bilindustrien

(Dagbladet): Natt til 26. juni i fjor ble den da 33 år gamle kvinnen overfalt og voldtatt av to afrikanske menn ved Ankerbrua i Oslo sentrum, skriver Aftenposten.

Mennene presset henne ned, rev av henne klærne og voldtok henne mens de holdt henne i kvelertak. Så lot de henne ligge igjen. Den ene sa «unnskyld» før de forlot stedet.

Lagt i jern

Kvinnen oppsøkte legevakten like i nærheten.

I dommen framkommer det at vekterne ble tilkalt og at kvinnen ble lagt i håndjern, fordi en almennlege beskrev henne som oppskaket og utagerende.

Hun fortalte legen at hun hade blitt voldtatt og det ble sikret spor på overgrepsmottaket.

Kvinnen ga en detaljert forklaring til politiet – men saken ble droppet fordi en tjenestemann ikke fant henne troverdig.

Tingrettsdommer Espen Bjerkvoll gir politiet skarp kritikk for dette, og mener politiet umiddelbart burde ha opprettet voldtektssak og startet etterforskning.

«Selv om omstendighetene knyttet til hendelsene på legevakten ikke er av direkte betydning for rettens vurdering av straffesaken, finner retten likevel grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved politiets håndtering av denne situasjonen», står det i dommen.

I forkant av voldtekten hadde kvinnen vært på psykiatrisk akuttavdeling etter at hun skal ha vært utagerende og bitt en politimann. I etterkant av voldtekten ble hun igjen innlagt på psykiatrisk avdeling.

Sju dager etter voldtekten, 3. juli, ble hun fulgt til politiet for å anmelde voldtekten.

- Blir helt satt ut

- Det er helt sjokkerende. Jeg har akkurat lest dommen, og jeg blir helt satt ut, sier Lisa Arntzen i Dixi ressurssenter for voldtatte til Dagbladet.

Arntzen leder aksjonen Stopp voldtekt, og mener det må ha sviktet i flere ledd i denne saken.

- Dette er så typisk når offeret har «bagasje». Man blir nærmest et uverdig offer og blir ikke tatt på alvor. Noen av dem som blir voldtatt i voksen alder har med seg en spesiell sårbarhet, som bare blir forsterket av en slik hendelse, sier hun.

Arntzen reagerer sterkt på at kvinnen ble lagt i jern på legevakten.

- Det er ikke forsvarlig å legge et menneske i sjokk i jern. Jeg forstår at de for sin egen sikkerhet kan tilkalle vektere, men dommen slår fast at denne håndteringen kan ha gjort det hele verre for henne.

Tok sitt eget liv

Politiet skal ha droppet saken fordi en tjenestemann ikke fant henne troverdig. Lisa Arntzen mener det er kvinnen som sørget for at voldtektsmennene ikke gikk fri.

- Konsekvensen kunne vært at man mister bevis. Her har politiet hatt flaks siden kvinnen selv har gjort alt riktig.

Et halvt år etter voldtekten tok kvinnen sitt eget liv. Oslo tingrett skriver i dommen at det er naturlig å sette voldtekten i sammenheng med dette.

Lisa Arntzen i Dixi stiller spørsmålstegn ved hvilken oppfølging kvinnen fikk i akuttfasen siden hun endte med å ta sitt eget liv.

- Det er viktig med oppfølging i akuttfasen, og jeg er nysgjerrig på hva som skjedde i dette tilfellet.

- Tar kritikken på alvor

Visepolitimester Gro Smogeli ved Oslo politidistrikt sier til Aftenposten at de tar kritikken fra Oslo tingrett på største alvor.

- Vi vil nå gå inn i vår organisasjon for å få alle fakta på bordet. Spesielt i voldtektssaker er det viktig med straksetterforskning. Dette skal vi være gode på. Og det skal ikke skje at sårbare fornærmede opplever at de ikke blir tatt på alvor, sier hun til avisa.

De to mennene, begge tobarnsfedre fra Nigeria, ble tirsdag i forrige uke dømt til fengsel i fire år og tre måneder i Oslo tingrett.

Mennene har flere ganger endret sin forklaring. I det første avhøret nektet de for å ha vært i fysisk kontakt med kvinnen, men da de ble konfrontert med DNA-funn endret de forklaring, og hevdet samleiet hadde skjedd frivillig.

Da saken kom opp i Oslo tingrett erkjente de voldtekt, noe som gjorde at de fikk strafferabatt på ni måneder hver.

(Dagbladet): Stortingsrepresentant Sveinung Steinsland fra Høyre er helt enig med tidligere Ap-statssekretær Mina Gerhardsen i Actis. Hun etterlyser i Dagbladet i dag bedre merking av alkohol, både når det gjelder helsevirkninger, antall kalorier og sukkerinnhold.

- De fleste er klar over at alkohol kan føre til helseskader, men alkoholholdige varer inneholder også mye sukker og kalorier, som mange ikke er klar over at de får i seg. Jeg er ikke ute etter å moralisere, men folk må kunne ta bevisste helsevalg, sier Steinsland.

Han er ikke imponert over statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helsedepartementet, som sier at hun vil følge med på hva som skjer i andre europeiske land.

- Vi må gi mer gass enn å bare avvente hva som skjer i EU/ EØS, mener høyrerepresentanten, og viser til at land som England og Australia har langt bedre merking av alkoholen enn Norge.

- I et land der det er forbudt å selge alkohol på julaften, er det underlig at dette ikke har kommet før. Jeg vil ta dette opp med helseministeren, sier han.

Mina Gerhardsen i Actis mener reglene rundt hva som merkes i Norge, er pussige. Hun mener alkohol må merkes på lik linje som matvarer.

- Forbrukerne har rett til å vite hva de putter i seg. Hvis du tar en Coca-Cola og putter litt sprit oppi den, så trenger du ikke merke den lenger, påpeker hun.

Hun mener alkohol bør utstyres med helseadvarsler som på røykpakkene, for eksempel et merke med en synlig gravid mage med kryss over, for å minne folk om at det er risikabelt å drikke mens man er gravid.

(Dagbladet): Utredningen kommer fra Europas CryoSat-romfartøy, som har radarinstrumenter spesielt konstruert til å måle formen isdekket har, skriver BBC.

Istapet fra «det hvite kontinentet» kommer til å presse opp det globale havnivået med rundt 0.43 millimeter i året, ifølge forskere som har rapportert om disse dataene i tidsskriftet Geophysical Research Letters.

160 milliarder tonn i året

Denne studien baserer seg på målinger gjort i området fra 2010 til 2013, og CryoSat har brukt sin måler i hovedsak til å spore endringer i høyden på isdekket.

Forfatterne bak studien har delt opp kontinentet i tre sektorer: Vest-Antarktis, Øst-Antarktis og den antarktiske halvøya. Samlet sett mister alle tre regionene is, og gjennomsnittlig høyde på hele isdekket har sunket med nesten to centimeter i nevnte tidsperiode.

Til sammen har disse tre regionene mistet 160 milliarder tonn is per år, og som forskerne forventet, er det det vestligste isdekket som mister mest is.

- CryoSat har gitt oss en ny forståelse av hvordan Antarktis har endret seg de siste tre årene, og det har tillatt oss å kartlegge nesten hele kontinentet, forklarte hovedforfatter Dr. Malcolm McMillan fra NERC Centre for Polar Observation and Modelling ved Leeds University.

Rask retrett

Det er spesielt et område, kalt Amundsen Sea Embayment (ESA), hvor seks store isbreer for tiden gjennomgår en rask retrett, ifølge forskerne.

Isbreene blir påvirket av tilstrømning fra det varme havvannet, som forskerne igjen mener blir trukket mot kontinentet av sterkere vind pisket opp av klimaendringer.

En av disse isbreene mister så mye som 9 meter is fra overflaten i året, viser CryoSat-fartøyet, ifølge forskerne.

- Vi finner at istapene fortsetter å være størst i Vest-Antarktis, langs strie isbekker som drenerer inn i Amundsenhavet. I Øst-Antarktis, forble isdekket omtrent i balanse, sier McMillan til ABC News.

Slik fungerer CryoSat

CryoSat ble lansert av European Space Agency i 2010, i det som var et dedikert forsøk på å måle endringer ved polene.

Den har to antenner, noe forskjøvet fra hverandre. Dette gjør det mulig for instrumentet å finne ut ikke bare høyden av isdekket, men også formen av dens bakker og rygger.

Dette gjør CryoSat mye mer følsomt for detaljer på de bratte kantene av iskappen.

Det gjør også at satellitten lettere vil oppdage hva som skjer i den regionen av kontinentet hvor klimaet har varmet opp raskest de siste 50 åra.

- Med CryoSat, får vi bemerkelsesverdig dekning. Bedre enn noe som er blitt oppnådd før, sier professor Andy Shepherd, som også holder til ved Leeds University.