Archive for August, 2014
EM-utøver raser etter arrangørtabbe: Rumpa mi var på 6,79 meter
«Tåke i kanalen, kontinentet er isolert». Denne legendariske førstesida i The Times kunne i disse dager like gjerne vært laget i Moskva. (1671 innlegg) Les mer
Giftdrapsmorderen Terje Wiik må sone igjen
Et av vilkårene for løslatelsen var i følge avisa at han skulle møte ukentlig hos kriminalomsorgen. Han har unnlatt å møte opp fire ganger, samt til et innskjerpingsmøte. Påtalemyndighetene begjærte ham derfor fengslet igjen. Saken er behandlet helt opp til Høyesterett.
Wiik har ifølge Adresseavisen hevdet at han var for syk til å møte opp, og at han har hatt legeerklæring.
Han må nå sone resten av dommen. Bakkens familie er lettet, melder Adresseavisen.
Wiik stakk i 2009 av da han var i permisjon. Politiet måtte etterlyse ham, og etter en uke ble han pågrepet på danskebåten Superspeed i Kristiansand.
64-åringen er dømt for å ha drept Inger Lise Bakken ved å forgifte henne. Ifølge dommene mot ham forgiftet han henne i alt tre ganger, og hun hadde forferdelig smerter før hun døde.
I retten forklarte Wiik at han ga henne små mengder thallium slik at hun skulle miste håret. Håpet hans var at hun da skulle bli mindre attraktiv for andre menn og komme tilbake til ham. Bakgrunnen var at i 1997 hadde Inger Lise Bakken gått fra Terje Wiik og blitt sammen med en annen mann.
Wiik jobbet på Statoils forskningsavdeling i Trondheim.
«Hvis dette skal defineres som dyreplageri, så har vi drevet med det i århundrer»
Fra 1. januar i år ble det lovpålagt å la alle kyr være ute på beite i minst åtte uker om sommeren. Mattilsynet har ansvaret for å følge opp og ta tak i eventuelle brudd.
- Urimelig
- Det har tatt lang tid å få til lovendringen, men på tross av det får vi masse tips om at dyr har stått inne hele eller vesentlige deler av sommeren, og nærmest slippes ut for syns skyld om høsten. Det er dyreplageri, sier Siri Martinsen i NOAH til Dagbladet.
Hun forteller at dyrevernorganisasjonen har kontaktet Mattilsynet i de distriktene det gjelder.
- Men vi har fått en reaksjon vi synes er helt urimelig. Mattilsynet har informert bøndene om at de kan søke dispensasjon i stedet for å sørge for at kuene deres må ut. Det er ikke slik lovverket skal praktiseres. Kuer trenger beite, men i stedet gis bønder dispensasjoner. Mattilsynet legger til rette for det, sier Martinsen.
Mattilsynet er ikke enig.
- Hvis dette skal defineres som dyreplageri, så har vi drevet med det i århundrer. Dyreplageri er for oss at dyr dør eller må avlives eller sultes i hjel, sier Ole-Herman Troerud til Dagbladet.
- Bare til 15
Han er veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet.
- NOAH bør vegre seg fra å slenge ordet rundt slik, så ikke det vannes ut. Det bør vi bruke når det trengs.
Han understreker at det er vel og bra at NOAH «holder dem i ørene» og passer på at alt går riktig for seg, men mener tallene ikke tilsier at Mattilsynet gir dispensasjoner i det omfanget NOAH anklager dem for.
- Et grovt, kjapt søk i systemene våre, viser at vi har gitt 15 dispensasjoner til bønder siden 1. januar i år. Til sammenligning er det omlag 20 000 storfehold i Norge – altså de som driver med både kjøtt- og melkeproduksjon. Det er cirka 11 000 som driver med melkeproduksjon, sier han.
NOAH uttrykker likevel stor bekymring rundt det de mener er innesperring av dyra.
- Det er veldig alvorlig, alle dyr trenger å være ute. For kuer er det veldig viktig med beiteadferd, bevege seg og å få komme seg ut i sola, sier Martinsen.
- Særskilte tilfeller
Mattilsynet viser til at det finnes spesielle der det kan være «både riktig og nødvendig» å gi dispensasjon.
- I noen tilfeller kan det være særskilte tilfeller som gjør at de kan få dispensasjon: Noen gårder kan ligge i en veldig skråning og har en fem meter mur på ene siden, og på andre siden en riksvei. Det er ikke sikkert man har rukket å organisere seg etter at det ble lovpålagt med de åtte ukene.
- Noen av bøndene har for eksempel spurt om de kan få en utsettelse fram til 1. januar, slik at de kan få organisert seg. Vi synes det er bedre at de spør, enn at de «later som om» dyra er ute.
- I noen tilfeller kan det være at bøndene tar ferie om sommeren, men så slipper ut dyra i åtte uker fra nå av, sier han.
NOAH tror ikke det skjer. De mener det handler om latskap.
- Vi opplever at det gjøres av bekvemlighetssyn. Pengene gis uansett om dyra er inne eller ute, så da er det enklere å la dyra gå inne.
Mattilsynet mener det at det i enkelte tilfeller også kan være bra for kuene å være inne.
- Det kan være at mange av dyra ikke har vært ute nå i den verste varmen vi har hatt – men at de heller kommer ut nå. For mange kan det kanskje ha vært en fordel å være inne – vi ser ofte solskader, som hvite flekker, på dyra, sier Troerud.
- Slipp dem ut nå
- Vår oppfordring til Mattilsynet er at de tar et tilsyn så fort som overhodet mulig, før sommeren er over, og sørger for at kuene får være ute i alle fall litt, sier Martinsen i NOAH.
Troerud mener både tipsere og NOAH bør ettergå opplysningene før det slås fast at dyra er «innesperret».
- Det kan godt hende det står en åpen dør ett sted man ikke ser fra der man står. Kanskje de har en luftegård på andre siden. Det er ikke standarden, men det er en mulighet, sier han.
Tine opplyser til Dagbladet at de forventer at reglene følges.
- Mosjonskravet er tydelig. Dyrene skal kunne oppholde seg utendørs minimum åtte uker om sommeren. Dette er bestemt av offentlig regelverk og det forholder vi oss også til. Vi forventer at våre leverandører følger det offentlige lovverket, men det er Mattilsynet som har tilsynsansvaret. Derfor ser vi gjerne at NOAH tar kontakt med Mattilsynet dersom de ser leverandører som ikke følger regelverket, sier Harald Volden i Tine.
Folk salter seg til døde
«Tåke i kanalen, kontinentet er isolert». Denne legendariske førstesida i The Times kunne i disse dager like gjerne vært laget i Moskva. (1671 innlegg) Les mer
Nico & Vinz avslører smakebit fra nytt album
Mandag gikk de i Ahas fotspor, og gikk til topps i Storbritannia med låta «Am I Wrong».
Nå kommer duoen snart med sitt nye album, som de har valgt å kalle Black Star Elephant.
«Med det illustrerte coveret, ville vi fortsette å spille på siluette-konseptet fra «Am I Wrong» singel-coveret, i tillegg til å bringe «the Black Star Elephant» ut i live», skriver de i en pressemelding, og fortsetter:
«Vinz’ foreldre er fra Ghana, og Ghanierne kaller seg «the Black Stars». Nicos mor er fra Norge, mens faren er fra Elfenbenskysten, og folk fra Elfenbenskysten kaller seg ofte «the Elephants». Derfor – «Black Star Elephant». Vi er veldig spente på musikken, og klarer nesten ikke vente med at dere skal få høre den!», skriver Nico & Vinz i en pressemelding hvor de har lagt ved albumcoveret.»
Platecoveret er laget av Andrea Minini, en italiensk grafisk designer.
- Er dette en krigssone eller en amerikansk by?
Siden søndag har det vært store demonstrasjoner i Ferguson. Onsdag slo svært tungt bevæpnede politistyrker en en jernring rundt demonstrantene i et forsøk på å beholde kontroll over situasjonen.
Tåregass
For den fjerde kvelden på rad endte det med sammenstøt mellom politiet og demonstrantene. Det hele startet som fredelige demonstrasjoner, men så nektet folk å følge politiets krav om å fjerne seg. Flere demonstranter skal ha kastet stein, flasker og molotovcoctails mot politiet som svarte med å bruke tåregass og røykbomber for å løse opp folkemengden, skriver nyhetsbyrået AP.
Politifolk skal også ha rettet våpen mot demonstrantene, og på Twitter reagerer mange på det som framstår som en svært hardhendt framgangsmetode fra politiets side.
- Bildene og rapportene fra Ferguson er skremmende. Er dette en krigssone eller en amerikansk by? Myndighetene eskalerer spenningen med militært utstyr og taktikk, skriver kongressmedlem Justin Amash på Twitter.
Anonymous
Samtidig har demonstrantene fått støtte av hackere.
Lite informasjon fra politiet og de ulike versjonene av hendelsesforløpet har bidratt til å øke den spente situasjonen i Ferguson. Foreløpig har politiet dessuten valgt å holde tilbake navnet på politimannen som skjøt fordi det var kommet drapstrusler mot politiet.
Mangelen på informasjon har sendt hackere i aktivitstgruppa Anonymous på banen. På nettet opplyser de at de følger med på politiets behandling av demonstranter og truer med å forstyrre nettsidene til myndighetene i den lille forstaden med 21000 innbyggere, skriver Huffington Post. Mandag var nettsiden til Ferguson nede store deler av dagen, og Anonymous har påtatt seg ansvaret.
Myndighetene i Ferguson bekrefter også at de er blitt utsatt for hackerangrep.
Onsdag varslet de også på Twitter at de hadde navnet på politimannen som skjøt, men at de ville vente med å offentliggjøre det til de hadde det bekreftet.
Journalister arrestert
At situasjonen i området er ekstremt spent ga seg også utslag i at to journalister fra Washington Post og Huffington Post ble arrestert onsdag kveld da de dekket demonstrasjonene, skriver Politico.
Begge befant seg inne på en McDonalds-restaurant da politiet kom inn og ba alle gjestene om å forlate stedet fordi de ikke kunne garantere sikkerheten på stedet. Da de to journalistene ikke pakket bagene sine raskt nok, ble de arrestert, ifølge sine egne beskrivelser på Twitter. Begge skal så ha blitt løslatt raskt etterpå uten noen form for siktelse, og de involverte polititjenestemennene skal ha nektet å oppgi navnene sine.
Ulike versjoner
Foreløpig er svært lite klart om hendelsen fordi politiet har vært svært tilbakeholdne med opplysninger om saken som nå etterforskes av politiet i St. Louis County.
Så langt har politiet opplyst at politimannen skal ha blitt fysisk angrepet av Brown, og at Brown ble skutt flere ganger og døde ti meter fra politimannens bil. I et intervju med TV-kanalen KMOV sier politisjefen i Ferguson, Thomas Jackson at politimannen som skjøt, ble slått i ansiktet av Brown.
Vitner til hendelsen har imidlertid en helt annen versjon av hendelsen. Beboere forteller til Washington Post at det var politimannen som startet konfrontasjonen og skjøt tenåringen som da skal ha vært i ferd med å overgi seg. Vennen til Brown, Dorian Johnson (22), som var det nærmeste vitnet til hendelsen, sier til MSNBC at Brown ikke forsøkte å gripe etter politimannens eller oppførte seg truende på annet vis.
- Hjerteskjærende
Både borgerrettighetsaktivister, Browns foreldre, politiet og andre lederskikkelser ber demonstrantene om å protestere på fredelig vis.
President Barack Obama har også kommentert saken:
- Michael Browns dødsfall er hjerteskjærende, og Michelle og jeg sender våre kondolanser til hans familie og til lokalsamfunnet i denne svært vanskelige tiden. Som justisminister Holder allerede har antydet, så vil justisdepartementet etterforske hendelsen sammen med lokale myndigheter, sier Obama.
Han maner også til ro.
- Jeg vet at hendelsene de siste dagene har vekket mange sterke følelser, men jeg oppfordrer alle i Ferguson, Missouri og ellers i landet til å huske denne unge mannen ved refleksjon og forståelse. Vi bør trøste hverandre og snakke med hverandre på en måte som heler sårene, og ikke på en måte som er skadelig, sier han.
Så våpenmektig er IS: Det står ikke på midlene. Og det er nesten det farligste
- Den islamske stat har rikelig med midler for å trene og utruste sine krigere. Det står ikke på midlene. Og det er nesten det farligste, sier kommandørkaptein Per Christian Gundersen ved Forsvarets Høgskole.
Med tusenvis av godt trente soldater og stjålne våpen, har de nå angrepet de som ble regnet som Iraks største militærmakt: De kurdiske peshmerga-krigerne.
Har avanserte våpen
Krigerne for Den islamske stat opererer først og fremst i mindre mobile enheter. Med pickuper med påmontert tyngre maskingevær, har de lagt under seg store områder i Irak og Syria.
Og mye av våpnene Den islamske stat nå besitter, er tatt fra den irakiske og syriske hæren.
Da terroristene 10. juni tok kontroll over Iraks nest største by, rømte nær 30 000 soldater fra den irakiske hæren med halen mellom beina. Igjen lå våpnene. Like etter islamistene tok over byen, dukket det opp bilder av dem i amerikanske Humveer på Twitter.
- Fra den irakiske hæren i Mosul har IS med stor sannsynlighet tatt tyngre hærmateriell som stridsvogner, artilleri, pansrede personellkjøretøyer, stormpanservogner, bombekastere og muligens luftvern, sier Gundersen til Dagbladet.
- I tillegg må vi regne med at de har tatt kommunikasjonsmidler (samband), ammunisjon, panservernvåpen og andre håndvåpen, fortsetter han.
Kompetanse og vedlikehold
I en parade i den syriske byen Raqqa 30. juni, viste Den islamske stat fram mye av det de har fått hendene sine på, som stridsvogner, luftvernartilleri og et scud-missil. Men mye av utstyret islamistene besitter, er 30 til 40 år gammelt, improvisert, og lite egnet mot moderne krigføring.
Og selv om de allerede har eller får fatt i avansert amerikansk utstyr, kan Den islamske stat mangle kompetansen til å betjene det. For ikke å snakke om vedlikeholdet.
- Det kan bli vanskelig for Den islamske stat å holde mye av det utstyret ved like i lengden, sier Gundersen.
Raste fram
Men selv uten amerikansk høyteknologi, har terroristene klart å erobre store områder i en blitzkrieg-aktig frammarsj med sine små, mobile enheter. Og de rekrutterer stadig nye krigere, både lokalt og internasjonalt.
Fiendene rømmer i panikk fra islamistenes brutale ideologi og terror, selv om de er relativt få og dårligere utstyrt.
I sin årsmelding fra tidligere i sommer, sa Den islamske stat at de hadde omlag 15 000 krigere.
- De har jo slukt en del klaner og sunnimuslimske grupperinger på veien. Og de må være av et betydelig antall nå, for å kontrollere så store områder, sier Gundersen til Dagbladet.
Penger som makt
Det verste den Den islamske stat har fått tak i, er kanskje ikke våpen. Det er penger. Da de inntok Mosul 10. juni, gjorde Den islamske stat seg rike på byens banker. De kontrollerer nå fem oljefelt, Iraks største demning og store hvete-lagre.
- De har et godt økonomisk fundament. De er ikke en ren terrororganisasjon, men bruker trusler og makt for å opprettholde sivil infrastruktur. De krever inn skatter og avgifter, og enkelte hevder betaler sine krigere bedre enn den irakiske hæren betaler sine soldater, sier Gundersen til Dagbladet.
Og penger er makt. Mens de kurdiske peshmerga-styrkene har bedt verden om hjelp, fordi de kan være i ferd med å gå tom for ammunisjon, har Den islamske stat rikelig. Og de kan skaffe mer, for eksempel gjennom sitt nettverk av tidligere sunnimuslimske hæroffiserer.
- Det er ganske porøse grenser i de områdene her, og det er alltid noen som er villige til å selge våpen. Jeg tror ikke det er vanskelig for Den islamske stat å få tak i de våpnene de vil ha, sier Gundersen.
Vil ha verdenshjelp
Den islamske stat har altså blitt både rike, mektige, velutstyrte og farlige. Men samtidig mobiliserer land i regionen og verden over nå mot den nye erklærte terrorstaten. USA har de siste dagene utført luftangrep mot flere «strategiske mål» i Irak, samtidig som de har solgt våpen til kurderne.- Det er sannsynligvis det tyngre våpenmateriellet til IS som amerikanerne nå bruker sine luftangrep til å ta ut. Siden IS opererer i mindre enheter og er veldig mobile, er det vanskelig å slå ut en stor del av dem med et luftangrep. Men USA kan hjelpe peshmerga og Irak ved å ta ut det tyngre materiellet, sier Gundersen.
Han tror Den islamske stat ikke har mulighet til å ekspandere videre, da de vil møte fjellområder og større våpenmakt hvis de våger seg lenger inn i de kurdiske områdene, og vil møte en vegg av sjiamillitser i sør. De har fiender på alle sider.
- Det er klart at hvis Assad starter tyngre offensive operasjoner mot kalifatområdet, samtidig som peshmerga og den Irakiske hæren angriper i Irak, med støtte fra USA, Frankrike og Storbritannia, så vil de måtte trekke seg tilbake til kjerneområdene. Da vil nok også en del av de gruppene som støtter dem nå, trekke seg ut, sier Gundersen til Dagbladet.
- Fire nye luftangrep på Gazastripen
(Dagbladet): Den siste 72-timers våpenhvilen mellom partene går ut ved midnatt lokal tid (kl. 23 i Norge), men allerede noen minutter før klokka 21 norsk tid lød rakettsirenene i den sørisraelske byen Ashkelon og andre steder i regionen.
I 22.20-tida norsk tid melder det franske nyhetsbyrået AFP at partene er blitt enige om å forlenge våpenhvilen med 72 timer. Kilden for opplysningene er en egyptisk tjenestemann. Også TV-kanalen Al-Quds, som står Hamas nær, melder at våpenhvilen blir forlenget.
Forhandlingsledelsen i Hamas bekrefter i 23-tida at våpenhvilen er forlenget – men med fem dager. Dette bekreftes også fra amerikansk hold, ifølge den israelske avisa Haaretz.
Forlengelsen av våpenhvilen skjer til tross for kveldens rakettangrep fra Gaza mot sørlige Israel. Hamas benekter at de står bak oppskytingen.
Kort tid etter kunngjøringen av våpenhvileforlengelsen lyder rakettsirenene igjen i sørlige Israel.
Tidligere i dag har Israel kalt inn reservestyrker og forsterket bemanningen langs grensa til Gaza.
- Forberedt på å kjempe
- Vi er nå mellom «Operation Protective Edge»s militære offensiv og den diplomatiske offensiven. Det er ikke klart hva som vil skje, men én ting er klar: at det israelske forsvaret er oppegående og forberedt på å bekjempe enhver fiende som truer israelske borgere, sier generalmajor Nitzan Alon.
Til nå er over 2000 mennesker drept i den israelske storoffensiven «Operation Protective Edge», for en stor del palestinske sivile. Offensiven startet 8. juli, som svar på rakettangrep fra Gaza mot israelske byer.
Egypterne har febrilsk forsøkt å mekle mellom israelerne og den palestinske delegasjonen, som består av folk både fra president Mahmoud Abbas’ Fatah-parti og de militante gruppene Hamas og Islamsk hellig krig. Fordi israelerne nekter å forhandle direkte med Hamas, har delegasjonene sittet i hvert sitt rom.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu ringte i kveld USAs president Barack Obama for å informere ham om fredsforhandlingenes gang.
Svakt håp
Partene har stått langt fra hverandre under forhandlingene, og håpet om at en mer permanent våpenhvile skulle komme i stand, har vært svakt. Dette til tross for at egypterne har meddelt at det har vært framgang i samtalene.
På den ene side kan ikke Israel gå med på palestinernes krav om bl.a. å få opprette ei havn på Gaza. Hamas på sin side nekter å la seg avvæpne.
Et hovedmål ved offensiven har vært å ødelegge tunnelene palestinske krigere bruker til å ta seg fra Gaza til Israel. 4. august erklærte Israel at alle kjente slike tunneler er ødelagt.
Kampene har gått hardt ut over boligstrøk på den tettbebygde Gazastripa; 17 000 boliger er ødelagt og 100 000 palestinere hjemløse.
Tidligere i dag ble seks mennesker, blant dem en italiensk journalist, drept på Gaza da en udetonert israelsk rakett skulle fraktes bort.
Overlegen Deila-seier i seriestarten
(Dagbladet): Ronny Deila fikk i dag sin seriedebut som Celtic-manager. Det endte med en opptur for nordmannen, som har hatt en noe turbulent start i klubben.
Etter en treg start, vant Celtic 3-0.
St. Johnstone-sjanser
Celtic presset høyt, men hjemmelaget kom til et par gode sjanser.
Celtic kom til sin første sjanse ta Anthony Stokes tok et frispark fra rundt 20 meter. Det gikk utenfor.
Michael O’Hallaran kom til store muligheter for St. Johnstone, og flere han burde ha satt.
Snappet ballen og scoret
St. Johnstone var hvassest etter pause, men Celtic spilte seg inn og tok ledelsen.
Kris Commons stjal ballen fra en St. Johnstone-forsvarer og spilte til Stokes som kom fossende på kanten. Han satte ballen til side for keeper Mannus og i mål.
Det skapte bedre takter fra Celtic, og McGregor satte ballen få centimetre utenfor mål sekunder etterpå.
Straffescoring
Etter 65 minutter satte Deila innpå et av sommerens kjøp Jo Inge Berget. Han kom på banen for Commons.
Van Dijk felte en St. Johnstone-spiss innenfor 16-meteren – noe som så ut til å være et straffespark. Hjemmelaget protesterte, men dommeren blåste ikke i deres favør.
Det gjorde han derimot da (nesten) det samme skjedde i motsatt ende av banen. Mackay felte en Celtic-angriper, fikk dagens andre gule og måtte gå i garderoben.
Fra straffemerket satte Nir Biton ballen sikkert i mål.
Keeper-kløne
McGregor fikk ballen ved 11 meter og styrte kula mot mål.
Der sto keeper Mannus – som først holdt ballen, men glapp den. Ballen trillet over mållinja, og Celtic kunne gå opp i en tremålsledelse.
Det kunne ha blitt en helnorsk scoring da Jo Inge Berget kom løs på kanten og prøvde å legge inn i feltet til en Stefan Johansen som ventet. Den ballen kom imidlertid aldri fram.
Recent Posts
- -Dårlig skjult forsøk på å selge inn oljevirksomhet
- Thoresen med to da Storhamar slo Lørenskog
- Ronaldo ble matchvinner for Real
- Tverrligger, stang, og så ut på Alfheim: – 1-1! Nei? Hva skjer?
- Sekundet etter spøken innså han hva han hadde sagt og gjemte seg under jakka: – Virkelig smakløst
- Skal ha truet med å ruinere Bond-stjerna da hun sa nei til sex
- Vil chippe idrettsutøvere for å stoppe doping
- DIREKTE: Liverpool med gigantiske sjanser: – En helt vanvittig redning
- Politiet håper å kunne avhøre de overlevende etter ulykken i Seljord
- Skader gir Conte hodebry
Recent Comments
Archives
- October 2017
- August 2017
- July 2017
- June 2017
- May 2017
- April 2017
- March 2017
- February 2017
- January 2017
- December 2016
- November 2016
- October 2016
- September 2016
- December 2015
- September 2015
- August 2015
- July 2015
- June 2015
- May 2015
- April 2015
- March 2015
- February 2015
- January 2015
- December 2014
- November 2014
- October 2014
- September 2014
- August 2014
- July 2014
- June 2014
- May 2014
- April 2014
- March 2014
- February 2014
- January 2014
- December 2013
- November 2013
- October 2013
- September 2013
- August 2013