Nerdum feirer sannsynligvis ikke i dag. Han er dømt til ett Ã¥r og Ã¥tte mÃ¥neder, hvorav ett Ã¥r er ubetinget. Den 70 Ã¥r gamle kunstneren skal – hvis han ikke forsøker en anke til Høyesterett – definitivt inn bak lÃ¥s og slÃ¥.
Han har likevel grunn til Ã¥ puste litt lettere. Retten har nÃ¥ endelig – etter en rotete etterforskning, ryddet opp i hendelsesforløpet i saken. Og det skal være sagt: takket være Dagbladets reportere, som i en prisvinnende avsløring fant bevisene og dokumentene som manglet for Ã¥ bringe klarhet i store deler av saken.
Faktum som Lagmannsretten nå legger til grunn, er i tråd med Dagbladets avsløringer.
Kunstneren har skattet av alle pengene. Det har nÃ¥ retten innsett. Men de mener fortsatt at han forsøkte Ã¥ lure penger unna ved Ã¥ plassere 900 000 dollar i en bankboks i Østerrike – og først pÃ¥ et seinere tidspunkt, etter blant annet en kritisk reportasje om Nerdrum i Dagens Næringsliv i 2002 – skattet av pengene pÃ¥ Island i 2003 og 2007.
Aktors pÃ¥stand var i utgangspunktet at Nerdrum hadde lurt unna de 900 000 i bankboksen, i tillegg til et tilsvarende beløp som han fikk utbetalt fra sin gallerist i New York. Dagbladet viste at dette i realiteten dreide seg om samme pengesum – som Nerdrum hadde tilbakeført fra bankboksen til galleristen – som igjen sendte pengene til kunstnerens konto pÃ¥ Island.
Retten har altså kommet til samme konklusjon, og summen er dermed halvert. Så også Nerdrums soningstid. I forrige dom fikk han to år og åtte måneder i fengsel.
«En computer hadde ordnet saken bedre. For computeren har ingen følelser,» skriver Odd Nerdrum til Dagbladet i en epost i dag etter at dommen mot ham falt.
Men hadde han brukt en computer, eller kanskje helst en stringent økonomisk rÃ¥dgiver, ville han ikke ha satt 900 000 dollar fra salget av malerier i USA rundt Ã¥rtusenskiftet i en bankboks i Østerrike – uten Ã¥ opplyse norske skattemyndigheter om saken.
Nerdrums forklaring i retten har vært at han ikke anså pengene som sine, men at de var oppbevart i bankboksen som sikkerhet for mulige erstatningskrav. Nerdrum hadde ved tusenårsskiftet nemlig et betydelig problem: malingen på flere av bildene han hadde solgt var begynt å sige.
Retten nekter likevel å høre på Nerdrums forklaring. Og sant å si har Nerdrum lite å slå i bordet med for å understøtte sin versjon. Ingen formell, skriftlig avtale ble utformet på tidspunktet hvor pengene ble satt inn. Nerdrums ord i rettsrundene blir ikke tillagt vekt, snarere tvert imot.
De mener han har utført skatteunndragelsen på en «særlig utspekulert måte». Det er harde ord, som det er vanskelig å se at de har fullstendig dekning for å hevde.
Men om Nerdrums intensjoner med å sette pengene tilside i bankboksen var aldri så gode, var metoden hans på alle måter ukonvensjonell. Dermed spørs det om han kommer noe lenger med denne saken.
Som utenforstående betrakter skulle man kanskje håpe rettssystemet ville vise noe mer ydmykhet overfor en person som er blitt feilaktig anklaget for unndragelse av en dobbelt så stor sum som lagmannsretten nå har konkludert med.
Men i så måte er virkelig rettssystemet en computer. Og den sa «nei».