Archive for June 17th, 2014

Smarte triks gjør at du sparer tid på flyplassen

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dinside): Det verste med flyplasser er kø. Og venting.

Her er rådene som kan korte ned på tida du bruker til venting og kø på flyplassen, og som kan gi deg mer tid i taxfreebutikken eller i loungen.

Mest folk morgen og ettermiddag

På Oslo Lufthavn er sommertrafikken allerede i gang.

– Det er mest folksomt på morgenen og på ettermiddagen her på OSL, og vanligvis er torsdager og fredager de mest hektiske periodene – og også tidlig om morgenen i helgene, forteller medieansvarlig Joachim Westher Andersen ved Oslo Lufthavn til Dinside.

Tidsrommet mellom klokka 9 og 13 samt etter klokka 17 (klokka 21 torsdag, fredag og søndag) er det generelt mer luftig og roligere på Oslo Lufthavn.

Dersom du ennå ikke har kjøpt billetter til sommerens reiser, kan det dermed være smart å styre unna de verste rushtidene.

Og for deg som likevel skal reise på disse tidene, kan det være lurt å ta høyde for at det er mye folk og mer kø, slik at du beregner god nok tid før flyavgang.

Hvor lang tid tar det?

På Oslo Lufthavn har de nå fått en ny tjeneste som skal gjøre det lettere for deg å finne fram til gaten din.

Du finner informasjonsskjermer både i avgangshallen utenfor sikkerhetskontrollen, men også innenfor sikkerhetsslusene.

Der kan du skanne boardingkortet ditt (papir eller mobil) – og du får da viktig informasjon, som hvor langt tid det tar å gå til gaten.

Denne informasjonen er inkludert ventetid i sikkerhetskontrollen og i passkontrollen, samt altså gangtid.

Vær særlig oppmerksom dersom du får gate 19: Den er ikke så nær som den kan synes, selv om du befinner deg ved gate 18 …

Selvbetjent innsjekk

Det har etter hvert blitt godt med selvbetjente innsjekkingsskranker på norske flyplasser. Her kan du altså sjekke inn, velge sete og printe bagasjetag.

Den absolutt enkleste og mest effektive måten å sjekke inn på, er imidlertid via mobil eller PC. Dersom du sjekker inn via nett eller mobil, og du skal sjekke inn bagasje, må du innom en innsjekkingsskranke og skrive ut bagasjetag.

Reiser du bare med håndbagasje og sjekker inn via nett eller mobil, kan du gå direkte til sikkerhetskontrollen når du ankommer flyplassen. Tid spart!

Og ikke minst: Sjekker du inn via nett eller mobil, kan du gjøre dette opptil 24 timer før avreise, litt avhengig av hvilket flyselskap du reiser med. Noen lar deg da også velge sete.

Bagasje?

Det mest effektive er selvsagt å reise bare med håndbagasje, fordi du slipper å sjekke inn bagasjen – og du slipper å vente på bagasjen ved ankomst. Du slipper også å bruke tid på forsinket eller forsvunnet bagasje, dersom du skulle være så uheldig.

Men husk da reglene for hva som kan være med i håndbagasjen!

Dersom du imidlertid velger å sjekke inn bagasjen, kan det være tid å spare på å sjekke inn bagasjen selv.

Dette kan du gjøre ved å skrive ut bagasjetag fra en av innsjekkingsautomatene og så sende den fra en av de selvbetjente bagasjeleveringspunktene.

Husk at du bare kan sjekke inn kolli under 20 kilo. Spesialbagasje som ryggsekker, barnevogner og annet må leveres på betjent bagdrop for spesialbagasje.

Og husk å se deg rundt før du velger selvbetjening. 

Mer kø på selvbetjent?

Det har etter hvert blitt en stor grad av selvbetjening på flyplassene: Du kan sjekke inn selv, sende bagasjen selv, vise passet i selvbetjeningsautomater og gå om bord i flyet via selvbetjeningssluser.

Både Avinor og flyselskapene sier at dette er en utvikling som folk ønsker – og at selvbetjente løsninger er veldig populære.

Du skal imidlertid være oppmerksom på at de selvbetjente løsningene noen ganger kan være så populære at det er mer kø der enn ved betjente poster.

– Kundene vil ha selvbetjening, både automatiserte og halvautomatiserte løsninger. Vår self service bag drop er så populær at det tidvis er lengre kø der enn ved den manuelle disken, forteller Snorre Andresen, produktsjef i SAS.

Bruk derfor noen sekunder til å se deg rundt, før du stiller deg i kø ved selvbetjeningsskranken. Kan hende det går raskere der du får manuell betjening.

Sjekk inn på togstasjonen

Du trenger ikke å vente til du kommer til flyplassen før du sjekker inn – selv ikke dersom du ikke ønsker å sjekke inn via nett eller telefon.

Du kan også sjekke inn via egne innsjekkingsautomater på Oslo S og på Drammen stasjon. Kjekt for deg som skal reise med tog til flyplassen.

Der kan du også skrive ut bagasjetagger – slik at du kan gå rett til bagasjebåndet når du kommer på flyplassen.

Sikkerhetskontrollen

Det finnes flere veier gjennom sikkerhetskontrollen: Det er de vanlige slusene for alle, og så er det familieslusen og den raske slusen – populært kalt Fast track.

Familieslusen startet som et forsøksprosjekt i fjor sommer, og ble så godt mottatt at det er blitt en permanent løsning. Den kan benyttes av alle som reiser i følge med minst ett barn med barnebillett – altså under 12 år.

Du imidlertid ikke gå via familieslusen dersom du reiser med barn. Også her gjelder det å se an køen der og i de ordinære slusene. Noen ganger kan det gå raskere i de ordinære.

Fast track er et tilbud til deg som for eksempel har fordelskort av høy nok rang eller har fullprisbilletter.

Du kan også kjøpe deg tilgang til Fast track, dette koster eksempelvis 75 kroner for deg som reiser med Norwegian. Sjekk om du kan ha tilgang til fast track med din billett.

Les også:
Kjøp deg plass på lounge, og spis og drikk så mye du vil
Det er én type kofferthjul du bør styre unna
Tenk på dette når du pakker

Tuesday, June 17th, 2014 Bil No Comments

Kronprinsbarna på private skoler

Prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus.

Tuesday, June 17th, 2014 Bil No Comments

FIFA forandrer denne animasjonen for å unngå ny skandale

  • En fot inn, begge føtter ut

    Først var det kvinnene, med reservasjonsretten, så var det bøndene og kommunene, nå er det arbeiderne. Da må det ikke overraske deg at vi reagerer. (490 innlegg) Les mer

  • Tuesday, June 17th, 2014 Bil No Comments

    Årets «Skal vi danse»-deltakere presenteres nå

    Ble lansert i dag.

    Tuesday, June 17th, 2014 Bil No Comments

    De verste sommer­ølene. – Som en sliten nach­spiel­sofa

    Dinside og Dagbladet har i samarbeid med Ølakademiet og Norøl testet hele 48 typer sommerøl og øltyper som passer til sommermat. Alle er å få kjøpt i dagligvarebutikkene og på Vinmonopolet, og spennet er stort.

    Mens Solskinnspils fra Sundbytunet Bryggeri og Destilleri ble testvinner blant de tradisjonelle sommerølene, ender fem andre varianter på terningkast to, som ble svakest i testen.

    Slik unngår du at ølen blir tam.

    Sommerøl-typene

    Det er testet typisk sommerøl, som er lyst, fruktig, lettdrikkelig og passer godt til sommerens mange matretter. Dessuten er det testet øl i en åpen klasse, hvor bryggeriene har blitt invitert til å sende inn øl de mener passer inn som sommerøl.

    Full oversikt over de 48 øltypene, hvilke som vinner og hvilke du kan gå forbi i sommer, får du på Dagbladet Pluss.

    Logg inn for å lese den fullstendige testen av:

    Sommerøl
    Saison og blonde
    • Hveteøl og wit
    Pale ale
    • Annet øl som helt klart kan defineres som et sommerøl

    Ut på tur i sommer? Termosen som holder ølen kald i timesvis.

    - Flere mangler karakter og særpreg

    Det er mange gode alternativer å velge mellom. Men i kategorien for sommerøl er det mange av ølene som får terningkast tre og to.

    Ifølge Jørn Tore Persen i Ølakademiet skyldes det at ølene er for like i smaksbildet.

    - Flere av ølene mangler noe karakter og særpreg, og det kan virke som at bryggeriene kjører et sikkert løp, sier han på vegne av fagjuryen.

    • Testens tapere

    Tuborg Sommerøl, Ringnes

    0,33 liter, 4,5 %

    Dette ølet skiller seg ut på fargen med sin gulgrønne tone, men ikke nødvendigvis på en positiv måte.

    - Det ser ut som øl med en dråpe grønn konditorfarge oppi, mener fagjuryen.

    Det har en svak aroma av sitrus, gress og karamell, men smaken skuffer. Det mangler friskhet, fruktighet og har ingen ettersmak.

    - Det er veldig flatt, og smaker mest som Zest. Her er ølet for de som egentlig ikke liker øl, mener de.


    Folkets dom:
    Nok en Riesling-lookalike. Det lukter lite, og smaker greit, men lite. Litt utvannet.

    - Det er nok en grunn til at de serverer den på boks. Det er kjedelig, men farlig lettdrikkelig. Er det egentlig alkohol i dette ølet? undrer folkejuryen.

    Aass Ankerpils, Aass bryggeri

    0,33 liter, 4,7 %

    Ølet har en lys strågul farge. Det lukter svært lite, bare litt av lett malt, våt ull og litt sitrus og fløtekaramell.

    Dette ølet smaker det også veldig lite av, ifølge fagjuryen, og det er veldig kort i smaken. Ølet har lite kullsyre og en lett bitterhet. Ølet smaker noe av metallisk syre, som ikke er positivt, og ettersmaken er kort, ifølge fagjuryen. 


    Folkets dom:
     Det lukter lett og friskt, men smaken skuffer. Det er anonymt, tamt og vassent, med fascinerende lite ettersmak.

    - Dette er fint for folk som ikke liker øl.

    Lervig sommerøl, Lervig Aktiebryggeri

    0,33 liter, 4,7 %

    Et lyst, strågult øl med lite skum. Det lukter godt av frisk humle, honning og blomster.

    - Dessverre er lukta er langt bedre enn smaken, mener fagjuryen.

    Ølet smaker av litt sitrus, en anelse malt og kokt vann, og gir en metallisk smak av jern i munnen.

    Folkets dom: Dette ølet lukter ordentlig øl! Dessverre er det slapt, smaker lite, og dør på tungen. En av testerne etterlyser en SodaStream så det kan piffes opp.

    - Dagens første luremus. Lover utrolig mye mer enn det holder.

    Hansa Her kommer solen, Hansa Borg Bryggerier

    0,33 liter, 4,5 %

    Strågult øl som lukter som en pilsner: Av litt sitrus, humle og litt malt. Smaken er vandig, veldig kort og flyktig, med et snev av karamell og sitrus.

    - Dette er et lite forfriskende og veldig kjedelig øl, mener fagjuryen.

    Folkets dom: Oi, her har de bommet. Dette ølet har en litt emmen lukt, som minner om oppkast, mener et av medlemmene i folkepanelet. Også smaken er emmen og innestengt.

    - Eller litt som en gammel sliten nachspielsofa. Full av gamle ølrester, sigarettsneiper, og inntørkete Grandiosa-paprikaer.

    Grans Evig sommer, Grans bryggeri

    0,33 liter, 4,7 %

    Et strågult øl som ikke lukter spesielt innbydende: 

    - Det minner om jordbæryoghurt eller surmelk, mener fagjuryen, som også trekker frem at ølet også smaksmessig har et melkesyrepreg, ved siden av å ha mye sødme.

    - Smaken er ikke så ille, men lukta ødelegger, mener deler av fagjuryen.

    Folkets dom: Dette ølet har en utpreget duft av smør, det vil si diacetyl. Et stoff vellykket moderne brygging har eliminert. Og som ingen i folkepanelet er spesielt interessert i å drikke.

    - Dette kan man ha på loffen til rekene!

    Full oversikt over de 48 øltypene, hvilke som vinner, og hvilke du kan gå forbi i sommer, får du på Dagbladet Pluss.

    Apropos reker: Slik tiner du dem i en fei!

    Tuesday, June 17th, 2014 Bil No Comments

    Siste: Drapsforsøk på imam og mistenkelig dødsfall i Oslo. – Trolig ingen sammenheng, sier politiet

    (Dagbladet): Politiet i Oslo etterforsker funnet av en død mann i et garasjeanlegg på Tøyen i natt som et mistenkelig dødsfall.

    Mannen ble funnet mindre enn to timer etter at en imam ble angrepet i nabolaget med stikkvåpen og alvorlig skadd, men de to sakene settes ikke i sammenheng, opplyser Oslo politidistrikt i formiddag.

    Etterforskningsledelsen holder en pressekonferanse om de to høyt prioriterte sakene klokka 12.

    — Det er ingenting som tyder på at det er noen sammenheng mellom disse to hendelsene, sier seksjonssjef Grete Lien Metlid ved seksjon for vold og seksualforbrytelser.

    Mannen i 60-årene som ble knivstukket i Motzfelds gate på Grønland, er imam Nehmat Ali Shah.

    Imamens tilstand er alvorlig, men stabil, og angrepet etterforskes nå som et drapsforsøk.

    Klokka 01.07 fikk politiet melding om at en mann lå livløs i et garasjeanlegg på Tøyen et par kvartaler unna åstedet der imamen i Norges største moské ble angrepet på vei hjem fra kveldsbønn.

    Den døde skal være en en mann i 40-årene.

    Tuesday, June 17th, 2014 Bil No Comments

    Selv etter tusenvis av tester kan mål­linje­teknologien i VM ta feil

    (Dagbladet): Mållinjeteknologi ble for første gang brukt i et VM-sluttspill søndag, da Karim Benzema og Frankrike slo Honduras 3-0 i Porto Alegre.

    Men selv om det var temmelig åpenbart at ballen faktisk passerte mållinja da Frankrike tok ledelsen 2-0 i 2. omgang, går diskusjonen rundt teknologien fortsatt for fullt.

    Bakgrunnen er FIFAs noe klønete behandling av den teknologisk godkjente scoringen.

    Forvirring

    For etter at Karim Benzema skjøt på innsiden av den høyrestolpen, føk ballen langs mållinja, før den traff Honduras’ uheldige keeper Noel Vallandares, som fomlet kula såvidt over målstreken, før han fikk fisket den tilbake.

    Det var da FIFA viste grafikken som beviste at ballen passerte målstreken, at det ble skapt unødvendig forvirring både hos de 43 012 tilskuerne på stadion og millionene som satt foran TV-skjermen.

    Systemet viste nemlig to situasjoner i én: Først kom teksten «NO GOAL» opp etter at vi fikk se Benzemas stolpetreff. Så lyste «GOAL» mot oss etter at vi fikk se Vallandares fomle ballen over streken.

    Forvirringen var total. Honduras-spillerne pekte på lystavla mens de forsøkte å fange dommer Sandro Meira Riccis oppmerksomhet. På tribunen og foran TV-skjermene slet mange med å forstå budskapet.

    - Først sa maskinen at det ikke var mål. Jeg vet ikke hva jeg skal tro, sa Honduras-sjef Luis Suarez etter matchen.

    Positiv dommersjef

    FIFA innrømmet mandag at de fortsatt har noe å lære når det gjelder å presentere systemet på rett måte.

    Dommersjef i Norges Fotballforbund, Rune Pedersen, har en enkel løsning på problemet:

    - For å unngå å skape forvirring, burde de bare vist situasjonen der ballen faktisk passerte linja. Dommeren får jo bare beskjed når det er mål, sier han til Dagbladet.

    Tidligere VM-dommer Pedersen er i utgangspunktet positiv til dommerstandens nye, teknologiske venn:

    - Vi har sagt ja i lang tid hvis systemet ikke gjør noe annet enn å indikere om ballen passerer målstreken. Jeg tror alle som følger VM er glade for dette. For dommerens del er en slik teknikk bare et godt hjelpemiddel. Man kan ikke bebreide dommeren hvis teknikken viser at det er mål, fordi elementet rundt skjønn faller bort. Derfor har også dommerkomiteen sagt ja til dette, sier han.

    EM-usikkerhet

    Grunnen til at vi ikke har fått se mållinjeteknologi i verken norsk fotball eller europacupene er blant annet fordi Det Europeiske Fotballforbundet (UEFA) har valgt å satse på måldommere – inntil videre.

    - Men det blir uansett interessant å se evalueringen fra VM, og om UEFA gjør en ny vurdering på om dette skal brukes under EM i 2016, sier Rune Pedersen.

    Han tror situasjonen i Frankrike-Honduras vil gjøre at flere for øynene opp for hva mållinjeteknologi kan gjøre.

    - Situasjonen i Frankrike-kampen viste nok at vi er avhengige av teknikken. Jeg tror en måldommer ville hatt problemer med å registrere den scoringen, sier Pedersen.

    Feilmargin

    Han er imidlertid fullt klar over at «Goalcontrol»-systemet har en feilmargin på opp mot fem millimeter, og at selv ikke vitenskapen vil treffe blink i 100 prosent av tilfellene.

    - En sjelden gang vil vi se at heller ikke teknologien vil gi oss et helt klart svar, sier Pedersen, og minner om at økonomi er et sterkt motargument mot en innføring av mållinjeteknologi på lavere nivåer.

    - Om dette vil ta i bruke i norden er både politisk og økonomisk betinget. Det koster et sted mellom 2,5 og 3 millioner kroner per stadion å få installert teknologien, så inntil videre er dette noe vi bare kan forvente å se på øverste nivå, sier dommersjefen.

    Tuesday, June 17th, 2014 Bil No Comments

    Frustrert Nordhaug: – Jeg burde vært selv­skreven til Tour de France

    (procycling.no): Lars Petter Nordhaug fullførte søndag Critérium du Dauphiné. Det tøffe etapperittet er sammen med Sveits rundt de viktigste oppkjøringsrittene til Tour de France.

    Det er 19 dager til det franske sykkeleventyret starter. Nordhaug er én av ti ryttere som kjemper om plass på Belkins lag.

    - Klart det er frustrerende å ikke vite om jeg blir tatt ut eller ikke. Jeg skulle gjerne visst hvordan de tenker. Nå spekulerer jeg bare, forteller Nordhaug til procycling.no.

    Nordhaug ute ifølge nederlandsk avis

    Ifølge Telegraaf er veien til Leeds utenfor Nordhaugs rekkevidde. Avisen skriver at Bauke Mollema vil lede et lag bestående av sju nederlandske og to belgiske ryttere. Laurens Ten Dam, Steven Kruijswijk og Stef Clement får beskyttede roller, men laget kompletteres av Lars Boom, Bram Tankink, Tom Leezer, Sep Vanmarcek og Maarten Wynants.

    Selv om laget ikke er endelig, trenger ikke rytterne gjøre annet enn å vise god form under Tour de Suisse denne uka:

    - Det blir få overraskelser, sier sportsdirektør Nico Verhoven til avisen.

    Nordhaug mener han har vist nok til å burde ha blitt tatt ut allerede:

    - Det er rart at jeg ikke er tatt ut til Tour de France. Jeg synes jeg burde vært selvskreven med den kjøringen jeg viste i touren i fjor og Ardennene i år. Jeg vet ikke hvorfor de ennå ikke har tatt meg ut, forteller en ærlig Nordhaug.

    - Hva sier magefølelsen, kommer du med?

    - Jeg aner ikke. Jeg har ikke peiling, lyder svaret.

    Den endelige beskjeden om laguttaket kommer ikke før etter Tour de Suisse.

    Fornøyd lagledelse

    Nordmannen er allerede ferdig med sitt oppkjøringsritt i juni. I Dauphiné ble 30-åringen satt til å jobbe for at kometen Wilco Kelderman skulle få en best mulig sammenlagtplassering. I tillegg kjørte han om seieren på den fjerde etappen.

    Les også: Nordhaug: – Det er flere etapper jeg kan vinne

    Kampen om etappeseieren kostet Nøtterøy-syklisten mye krefter. Det gjorde de to påfølgende dagene tunge for 30-åringen.

    På den sjuende etappen var han igjen sprek og godt synlig for de som fulgte rittet der han tauet feltet og Kelderman over utenforkategorifjellet Col de la Forclaz 18 kilometer fra målstreken.

    - Laget var fornøyde med jobben jeg gjorde. Wilco kjørte sinnssykt bra, og jeg var en viktig mann for ham.  

    Nordhaugs sesong har så langt vært preget av hjelperytterrollen. I Ardenner-klassikerne var han en nøkkelrytter for Bauke Mollema. Han ofret seg for kapteinen, slik han gjorde det i fjorårets Tour de France.

    - Nå har jeg mest lyst til å kjøre touren. Foreløpig trener jeg som om jeg skal sykle treukersrittet. Det blir uansett et par rolige dager framover for å komme meg etter Dauphiné, selv om jeg følte meg bedre og bedre utover i rittet.

    Motivert for andre oppgaver

    Om Nordhaug ikke får sykle i Frankrike i juli, ser han framover.

    Høstsesongen byr på flere kuperte endagsritt som på papiret passer nordmannen perfekt. I Canada for to år siden vant han sin største seier i karrieren.

    - Det trenger ikke å være en negativ tanke som gjør at laget eventuelt vraker meg fra touren. Kanskje tror de at vi har en annen rytter som kan gjøre min jobb og vil at jeg skal kjøre for resultater utover høsten. Da skal jeg gripe muligheten, sier 30-åringen.

    Belkin-rytteren føler seg også som en annen type bakkerytter sammenlignet med samme tid i fjor. Da hadde han vært gjennom høydetrening i Sierra Nevada, før han hjalp Mollema til suksess i Sveits rundt.

    I år er han en mer eksplosiv rytter. Den eksplosiviteten håper Nøtterøy-syklisten skal vinne ham en etappe i Frankrike.

    - Kommer jeg med til touren, blir det ikke i en ren hjelperolle. I fjor var jeg mer en dieselmotor og gikk bedre i fjellene. Da følte jeg at jeg var sjanseløs i brudd. I år kan jeg forhåpentligvis kjempe om seieren om jeg kommer av gårde i de riktige bruddene, forteller Nordhaug.

    Sveits rundt avsluttes søndag. Nordhaug må spekulere i om han blir tatt ut eller vraket til Tour de France i minst seks dager til.

    Denne artikkelen er levert av sykkelnettstedet www.procycling.no!

    Tuesday, June 17th, 2014 Bil No Comments

    Mener Nav ikke virker: Vondt å ha blitt avhengig av sin ektemann

    En skulle tro at det å leve som ufør i dagens Norge ikke er så ille, med vårt gode velferdssystem. Jeg er utdannet økonom og har arbeidet i 20 år, før mange og alvorlige diagnoser gjorde det umulig å fortsette. Jeg har vært syk i hele mitt liv, blant annet med hodesmerter, men takket være foreldrene mine fikk jeg meg en god utdannelse. I tillegg opplevde jeg å ha en forståelsesfull arbeidsgiver. DnB, en IA-bedrift forut for sin tid, gav meg 20 gode år. Dette tross perioder med mye fravær.

    Jeg sliter med migrene, hjertesykdommen HCM og hjernesykdommen tap av hvit substans, i tillegg flere hjerneslag, migrene og annet. Som ufør opplever man at det sosiale nettverket forvitrer. Da jeg forlot min arbeidsplass, var det for godt. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst til å hilse på, men fordi jeg kjenner den travle hverdagen så godt.

    Heldigvis har jeg gode venner fra barndommen som fortsatt er der for meg. Som ufør opplever jeg at utgiftene øker og at inntektene reduseres. Etter 20 år i fulltidsstilling, skulle man tro man hadde noe igjen for det økonomisk. Men jeg ser ikke stor forskjell på min pensjon fra NAV kontra inntektsnivået hos en ung ufør. Legen min foreslo for meg i 20-årene å søke uføretrygd, fordi han så hvor mye jeg slet. Vanligvis bruker jeg 2000 kroner i måneden til medisin. Medisin som ødelegger tennene. Per i dag har jeg betalt cirka 130 000 kroner av egen lomme for tennene. Dette blant annet fordi hjertesykdommen og sykdommen i tarmen krever en stabil tannhelse. I tillegg sparer jeg nå til briller som vil koste rundt 12 000 på grunn av spesialglass. Mitt nedsatte syn gjør meg til et grensetilfelle med henblikk på å inneha førerkort. Om det blir verre, dekker staten optikerutgifter.

    Ferier og annen «luksus», kan man som ufør glemme. I tillegg stigmatiseres man sosialt. Respekten fra omgivelsene forsvinner. Jeg har flest dårlige innedager og da er facebook mitt sosiale vindu. Min interesse for politikk gjør at jeg av og til deltar i debatter. Selv der blir man tidvis tråkket på. Også av egne partimedlemmer. Jeg har ved to anledninger opplevd disrespekt fra en seniorpolitiker og en ungdomspolitiker, hvorav den ene som helt uten å kjenne meg og min historie, skrev at «med en så god penn som min, burde jeg se å komme meg ut i jobb».

    Slike opplevelser dreper litt av engasjementet. Mange ganger i året er det overskrifter med krigstyper om hvor ille uførestatistikken er. Det ensidig negative fokuset oppleves som en belastning. Det er nå på tide at noe blir gjort for å hjelpe de som kan, ut i arbeide, og la oss som er for syke være ifred en gang for alle.

    NAV-systemet fungerer ikke etter intensjonene, og med all mediaomtale er det vi uføre som får svi. Selv er jeg heldigvis gift på 25. året. Mitt innlegg er derfor på vegne av alle uføre som sliter mer enn meg. Jeg sliter også fordi det er vondt å innse at man er blitt økonomisk avhengig av sin ektemann. Om jeg ble alene nå, ville jeg måtte velge enten å ta vare på helsa mi, eller å betale regninger.

    Å innføre dårligere kår for oss uføre, ser ikke ut til å koste noen av politikerne en kalori. Jeg tenker blant annet på alderspensjonene, uførereformen og pensjonsreformen. Men ingen tøre røre sykelønnsordningen. Arbeidsføre mennesker i dette landet er bortskjemte, og tar det som en selvfølge med full lønn fra 1.dag under sykdom. Som økonom ser jeg dette bærer galt avsted.

    Tuesday, June 17th, 2014 Bil No Comments

    Norske krigs­skip endte hos nigeriansk eks-pirat. Skylder på britiske myndigheter

    (Dagbladet): Nyslått leder av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, mener britiske myndigheter har ansvaret for at en fryktet eks-pirat i Nigeria har fått tak i seks tidligere norske missiltorpedobåter.

    Støre satt selv som utenriksminister da Utenriksdepartementet i 2012 godkjente salget av til sammen sju pensjonerte krigsskip til det britiske sikkerhetsselskapet CAS Global. Selskapet oppga selv at de skulle bruke skipene til å bekjempe tjuvfiske i Vest-Afrika under britisk flagg med europeisk mannskap.

    Verken Forsvaret eller UD sjekket bakgrunnen på det britiske selskapet, som Dagbladet har sporet til en postkasse på en campingplass i Surrey utenfor London. Ingen spurte om selskapet planla å bevæpne skipene. Noe som ville ha utelukket salget.

    Nå er seks av fartøyene havnet i flåten til et nigeriansk sikkerhetsselskap som eies av den tidligere opprørslederen Government Ekpemupolo (44).

    - Britisk ansvar

    - Jeg legger til grunn at disse fartøyene er solgt i henhold til norsk eksportregelverk for tidligere militært utstyr. Og at de er solgt til en kjøper som har oppfylt de kravene som det samme regelverket setter til omsetting av militært utstyr, sier Støre om salget til det britiske sikkerhetsselskapet.

    - Hva som er skjedd med skipene senere, kan ikke jeg gi noen kommentar til. Det mener jeg britiske myndigheter må kommentere. Og synet på britiske myndigheters håndtering av det, må dagens ledelse i utenriksdepartementet gi sin vurdering av, sier han til Dagbladet.

    Grep selv inn mot nordmenn

    Støre satt som utenriksminister frem til 21. september 2012. I denne perioden, under hans ledelse, godkjente departementet salget av de seks pensjonerte missiltorpedobåtene KNM «Geir», «Jo», «Stegg», «Terne», «Hauk», «Tjeld» og det store støtteskipet KNM «Horten». Et år tidligere stanset Støre personlig salget av KNM «Horten» til et annet, norskeid, sikkerhetsselskap. Også disse oppga at de skulle drive fiskerioppsyn utenfor Afrika.

    - Norge kan ikke eksportere materiell eller tjenester til militær bruk i konfliktområder, sa Støre i februar 2011.

    I dag har han følgende svar til at de solgte samme skip til samme formål bare ett år senere:

    - Det er ikke slik at politisk ledelse er inne i hver enkelt sak, men politisk ledelse legger de faglige vurderingene til grunn og forutsetter at de skjer i tråd med det gjeldende regelverket. Så jeg har ingen grunn til å betvile det avslaget som ble gitt, eller at man hadde grunnlag for å gi den tillatelsen som ble gitt.

    Ber UD gjennomgå rutiner

    Støre sier til Dagbladet at han legger til grunn at det britiske sikkerhetsselskapet ble sjekket ut av UD. UD sier på sin side at dette er Forsvarets ansvar. Forsvaret er derimot av den oppfatning at kontrollen av kjøper må være en av oppgavene til eksportkontrollen i UD.

    - Her jeg nå sitter to år senere kan jeg bare legge til grunn at de som hadde ansvaret for å vurdere salget i tråd med norsk regelverk, gjorde de vurderingene som skulle gjøres. Jeg kan ikke i dag felle noen dom om det ble gjort eller ikke gjort. De spørsmålene må rettes Utenriksdepartementet eller Forsvarsdepartementet, sier Støre.

    - Hvordan forklarer du da at skipene har endt opp hos en tidligere nigeriansk opprørsleder?

    - Jeg har bare Dagbladets informasjon å forholde meg til. Men hvis dagens regelverk kan skape tvil om kjøpers forvaltning av det som er solgt, er det naturlig at Utenriksdepartementet tar en gjennomgang og ser om det er noe ved deres rutiner som bør skjerpes inn, sier Støre.

    - Men jeg går ut fra at Utenriksdepartementet, på bakgrunn av Dagbladets avsløringer, nå går gjennom denne saken, og ser på om det er noe som bør endres av rutiner eller praksis, sier han.

    Støre påpeker at han selv har tjenestegjort om bord missiltorpedobåter. Kanskje også om bord noen av de som nå har havnet i Nigeria. At de nå brukes av private til å utføre militære oppgaver, liker han dårlig.

    - At noe utstyr, både sivilt og militært, brukes på måter som bryter internasjonal rett, er jeg selvfølgelig sterkt i mot, og det vil jeg støtte alle mulige tiltak for å begrense, sier han.

    LES OGSÅ:
    Norske krigsskip havnet i Nigeria
    Beryktet eks-pirat bruker norske krigsskip (pluss)
    Reagerer på at norske krigsskip havnet hos nigeriansk krigsherre
    Smeller det igjen, er det ikke godt å si hvilken side disse båtene havner på
    • VIDEODOKUMENTAR: Slik havnet krigsskipene i Nigeria

    • Har du tips til denne saken, send mail eller ring 24000000!

    Tuesday, June 17th, 2014 Bil No Comments
     

    Recent Comments