(Dagbladet): «Sannheten kommer frem for en dag», skriver den norske bloggeren Anniken Englund Jørgensen (17) innledningsvis i blogginnlegget kalt «Norge er ikke ærlig nok».
Hun fikk livet snudd på hodet etter hun deltok i nettserien «Sweatshop» på Aftenposten-TV (APTV), der hun sammen med to andre besøkte en tekstilfabrikk i Kambodsja, i håp om å på den måten få et innblikk i de unge arbeidernes livssituasjon.
I blogginnlegget, publisert onsdag, raser 17-åringen mot både Aftenposten og klesgiganten H&M, og skriver at hun etter serien har «endt opp med å føle meg som ett eller annet brukt objekt».
- Satte foten ned
- Disse unge menneskenes liv er uutholdelige. Jeg lovet at jeg skulle gjøre alt som sto i min makt for å få til en forandring da jeg dro, forteller hun til Dagbladet.
Hjemme i Norge, mange erfaringer rikere, bestemte Anniken seg for å ikke gi opp. Hun ville ta opp kampen mot de store kleskjedene, som ofte får kritikk for arbeidsforholdene på fabrikkene der tøyet deres produseres. Strategien hennes ble å nevne kleskjedene som hyppigst anklages for å bruke unge eller underbetalte arbeidere i media så mye hun kunne.
Nå hevder bloggeren at det ikke falt i god jord hos Aftenposten, som sto bak serien hun deltok i sammen med organisasjonen Fremtiden i våre hender.
- Jeg bestemte meg for å gå på den største av dem alle, H&M. Da satte Aftenposten foten ned. De ga meg streng beskjed om å ikke nevne H&M eller andre kleskjeder i noen mediesammenheng, sier Jørgensen.
- Hisset på seg H&M
17-åringen ville imidlertid ikke gi seg så lett, og fortsatte å snakke om H&M i intervjuene hun stilte opp i, i håp om at det ville framprovosere en reaksjon hos H&M.
På bloggen skriver hun at hun følte at hun hadde nådd målet sitt, da Aftenposten ifølge henne kontaktet henne og sa at de hadde hisset på seg kleskjeden.
Noen dager senere ble bloggeren invitert til å møte ledelsen i hovedkontoret til H&M i Stockholm. Men da Jørgensen presenterte møtet for Aftenposten som hun ville ha med seg for å dokumentere det hele satte avisen seg på bakbena, ifølge Jørgensen selv.
Videre skriver Jørgensen at hun reagerte med å heve stemmen, og stilte spørsmål ved hvorfor hun i det hele tatt hadde vært med i serien.
- Følte meg som et brukt objekt
«Aftenposten skulle bare være avisen som skulle hjelpe de med å få dette frem?! Ikke lage en serie pga av seertall. Så istede endte jeg opp med å føle meg som ett eller annet brukt objekt», skriver Jørgensen på bloggen sin.
Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud sier til Dagbladet at de ikke har opplevd å bli presset av H&M på noen måte, og avviser at de har bedt deltakerne om ikke å nevne kleskjeder i senere debatter.
- Når deltakerne var på promoarbeid for serien, oppfordret vi dem til å snakke om seriens innhold. En serie som handlet om norske ungdommers møte med fabrikkarbeiderne som lager moteklærne de kjøper hjemme i Norge. Men vi la ingen restriksjoner på deltakerne i senere debatter. Ungdommene var med i en rekke debatter i en rekke medier — også i Aftenposten, hvor de fikk komme fram med sin kritikk. Det kan hvem som helst søke opp og se med egne øyne, sier han og legger til:
- Vi er sågar klaget inn til PFU av Hennes og Mauritz nettopp fordi ungdommene fikk reise kritikk, sier Borud, og legger til at avisa er svært stolte av Anniken og de andre ungdommene som dro til Kamobodsja .
- Hvorfor ville dere ikke bli med Anniken til H&Ms hovedkontor i Stockholm?
– Vi synes det er flott at Anniken ønsket å bringe sitt engasjement til Stockholm, men det er viktig å huske på at denne serien ikke handlet om H&M eller andre spesifikke kjeder. Aftenposten må forholde seg til jus og presseetikk i sitt arbeid, og denne serien er ingen dokumentasjon på enkeltselskapers oppførsel. Vi satte fokus på menneskene bak en hel industri, og deres møte med norske ungdommer. Menneskene vi intervjuet jobbet for en rekke merkevarer, sier Borud.
Videre hevder Anniken at hun fikk beskjed av Aftenposten om å holde seg unna samtlige H&M-butikker, fordi hun kunne risikere å bli kastet ut.
- Denne påstanden har vi hørt før, men den blir ikke riktigere av å bli gjentatt. Aftenposten har selvfølgelig ikke rådet noen til å holde seg unna butikker. Verken H&M eller noen andre, sier nyhetsredaktør Borud.
- Sinnssykt
Jørgensen sier videre at hun er opprørt over hvordan serien har blitt klippet, fordi hun mener flere viktige scener som dokumenterer dårlige arbeidsforhold har blitt sensurert fra serien.
- Det er sinnssykt at en kleskjede har så mye makt at de får Norges største avis til å tie om noe sånt. Det er ikke rart at situasjonen er som den er når dette er realiteten, sier Jørgensen.
Disse påstandene mener Aftenpostens nyhetsredaktør er «direkte feil»:
- Vi har ikke sensurert noe eller latt oss presse til å fjerne noe som helst. Vi mener de viktigste scenene er med. Men av hensyn til kvinnenes sikkerhet måtte både senteret og kvinnene anonymiseres. Navnet på fabrikkene ble heller ikke nevnt, fordi arbeiderne fryktet represalier. Aftenposten ønsket ikke å bidra til at disse kvinnene kunne miste sitt eneste levebrød.
Anniken Jørgensen sier til Dagbladet at hun er utrolig skuffet over det som har skjedd i kjølvannet av nett-serien, og synes det hele er utrolig trist.
- Jeg forteller om min erfaring, og de jeg snakket med. Jeg så arbeidere som jobbet for H&M, jeg så hvor mye de slet og hvor hardt de jobbet for å i det hele tatt overleve. Aftenposten var ikke engang med ned til Kambodsja, men valgte heller å klippe og lime som de selv ville når alt kom til alt. Jeg er utrolig skuffet over de jeg har hatt kontakt med i Aftenposten og at de nå later som ingenting. Nettopp fordi de nok har blitt presset godt, sier hun til Dagbladet.
- Fabrikkene forbereder seg
Organisasjonen Framtiden i våre hender, som samarbeidet med Aftenposten om nett-serien, anklager i likhet med Anniken H&M for dårlige arbeidsforhold, og sier at inspeksjoner på tekstilfabrikker ofte er regissert.
- De bruker mye ressurser på å hindre de negative historiene. Aftenposten har blitt klaget inn til PFU. Det er vanskelig å få H&M og Varner-gruppen til å stille til debatt. De bruker ressurser på å få fram de gode sidene ved reklamespråk, og ønsker minimalt fokus på det negative, sier pressekontakt Sindre Stranden Tollefsen til Dagbladet.
- Vi vet at det ofte skjer at fabrikkene forbereder seg til inspeksjonene. Tidligere i år ble mindreårige sendt hjem de dagene det skulle være kontroll i Kambodsja, og de ansatte får manus for hva de skal si i forkant, sier han videre og henviser til informasjon fra Clean Clothes Campaign.
Dagbladet har vært i kontakt med H&M, via kleskjedens presseansvarlige i Norge. Hun hevder at H&M gjør både uanmeldte og anmeldte kontroller hos leverandørene.
Klaget inn for PFU
Videre avviser hun påstandene om at H&M skyr debatter, og mener det er en utfordring at «verken media eller ungdommene setter seg inn i det omfattende arbeidet H&M og mange andre aktører gjør i fohold til å oppnå levelønn, fremme arbeidernes muligheter til å fagorganisere seg, bedre arbeidernes sikkerhet og styrke deres rettigheter».
I likhet med Aftenposten, sier også Fjeld at de ikke har lagt noe som helst press på avisa om å tie. Hun bekrefter samtidig at de har klaget avisa inn for PFU.
- Vi mener publiseringen bryter med god presseskikk fordi Aftenposten omtaler programmet som en dokumentar, og dermed en sannhet, i tekstilindustrien generelt, og i forhold til H&M spesielt. Dette uten at Aftenposten har satt seg inn eller presentert det omfattende arbeidet som gjøres av H&M og mange andre aktører i forhold til sosialt ansvar. De har heller ikke tatt ungdommene med til noen av H&Ms leverandører eller hatt noen kontakt med H&M under utviklingen av programmet, sier hun.
