bilindustrien

Minst fem norske kvinner er i Syria mot sin vilje, ifølge kvinnenes familier. Familiene trygler Utenriksdepartementet (UD) om hjelp, men norske myndigheter kan ikke gjøre stort.

Ifølge TV 2 er flere av de unge kvinnene nå gravide.

En far forteller at hans datter holdes innesperret av terrorgruppen Den islamske staten (IS).

– Hun har sagt mange ganger at «jeg beklager», «jeg gjorde en feil», «jeg visste ikke», «tilgi meg». Hadde hun visst at det skulle bli som det har blitt, hadde hun aldri ha gjort det, sier faren til TV 2.

– Hun lager mat og vasker tøy. De er det eneste hun har å gjøre, sier faren, som har telefonisk kontakt med datteren. Hun får ikke lov å gå ut.

Den unge kvinnen skal ha fortalt familien at hun ville hjelpe foreldreløse barn, men virkeligheten i Syria var helt annerledes.

Også to søstre fra Bærum reiste til Syria i fjor. Begge blir ifølge familien holdt fanget av ekstreme islamister.

UD bekrefter at flere familier har bedt dem om hjelp.

– Mange oppgir at de opplever en annen virkelighet enn ventet og ønsker hjelp til å komme seg ut. Da er dessverre skaden allerede skjedd. Vår mulighet til å hjelpe dem er veldig liten, sier kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, Frode O. Andersen.

Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere opplyst at mer enn 50 norske statsborgere har reist til Syria. 20 av dem skal ha kommet tilbake til Norge, og omkring ti har mistet livet i kamp.

Til sammen skal 2.000 vestlige fremmedkrigere ha reist til Syria og Irak for å kjempe med IS.

(NTB)

(Dagbladet): I to uker har legen Gunnar Hasle befunnet seg midt i katastroferammede Monrovia, hovedstaden i Liberia. Her har han jobbet frivillig for Leger uten grensers ELWA 3-avdeling.

Etter planen skulle Hasle bli i landet til den 11. september, men i dag landet han i Brüssel.

– Jeg er på vei hjem. Dette oppdraget ble for farlig for meg, sier Gunnar Hasle til Dagbladet.

- Ikke smittet

Over 120 helsearbeidere har mistet livet av ebola i Liberia, Nigeria, Guinea og Sierra Leone, og mer enn 240 helsearbeidere er smittet, ifølge Verdens Helseorganisasjon.

– Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er smittet, men må være i en slags karantene de neste tre ukene. Jeg føler meg frisk, og er ikke mentalt skadet, sier Hasle.

Han er spesialist i infeksjonssykdommer med diplom i tropemedisin, og leder av Reiseklinikken. Han har jobbet med infeksjoner og smittevern siden 1985.

- Men jeg er ikke vant til å håndtere en flom av kritisk syke mennesker, sier Hasle.

– Det jeg driver med til vanlig er reisemedisin, som innebærer å vurdere og redusere risiko. Det ble unaturlig for meg å befinne meg frivillig i en situasjon der risikoen var så stor, fortsetter han.

- Klarte ikke holde alle fra meg

Sammen med en rekke andre frivillige helsearbeidere, tok Hasle imot lokale personer med symptomer på ebola på avdelingen i Monrovia. Noe av det han i ettertid beskriver som det mest farlige ved jobben, var å stå i mottakelsen og vurdere hvem som hadde ebola eller ikke.

– Det var ekstremt viktig å ta de riktige avgjørelsene, da man risikerte å sende ebola-smittede hjem til familien, eller friske inn til de syke der risikoen for smitte var stor, sier legen.

– I denne situasjonen brukte jeg lettere beskyttelsesutstyr enn de «romdraktene» vi bruker inne på avdelingen, det vil si munnbind, beskyttelsesbriller, hansker og operasjonsfrakk, som i utgangspunktet var bra nok, men fordi det kom svært mange til avdelingen ble det vanskelig å holde kontroll, sier Hasle.

- Døde rundt oss

Flere av dem som ventet på behandling, døde i køen, forteller Hasle.

- Folk døde rundt oss. Og når du opplever at det er flere lik ute ved mottakelsen, enn inne, er det vanskelig å føle seg trygg, sier han.

Avdelinga tok imot rundt 15 ebola-syke per dag. Men etter noen dager så de seg nødt til å stenge.

– Vi ble nødt til å reorganisere, da vi ikke klarte å holde oversikten.

Gjenåpner avdelinga

Hasle forteller at de i starten verken hadde armbånd til å merke pasientene med – eller laboratorium til å analysere blodprøver.

– Vi fikk ikke tatt blodprøver, og manglende bånd innebar at vi mistet oversikten. Noen la seg for eksempel i feil seng og døde, sier Hasle.

Lørdag gjenåpner imidlertid avdelinga, med flere telt og mer helsepersonell, noe som innebærer at de også kan øke fra 120 til 280 plasser. Nå har også CDC åpnet et topp moderne ebola-laboratorium like utenfor sykehuset, opplyser Hasle.

Han sier han er glad han dro til Liberia – han føler han har fått utrettet noe der, til tross for at han valgte å avslutte oppholdet tidligere enn planlagt.

- Verst å se barna

- Det har vært to utrolig lærerike og spennende uker. MSF er en fantastisk organisasjon. Jeg er fornøyd med at jeg blant annet har fått laget prosedyrer for hvordan man vurderer folk i mottakelsen, og hva helsepersonell og ansatte skal gjøre når de har påbegynt behandlingene. Av pasienter jeg tok imot, sendte jeg 1/3 hjem. Og av de jeg tok inn, viste cirka 90 prosent seg å være smittet, sier han.

Samtidig er det sterke inntrykk han tar med seg hjem.

– Det verste var å se alle barna. Ebola rammer hele familier, men ikke samtidig. Jeg så flere tilfeller av at foreldre døde, og at barna overlevde. Et annet eksempel er en mann som kom til avdelingen. Kona hans var død av ebola, og begge barna hans var smittet. Han la seg inn sammen med ungene, til tross for at han selv var frisk. Begge barna døde. Da faren dro fra oss var han fortsatt frisk.

Slumområdet er stengt

Verdens helseorganisasjon har i dag oppdatert tallene over døde av ebola. Totalt har 1 552 personer mistet livet i Vest-Afrika. Samtidig er 3069 smittet.

Antakelig er det reelle tallet mye høyere, tror Hasle.

– Vi kan ikke vite hvor mange som faktisk er døde eller smittet. Slumområdet i Monrovia, West Point, er stengt. Det sendes inn noe mat og medisiner, men ingen får komme ut. Hvor mange som er døde der inne, aner vi ikke – men jeg antar det er mange, sier han.

- Var du selv mye redd under oppholdet?

– Jeg er ikke en engstelig person, men det går en grense for hvor stor risiko jeg vil utsette meg for. FN (UNMIL) trekker seg gradvis ut på grunn av egen sikkerhet. UD fraråder alle reiser til Liberia. Noen mennesker synes det er ok å leve under stor risiko, men for meg var ikke dette greit. Det har jeg fått full forståelse for.

(Dagbladet): Inntil videre holder sjakkverden pusten, etter at det ble klart at Magnus Carlsen risikerer å bli strippet for VM-tittelen.

Selv om det blir spekulasjoner på det nåværende tidspunktet, kan en ytterste konsekvens av at Carlsen eventuelt fratas retten til å forsvare tronen bli at 23-åringen bryter ut av FIDE og danner sin en egen VM-tittel. Sammenlignbart med slik boksesporten er bygget opp.

- Det er en tenkbar løsning – at Magnus vil føle seg så urettferdig behandlet at han mener han har rett til å starte et konkurrende forbund. Da vil det i så fall være en turneringssyklus som sjakken hadde på 90-tallet, hvor alle de beste spillerne, bortsett fra Garry Kasparov, deltok i begge, sier den anerkjente eksperten Torstein Bae til Dagbladet.

Sponsorer kan sikre VM-pakke

Om det blir aktuelt, vil det heller ikke være nødvendig å danne et helt forbund for å kunne konkurrere om en VM-tittel utenfor FIDE.

- Det vil være nok for Carlsen og teamet hans å skaffe sponsorer til å kunne ta seg av VM-pakken, sier Bae.

Det ville i så fall rystet sjakkverden såpass mye at flere har vanskelig for å tro at scenarioet blir en realitet. Men helt frem til for kort tid siden, trodde heller ingen at tidenes høyest rangerte spiller ville miste retten til å forsvare VM-tittelen sin. Det er det likevel nå overhengende fare for.

- Sitter langt inne

Det som taler imot at Carlsen bryter ut av FIDE, er at 23-åringen aldri har hatt et ønsket om å involvere seg i det politiske aspektet ved sjakken. Unntaket var da han gikk offentlig ut og støttet Kasparov i valgkampen mot sittende FIDE-president Kirsan Iljumzjinov.

Sistnevnte vil på sin side heller ikke ha et ønske om verken et konkurrende forbund eller VM-tittel.

- Jeg har vanskelig for å tro det at det skjer. En av tingene Iljumzjinov har vært veldig stolt over, er at han klarte å samle VM-titlene igjen på 90-tallet, etter at Nigel Short og Garry Kasparov brøt ut og dannet sin egen.

- Så at Iljumzjinov vil bidra til å bryte opp dette her igjen, tror jeg vil sitte veldig langt inne for ham, sier Bae.

- Sjakken skiller seg ut

Det er FIDE som sitter med rettighetene til sin egen VM-kamp. Derfor er det også naturlig at det er FIDE som bestemmer hvor matchen skal spilles. Stedet som er valgt er imidlertid det som har skapt den dramatiske konflikten.

- I utgangspunktet er det klart at FIDE har rett til å bestemme hvor VM skal være, slik som i de fleste andre idretter. Sånn sett skiller sjakken seg ut med at spillerne er så involvert i prosessen.

- Akkurat her er det likevel forståelig at Magnus ikke vil spille i Sotsji på grunn av den politiske situasjonen mellom Russland og Ukraina. Den kan også eskalere ganske raskt, og da vil man ikke være sittende i Sotsji, sier Bae.