bilindustrien

(Dagbladet): Etter seks års kamp i retten må den steinrike russiske oligarken Dmitrij Rijbolovlev gi halvparten av sin enorme formue til ekskona i et rekordstort skilsmisseoppgjør, melder The Guardian.

Det er en domstol i Sveits som har kommet med kjennelsen, som ble avsagt 13. mai. Der er ekskona Elena tilkjent hele 4 020 555 987,90 sveitsiske franc – for å være nøyaktig.

Tidenes skilsmisseoppgjør

Det utgjør 26 779 943 901,45 kroner, altså 26,7 milliarder kroner.

- Dette er den mest kostbare skilsmissen i historien, sier advokat Marc Bonnant, som representerte ekskona.

Han mener det er en fordel at det er en offisiell kjennelse, og ikke hemmeligheter i kulissene. Han viser blant annet til skilsmissen til Boris Berezovskij i 2011, der han inngikk en hemmelig forliksavtale med eks-kona der hun fikk 2,1 milliarder kroner.

- Sammenliknet med saker som Berezovskij-saken er det en fordel med en offisiell kjennelse, og ingen slu avtaler bak kulissene, sier Bonnant.

Eier fotballklubb

Rijbolovlev bygde sin enorme formue på oppkjøp av tidligere sovjet-industri, slik andre russiske oligarker også har gjort.

Han eier fotballklubben Manaco FC, som spiller i den franske toppdivisjonen Ligue 1. Takket være Rijbolovlevs tilsynelatende bunnløse lommer brukte klubben 1,4 milliarder på nysigneringer i fjor.

Den lange og bitre striden med eks-kona handler også om en rekke eiendommer i USA og en øy i Hellas.

Selv er milliardæren bosatt i Manaco i en villa i Manaco som skal være verdt 1,7 milliarder kroner.

Han kan anke dommen, men advokat Bonnant mener den trolig blir stående.

(Dagbladet): Oslo-politiet har pågrepet to menn etter en knivstikking på Stovner i Oslo.

En mann i slutten av 40-åra blir ivaretatt av helsevesenet, men skal ikke være alvorlig skadd.

- Vi har akkurat pågrepet to menn, en i begynnelsen av 20-åra og en i slutten av 40-åra, opplyser operasjonsleder Vidar Pedersen ved Oslo politidistrikt til Dagbladet i to-tida i natt.

- Vi jobber fremdeles på stedet, og kan ikke utelukke flere pågripelser, sier han videre.

Politiet har brakt på det rene at det er en relasjon mellom fornærmede og de to pågrepne mennene.

Politiet fikk melding om hendelsen klokka 01.07.

(Dagbladet): Natt til 26. juni i fjor ble den da 33 år gamle kvinnen overfalt og voldtatt av to afrikanske menn ved Ankerbrua i Oslo sentrum, skriver Aftenposten.

Mennene presset henne ned, rev av henne klærne og voldtok henne mens de holdt henne i kvelertak. Så lot de henne ligge igjen. Den ene sa «unnskyld» før de forlot stedet.

Lagt i jern

Kvinnen oppsøkte legevakten like i nærheten.

I dommen framkommer det at vekterne ble tilkalt og at kvinnen ble lagt i håndjern, fordi en almennlege beskrev henne som oppskaket og utagerende.

Hun fortalte legen at hun hade blitt voldtatt og det ble sikret spor på overgrepsmottaket.

Kvinnen ga en detaljert forklaring til politiet – men saken ble droppet fordi en tjenestemann ikke fant henne troverdig.

Tingrettsdommer Espen Bjerkvoll gir politiet skarp kritikk for dette, og mener politiet umiddelbart burde ha opprettet voldtektssak og startet etterforskning.

«Selv om omstendighetene knyttet til hendelsene på legevakten ikke er av direkte betydning for rettens vurdering av straffesaken, finner retten likevel grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved politiets håndtering av denne situasjonen», står det i dommen.

I forkant av voldtekten hadde kvinnen vært på psykiatrisk akuttavdeling etter at hun skal ha vært utagerende og bitt en politimann. I etterkant av voldtekten ble hun igjen innlagt på psykiatrisk avdeling.

Sju dager etter voldtekten, 3. juli, ble hun fulgt til politiet for å anmelde voldtekten.

- Blir helt satt ut

- Det er helt sjokkerende. Jeg har akkurat lest dommen, og jeg blir helt satt ut, sier Lisa Arntzen i Dixi ressurssenter for voldtatte til Dagbladet.

Arntzen leder aksjonen Stopp voldtekt, og mener det må ha sviktet i flere ledd i denne saken.

- Dette er så typisk når offeret har «bagasje». Man blir nærmest et uverdig offer og blir ikke tatt på alvor. Noen av dem som blir voldtatt i voksen alder har med seg en spesiell sårbarhet, som bare blir forsterket av en slik hendelse, sier hun.

Arntzen reagerer sterkt på at kvinnen ble lagt i jern på legevakten.

- Det er ikke forsvarlig å legge et menneske i sjokk i jern. Jeg forstår at de for sin egen sikkerhet kan tilkalle vektere, men dommen slår fast at denne håndteringen kan ha gjort det hele verre for henne.

Tok sitt eget liv

Politiet skal ha droppet saken fordi en tjenestemann ikke fant henne troverdig. Lisa Arntzen mener det er kvinnen som sørget for at voldtektsmennene ikke gikk fri.

- Konsekvensen kunne vært at man mister bevis. Her har politiet hatt flaks siden kvinnen selv har gjort alt riktig.

Et halvt år etter voldtekten tok kvinnen sitt eget liv. Oslo tingrett skriver i dommen at det er naturlig å sette voldtekten i sammenheng med dette.

Lisa Arntzen i Dixi stiller spørsmålstegn ved hvilken oppfølging kvinnen fikk i akuttfasen siden hun endte med å ta sitt eget liv.

- Det er viktig med oppfølging i akuttfasen, og jeg er nysgjerrig på hva som skjedde i dette tilfellet.

- Tar kritikken på alvor

Visepolitimester Gro Smogeli ved Oslo politidistrikt sier til Aftenposten at de tar kritikken fra Oslo tingrett på største alvor.

- Vi vil nå gå inn i vår organisasjon for å få alle fakta på bordet. Spesielt i voldtektssaker er det viktig med straksetterforskning. Dette skal vi være gode på. Og det skal ikke skje at sårbare fornærmede opplever at de ikke blir tatt på alvor, sier hun til avisa.

De to mennene, begge tobarnsfedre fra Nigeria, ble tirsdag i forrige uke dømt til fengsel i fire år og tre måneder i Oslo tingrett.

Mennene har flere ganger endret sin forklaring. I det første avhøret nektet de for å ha vært i fysisk kontakt med kvinnen, men da de ble konfrontert med DNA-funn endret de forklaring, og hevdet samleiet hadde skjedd frivillig.

Da saken kom opp i Oslo tingrett erkjente de voldtekt, noe som gjorde at de fikk strafferabatt på ni måneder hver.

(Dagbladet): Stortingsrepresentant Sveinung Steinsland fra Høyre er helt enig med tidligere Ap-statssekretær Mina Gerhardsen i Actis. Hun etterlyser i Dagbladet i dag bedre merking av alkohol, både når det gjelder helsevirkninger, antall kalorier og sukkerinnhold.

- De fleste er klar over at alkohol kan føre til helseskader, men alkoholholdige varer inneholder også mye sukker og kalorier, som mange ikke er klar over at de får i seg. Jeg er ikke ute etter å moralisere, men folk må kunne ta bevisste helsevalg, sier Steinsland.

Han er ikke imponert over statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helsedepartementet, som sier at hun vil følge med på hva som skjer i andre europeiske land.

- Vi må gi mer gass enn å bare avvente hva som skjer i EU/ EØS, mener høyrerepresentanten, og viser til at land som England og Australia har langt bedre merking av alkoholen enn Norge.

- I et land der det er forbudt å selge alkohol på julaften, er det underlig at dette ikke har kommet før. Jeg vil ta dette opp med helseministeren, sier han.

Mina Gerhardsen i Actis mener reglene rundt hva som merkes i Norge, er pussige. Hun mener alkohol må merkes på lik linje som matvarer.

- Forbrukerne har rett til å vite hva de putter i seg. Hvis du tar en Coca-Cola og putter litt sprit oppi den, så trenger du ikke merke den lenger, påpeker hun.

Hun mener alkohol bør utstyres med helseadvarsler som på røykpakkene, for eksempel et merke med en synlig gravid mage med kryss over, for å minne folk om at det er risikabelt å drikke mens man er gravid.

(Dagbladet): Utredningen kommer fra Europas CryoSat-romfartøy, som har radarinstrumenter spesielt konstruert til å måle formen isdekket har, skriver BBC.

Istapet fra «det hvite kontinentet» kommer til å presse opp det globale havnivået med rundt 0.43 millimeter i året, ifølge forskere som har rapportert om disse dataene i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

160 milliarder tonn i året

Denne studien baserer seg på målinger gjort i området fra 2010 til 2013, og CryoSat har brukt sin måler i hovedsak til å spore endringer i høyden på isdekket.

Forfatterne bak studien har delt opp kontinentet i tre sektorer: Vest-Antarktis, Øst-Antarktis og den antarktiske halvøya. Samlet sett mister alle tre regionene is, og gjennomsnittlig høyde på hele isdekket har sunket med nesten to centimeter i nevnte tidsperiode.

Til sammen har disse tre regionene mistet 160 milliarder tonn is per år, og som forskerne forventet, er det det vestligste isdekket som mister mest is.

- CryoSat har gitt oss en ny forståelse av hvordan Antarktis har endret seg de siste tre årene, og det har tillatt oss å kartlegge nesten hele kontinentet, forklarte hovedforfatter Dr. Malcolm McMillan fra NERC Centre for Polar Observation and Modelling ved Leeds University.

Rask retrett

Det er spesielt et område, kalt Amundsen Sea Embayment (ESA), hvor seks store isbreer for tiden gjennomgår en rask retrett, ifølge forskerne.

Isbreene blir påvirket av tilstrømning fra det varme havvannet, som forskerne igjen mener blir trukket mot kontinentet av sterkere vind pisket opp av klimaendringer.

En av disse isbreene mister så mye som 9 meter is fra overflaten i året, viser CryoSat-fartøyet, ifølge forskerne.

- Vi finner at istapene fortsetter å være størst i Vest-Antarktis, langs strie isbekker som drenerer inn i Amundsenhavet. I Øst-Antarktis, forble isdekket omtrent i balanse, sier McMillan til ABC News.

Slik fungerer CryoSat

CryoSat ble lansert av European Space Agency i 2010, i det som var et dedikert forsøk på å måle endringer ved polene.

Den har to antenner, noe forskjøvet fra hverandre. Dette gjør det mulig for instrumentet å finne ut ikke bare høyden av isdekket, men også formen av dens bakker og rygger.

Dette gjør CryoSat mye mer følsomt for detaljer på de bratte kantene av iskappen.

Det gjør også at satellitten lettere vil oppdage hva som skjer i den regionen av kontinentet hvor klimaet har varmet opp raskest de siste 50 åra.

- Med CryoSat, får vi bemerkelsesverdig dekning. Bedre enn noe som er blitt oppnådd før, sier professor Andy Shepherd, som også holder til ved Leeds University.

(Dagbladet): Utredningen kommer fra Europas CryoSat-romfartøy, som har radarinstrumenter spesielt konstruert til å måle formen isdekket har, skriver BBC.

Istapet fra «det hvite kontinentet» kommer til å presse opp det globale havnivået med rundt 0.43 millimeter i året, ifølge forskere som har rapportert om disse dataene i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

160 milliarder tonn i året

Denne studien baserer seg på målinger gjort i området fra 2010 til 2013, og CryoSat har brukt sin måler i hovedsak til å spore endringer i høyden på isdekket.

Forfatterne bak studien har delt opp kontinentet i tre sektorer: Vest-Antarktis, Øst-Antarktis og den antarktiske halvøya. Samlet sett mister alle tre regionene is, og gjennomsnittlig høyde på hele isdekket har sunket med nesten to centimeter i nevnte tidsperiode.

Til sammen har disse tre regionene mistet 160 milliarder tonn is per år, og som forskerne forventet, er det det vestligste isdekket som mister mest is.

- CryoSat har gitt oss en ny forståelse av hvordan Antarktis har endret seg de siste tre årene, og det har tillatt oss å kartlegge nesten hele kontinentet, forklarte hovedforfatter Dr. Malcolm McMillan fra NERC Centre for Polar Observation and Modelling ved Leeds University.

Rask retrett

Det er spesielt et område, kalt Amundsen Sea Embayment (ESA), hvor seks store isbreer for tiden gjennomgår en rask retrett, ifølge forskerne.

Isbreene blir påvirket av tilstrømning fra det varme havvannet, som forskerne igjen mener blir trukket mot kontinentet av sterkere vind pisket opp av klimaendringer.

En av disse isbreene mister så mye som 9 meter is fra overflaten i året, viser CryoSat-fartøyet, ifølge forskerne.

- Vi finner at istapene fortsetter å være størst i Vest-Antarktis, langs strie isbekker som drenerer inn i Amundsenhavet. I Øst-Antarktis, forble isdekket omtrent i balanse, sier McMillan til ABC News.

Slik fungerer CryoSat

CryoSat ble lansert av European Space Agency i 2010, i det som var et dedikert forsøk på å måle endringer ved polene.

Den har to antenner, noe forskjøvet fra hverandre. Dette gjør det mulig for instrumentet å finne ut ikke bare høyden av isdekket, men også formen av dens bakker og rygger.

Dette gjør CryoSat mye mer følsomt for detaljer på de bratte kantene av iskappen.

Det gjør også at satellitten lettere vil oppdage hva som skjer i den regionen av kontinentet hvor klimaet har varmet opp raskest de siste 50 åra.

- Med CryoSat, får vi bemerkelsesverdig dekning. Bedre enn noe som er blitt oppnådd før, sier professor Andy Shepherd, som også holder til ved Leeds University.

(Dagbladet):  (Dagbladet): 47 mennesker er til nå bekreftet omkommet i den gigantiske flommen som har rammet Bosnia, Serbia og Kroatia de siste dagene.

Myndighetene frykter at tallet på omkomne kan stige betraktelig. Dette er den verste flommen på over 120 år i Serbia og Bosnia.

En av dem som måtte evakuere da den gigantiske flommen skylte inn over land, var Melkija Mulabdic (44) fra Srbrenica i Bosnia.

Hun og hennes nærmeste familie måtte på dramatisk hvis fraktes bort av helikopter tilknyttet forsvaret i Bosnia.

- Det var nesten ingen vei vi kunne flykte. Jeg måtte bare ta med meg barna, la alt ligge igjen i huset og løpe av gårde så langt det var mulig, sier Mulabdic til avisa Klix.

Overlevde krigen

Familien bor nå sammen i en brakke i byen Zenica. Deres splitter nye hjem, er dessverre borte for alltid.

Til sammen har flere hundre tusen mennesker evakuert fra hjemmene sine, og flere titalls landsbyer og byer er isolert etter den gigantiske flommen.

Myndighetene i landet sammenligner katastrofen med ødeleggelsene under krigen i landet, som varte fra 1992 til 1995, hvor flere tusen mennesker omkom.

– Konsekvensene er forferdelige, sa den bosniske utenriksministeren Zlatko Lagumdzija på en pressekonferanse i går.

Melkija forteller at denne ytterst dramatiske hendelsen naturligvis har skapt uro hos henne og familien hennes.

Samtidig er hun midt oppe i alt dette glad for å være i live, og tenker tilbake på tida da hun måtte flykte under Srbrenica-massakren – hvor flere av hennes familiemedlemmer omkom.

- Jeg overlevde krigen, men mistet to brødre og faren min. Det var krig, og du kan forestille deg hvordan jeg følte meg da, sier en rystet Melkija til Klix.

1 million mennesker

Bare i Bosnia-Hercegovina er 1 million mennesker berørt av flommen. Ifølge regjeringen er over 100 000 bygninger ubeboelige og over 500 000 mennesker er evakuert fra hjemmene sine.

Myndighetene i både Serbia og Bosnia frykter at flommen og mangel på rent drikkevann vil føre til spredning av sykdommer som tyfus og hepatitt.

Flere landminer fra balkankrigen på 1990-tallet har også blitt skylt opp på land. Dette utgjør en stor fare for både redningsmannskapene og flomofre, sier Røde Kors ifølge nyhetsbyrået TT.

– Vi sloss for våre innbyggeres liv. Nå må vi også slåss for å ivareta deres helse, sier Zeljko Ler, som leder helsevesenet i Sarajevo.

På nasjonaldagen fikk bonde Bodil Raustein en sjokkerende telefon. Noen naboer hadde funnet en av sauene hennes hengende etter halsen i et tre.

Til Stavanger Aftenblad forteller hun at hun feiret nasjonaldagen da telefonen ringte. Det sju år gamle barnebarnet til naboen var den første som hadde sett dyret.

– Den hang etter et tau, like over bakken, med tunga ut. Jeg skjønte den var død, så jeg ringte politiet, sier bestefar Hans Jæger.

Bodil Raustein var innom for å se til sauene torsdag 15. mai, og tror hendelsen trolig har funnet sted natt til enten 16. mai eller 17. mai.

– Det er utenkelig og utrolig at noen kan gjøre slike ting, men mer utrolig er hvordan de har fått det til, sier Raustein, som har tolv sauer like ved Lille Stokkavannet.

Noen ungdommer skal ha vært inne på området i dagene før 17. mai, men ingen er mistenkt i saken. Politiet har opprettet sak, og Raustein håper de klarer å finne gjerningspersonene. Da hun så til sauene, sjekket hun at alle var friske. Det betyr at den tre år gamle sauen som ble hengt, trolig også var frisk, og Raustein antyder at den har veid rundt 80 kilo.

(NTB)