bilindustrien

– Dette oser av mistro, utbryter Karin Andersen (SV) da hun hører om pakistanske Muhammad Fateh (76) som har seks barn og 24 barnebarn i Norge.

Slik Dagbladet skriver i dag, har Fateh vært 22 ganger på besøk i Norge siden 1991, men fikk i sommer nei på sin siste visumsøknad.

- Jeg synes at en bestefar som har reist ut og inn av Norge og besøkt barnebarna i flere år skal få lov til å fortsette å gjøre det. Jeg er bestemor selv, og besøker barnebarna ofte, og det behovet har vel de fleste besteforeldre, sier Karin Andersen til Dagbladet.

- Urimelig?

Karin Andersen er SVs medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Hun har idag stilt justisminister Anund Anundsen skriftlig spørsmål om det har skjedd en innstramming i asylpolitikken.

Det samme sier Venstres André N. Skjelstad at han vil gjøre.

«Mener ministeren det er urimelig at besteforeldre får besøke sine barnebarn og har Regjeringen strammet inn regelverk og praksis for å få slik visum?», skriver Karin Andersen i sitt spørsmål til justisministeren.

Muhammad Fatehs sønn Muhammad Gulzar er opprørt over at han som norsk statsborger ikke får lov til å ha sin far på besøk. Karin Andersen mener at Utlendingsdirektoratets (UDI) del-begrunnelse om at Pakistan er et land med «stort potensiale for emigrasjon» er en kollektiv mistenkeliggjøring.

«Trasig»

Venstres André N. Skjelstad synes saken er «trasig».

- Jeg vil ikke kommentere enkeltsaker, men jeg blir jo litt forundret hvis dette er en ny praksis, for avtalen til regjeringspartnerne er å ikke ha en innstramming på visumfeltet. Jeg vil sjekke dette og følge opp saken gjennom et skriftlig spørsmål. Vår holdning er definitivt ikke at det skal bli vanskeligere å få visum, snarere tvert imot, sier André N. Skjelstad.

Hvordan han vil følge opp saken videre, avhenger av det svaret han får.

Ap stusser

Saken får også Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen til å spørre om det har skjedd en visum-innstramming. Heller ikke han vil kommentere enkeltsaker.

- Men det er lett å forstå familien, som har kommet i en fortvilt situasjon. Hele poenget med denne typen visum er å opprettholde kontakten med slektninger i hjemlandet, sier han til Dagbladet.

Til Dagbladet har UDI opplyst at det de siste årene ikke har skjedd noen «vesentlige endringer eller innstramminger i visumregelverket.» Det får Sivertsen til å stusse.

- «Vesentlige endringer»? Jeg er litt usikker på hva det betyr, for det kan jo forstås som at det er gjort endringer, sier han til Dagbladet.

Svarer i Stortinget

Sivertsen sier at Arbeiderpartiet vil gå gjennom UDIs hjemmesider, og også ellers sjekke om det har kommet noen oppdateringer av visumregelverket. Når han hører at SV og Venstre ber justisministeren avklare om det har skjedd en innstramming, sier Sivertsen dette:

- Da skal vi følge veldig nøye med på svarene.

Overfor Dagbladet henviser kommunikasjonsrådgiver Andreas Lorange i Justisdepartementet til Utlendingsdirektoratet.

- Det er de som har gjort denne vurderingen i en helt konkret sak, så det er ikke riktig at statsråden går inn på det, sier Lorange. Han sier at Anundsen ikke vil kommentere spørsmål fra stortingsrepresentanter før han har gitt sine svar i Stortinget.

- Må jo være regler

- Jeg må bare forutsette at UDI har en praksis som er godkjent, og kan ikke uttale meg om enkeltsaker. Det må jo være regler for dette, for ellers kunne jo folk reise fritt inn og ut, sier Kristelig Folkepartis medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen, Geir S. Toskedal.

«Kan kanskje virke urimelig slik det er fremstilt, men jeg sitter ikke inne med tilstrekkelig informasjon til å kunne si at vedtaket er rett eller feil. UDI sin oppgave er å vurdere risiko for at søker blir i landet utover utreisedato», skriver Senterpartiets Heidi Greni i en tekstmelding.

Dagbladet har ikke fått kontakt med lederen i kommunal- og forvaltningskomiteen, Helge André Njåstad (Frp).

- Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker som UDI har behandlet, og har også full tillit til at de behandler sakene skikkelig ut fra det regelverket som finnes, sier Høyres Mudassar Kapur til Dagbladet.

Brasilianske fengselsinnsatte som drepte fire medfanger søndag, er blitt enige med myndighetene om å stanse opprøret i fengselet i Cascavel.

I voldelighetene, som startet søndag kveld, ble to av de fire drepte fangene halshugget. To fangevoktere ble også tatt som gisler.

Elson Faxima, talsperson for statsadvokaten i delstaten Paraná sør i Brasil, sier de er blitt enige med fangene, og at fangene er blitt overført til et annet fengsel. Bakgrunnen for opptøyene skal ha vært krav om bedre mat og sanitære forhold.

Innholdet i avtalen er foreløpig ikke kjent.

Fengselet huset over 1.400 fanger, men det er uvisst hvor mange som tok del i søndagens opprør.

(NTB)

(Dagbladet): Mario Balotelli måtte se sin nye klubb tape 1-3 for Manchester City på Etihad i kveld, og det så ikke ut som om han fikk varmen av hverken vær eller spill.

Etter kampen var Brendan Rodgers klar på at det er litt gambling involvert når han nå henter urokråka tilbake til England.

- Vi får se hvordan det går. Når jeg snakket med ham fikk jeg inntrykk av at han er verdt en sjanse. Det er en risiko å hente ham, men talentet hans snakker for seg selv. Han er talentfull og forhåpentligvis kan vi hjelpe ham å modnes videre, sier Rodgers på TV 2.

- Skuffende andreomgang

Resultatet på Etihad reflekterte kanskje ikke helt styrkeforholdet mellom de to lagene. I alle fall ikke før hvilen. Rodgers var fornøyd med hvordan laget hans spilte de første 45 minuttene.

- Den andre omgangen var skuffende, men vi var best i første omgang. Alt virket etter planen, men vi ga bort et unødvendig mål før pause, sier han.

Da Stevan Jovetic satte inn sitt andre for kvelden, og Sergio Aguero la på til tre etter fattige 23 sekunder på banen, var kampen i realiteten over. Likevel er han fornøyd med moralen til guttene.

- På 3-0 er kampen død, men spillerne fortsatte å jobbe. Vi skapte sjanser og fikk 3-1. Hadde Ricky (Lambert) fått 3-2 kunne alt skjedd.

- Glad på hans vegne

Rodgers kollega i Manchester City, Manuel Pellegrini, var naturlig nok langt mer fornøyd med kveldens forestilling.

- Måten vi jobbet gjennom hele kampen var bra. Vi møtte et godt og offensivt lag, men vi lagde nok sjanser til å få tre mål. Når man spiller mot et så godt lag må du være konsentrert, og det klarte vi, sier argentineren.

Manageren var også full av lovord om kveldens tomålsscorer som ikke hadde en enkel debutsesong for de lyseblå.

- Han var uheldig i fjor. Det var så mange skader, men han var tålmodig og jobbet mye for å komme tilbake. Det er derfor vi kjøpte ham. Han er en god spiller, og jeg er veldig glad på hans vegne fordi han fortjener det.

(Dagbladet): Hva gjør at unge, vestlige studenter, rørleggere, lagerarbeidere og skoleelever gir avkall på det livet – og slutter seg til verdens kanskje mest brutale terrorbevegelse?

Og hvordan har Den islamske staten (IS), tidligere ISIL, klart å bli så sterke i Irak og Syria, i løpet av noen få måneders kaos?

Dette greier anerkjente Ian Robertson, professor i nevropsykologi ved Trinity College i Dublin, ut om i en nylig kronikk i Daily Telegraph.

Fem punkter

Robertson trekker fram fem punkter:

• Ofre for ekstrem brutalitet kan selv bli brutaliserte. Det er kjent at mennesker som har vært ofre for seksuelle overgrep som barn, i en rekke tilfeller selv er blitt overgripere som voksne. Oversatt til situasjonen med IS i Irak kan terrorgruppa rekruttere nye soldater i områdene de erobrer, nettopp ved å demonstrere hvilken ekstrem brutalitet de står for.

• Gruppetilhørighet: Det har i lengre tid hersket tilnærmet politisk kaos i Irak, der makthaverne i Bagdad har vært vel så opptatt av å krangle med hverandre som å stå opp mot IS. Når statsapparatet rakner blir behovet sterkt for å høre til en gruppe – og i Irak har den tryggeste gruppen å høre til vært IS.

• Samtidig blir behovet for å definere vekk andre – for å føle sterkere tilknytning til sin egen gruppe – enda sterkere. Og, påpeker Robertson, når denne bortdefineringen skjer av religiøse årsaker kan det dessverre få svært brutale resultater.

• Hevn: Et hevnmotiv kan også forklare noe av barbariet. Dagbladet har tidligere omtalt hvordan tidligere ledere hos Saddam Husseins Baath-parti nå er sentrale i IS’ frammarsj. Dette er menn som ikke har noe religiøst motiv, men som vil ta tilbake områder de mener er sine, og vil hevne USAs invasjon i Irak.

• Sterke ledere: Under folkemordet i Rwanda i 1994 ble vanlige mennesker massemordere fordi de mottok ledernes instrukser på radio. I Irak har den selverklærte kalifen Abu Bakr al-Baghdadi og militære ledere som Omar al-Shishani ekstrem innflytelse.

Spenning

Psykologspesialist Pål Grøndahl, har mange års erfaring blant annet fra jobbing med norske kriminelle som sakkyndig. Han kjenner ikke til forskning på feltet, men peker på flere faktorer fra generell utviklingspsykologien som kan forklare
hvorfor ungdom bosatt i det norske velferdssamfunnet ofrer alt de har for å slutte seg til en terrorbevegelse i Midtøsten.

- Det kan være et veldig stort behov for identitetsdannelse, at man som ung er impulsiv og ukritisk, og det finnes også et element av spenning. Noen kan også ha blitt veldig engasjert av disse ideene, og sett det forføreriske i videosnutter og propagandamateriale de kommer over på nettet, sier Grøndahl til Dagbladet.

- Videosnuttene med masker og våpen kan tenne en sterk interesse for interesse for denne saken. Jeg vil nesten heller snu det: Hva er det som gjør at folk er motstandsdyktige? Hva er det som gjør at vi mange unge kan se dette materialet, men ikke reise – og heller stille kritiske spørsmål ved hva dette er for noe? Noe kan ligge i tett og god kontakt med foresatte og kontakt med miljøer som kan bidra med alternativer til forføriske og enkle ideer.

(Dagbladet): Likestillingsombud Sunniva Ørstavik mener at Frp´s justispolitiske talsmann, Ulf Leirstein, gir tommelen opp for netthets.
Hun reagerer på at justispolitikeren trykket «like» på disse kommentarene på sin Facebook-side:

«Uheldig muslimdominans å ha Hadeda Taquia som leder i justiskomiteen».

«Er Hadia Tajik egentlig kjønnsmoden?»

Kommentarene falt under en lenke til Dagbladets sak om at det sju mannlige Frp-ere, deriblant Leirstein, styre norsk justispolitikk, noe Ap-politiker Hadia Tajik var kritisk til.

- Det må hun tåle, sa Ulf Leirstein til Dagbladet lørdag, og mente at kommentarene bare var harselering.

Det mener ikke likestillingsombudet.

Hun svarer «ja» på spørsmålet om kommentarene kan kategoriseres som netthets, og mener justispolitikeren har trådt over en grense.

- Når debatter dreies fra sak til fordomsfulle, krenkende og hatefulle uttalelser om en person eller gruppe, basert på visse kjennetegn som for eksempel kjønn, etnisitet, religion osv, er grensen nådd. Alle har et ansvar for ikke å si, skrive eller “like” krenkende utspill. Og alle må ta del i ansvaret om å imøtegå slike utsagn med saklig og riktig informasjon. Ikke minst justispolitikere, sier hun til Dagbladet.

Ørstavik mener Ulf Leirstein tar lett på noe som er et alvorlig samfunnsproblem.

- Når Tajik rammes av netthets, Leirstein trykker «like» og kaller det harselering, tar han altfor lettvint på et utbredt samfunnsproblem. Som Stortingspolitiker har han makt, og et særlig ansvar for å bekjempe krenkende utspill og undertrykkelsen dette fører til.

I intervjuet med Dagbladet lørdag, sier Leirstein at dersom man blir såret av denne type kommentarer, bør man velge å ikke delta i offentlig debatt. Der er likestillingsombudet sterkt uenig.

- I motsetning til justispolitiker Ulf Leirstein, mener jeg det er grenser for hva man skal tåle når man deltar i den offentlige debatten. Netthets og hverdagsrasisme rammer hardt og fører til stigmatisering og ekskludering. Mange opplever tonen i dagens nettdebatt som så nedlatende og trakasserende at de ikke orker å delta. Det er en trussel både mot ytringsfriheten og demokratiet vårt. Vi ønsker ikke et samfunn der visse grupper ikke orker å delta i den offentlige debatten på grunn av hets og trakassering, slår hun fast.

10. juni la statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen fram Handlingsplan mot radikalisering. Der er kampen mot netthets et tema. 17. juni inviterte statsministeren et knippe kvinner i offentligheten til statsministerboligen for en samtale om hvordan problemet kan bekjempes, og kom med denne oppfordringen til nettrollene. Nå mener likestillingsombudet at Siv Jensen og Erna Solberg må rydde opp i egen leir.

- Det er flott at regjeringen er engasjert i kampen mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Men Leirsteins uttalelser viser at bevisstheten rundt dette alvorlige problemet også må på dagsorden i egne rekker, sier Sunniva Ørstavik.