bilindustrien

(Dagbladet) Ansatte i Norwegian mister nå tilgangen på sine gratisbilletter, skriver tb.no.

Cabin Services Norway AS har i dag sendt ut mail til ansatte hvor det opplyses at ordningen med såkalte ID-billetter opphøres, skriver avisa.

ID-billetter har vært en gode ansatte har hatt mulighet til å benytte ved å betale kun skatt og avgift.

- Umiddelbar virkning

- Jeg kan bekrefte at de ansatte i det norske Cabin Services-selskapet har fått inndratt muligheten til å benytte seg av ID-billetter, sier Norwegians informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen til Dagbladet.

- Vil dette være midlertidig eller permanent?

– Vi har ikke gått ut med noen tidsperiode, men det har en umiddelbar virkning fra i dag. Det er over en uke siden vi varslet om at dette ville bli en konsekvens om selskapet går ut i streik, så dette burde ikke komme som noen overraskelse, sier Sandaker-Nielsen og fortsetter:

- Siden vi gikk ut med informasjon om dette til både Parat og kabinforreningen for en uke siden, burde man forvente at de videreformidlet det til sine medlemmer.

- Påvirker ikke flytrafikken

Ifølge informasjonssjefen er det foreløpig bare én kabinansatt som streiker, og han sier at dette ikke påvirker flytrafikken.

- Vi jobber med et alternativt flyprogram som vil ivareta passasjerene våre på en best mulig måte om konflikten trapper opp, sier han.

- Ingen snarlig løsning

Forhandlingssjef Turid Svendsen sier til tb.no at inndragelsen av ID-billettene ikke fører til noe snarlig løsning, og at hun mener vedtaket er et klart brudd på styringsretten.

- Beslutningen skulle vært drøftet med tillitsvalgte, sier Svendsen til avisa.

(Dagbladet): – Det var et mareritt. Jeg sov ikke hele den natta, forteller krisesenter-ansatt Natalie Christoffersen til Dagbladet. 14. oktober 2012 fikk hun vite at Anna Medvedeva hadde blitt drept av ekssamboeren. Christoffersen var på jobb da Anna kom til Betzy krisesenter i Drammen 14. juli 2012.

- Hun var livredd for ekssamboeren, forteller Christoffersen, som allerede da Anna var på krisesenteret varslet ledelsen.

- De ba meg om å stoppe, sier Christoffersen. 28. juli flytter Anna ut av krisesenteret, 13 dager etter at hun første gang oppsøkte senteret.

Anna fikk gjentatte ganger beskjed om at hun ikke kunne være på sentret, ifølge journaler Dagbladet har fått tak i. Krisesenteret selv mener hun hadde et tilbud om å bli.

Etter Annas død sendte Christoffersen et brev til krisesenterledelsen hvor hun varslet om det hun mente var et svik mot Anna. Hun skrev at Anna ikke hadde fått den hjelpen og beskyttelsen hun hadde krav på. Da hun ikke følte seg hørt, sendte hun et brev til Fylkesmannen.

- Våre rutiner ble fulgt

Krisesenteret avviser anklagene.

- Vår gjennomgang viser at våre rutiner ble fulgt, sier styreleder for Betzy krisesenter, Synnøve Tovsrud.

Nå har Dagbladet fått tilgang til krisesenter-granskningen. De er på henholdsvis to og tre sider, og er gjennomført av Asker og Bærum krisesenter og krisesenteret i Vestfold. Krisesenteret selv mener dette ikke er en gransking, men en «gjennomgang».

De to krisesentrene mener Anna ble håndtert korrekt av krisesenteret. Derimot får Christoffersen hard kritikk.

- Illojal

«Jeg kan ikke se at N.C. (Natalie Christoffersen red.anm.) viser lojalitet mot sin leder og sitt arbeidssted. N.C. framsetter til dels sterke anklager mot sine kollegaer», skriver daglig leder for krisesenteret i Vestfold, Heidi Tanum.

«I sine brev fører N.C. inn mange opplysninger og detaljer (…) som i beste fall forvirrer», skriver Tanum videre. Krisesenteret mener at hun at hun har brutt taushetsplikten.

«Dette er slik jeg ser det et grovt pliktbrudd», skriver Tanum, som også kritiserer Christoffersen rolle som varsler.

«Til slutt står hun i sentrum, selvdefinert som varsler», skriver Tanum.

- Godt krisesenterarbeid

- Jeg ble bedt om å gi min vurdering av en sak ut ifra dokumenter jeg fikk tilsendt, og uten personlig kjennskap til saken. I ettertid kjenner jeg bare saken fra presseomtale, sier Tanum til Dagbladet i dag. Hun sier hun ikke fant noen grunn til å betvile «praktisk utført arbeid ved krisesenteret i Drammen».

- Det har vært utført et helt vanlig og godt krisesenterarbeid. Vurderinger knyttet til sikkerhet var drøftet med politiet, sier Tanum. Men politiet sier til Dagbladet at de verken var i kontakt med Anna eller ekssamboeren etter at hun leverte inn en anmeldelsen om vold og trusler.

Tovsrud mener at Natalie ikke får kritikk.

- Christoffersen var uenig i ledelsens håndtering av saken. Det at hun tok opp saken er ikke kritikkverdig. Det styret gjorde var nettopp å be to andre krisesenter gjennomgå de rutinene som ble benyttet for å sjekke ut hvorvidt de var i tråd med det som følges ved andre krisesenter. Ifølge denne gjennomgangen ble det konstatert at rutinene som ble fulgt var i tråd med det, sier Tovsrud. Dette reagerer Christoffersen på.

- Rart å høre at de ikke mente å kritisere. Det står jo at jeg viste illojalitet mot min arbeidsgiver, sier Christoffersen til Dagbladet.

MERÅKER/TRONDHEIM (Dagbladet): Petter Northug (28) var heldig som slapp fra det uten nevneverdige skader da han fyllekjørte luksusbilen i et autovern i Trondheim søndag morgen.

Allerede i går var han tilbake i full trening.

Også for passasjeren og kompisen – født i 1991 – går det bra. De første rapportene tydet på at han brakk kragebeinet. Da Dagbladet møtte Northug i Meråker i går, og spurte hvordan det går med kameraten, svarte han:

- Jo, det går bra. Jeg har snakket med ham. Han følte seg fin igjen. Det er klart det betyr mye det også.

Lykkelig utfall

Sånn sett fikk trafikkulykken, med ukjente promilleverdier, et lykkelig utfall i det som kunne endt så mye verre.

Dagbladet var selv på åstedet i går. Det ligger på Byåsen i Trondheim, og synet som møtte oss var voldsomt.

Autovernet har fått knallhard medfart. Et 40 kilometer-skilt står skjevt. Jordstykker er virvlet opp. Store krefter må ha vært i sving.

- Jeg var såpass beruset at jeg følte at jeg ikke klarte å ta ordentlige valg, sier Northug. Farta i ulykkesøyeblikket er ikke kjent.

- Mye tanker

Til påstanden om at liv faktisk kunne gått tapt, svarer langrennsløperen:

- Det er mye tanker som kommer etter en sånn hendelse. Alle de verste tankene kommer inn i hodet.

- Hvilke tanker har du tenkt?

- Jeg trenger ikke å gå spesifikt inn på det, bortsett fra at det verste kunne skjedd i en sånn situasjon.

• Dagbladet møtte Northug i Meråker i går. Les hele intervjuet i Dagbladets papiravis i dag.

DEN norske OL-debatten er i ferd med å bli avgjørende for fornyelsen av den olympiske bevegelsen. Nyvalgte IOC-president Thomas Bach har forlengst innsett at lekene er avhengig av en radikal forandring for å kunne fortsette og søker allierte for å få det til.

Da passer det dårlig at diktatoren Nursultan Nazarbayev i Kasakhstan  står klar til å overta vinter-OL 2022, om Norge sier nei. Nettopp slike valg av arrangørland kommer til å bestemme om Bach klarer å reformere selve driften av lekene.

DET er derfor det svært anerkjente amerikanske nettstedet 3Wire Sports nå gjør Oslo-OLs politiske skjebne til liv og død for hele den olympiske bevegelsen. Slik internasjonal oppmerksomhet er til vanlig sjeleføde for oss mer enn selvbevisste nordmenn, men denne gangen altså noe helt annet. Det er ikke fordi vi er så fantastiske i vintersport, at Norge og lekenes framtid blir satt opp i siste, avgjørende par av internasjonale OL-eksperter:

•• Årsaken er at nordmenns mistro mot den olympiske bevegelsen, følger den negative stemningen i flere europeiske land.

Og da har den internasjonale olympiske komite (IOC) et grunnleggende problem.

DEN olympiske bevegelsen er i sitt utspring europeisk, og har gjennomgående blitt ledet ut fra perspektivet til den vestlige kulturen. Når dette miljøet nå vender seg mot OL, oppleves det ekstra alvorlig. Særlig fordi  Thomas Bach selv sist høst lanserte det moderniseringsprosjekt som tyskeren håper skal gjenopprette nettopp denne tilliten.

Det er derfor det olympiske fagnettstedet 3Wire Sports i omtalen av Frp landsmøtet sitt nei til Oslo-OL, forklarer inngående hvorfor en tilfeldig politisk konflikt i et lite, perifert land egentlig kan bestemme framtida for hele bevegelsen:

- Alle må bry seg om dette, skriver redaktør Alan Abrahamsson, før han utdyper kravet

- Hvis du bare har den minste interesse av utviklingen i den olympiske bevegelsen må du følge med på hva som skjer. Her har IOC fått et ekstremt stort problem.

BAKGRUNNEN er at økt skepsis til driften av IOC og  stadig dyrere leker, presser vekk mulige sterke arrangører. Bare i løpet av de siste årene har politikerne og velgerne i Tyskland, Østerrike, Italia, Sveits og Sverige sagt nei. De er alle sterke idrettsnasjoner med gode olympiske tradisjoner. Når Norge er i ferd med å trekke seg, er grensen nådd:

•• Den olympiske bevegelsen må endevendes for å få tilbake den nødvendige tilliten.

Nettopp dette var ironisk nok Thomas Bach sitt program før han ble valgt som president. Nå er den idrettspolitikeren som mer enn de fleste IOC-toppene ønsker fornyelse, den som samtidig blir rammet av gammel mistillit.

Dette åpner helt nye muligheter for de norske OL-tilhengerne.

FOR tre uker siden sendte Norges Idrettsforbund et notat til IOC med en serie radikale krav om fornyelse. I beste fall kunne utfallet av denne moderniseringsprosessen preget den hjemlige debatten om Oslo-OL, men her stemmer ikke tidsskjemaet. Før IOC rett før jul skal ta en plagsom selvkritikk og finne de virkemidlene som kan vinne Europa tilbake, har Regjeringen eller Stortinget allerede avgjort om Norge skal søke.

Det betyr at Thomas Bach sitt Norgesbesøk om halvannen uke egentlig er siste mulighet. Her er det  han som i samtaler med Erna Solberg og sentrale politikere må vise hvor avgjørende den norske søknaden er for utviklingen av selv den olympiske bevegelsen.

Slik er spillet snudd:

•• Der IOC før kunne presse gjennom sine krav ved å sette ulike arrangørbyer opp mot hverandre, er det nå bevegelsen selv som må gi noe for å få reformvennlige nasjoner med videre.

Det kan være avgjørende for utfallet av den hjemlige debatten.

FOR det å overbevise Norge på overtid, kommer til å koste. Uten at Bach gir opp et par av IOC sine omstridte privilegier og åpner for et langt billigere arrangement, kommer det ingen norsk søknad.

Da står IOC fort igjen med bare to alternativer for vinterlekene 2022:

** Enda et stormakts-prosjekt knyttet til Beijing og den nye vintersportsbyen Zhangjiakou.
** Private prestisjeleker for diktatoren Nursultan Nazarbayev i Almaty i Kazaksthan.

Ukrainske Lviv er også blant søkerne, men blir stoppet av urolighetene i landet. Mulighetene for kombinasjonen polske Krakow og slovenske Jana er truet av et nei fra innbyggerne i avstemningen om et par uker. Dermed forsvinner hele den europeiske interessen.

Det gjør Stortingets mulige OL-avstemning til høsten plutselig til noe litt mer enn et nasjonalt anliggende. For vinterlekenes framtid teller også valget melllom Nursultan og Erna.