bilindustrien

- E-sigaretten eksploderte og satte fyr på en oksygenslange til oksygenkonsentratoren den avdøde skal ha brukt, sier en pressetalsmann for brannvesenet i Merseyside til BBC.

Ifølge brannvesenet skal 62-åringen ha blitt funnet død i stua i hjemmet sitt. Brannen skal ha starta i soverommet på huset, men den var allerede slukket da brannvesenet kom til stedet.

Dødsårsaken er foreløpig ikke kjent og det vil nå bli gjennomført en obduksjon av mannen.

Etterforskning

- Etterforskningen rundt årsaken til denne brannen vil fortsettem, men på dette stadiet tror vi at ladeenheten som ble brukt ikke skal være den som følger med e-sigaretten, sier brannvesenets områdesjef Myles Platt.
 
Han oppfordret også folk til å alltid bruke elektronisk utstyr i henhold til produsentens instruksjoner, og alltid sørge for at ingen elektroniske gjenstander blir ladet over natten eller uten tilsyn over en lengre periode.

- Bland ikke deler

- Bland heller ikke deler fra forskjellige e-sigaretter. bare bruk originale ladere eller kabler som følger med, og forsikre deg om at du kjøper elektrisk utstyr fra en pålitelig kilde, sa Platt.

Siden januar i år skal det ha blitt registrert ni branner som følge av e-sigaretter på Merseyside i den engelske storbyen Liverpool.

• Les også: E-sigaretter er farligere enn du tror (krever abonnement)

Summen, som tilsvarer omtrent 130 000 norske kroner, ble fraktet hjem til 73-åringen i 16 store bøtter. Det skriver CBS.

- Det er over 16 bøtter med ulike enheter småmynt. Det kommer til å ta minst en uke å telle disse pengene, sier advokat Antonio Gallo.

Ifølge advokaten skal åtte av selskapets ansatte ha kjørt opp til Carrascos hus i en varebil og lastet av bøttene.

Carrasco, som nylig hadde vært gjennom en brokkoperasjon var selv for svak til å løfte dem. Det skriver Gawker.

- Det er altfor tungt, sier Carrasco.

Saksøkte selskapet

For to år siden saksøkte Carrasco Adrianas Forsikring etter at han angivelig skal ha blitt overfalt av en av de ansatte ved forsikringsselskapet.

Disse 16 bøttene med småmynt var deres måte å betale forliket på 21 000 dollar.

- Jeg er skuffet over måten Adrianas behandler kundene sine og de eldre. Vi er kanskje fattige, men vi er også mennesker, sa Carrasco i en uttalelse.

Ikke pliktig

I Norge er det ifølge sentralbankloven, paragraf 14, ingen som er pliktig til å ta i mot en betaling på en stor mengde mynter.

«Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet», står det i paragrafen.

Episoden skal ha skjedd seint i går kveld.

- En enorm konvoi nærmet seg den ukrainske grensa, fulgt av russiske styrker og militærutstyr, sa Valerij Chalij ved president Petro Porosjenkos kontor sent fredag kveld.

Han sier uten å gå i detalj at konvoien ble stanset på diplomatisk vis. Chalij sa også at transitt av konvoien kunne ha provosert til full krig mellom de to landene.

Det er ikke kjent hvor i Ukraina konvoien ble stoppet.

- De skulle visstnok være en humanitær konvoi sendt etter avtale med Røde Kors i Ukraina. Det ser ut til at disse «fredsbevarende styrkene» ville ta seg inn for å starte en væpnet konflikt, sier Chalij.

USA sa fredag om at de vil anse det som en invasjon dersom Russland forsøker å sende humanitær bistand inn i Ukraina.

Røde Kors har ifølge Chalij benektet at de har planlagt noen humanitær konvoi med Russland.

Russland har den siste tiden holdt en stor militærøvelse i nærheten av grensen. Fredag kveld meldte Russlands forsvarsdepartement at øvelsen var avsluttet, ifølge nyhetsbyrået Interfax.

USA sa fredag at de vil anse det som en invasjon dersom Russland forsøker å sende humanitær bistand inn i Ukraina.

- En russisk inngripen i ukrainsk territorium, også under påskudd av en humanitær operasjon, vil være helt uakseptabelt, svært bekymringsfullt og vil bli sett på som en invasjon av Ukraina, sa USAs FN-ambassadør Samantha Power fredag.

NATO hevdet onsdag at Russland hadde minst 20.000 soldater ved grensen. Organisasjonen fryktet at Russland ville bruke den ukrainske befolkningens lidelser som et påskudd for å gå inn i landet.

(Dagbladet/NTB)

Angrepet, som ble utført av to bombefly som slapp bomber på 200 kilo, i nærheten av den kurdiske hovedstaden Erbil, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet.

Med dette ble president Barack Obama den fjerde amerikanske presidenten på rad som har bombet i Irak.

 - Å disponere overlegen militærmakt gjør ikke alltid at man kan tvinge gjennom viljen sin. Det har mange stormakter fått erfare, kommenterer professor i statsvitenskap Nils A. Butenschøn.

Ikke bare humanitært

Butenschøn mener spørsmålet nå er om luftangrepene er begynnelsen på noe større eller kun en avgrenset aksjon.

- Men det er klart at når man først har tatt opp igjen militære aksjoner i Irak så er terskelen for å gjøre det mindre, hvis aksjonen blir besvart, sier han.

Erbil huser både amerikanske militærrådgivere og diplomater, for selv om USA ikke har grepet inn direkte militært, har de sendt flere hundre rådgivere til landet.

– Det som er opplyst fra USA er at når de har gått til angrep i dette området så er det ikke bare humanitært, men også for å beskytte amerikanske interesser her, påpeker Butenschøn.

Han tror ikke Barack Obama har hatt spesielt lyst til å gå inn i Irak igjen.

 - Han har nok blitt tvunget til å engasjere seg igjen. Et element er nok at han vil forhindre en gjentakelse av det som skjedde i Benghazi, der en amerikansk diplomat ble drept i 2012. Det førte til nærmest en politisk krise for Obama.

Området som USA nå har bombet i, ligger i de kurdiskkontrollerte områdene. Kurderne er gode allierte med USA, og områdene har blitt sett på som mer stabile enn områdene som har vært forsvart av det irakiske militæret.

ISIL sterkere enn forutsett

Den siste tiden har derimot ISIL rykket fram og vunnet terreng også her.

– Ting kan tyde på at de trenger støtte og ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å bekjempe ISIL på egenhånd. At ISIL har vist seg å være sterkere enn de trodde har vært et mønster i lang tid. De har baser i Syria og grensen mellom Syria og Irak har vist seg å ikke være noe hinder. Så er det slik at framgang gir mer framgang. Fordi de har suksess får de støtte fra andre grupper i Irak som er motstandere av regjeringen, sier han.

– Mange mener at det nå er nødvendig å stanse denne framgangen og dermed stanse denne dynamikken. Stanser framgangen kan de også miste alliansepartnere i Irak, sier Butenschøn.

Disse faktorene til sammen kan ha gjort at Obama til slutt ikke hadde noe annet valg enn å engasjere seg igjen.

- Dette som skjer nå kan true Irak som statsdannelse. Det er vanskelig å se for seg at man kan komme tilbake til en enhetlig irakisk stat. Det er det alvorlige, langsiktige perspektivet. På samme måte som vi ikke kan se for oss Syria som én stat. At hele dette området er i en form for oppløsning statlig sett er veldig dramatisk hvis det fortsetter. 

Dersom Irak får på plass en samlingsregjering, kan amerikansk militærstøtte etter hvert inkludere støtte til irakiske sikkerhetsstyrker som kjemper mot opprørere fra Den islamske staten (ISIL), sier talsmann Josh Earnest i Det hvite hus.

USA har ikke fastsatt en sluttdato for amerikanske luftangrep i Irak, og sier det avhenger av sikkerhetssituasjonen på bakken.

— Ytterligere støtte til Irak vil ikke bli langvarig og vil ikke involvere soldater på bakken, ifølge talsmannen. Den kurdiskkontrollerte byen Arbil nord i Irak huser amerikanske militærrådgivere og diplomater, og USAs president Barack Obama åpnet natt til fredag for luftangrep mot opprørerne.

(NTB)

Ifølge FN ble 200 000 personer drevet på flukt, og de fleste er yezidier, som blir omtalt som en religion. Ifølge Ali skal 60 000 yezidiere nå befinne seg oppe i Sinjar-fjellet, der de risikerer å enten bli drept av terroristene i ISIL eller å dø av sult og tørst.

Alis onkel og tante er blant dem som flyktet opp i fjellet.

- Jeg prøver å nå dem på telefon mellom 50 og 60 ganger om dagen, men det er ikke så ofte jeg kommer gjennom. Jeg snakket med ham senest i går kveld. Da hadde hverken han eller noen andre fått i seg noe mat eller drikke, sier Ali.

Dagbladet møtte Ali utenfor Jernbanetorget i det han og flere hundre andre norsk-kurdere forbereder seg på å demonstrere gjennom Oslos gater.

Veldig varmt

Flyktningene må tåle å sitte på underlag av stein med temperaturer på over 30 grader. De har ingen mat eller drikke, og den eneste kontakten de har med omverden er gjennom telefon.

- Jeg er blitt fortalt at det de bruker et bilbatteri til å få strøm til å lade telefonen med, sier Ali.

I går kom det også meldinger om at amerikanske styrker hadde sluppet ned mat og drikke til flyktningene, men det har ikke Alis slektninger sett noe til.

- Nei, de har ikke sett noe slikt. Ingen der oppe på fjellet har fått noe mat eller drikke, sier han.

Dreper om natten

Ali og hans kone Bahar Murad Katw (34) har også fått meldinger om at medlemmer av Den islamske stat har drept flere flyktninger om natten. Noen ganger forkledd som Peshmerga, de kurdiske militærstyrkene.

- Kusina min så terrorister ta flere barn og drepe dem med kniv, sier Bahar. 

- Damer og jenter blir kidnappet mens menn blir drept. Over 40 000 mennesker er blitt drept, flesteparten barn, sier Ali.

På spørsmål om hvorfor ISIL-medlemmer vil drepe yezidiere forteller Ali at det ikke er noen respekt for deres tro i disse områdene.

- Den islamske stat vil at alle skal være muslimer, og sier at vi tror på djevelen. Det gjør vi ikke. Vi er yezidier som tror på Gud, sier han.

Ali forteller at muslimer i Nord-Irak nekter å kjøpe varer eller mat som selges av yezidiere.

- Noen må hjelpe

Nå håper han at noen tar grep og hjelper dem som er oppe på Sinjar-fjellet.

- De trenger hjelp. Det er ingen som har hjulpet dem på seks dager. Hverken Irak eller Peshmerga (de kurdiske styrkene, journ.anm.). Det er familier der som verken har noen verdens ting eller vet hva som skjer. De er veldig redde for hva som skjer, sier Ali.

Det skal være rundt 3-4 kilometer fra byen Sinjar og til Sinjar-fjellet.