bilindustrien

(Dagbladet): Det er mange som i dag vil hylle Karl Erik Bøhn – den tapre, kreftrammede håndballtreneren som i natt gikk bort, 48 år gammel. Bøhn har i lang tid fått stor respekt for sin åpenhet om sykdommen.

En rekke idrettsprofiler har kommet med sine siste hilsener  på Twitter i formiddag:

- Hvil i fred Karl Erik Bøhn, skriver håndballyndling Camilla Herrem.

- Hvil i fred,Karl Erik Bøhn. Du har betydd mye for mange og satt varme og rause fotavtrykk. Mine tanker går til de som stod deg aller nærmest, skriver tidligere landslagsspiller Randi Gustad.

Kjempet med stolthet

Anita Görbicz, en av verdens aller beste håndballspillere, som spilte under Bøhn både på klubb- og landslag, skriver:

- Det knuser hjertet mitt å skrive dette. Takk for alt, jeg vil aldri glemme deg. Hvil i fred, Karl Erik Bøhn.

- Karl Erik Bøhn er død. Den norske håndballtreneren kjempet, med stolthet, mot kreften. Han har vært et eksempel for oss alle, skriver fotballegenden Jan Åge Fjørtoft.

Landslagskeeper Ole Erevik skriver at Bøhn har satt dype spor.

- Hvil i fred!, skriver Erevik.

Stor betydning

Høyre-politiker Bengt Eidem, som selv har kjempet offentlig mot kreften, hyller Bøhn slik:

- Blodkreften har tatt enda et liv. Takk til Karl Erik Bøhn for alt han har betydd for kreftsaken. Kampen fortsetter!

- Nå er en tøff kamp over for en kjempe av en mann. Hvil i fred, skriver fotballtrener og TV-kommentator Lars Tjærnås, som omtaler Bøhn som «et menneske jeg fikk den ytterste respekt for».

TV2-kommentator og tidligere håndballkjempe Bent Svele skriver:

- Denne kampen ble desverre for tøff. Et privilegium å få kjenne deg og spille med deg. Hvil i fred Karl Erik

Raus og åpen

– Raus, åpen og ærlig hedersmann som satt spor. En trist dag, skriver TV2-profil og tidligere sportsanker Carsten Skjelbreid.

- R.I.P. Karl Erik Bøhn, skriver den tidligere svenske landslagsstjerna Ljubomir Vranjes.

Jan Erik Aalbu, den erfarne idrettslederen som nå er sportssjef i Vålerenga, skriver at det står respekt av Bøhns kamp:

- R.I.P Karl Erik Bøhn. Fullstendig åpen gjennom en tøff kamp det virkelig står respekt av. Men det var en kamp det ikke var mulig å vinne.

DinSide.no: BMW tetter igjen alle åpne hull i tallrekken. Etter at de i høst lanserte sin nye 4-serie Coupe, er det bare en 2-serie som gjenstår. Nå kommer også den, og vi snakker om ytterligere en kupé.

Vi har testet bilen, som blir en direkte arvtaker etter 1-serie Coupe.

Det er heller ikke hvilken som helst modell som står på Las Vegas Motor Speedway og venter på oss. Det er den heftigste utgaven, M235i, som byr på 326 hestekrefter i den relativt lille kompakt-kupéen.

Den bygger videre på filosofien bak M Performance, som ble introdusert med BMW M135i, som du kan lese vår test av her. Men den er noe mer.

Bevisste kunder

De som kjøper en todørs kupé, signaliserer allerede i kjøpsfasen at de er over gjennomsnittet opptatt av utseendet, og nettopp der skårer 2-serien veldig bra i forhold til sin forgjenger.

Den er blitt lavere, bredere, og lengre. Sporvidden er økt, det samme er akselavstanden.

Alt dette har gjort 2-serie Coupe visuelt til det 1-serie Coupe aldri kunne bli, basert på en for liten innpakning. Den ekstra størrelsen har gitt designerne mye større muligheter for å oppnå et langt mer harmonisk design. Dette skyldes i stor grad at den har hentet plattformen fra 3-serien, men kortet ned en smule.

2-serien ser nå veldig riktig ut, og takkonstruksjonen ser ikke ut som en bolle som er snudd på hodet og gjort til et tak. Beklager til dere 150 000 kundene som har kjøpt en 1-serie Coupe, men 2-serien er langt mer enn bare en lett videreutvikling.

Det indre teller

I tillegg har den vokst så mye at utformingen av interiøret og den innvendige plassen ikke bærer store preg av kompromisser hele veien, slik det til dels gjør i 1-serien. Selv om denne ble mye bedre i så måte med nyeste generasjon. Men her er det faktisk mye mer familiært med 3-serien.

Foran er det absolutt ingen plassproblemer, og baksetet har rom nok til at du fint kan ta med voksne på tur.

Det praktiske er også på plass. Bakseteryggen kommer som standard med 60/40-splitt, men du kan bestille 40/20/40 splitt som ekstrautstyr. På den måten kan du ta med deg skiene inn i bilen, og slipper å ødelegge kupeens form med en upassende skiboks.

Sint maskin

For de mest miljøbevisste, har BMW nylig introdusert sin i3 – elbilen som du kan lese mer om her. Dette er noe ganske annet, selv om BMW bestreber seg på å lage så lite forurensende «fossil-biler» som mulig. Når 2-serie Coupe kommer på markedet i mars, har den fem forskjellige motoriseringer å by på. Det er to bensinutgaver og tre diesel (se tabellen for spesifikasjoner).

Vi har som sagt testet den heftigste av dem, M235i. Denne har en velkjent 3-liters rekkesekser under panseret. Når 326 hestekrefter bare har døye 1400 kg å jobbe med, tyder mye på at dette blir morsomt.

Og vi blir ikke skuffet.

Racing-inspirert

Hektet sammen med 8-trinns automatkassen fra ZF er dette pur glede. Maskinen har en litt hard gange som gir et mer racinginnspirert lydbilde, og BMW har selvfølgelig ikke forsøkt å dempe dette gjennom eksosanlegget. Tvert om. Velger du en 235i vil du garantert også ha litt lyd, spesielt når modellbetegnelsen også består av en «M». På dette området skuffer ikke BMW.

3-literen er en veltrimmet sak. Den byr på et dreiemoment som leveres veldig lineært. De maksimale 450 Nm er der allerede fra 1300 omdreininger, og momentkurven er padde flat hele veien opp til 4000 omdreininger.

Dette har positive sider, men også noen litt negative. Det er veldig effektivt, og dermed raskt. Ulempen er at det ikke finnes noen dupper eller topper i kraftleveransen, og bilen føles dermed ikke så rask som den faktisk er.

Det svakeste leddet

Normalt er vi veldig glad i 8-trinnskassen som sitter i denne bilen, men på grunn av rykket og responsen fra 3-literen er det faktisk automatkassen som blir det svakeste leddet. Den kunne vært enda mer aggressiv når «Sport +» er valgt som kjøremodus, og føreren virkelig mener alvor.

Men noe må BMW holde igjen til den dagen vi får se en rendyrket M2, og vi er overbevist om at den dagen kommer. For øvrig kommer M235i som standard med en 6-trinns manuell girkasse, men de fleste kommer til å velge automatkassen med girhendler bak rattet.

Denne byr også på launch-controll, som er med på å senke sprinttida til 100 km/t fra fem sekunder på den manuelle versjonen, til 4,8 sekunder på automaten.

En M forplikter

Som testarena har BMW har vært så generøse å fikse tilgang til Las Vegas Motor Speedway. Å rase rundt på offentlig vei i Las Vegas for å finne bilens grenser og unoter er slettes ingen god idé, spesielt ikke med en bil som har så heftige resurser til rådighet som denne.

M235i peker seg umiddelbart ut som en frekkas, og den fortjener M-en til fulle.

Det adaptive understellet er tilbehør, men burde vært standard, for det gjør en glimrende jobb. Bilen tipper aldri over til å bli veldig stiv, noe BMW-folket selv påpekte. Jeg tror også dette er bevisst, med tanke på at det antagelig dukker opp en M2 seinere. Da er det synd å ha hentet ut hele potensialet i denne.

Og akkurat det at vi tror det kommer mer seinere, redder M235i fra å få minus for et litt for mykt oppsett. Den er antagelig det optimale valget for alle som vil ha en fartsmaskin, uten å krabbe helt over i en racer.

Perfeksjonert

På papiret er bilen fullbalansert med en balansert vektfordeling på 50/50. Ute på banen er den en anelse overstyrt, akkurat som vi kjenner BMW. Fronten gjør akkurat det du ber den om med rattet, og da er det bare hekken du har å kontrollere. Det gjør du enkelt med gasspedalen, og bilen styres fint med en følsom høyrefot via gasspedalen.

Er du av driftertypen, tror jeg også du vil ha det skrekkelig gøy i den nye 2-serien. Du kan skru av alle elektroniske støttehjul, og da er du i gang.

Det er økningen av de nevnte fysiske målene som har gjort det mulig for BMW å hente et så dynamisk oppsett ut av 2-serien. Det overgår 1-serien med god margin, og dersom du vil distansere deg ytterligere fra opphavet, så kan du velge en LSD, eller limited slip differensial, som tilbehør. Dette fordeler kraften til det av bakhjulene som fortjener det mest, og du har tatt ytterligere grep om grepet.

Full stopp

En M235i triller som standard rundt på 225/40 R18 som standarddimensjon, med 19-tommere som en opsjon. Innenfor sitter det et oppsett av M-sport bremser, med firestemplede kalipere foran og to bak. Uten å gå dypere inn i den saken, så kan vi betrygge med at det er riktige bremser på riktig bil.

BMW 2-serie er nå en fullverdig selvstendig modell, og BMW har gitt hver enkelt motorisering et eget chassisoppsett. Etter vårt første møte med bilen er vi overbevist. Den har sin egen identitet, og 2-serien er ikke bare et resultat av en kloning med noe annet. Den er mye mer.

Ikke priset

At bilen er vellykket kommer derimot ikke som noen bombe. Helt siden slutten av 60-tallet har BMW bevist at de har dreisen på dette segmentet.

Da lanserte de 2002 tii, som i ettertid er blitt et lite ikon, og er et objekt som nå bare stiger i pris. M235i er ikke der enda, men kanskje en dag?

Til Norge kommer 2-serien i mars, og det er de mindre motorene som vil foretrekkes – forståelig nok.

Prisene er foreløpig ikke klare, men man trenger ikke være Einstein for å forstå at den kommer til å prises et sted mellom dagens 1-serie Coupe og den nye 4-serie Coupe. Det kan i det minste gi en indikasjon.

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide. Les her.

(Dagbladet): I en e-post som først ble publisert og gjengitt av blant andre Politico, slår guvernør Chris Christie tilbake på anklager om at han skal ha kjent til sabotasjeaksjonen på George Washington-broa mellom New York og New Jersey i september i fjor.

To av tre påkjøringsramper ble plutselig stengt og ble holdt stengt i fire dager, noe som forårsaket et vanvittig trafikkaos. Det medførte blant annet at nødetatene ikke kom fram når de skulle, og mange ble hardt rammet.

Tidligere denne måneden viste en rekke e-post-korrespondanser at det var Chris Christies nærmeste medarbeidere som sto bak stengingen, angivelig for å ramme borgermesteren i New Jersey, Mark Sokolich.

«Fins bevis»

Christie har hele veien nektet å ha kjent til sabotasjeaksjonen. Fredag ble et brev fra en tidligere ansatt ved havnevesenet og barndomsvenn av Christie, David Wildstein, offentliggjort gjennom hans advokat.

Brevet ble gjengitt i New York Times, hvor det står at det «fins bevis» for at guvernøren kjente til aksjonen. Det står imidlertid ingenting om hva disse bevisene skulle være.

I e-posten Christie har forfattet, lister han opp «fem ting dere bør vite om bomben som ikke kommer som noen bombe».

Han trekker både Wildsteins og New York Times troverdighet i tvil.

- Når alt kommer til alt, vil David Wildstein si og gjøre hva som helst for å redde David Wildstein, står det å lese i e-posten.

Vennskapet

Wildstein og Christie gikk på skole sammen. Det var også Christie som utnevnte Wildstein til jobben i havnevesenet, som har ansvaret for George Washington-broa. E-post-utvekslinger har vist at Wildstein var en av medarbeiderne som sto bak sabotasjeaksjonen.

- David Wildstein har bedt om immunitet helt fra starten av, og har vist forakt for retten ved å ikke ville forklare seg, har mislykkes i å bringe på bane de såkalte «bevisene» han hevder å ha og forventer at havnevesenet skal betale for rettsutgiftene, skriver Christie.

Guvernøren har også uttalt at vennskapet med Wildstein, slik det har blitt beskrevet, er blåst ut av proporsjoner, og sier at han nesten ikke har hatt kontakt med ham de siste månedene.

Wall Street Journal har imidlertid publisert et bilde av dem to sammen på en markering for terrorangrepene 11. september, som var noen dager etter at brostengingen var over.

Vi fulgte partiet live i vårt Sjakkstudio!

(Dagbladet): Etter to og en halv time og 36 trekk så Magnus Carlsen totalt fortapt ut mot Hikaru Nakamura.

Amerikaneren briljerte, på tross av at han har et voldsomt Carlsen-kompleks. Nakamura, som er rangert som nummer tre i verden, har aldri slått Carlsen i sjakk med lang betenkningstid, men i dag så det ut til at han skulle overvinne Carlsen-spøkelset.

Så stygt så det ut, at Dagbladets sjakk-kommentator, stormester Einar Gausel, sa han skulle gå ut å reise en Carlsen-snømann i hagen hvis nordmannen ikke tapte.

Så kom sjokktrekket.
 

Kjempet på

Verdensmester Carlsen er kjent for sin fantastiske fighting spirit. Han kjemper på og gir seg aldri, og setter motstanderen ovenfor problem etter problem, selv i stillinger som ser umulige ut å vinne.

Og i trekk 37 skjedde det. Nakamura gjorde en kjempetabbe. Fra å ha hatt 98 prosent seierssjanse ifølge datamaskinene som analyserer partiene, raste plutselig seierssjansene.

- Nakamura overså rett og slett at d-bonden kunne slås. Han kunne gått langsommere fram, men han ble tydeligvis utålmodig. Han ville nok ha sin første seier mot Magnus i boks så fort som mulig, sier sjakkekspert Gausel.

Kjempetabben var nok hard å svelge for Nakamura. Og en ulykke kommer sjelden alene. Nakamura fulgte opp med to dårlige trekk til, og plutselig var det Carlsen som stod til seier etter at tidskontrollen var nådd.

Prøvde å forsvare seg

- Nakamura ser nå ut som en deltaker på «Fear Factor» som nettopp har fått beskjed om å spise noe kaldt og rått fra havet, fastslo Gausel på Dagbladet.no.

Men selv etter Nakamuras kjempetabber var kvelden langt fra over for Carlsen. Partiet skulle fortsatt vinnes, og Nakamura forsvarte seg som best han kunne.

Men Carlsens bondehær ble for mye å hanskes med for Nakamura. Til slutt, etter nærmere seks timers spill, var partiet over.

Carlsen vant dermed på mirakuløst vis da Nakamura ga opp etter 61 trekk, og amerikanerens nattesøvn er nok ødelagt i ukesvis.

- Jeg er ikke veldig stolt, men er glad og lettet for å ha vunnet. For turneringen gjør dette hele forskjellen. Nå leder jeg, sier Carlsen.

 

Erkerival

Den japanskfødte 26-åringen fra USA har lenge vært regnet som en slags erkerival for Carlsen, ikke minst på grunn av at han er ung, rappkjeftet, fra Vesten og har et image som en kul fyr.

Nakamura spiller gjerne med både caps og solbriller, er stor New York Rangers og Zuccarello-fan og er aktiv på sosiale medier. I tillegg til å være en utrolig god sjakkspiller som spiller aggressivt og liker lange, tøffe dueller, helst i angrep.

- Nakamura har vært stor i kjeften på Twitter. Han har blant annet sagt at han er den eneste som kan tukte Magnus. Det er store ord for en mann som aldri har slått Magnus i et parti med full betenkningstid før, sier Gausel.

Luktet blod

Hikaru Nakamura gikk svært offensivt ut fra start i dagens parti i Sveits, og det var tydelig at Nakamura ville sette den norske verdensmesteren på plass. Nakamura hadde fordelen av hvite brikker, og rev raskt til seg et initiativ.

Carlsen forsøkte seg på et motangrep, men fikk aldri nok fart på brikkene. Nakamura luktet blod, og er det en ting du ikke vil i sjakk, er det å gi Nakamura initiativet.  

Nakamura brukte mye tid, var nøye og fant hele tiden de beste trekkene. Etter 25 spilte trekk fastslo sjakkekspert Gausel på Dagbladet at det så stygt ut for Carlsen:

- Jeg har ingen gode forslag for svart. Vi får satse på at det rabler for Nakamura i tidsnøden. Nå bør hxg6 etterfulgt av De6+ vinne smertefritt.
 

Polgar advarte

Men det etterlyste bondetrekket fra Nakamura kom aldri. I stedet ble det litt fornyet spenning da Nakamura var litt for rask på avtrekkeren og spilte et unøyaktig tårntrekk.

- Å ha den beste stillingen er ikke det samme som å automatisk vinne. Hikaru må spille perfekt hvis han skal slå Magnus, twittret kommentator og tidligere verdensmester for kvinner Susan Polgar etter Nakamuras trekk.

Hun la til hashtaggen #mentalchallenge. Lite viste Polgar da om hvor rett hun skulle få.
 

Sprellet på kroken

Lenge virket Nakamura å ha hodet på riktig plass i dag. Tårntrekket var likevel mer enn godt nok til å vinne. Carlsen var nødt til å ofre en løper i et siste desperat forsøk på å få til et motangrep, men offeret ble for tynt.

Derfra gikk det raskt fra vondt til verre fra Carlsen. Men det er ikke Carlsens stil å gi opp.

Carlsen vet at Nakamura kan bli utålmodig, og at Nakamura har vært i dårlig form i det siste.

Nordmannen valgte derfor å ikke gi opp, men å sprelle på kroken en stund.  

- Nakamura har virkelig imponerte i dag. Aggressivt spill i åpningen, og målbevisst angrep i midtspillet, fastslo Gausel underveis i partiet.

Men så kom tabbene som ødela alt for amerikaneren. «Gud er norsk», fastslo sjakkfans på chatten til Chessbomb.com.

- Dette er hvorfor Magnus er verdensmester. Han er så mentalt sterk og hans fighting spirit er bedre enn alle andres. Han gjør motstanderne sine nervøse, twitret Susan Polgar.
 

Caruana venter

Resultatet vil si at Carlsen nå har 2,5 poeng av tre mulige etter tre runder.

Seieren gjør det også mulig for Carlsen å forbedre sin egen verdensrekord for tidenes høyeste sjakkrating i løpet av turneringen.

I morgen venter en ny, ung, sjakkstjerne for Carlsen. Han skal møte den amerikanskfødte italieneren Fabiano Caruana. 21-åringen er allerede nummer fem på verdensrankingen, og slo Carlsen i den innledende lynsjakkturneringen i Sveits.

Caruana er av mange regnet som en framtidig utfordrer til verdensmestertronen

(Dagbladet): Det så lenge ut til at Magnus Carlsen skulle ryke på et tap i Zürich Chess Challenge. Tidlig i partiet fikk amerikanske Hikaru Nakamura et overtak, som burde ha gitt ham seieren.

I trekk 37 gjorde Nakamura en kjempetabbe. Fra å ha hatt 98 prosent seierssjanse ifølge datamaskinene som analyserer partiene, raste plutselig seierssjansene. Carlsen gikk seirende ut av partiet, og leder nå Zürich Chess Challenge.

- Normalt skulle stillingen hans ført til seier. Det som skjedde her var at Nakamura ikke klarte å håndtere presset. Det har nok med å gjøre den betydningen det har for Nakamura å vinne over Magnus. Han klarte ikke å holde nervene i sjakk, sier NRKs sjakkekspert og internasjonal mester Lars Torstein Bae til Dagbladet.

Gir aldri opp

Carlsen er verdensmester i sjakk, og vi vet hva han er kapabel til. Enkelte hevder at de så godt som blir hypnotisert av 23-åringen.

- Det tror jeg ikke. Det som er med Magnus er at han aldri gir opp, og fortsetter å prøve å gjøre det så vanskelig som mulig for motstanderen. Han er nok den første til å si det etterpå, at dette er et parti han burde tapt, sier Bae.

- Jeg tror likevel ikke at Nakamura ville ha gått på en sånn blemme mot for eksempel en Levon Aronian. Det ville ha vært noe mer normalt, det å vinne mot Magnus skaper helt andre overskrifter og mediepress. Det ble nok for mye.

Som å brenne fem straffer på rad

Etter partiet satte Dagbladets sjakkekspert tabben i et sportslig perspektiv.

- Tabben til Nakamura var nesten som å brenne fem straffer på rad i fotball. Amerikaneren ble rett og slett utålmodig og litt for ivrig etter å avgjøre direkte. Det ga Magnus akkurat den sjansen han satt og håpet på, og han spratt fram som troll av eske. Jeg tror ikke Nakamura hadde begått denne tabben mot andre spillere

Han tror også at det faktum at Nakamura var på vei til seier ble litt for mye.

- Det er ikke uvanlig at slikt skjer når spillerne er i kraftig tidsnød, men akkurat her var klokka mindre viktig. Nakamura har aldri slått Magnus, og i dag ble han litt for ivrig i “realiseringsfasen”. Han hadde neppe kjørt i grøfta på samme måten mot Aronian eller Anand, sier Gausel.

- Magnus er en fighter i dårligere stillinger og klemmer maksimalt ut av jevne og fordelaktige stillinger. Sjakkverdenen har aldri sett maken.

Burde tapt

Ekspertene mener også at Carlsen ikke kommer ut av kampen kun med positive merknader.

- Seieren forsterker det at han er verdens beste sjakkspiller, men det var en posisjon han burde tapt. Han ble rammet av sine ene svakhet, nemlig åpningene. Han er heldig som slipper unna, sier Lars Torstein Bae til Dagbladet.