livvaktene ville eventuelt kommet i tillegg til de livvaktene NATO tilbyr, bekrefter Gunnar A. Johansen.

Titalls millioner

Det skal være flere årsaker til at regjeringen avslo Jens Stoltenbergs ønske.

Overfor Dagbladet blir det understreket at en egen norsk livvaktordning for NATOs nye generalsekretær ville kostet norske skattebetalere flere titalls millioner kroner årlig.

Samtidig skal Erna Solberg og regjeringen vært redd for at en ordning med norske livvakter fast stasjonert i utlandet kunne skape en presedens.

Livvakttjenesten er i dag en del av Politiets sikkerhetstjeneste. Skulle PST fått ansvaret for Stoltenberg sikkerhet i Brussel, ville det tappet livvaktavdelingen for betydelige ressurser.

- Stoltenberg er orientert om regjeringens beslutning, bekrefter kommunikasjonssjef Johansen på vegne av regjeringen.

18 mann

Dagbladet får bekreftet at to faste livvakter døgnet rundt, ville ført til at PST måtte sende hele 18 livvakter til Belgia for å passe på Jens Stoltenberg.

Norske arbeidstidsbestemmelser fører til at en fast livvakt døgnet rundt gjennom et helt år utgjør hele ni faste stillinger.

Det vil vært umulig å kommandere norske livvakter til Brussel, derfor måtte stillingene gjøres attraktive. Med utenlandstillegg, lønn, sosiale utgifter, bolig og utgifter når generalsekretæren er på reise ville en ordning med norske livvakter blitt svært dyr.

Overfor Dagbladet blir det anslått at en slik ordning ville kostet norske skattebetalere minimum 30 millioner kroner årlig – trolig langt mer.

Blir passet på

- Vi har ikke vært inne i denne vurderingen, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST til Dagbladet.

Dagbladet får fra flere hold bekreftet at PST uten problemer ville kunne løst oppgaven, men at Politiets sikkerhetstjeneste da hadde vært nødt til å rekruttere nye livvakter i Norge for å løse oppgavene hjemme.

Selv om Jens Stoltenberg nå ikke får norske livvakter, vil han helt sikkert bli godt passet på av NATOs egne livvakter. Og det vil ikke koste norske skattebetalere en eneste krone.

Fra 2009 til 2013 har til sammen seks personer i Norge fått erstatning etter feilmedisinering mens de ble behandlet for kreft. Halvparten av tilfellene skjedde ved St. Olavs hospital i Trondheim, og ett av dem endte med at pasienten døde, skriver Adresseavisen.

Kreftpasienten som døde fikk for høy dose av cellegiften Xeloda, noe som førte til betennelse i tarmen og multiorgansvikt.

– Det er så alvorlig som det kan få blitt. De to andre tilfellene ved St. Olavs er også svært alvorlige. Alle tilfellene kunne vært unngått, sier Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

De siste fem årene står St. Olavs hospital for halvparten av sakene der det ble utbetalt erstatninger for feilbehandling med cellegift, men klinikksjef Jo-Åsmund Lund mener behandlingen ved St. Olavs hospital er like trygg som ved andre sykehus.

– Det er vanskelig å trekke konklusjoner ut fra tre tilfeller. I løpet av disse fem årene har vi gjennomført mer enn 30.000 behandlinger. Vi legger stor vekt på at helsepersonell skal si fra, og at feil skal meldes videre i systemet. Vi informerer også om Norsk pasientskadeerstatning. Kanskje kan dette være noe av forklaringen på at vi har tre av disse sakene, sier han til Adresseavisen.

(NTB)

(Dagbladet): De to elleve år gamle fotballspillerne Agnes Lindblom og Ida Åkeson fikk alt annet en en trivelig opplevelse da de spilte strandfotballcup i Åhus i sommer.

Turneringa endte med at jentene ble avbildet av en av laglederne fra et av motstanderlagene under premieutdelingen – for de skulle ha «bildebevis» på at de var gutter, skriver Expressen.

- Kalte oss løgnere

Under turneringen måtte de to kortklipte jentene tåle angrep og påstander om at de var av motsatt kjønn. Lagledelsen ble pekt ut som løgnere da de fortalte at 11-åringene ikke var gutter.

- De fikk med seg spillerne sine og foreldrene deres på dette. Vi forsøkte å forklare dem at spillerne er jenter, men de nektet å akseptere det. De kalte oss løgnere og sa at vi måtte ha vondt for å sove om natta, fortalte en av de ansvarlige lederne til den svenske avisa i sommer.

Laglederen fortalte at opptrinnet førte til at flere brast ut i gråt.

- Flere av de andre jentene i laget begynte å gråte. Jeg synes virkelig synd på disse to jentene, de ble pekt ut og stirret på. Det er jo klart at ikke var noe artig, og jeg håper det ikke fører til at de slutter å spille fotball, sa laglederen. 

Bedt om å vise passet

Agnes Lindbloms pappa forteller at, dessverre, er det ikke første gangen jentene har blitt tatt for å være gutter.

- Det er virkelig utrivelig at dette er blitt hverdagen, sier Jens Lindblom.

- Enkelte har til og med bedt oss om å vise fram passet. Og ved et tilfelle har vi blitt bedt om å oppgi Agnes sine fire siste siffer i personnummeret, sier pappaen til Expressen og beskriver stemninga under strandfotballturneringa i Åhus som ubehagelig.

Så langt gikk beskyldningene, at mammaen til Ida Åkeson selv tok saken i egne hender.

- Når jeg hørte masse anklager fra tribuna om at Ida og Agnes var gutter, så da fikk det være nok, sier Tina Åkeson, som da konfronterte publikum på tribuna.

Laglederne utestengt

Nå har de to mest aktive involverte i angrepet på 11-åringene blitt utestengt, den ene i ett år og den andre i sju måneder.

- Vi må slå ned på det når det skjer sånne saker som er utenfor all sunn fornuft, sier Göran Nilsson i Skånes Fotballforbund til Kristianstadsbladet.

- Det her handler om trakassering, og dessuten er barna bare elleve år gamle. Det er uten tvil en trist situasjon, sier Nilsson videre.

Dagsavisen skriver torsdag at avisen er kjent med at flere norske unge menn og kvinner, som har sluttet seg til IS i Syria, forsøker å dra hjem til Norge.

Siden april skal ingen norske fremmedkrigere ha kommet tilbake fra Syria.

– Blir du med i IS, er det rutine at du fratas pass. Det er svært vanskelig for norske myndigheter å hjelpe noen ut av land i borgerkrig som Syria og Irak. Drar de først inn i Syria, har de gått langt. Derfor er det så viktig at de ikke reiser, sier kommunikasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til Dagsavisen.

På YouTube florerer filmer og intervjuer med fremmedkrigere fra vestlige land som viser fram passene sine før de slenger dem på bålet. Noen av passene er røde, som de norske.

– Å samle inn pass er en kjent strategi i alle kriger. Det skal demonstrere at de er lojale mot IS og ikke landet de kommer fra. Det skal også demonstrere at de er villige til å dø for IS. Innsamlede pass gjør det lettere å holde kontroll på hvem som er i leiren, sier terrorforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt.

PST anslår at minst 30 norske statsborgere fremdeles er hos IS i Syria. 20 skal ha kommet tilbake og 10 skal være døde.

(NTB)