Mer fra Dagbladet Meninger:
- Idioten som kjørte så altfor fort, og havnet på Sunnås, kan han takke seg selv også?
Fedmeforakten som blinder oss.
- Frp vil ha mindre Harald Are Lund, Høyre vl ha mindre Arne Scheie
Skriver Solhjell.
«Dette er ingen ny kald krig, men en reprise på slutten.»
Putin fortsetter der Gorbatsjov feilet.
- – Nei, Clemet, de første månedene ER viktige
Feil om foreldrepermisjon.
Fredag er den nye fridagen
Skal du på jobb i dag?
Send oss en kronikk eller et debattinnlegg!
Jørgen Foss har en av Norges kjipeste jobber. En jobb som innebærer å snakke saken til en del av befolkningen de fleste vemmes over av at eksisterer. I tillegg til at han har lidd av sykelig overvekt i årevis selv, tar han altså på seg en ryggsekk fylt av dritten til en hel haug med overvektige folk der ute i Norges land.
Dritten til en utskjelt gruppe som ikke tør å ytre seg i det offentlige rom fordi konsekvensene er så hjerteløse og brutale.
Det finnes ingen statistikk på hvor mange av de i overkant 100 000 overvektige i Norge som har kort for handikapparkering. Men at det overhodet sees på som en mulighet, er noe av det dummeste, mest meningsløse og idiotiske store deler av min «feed» på sosiale medier har hørt de siste dagene.
Er du feit og drister deg til å forvente noe av samfunnet, politikerne eller helsesystemet, er du en utakknemlig og lat gribb. Ikke bare ligger du med sugerøret i statskassa, du er også et menneske som er mindre verdt enn mange andre som sliter med forskjellige selvpåførte sykdommer.
I følge normalvektmafiaen kan du etter all sannsynlighet takke deg selv for at du er i den begredelige situasjonen du er. Som så mange kritikere av forslaget sier: «Hvorfor skal overvektige få “goder” som å parkere nært inngangen til matbutikken? Eller andre steder de måtte ønske å komme seg til? Av alle mennesker burde disse late “droga” ta beina fatt og bevege seg!»
Ja, som om det er mosjonen til og fra butikken som hadde utgjort forskjellen i disse menneskenes liv. Hva det er som byr folk så i mot med overvektige, er for meg helt uforståelig.
Men jeg er ikke nødvendigvis helt fordomsfri selv. Jeg er vel av typen som behandler dem litt annerledes. Som prøver å anstrenge meg så hardt for at den potensielle sykelige overvektige foran meg ikke skal føle seg annerledes, at jeg bikker over til å bli medlidende.
Nå kan det diskuteres hva som føles best av foraktfulle eller medlidende blikk. Det beste er selvfølgelig å behandle alle og enhver som vanlige folk. For det er det man er. Vanlig. Ordinær. Normal. Til tross for potensielle 100 kilo overvekt. Vanlige folk med spiseforstyrrelser, psykiske problemer, depresjoner, angst, enormt dårlig kunnskap om kosthold og mosjon eller medisinsk eller genetisk ballast som det godt skal gjøres å unngå den kroppslige effekten av.
FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK
Men tilbake til disse handikapplassene. Fakta lyver ikke: Er du sykelig overvektig og har problemer med å bevege deg, puste og ikke minst se folk i øya fordi omverdenen vemmes av deg, da er du kvalifisert til å være handikappet. Så hvorfor i all verden skal de ikke få parkere på samme plasser som andre folk som har «påført seg selv motbydelige ting?»
Måtte det være røykebein, oksygentrallen du trenger for å få KOLS-lungene dine til å fungere sånn noenlunde, eller enda verre: Tenk på han idioten som kjørte så altfor fort, dundret i autovernet, havnet på Sunnås i flere måneder og ikke kan bevege seg en meter uten å kjenne smerter overalt. Kan han takke seg selv han også? Eller?
Ja, ja de er i hvertfall ikke så motbydelige for oss andre å hvile øynene på.
