bilindustrien

(Dagbladet): Så sent som i går kom en gledelig nyhet fra Paul Gascoignes-leir: En taxisjåfør som er manager for ikke-ligalaget Abbey FC har signert 47-åringen til klubben sin.

Chris Foster sa at den tidligere fotballstjernen så ut til å være i god form.

Men i dag våknet England til en helt annen side av Gascoigne.

Avisa Mirrors kjørte i dag oppslag på at 47-åringen nok en gang har hatt tilbakefall. I går ble han hentet av ambulanse og fraktet til sykehus, etter å ha blitt funnet liggende på gata utenfor huset sitt.

Gudebenådet spiller

Historien om Paul Gascoigne har etter hvert like mye blitt en historie om fylleskandaler, depresjon og selvmordsforsøk, som en historie om en fantastisk fotballspiller med talent i haugevis.

- Det er trist det som står om Gazza. Jeg har jobbet når han var aktiv, og han var jo en gudebenådet spiller, som dessverre ikke har fått orden på livet sitt. Han har hatt gode kolleger og venner som har stilt opp for han, sier TV2-kommentator Øyvind Alsaker til Dagbladet – som så forsiden på Mirror da han ankom England i dag tidlig. 

- Jeg går nesten bare og venter på at det skal ta helt slutt, sier Alsaker trist.

«Gazza» har vært inn og ut av rehabilitering de siste årene, bare for å ramle ut på kjøret gang på gang. Men fortsatt har han en stor plass i utrolig mange fotballhjerter. Da Gascoigne lagde seg en Twitter-konto i fjor høst, fikk han 200 000 følgere på bare seks timer.

Kastes ut

Ifølge den engelske avisen står den tidligere Newcastle- og Tottenham-spilleren i fare for å bli kastet ut av hjemmet han leier på grunn av bråk.

- Det er veldig trist, men fakta er at Paul har drukket de siste ukene, og i dag toppet det seg. Han har hatt mye å tenke på, siden han må finne seg en ny plass å bo. Huseieren har gitt ham ti dager på å komme seg ut av leiligheten, og det at han har så mye å stri med har gjort at han har funnet flaska igjen, forteller en venn til Mirror.

Øyvind Alsaker mener dette er et mønster som har preget den tidligere fotballspilleren i mange år.

- Hvis man ser på de siste 10-15 årene så har livet hans fulgt et mønster. Han har tatt seg sammen ved hjelp av kollegaer og venner, inn på klinikk, tørka opp, kommet ut og holdt seg en stund – og så er det utforbakke igjen, forteller TV2-kommentatoren.

- Mye bagasje fra barndommen

Erik Thorstvedt spilte med «Gazza» i Tottenham, og forteller at han ikke ønsker å se slike bilder av sin tidligere lagkamerat.

- Det går opp og ned med ham hele veien. Det er skjerpings, innleggelse, holder seg tørr litt og så går han på en smell igjen – og holder på sånn. Det er jo en misbrukers liv. Hvis det ikke skjer noe, og han skjerper seg, så fortsetter det sånn. Man kan jo bare håpe at det skjer noe som gjør at han klarer å ordne opp, sier Thorstvedt til Dagbladet.

- Man ser jo på bildene og skjønner gjennom det som står i avisa at det er noen demoner han sliter med. Det blir jo verre for hver gang han går på en fyllekule, sier Alsaker.

Erik Thorstvedt sier at han tror fotballbanen var en slags friområde, der han slapp skuldrene ned – for allerede som lagkamerater tidlig på 90-tallet hadde «Gazza» sitt å stri med.

- Han har mye bagasje fra barndommen. Fordelen han har er at det er veldig mange som står klare til å hjelpe han. Men greier han ikke å gjøre en innsats, så blir det sånn, understreker Thorstvedt.

(Dagbladet): Kunstneren Julia Vances skulpturer WE-ME er laget i Italia og har tidligere blitt stilt ut i Venezia.

Likevel ble de tidligere denne måneden stoppet ved grensa da den var på vei til Oslo S. Årsaken? Det norske Tollvesenet mente skulpturene ikke kunne klassifiseres som kunst i henhold til regelverket. 

Det var Aftenposten som først omtalte saken. Avisa skriver at problemet oppsto da tolltariffen Tollvesenet jobber etter beskriver en «skulptur» som hogget, støpt eller modellert, og ikke sveiset.

Dermed sto Vances tre skulpturer, som er sveiset og har en totalvekt på 1400 kilo, tollfast ved grensa.

- Gikk akkurat

Det så lenge ut til at kunstneren selv måtte betale importavgift, dersom hun ikke fant skriftlig bevis på at skulpturene hennes var skulpturer.

Nå er imidlertid WE-ME-skulpturene godt synlige i Oslos bybilde, foran Sentralbanestasjonen.

- Det gikk akkurat. Nå står de der, og publikum kan komme og snurre på dem fram til jul, sier Vance til til Dagbladet.

Hun forteller at Tollvesenet gjorde en helomvending samme dag som Aftenposten-saken sto på trykk.

- Tollvesenet ringte spedisjonsfirmaet den dagen saken sto på trykk, og sa at varene var ansett som skulpturer likevel. Det ordnet seg for så vidt raskt, men ikke før det var en artikkel i avisa, sier Vance til Dagbladet, og legger til:

- Det gikk med unødvendig tid da Tollvesenet først ba meg skrive et brev der jeg fortalte hvordan jeg hadde laget skulpturene mine, for at de skulle kunne avgjøre om skulpturene var skulpturer. Regelverket deres godkjenner i dag ikke sveiset metallskulptur, noe som jo setter noen av Vigelands skulpturer i et litt artig perspektiv.

- Klønete

Kunstneren klandrer ikke Tollvesenet, men de som har utviklet regelverket, og mener at det er et problem som har eksistert i lang tid.

- Jeg har snakket med en rekke gallerier, museer, museumsledere og kunstnere, som alle har møtt på dette problemet i lengre tid. Det kan ikke være slik at vi må ha en avisartikkel hver gang dette skjer for at det skal ordne seg.

- Jeg er glad det nå løste seg for meg, men på vegne av kollegaer og samarbeidspartnere synes jeg det er så klønete at jeg ville tenkt meg om flere ganger hvis jeg skulle importere noe som ikke er støpt eller hugget. Iallfall belaget meg på at det tar lenger tid, sier Vance.

Hvem tar regningen?

Foreløpig har ikke Vance hatt noen utgifter knyttet til hendelsen, men sitter med en ubetalt regning.

- Jeg fikk en regning på lagerplassen. Det tok jo tid før de fikk ryddet opp, og skulpturene måtte oppbevares mens Tollvesenet gikk fra «nei» til «ja». Men jeg vet ikke om det er riktig at jeg skal betale den regningen. Det er ikke snakk om så mye penger, men jeg lurer på av prinsipp: Hvem skal betale den summen det koster å lagre skulpturene mens Tollvesenet først sier nei, så ja?

- Var du forberedt på at importen kunne bli problematisk?

- Jeg har tatt med skulpturer over grenser før, og ventet ikke at det skulle bli et problem. Jeg har ikke opplevd å måtte argumentere for skulpturene mine tidligere, sier Vance, og håper at rette instans nå umiddelbart vil rette opp Tollvesenets regelverk, uavhengig av om internasjonale regler er klarere på dette feltet.

- Ikke kunsteksperter

Seniorradgiver i Tollvesenet Ivar Martin Olsen sier til Dagbladet at de er nødt til å forholde seg til det regelverket som foreligger. 

- Tollvesenet er ikke eksperter på kunst, og vi må forholde oss til reglene vi har. Regelverket er det opp til politikerne å gjøre noe med, sier han. 

Han forteller at et verk er nødt til å oppfylle visse kriterier for å få momsfritak som kunst i tollen. 

- Dette kunstverket var vanskelig å plassere innenfor regelverket. Etter at kunstneren hadde sendt inn flere opplysninger om verket, ble det ble gjort en ny vurdering, og kunstverket ble frigitt, sier han.   

- Er regelverket litt kronglete?  

– Det som står i regelverket er for så vidt greit. Problemet er jo at ingen kunstverk er like og derfor blir det en ny vurdering hver gang. Vi har ikke kompetanse i tollvesenet til å vurdere kunst annet enn med det regelverket vi har tilgjengelig. 

Olsen kjenner ikke til hva som er status med lagerregningen Julia Vance har mottatt, men sier de kommer til å behandle den på vanlig måte dersom de mottar en klage.

– Når noe blir stoppet i tollen blir det lagt på lager, og det vil følgelig bli omkostninger på det. I denne konkrete saken har jeg ikke oversikt over hva status er med lagerregningen eller hvem som har fått den. Om vi får inn en klage vil vi behandle den på helt vanlig måte, sier han. 

NEW YORK (Dagbladet): Både britisk og amerikansk etterretning saumfarer den grufulle henrettelsesvideoen for å finne James Foleys drapsmann. Videoen fra terrororganisasjonen Den islamske stat (IS) er nemlig full av viktige spor.

Ifølge britiske The Guardian går drapsmannen under kallenavnet «Fangevokter-John», og skal være lederen for en gruppe britiskfødte militante islamister i Syria, som går under navnet The Beatles.

Tid og sted

Nå kan jakta på drapsmannen ha tatt viktige steg framover. En etterretningsanalytiker sier nå til BBC at åstedet der Foley ble drept, skal være Ar-Raqqah-regionen sentralt i Syria.

Analytiker Stuart Ray i McKenzie Intelligence Services i London, sier, ifølge Newsweek, at han fikk høre fra en hemmelig kilde at drapet skjedde i Ar-Raqqah, som nå er kontrollert av IS.

Deretter skal analytikerne ha vært i stand til å bekrefte at videoen ble tatt opp sørøst i regionen basert på geografien i bakgrunnen. Skyggene fra Foley og drapsmannen indikerer også at henrettelsene skjedde på formiddagen tirsdag.

Fortsatt er imidlertid identiteten til drapsmannen ukjent, men utfra videoen har etterforskerne også fått viktig informasjon om ham. Blant annet bruker han kniven med venstrehånda, noe som indikerer at han er keivhendt. Han snakker også med britisk aksent.

Fra London?

Ifølge Daily Telegraph som har snakket med taleekspert Elizabeth McClelland, snakker drapsmannen med en aksent som trolig stammer fra Sør-London, men muligens har påvirkning fra farsi.

Den britiske etterretningstjenesten kjenner til om lag 500 briter som har dratt til Syria og Irak for å verve seg som jihadister.

Den fire minutter lange videoen, som viser hvordan Foley ble halshogd for åpent kamera, ble lagt ut på Youtube tirsdag av terrororganisasjonen IS. Den har skapt sterke reaksjoner internasjonalt, og både USAs president, Barack Obama og Storbritannias statsminister, David Cameron har fordømt henrettelsen i kraftige ordelag.

(Dagbladet): USA er kjent for å ha en veldig streng politikk når det kommer til å forhandle med terrorister. Et av hovedprinsippene deres er at de aldri betaler løsepenger til terrorgrupper for å frigjøre gisler. 

- Vi gir ingenting til gisseltakere. Hvis vi gjør det risikerer vi at flere amerikanere blir tatt til fange, sier talsperson Caitlin Hayden i Det nasjonale sikkerhetsrådet til CNN senest i kveld.

Henrettelsen av den amerikanske journalisten James Foley har likevel skapt en ny debatt om betaling av løsepenger, etter at USA nektet å betale de 850 millioner kronene hans tidligere arbeidsgiver hevdet Den islamske stat (IS) krevde for å frigi ham.

For i løpet av de siste seks månedene har nemlig ti gisler blitt frigitt etter langvarige forhandlinger der (IS) har krevd løsepenger. Ingen er derimot amerikanske.

Storbritannia betaler heller ikke løsepenger, men det er ifølge New York Times (NYT) en rekke land som gjør det. Blant annet Danmark, Frankrike, Sveits, Østerrike og Spania. 

805 millioner kroner

En grundig etterforskning utført av den amerikanske avisa viser at terrororganisasjonen al-Qaida og deres undergrupper har mottatt mellom 770-805 millioner kroner i løsepenger de siste fem årene, hvor mesteparten kommer fra Frankrike og Sveits.

410 millioner kroner av denne summen skal ha blitt betalt i løpet av 2013.

Kidnapping av europeere har ifølge NYT blitt et globalt marked for al-Qaida, og bidrar i stor grad til å finansiere terroroperasjonene deres verden rundt. 

Dette er også et marked som blir mer og mer lukrativt. Mens kidnappere i 2003 mottok rundt 1,2 millioner kroner per gissel, kan de i dag få opp mot 64 millioner kroner. Ifølge nestkommanderende i al-Qaida står løsepenger for rundt halvparten av omsetningen deres.

- Det er enkelt å kidnappe gisler. Jeg beskriver det som en lønnsom og verdifull handel, skrev lederen av al-Qaida på den arabiske halvøy Nasser al-Wuhayshi for en stund tilbake.

Løsepenger har med andre ord blitt en velkjent metode for terrorgruper å skaffe seg inntekt.

Overlevde fangenskap

Målet til amerikanerne er å gjøre det mindre lukrativt for terrorister å kidnappe amerikanere ved å nekte og utbetale løsepenger, men deres strenge holdning kan også gjøre det mindre sannsynlig at amerikanske gisler overlever fangenskapet. 

Den amerikanske journalisten David Rohde har overlevd fangenskap to ganger. I 1995 ble han kidnappet av bosnisk-serbisk milits og i 2008 av Taliban. Han unnslapp ved å rømme fra Taliban med hjelp fra en afghansk journalist.

I The Atlantic skriver han at mangelen på en felles politikk mellom amerikanske og europeiske myndigheter setter sivile liv i fare.

Nekter

Rohde skriver i sin artikkel at fire franske og to spanske gislerble løslatt fra fangenskap i vår etter at Frankrike og Spania utbetalte løsepenger.

- Europeiske myndigheter har alltid nektet for å utbetale løsepenger, men til New York Times har tidligere diplomater fortalt at løsepenger har blitt betalt gjennom mellommenn, skriver Rohde.

New York Times var i kontakt med utenriksministrene i Østerrike, Frankrike, Tyskland, Italia og Sveits som alle nekter for at landene har utbetalt løsepenger for kidnappede statsborgere.

I NYTs oversikt står det at to franske statseide selskaper i tida mellom 2010-2013 utbetalte rundt 370 millioner kroner for å løslate fem franske statsborgere, én togoleser og én gasser (fra Madagaskar), mens Sveits i 2009 utbetalte 80 millioner kroner for å løslate to sveitsiske statsborgere og én tysker.

- Det er ingen enkle svar i kidnappingssaker (…), men de ulike framgangsmåtene amerikanske og europeiske myndigheter har til bortføringer avskrekker hverken kidnappere eller beskytter ofrene.

- Det er et desperat behov etter en konsekvent respons til kidnapping fra USA og Europa. Dagens tilnærming svikter. Vi kan ikke la James Foleys død være forgjeves, skriver Rohde.

Forhandlet et bytte

USA betaler ikke løspenger, men er ikke fremmed for å forhandle med terrorister. Bowe Bergdahl er et eksempel dette, da han i juni ble sluppet fri fra Taliban etter fem år i fangenskap fordi amerikanske myndigheter gikk med på å utveksle ham med fem Guantanamo-fanger.

Dette gjorde at president Barack Obama mottok kraftig kritikk for å samarbeide med terrorister. 

- Jeg er ekstremt bekymret for at USA har forhandlet med terrorister, sa kongressmannen Mike Rogers, som sitter i Etterretningskomiteen.

Flere hevdet også at Obama brøt loven da han løslot fangene fra Guantanamo uten å varsle Kongressen.

Kongressmann Howard McKeon og senator James Inhofe sa i en uttalelse at Obama må varsle Kongressen inne 30 dager før noen terrorister blir løslatt. De mener også presidenten må redegjøre for hvordan trusselen fra de fem har endret seg.

(Dagbladet): Det er en modernisert og høyst spesiell oppsetning av Henrik Ibsens «Peer Gynt» som for tida spilles på Nationaltheatret. De kjente rollefigurene opptrer i et Skavlan-aktig talkshow og møter kjendiser som Petter Northug, Siv Jensen og Petter Stordalen. Underveis i forestillingen går ei «bombe» av på scenen – en henvisning til terrorangrepet i Oslo i 2011.

I kveld ble forestillingen ekstra dramatisk da røyken fra denne effekten nådde en røykvarsler i salen, og utløste brannalarmen. Dermed måtte hele salen i henhold til rutinene evakueres, og brannvesenet tilkalles.

- Det var trekken i huset som gikk andre veier enn det har gjort under prøver og tidligere forestillinger. Det er årsaken til at røyken i kveld nådde en røykvarsler den ellers ikke når, forklarer informasjonssjef Marte Eielsen i det 115 år gamle institusjonsteateret.

Hun understreker at selve evakueringen foregikk på udramatisk vis, og at publikum var ute i god tid innenfor rammene som er satt opp.

- Det viser at Nationaltheatret tar brannsikkerheten alvorlig, og at publikum kan føle seg trygge, sier Eielsen.

Ifølge teaterets pressekontakt Kirsti Ellefsen omfatter «Peer Gynt»-forestillinga, som er bearbeidet av Alexander Mørk-Eidem, flere interaktive elementer og uventede stunt. Blant annet oppfordres publikum til å klappe som om om de var i et talkshowstudio.

- Derfor skal mange av publikummerne ha trodd at også brannalarmen var en del av forestillingen, sier hun.

Nationaltheatret har flere ganger tidligere stått i brann – i 1943 etter en sabotasjeaksjon mot den nazistiske ledelsen, som satte opp rene propagandastykker, og i 1980 etter en teknisk feil ved en lyskaster. Den gangen tok det hele fem år før det kunne spilles teater på hovedscenen igjen.