bilindustrien

(Dagbladet): – Hadde jeg visst hva dette innebar, ville jeg aldri ha søkt erstatning. Jeg vil bare bli ferdig med saken, slik at livet mitt kan gå videre. Da jeg fikk høre at dette var en sykehustabbe, falt det tjue kilo av mine skuldre. Men så må man kjempe. Den tøffeste kampen kom etterpå, sier Vibeke Brunsell til Dagbladet.

Hun har til nå kjempet i over seks år for å få erstatning for alle senskadene hun pådro seg etter feilbehandling av en sjelden fødselsskade, retrovaginal fistel, 15. mai 2006.

Fistelen mellom skjeden og endetarmen ble ikke oppdaget før etter 11 dager, og det gikk så langt at Brunsell måtte gjennomgå en livreddende operasjon etter store komplikasjoner.

Store plager

I dag har hun omfattende fysiske og psykiske plager. Hun er inkontinent for urin og avføring og har bukveggsbrokk.

Vibeke Brunsell hadde psykiske plager også før fødselsskaden inntraff, men hun hevder at hennes psykiske plager er blitt vesentlig forverret etter feilbehandlingen. Det er dette som nå er stridstema i kampen hun kjemper mot staten.

Verken Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som først behandlet saken, eller ankeinstansen Pasientskadenemnda vil være med på at staten har erstatningsansvar for de psykiske senskadene hun hevder er direkte forårsaket av feilbehandlingen.

Til tross for at Brunsell gjentatte ganger ba om det, nektet de å la henne gjennomgå en psykiatrisk utredning for å undersøke dette.

Dermed måtte 42-åringen ta ut stevning og gå rettens vei for å få dette belyst.

- Forsømt sin plikt

- Pasientskadeordningen skal være objektiv og sørge for at en sak blir tilstrekkelig belyst før det fattes vedtak. Her har ordningen forsømt sin plikt om å utrede saken skikkelig. De overlot dette til oss, sier Brunsells advokat Tonje Giertsen i Kco advokater.

26. oktober 2012 kom Asker og Bærum tingrett til at at Vibeke Brunsell, gjennom feilbehandlingen, er påført en varig psykiatrisk invaliditet på 55 prosent, og tilkjente henne ytterligere ménerstatning på 554 944 kroner.

Fra før av har hun fått 450 000 kroner i ménerstatning etter den opprinnelige feilbehandlingen.

«Feilbehandlingen har etter rettens syn vært en nødvendig betingelse for inntreden og forverring av de nevnte psykiatriske sykdommene og at den har vært så vesentlig i årsaksbildet at det er naturlig å knytte ansvar til den», heter det i dommen.

Fant sammenheng

Tingretten støttet seg på den rettsoppnevnte medisinske sakkyndige, dr. Jon Johnsen, som i forberedelsene til rettsforhandlingene utførte en grundig psykiatrisk undersøkelse av Brunsell.

Han levner ingen tvil om at det er årsakssammenheng mellom feilbehandlingen og Brunsells psykiske skader.

Retten gjør et stort nummer av at Johnsen faktisk har undersøkt pasienten, i motsetning til pasientskadeordningens ekspertise.

«Det er på det rene at dr. Johnsens sakkyndige rapport bygger på et bredere vurderingsgrunnlag», skriver tingretten i sin dom.

Det vises til at den rettsoppnevnte sakkyndige har foretatt en «omfattende og systematisk utredning» av Brunsell, mens vurderingene til NPEs medisinske ekspert «baserer seg utelukkende på en gjennomgang av sakens dokumenter».

- Det er skremmende at de vurderer en persons psykiske situasjon uten en fordypende samtale. Pasientene opplever staten som en motstander. 90 prosent av pasientene orker ikke eller tør ikke å gå videre etter avslag i to instanser, sier assisterende generalsekretær Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN.

Har anket

Staten har anket dommen fra Asker og Bærum tingrett. Først nå, etter tapet i tingretten, argumenterer Pasientskadenemnda for at saken bør belyses ytterlige og ber om ny sakkyndig vurdering.

Dette har fått advokat Tonje Giertsen til å reagere sterkt.

På forsommeren satte Dagbladet fokus på at staten i mange pasientskadesaker først sier blankt nei til erstatning i både Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda (PSN), for deretter å kaste kortene og gi seg før rettsbehandling fordi pasient eller advokat har innhentet nye spesialisterklæringer i saken.

- Vårt mål er at pasientene skal få den erstatning de har krav på, og da er det også korrekt å gi seg når det foreligger nye sakkyndigeuttalelser som kaster nytt lys over en sak, uttalte direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda til Dagbladet 17. juni.

- I Brunsells sak gjør staten det motsatte. De lever ikke som de lærer. I denne saken ser de helt bort fra nye opplysninger. De anker saken, til tross for at sakkyndige eksperter mener det foreligger psykiske skader, sier Tonje Giertsen.

«Spesialistshopping»

Sett i lys av at NPE og PSN i behandlingen av Brunsells sak nektet henne utredning hos psykiater, stiller advokat Giertsen spørsmål ved nemndas motiv for nå å be om at det utnevnes nok en sakkyndig.

«At staten v/Pasientskadenemnda, etter å ha fått en fellende dom mot seg i tingretten, nå ønsker en ny medisinsk spesialist inn i saken, fremstår som et åpenbart forsøk på «spesialistshopping». Det er vanskelig å se at det kan foreligge noen aktverdige grunner som tilsier at dette bør imøtekommes», skriver Brunsells advokat i sitt anketilsvar til lagmannsretten.

Direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda er ikke enig i kritikken.

- Når en sak verserer i rettsapparatet, er det ikke uvanlig at den kan endre karakter underveis. Hver av partene i en pågående rettssak inviteres som regel av dommeren til å mene noe om nødvendigheten av å få oppnevnt nye sakkyndige. At staten ved Pasientskadenemnda har et annet syn enn pasienten og vedkommendes advokat, er mer vanlig enn uvanlig når det først har blitt en rettstvist, og er sånn sett et naturlig ledd i de fleste rettsprosesser av en slik karakter, hvor prinsippet om kontradiksjon står sterkt, sier Christiansen.

- Ingen egeninteresse

Pasientskadedirektøren understreker at deres mål «er hele tida at pasientene skal få den erstatningen de har krav på.»,

- Vi har ingen egeninteresse i sakenes utfall, men er derimot svært opptatt av at like tilfeller skal behandles likt. At man i en sak som står for lagmannsretten mener at det bør oppnevnes en ny sakkyndig, i motsetning til hva man mente mens saken sto for tingretten, betyr som regel ikke noe annet enn at saken har endret karakter og at man mener at behovet for ytterligere utredning av de medisinske sidene ved saken er annerledes nå enn tidligere, sier Rose-Marie Christiansen og utdyper:

- Til syvende og sist er det uansett dommeren som treffer beslutningen om det skal oppnevnes en ny sakkyndig eller ikke.

Dommeren har besluttet at det ikke skal oppnevnes rettsoppnevnt sakkyndig for lagmannsretten i denne saken.

En mann som i vinter ble dømt for seksuelt overgrep mot ei fire år gammel jente, er nå dømt på nytt for å ha onanert i rettssalen.

56-åringen ble i februar dømt til to år og tre måneders fengsel for overgrepet mot en fireåring i Svarstad i Vestfold i juni i fjor. Han ble samtidig dømt for blant annet blotting og for å ha befølt flere kvinner.

Mannen, som også ble dømt for å ha onanert foran en annen kvinnelig fengselsbetjent, er nå dømt for å ha gjort det samme under selve rettssaken i Larvik tingrett i februar. Han ble også dømt for å ha befølt en kvinnelig polititjenestemann.

I dommen fra Larvik tingrett fastslås det at mannen allerede soner en lengre fengselsstraff, og at dommen derfor fastsettes med en prøvetid på to år. I denne perioden vil kriminalomsorgen ha et «visst ansvar» for mannen og utføre nødvendige kontroller av ham.

«Begår han nye straffbare forhold i prøvetiden, vil det fastsettes en straff for disse forhold. Begår han ikke nye straffbare forhold i prøvetiden, vil det ikke bli fastsatt straff for disse forhold», heter det i dommen.

(NTB)

(Dagbladet): Den avtroppende statsministeren harselerte både meg selv og pressen da han tirsdag kveld takket politiske journalister og fotografer for de åtte årene som har gått – i rein Obama-stil.  

En særs munter Stoltenberg framholdt at det var en glede å kunne invitere pressen hjem til statsministerboligen.

- Det er flere grunner til at det er en glede. Den første er at det gir meg anledning til å ordentlig morna! sa Stoltenberg til latter fra pressekorpset. 

Sceneskifte

Med den uformelle sortien mente han å signalisere at han vil gjøre mye ut av seg som opposisjonsleder. Et «morna» kan ikke misforstås som et varig farvel, sa han. 

Stoltenberg fortalte at han har opplevd de åtte årene som statsleder som intense, og at mediehverdagen har endret seg mye underveis.

- Jeg opplever at det har skjedd en god del endring siden 2005. Det er simpelthen blitt mer journalistikk, og dere opptrer i stadig flere kanaler. Facebook fantes ikke, eller var i hvert fall ikke kjent, i 2005. Det gjør at vi har med hverandre å gjøre, på godt og vondt, fortalte han.  

Statsministeren har fulgt nøye med på dekningen av sonderingen og regjeringsforhandlingene. Og han berømmet pressen for å ha klart å fylle vanskelige sendeflater, eller som han sa «timesvis med direkte TV med null innhold» – og trakk en parallell til eget virke:  

- Jeg innrømmer det: Det hender jeg snakker mye uten å si noen ting. Det kan høres innsiktsfullt ut, etter min vurdering, men det er egentlig null innhold. Man kan bli statsminister på det.  

Det er en «ekstremt viktig egenskap», både for presse og politikere, spøket Stoltenberg. Han hadde særlig sans for NRKs dekningen av heisen som gikk og opp og ned i Stortinget, som NRK viste i mangel på mer konkret politisk dramatikk fra sonderingene.  

- Så den evnen har dere også noen ganger, når det gjelder!

Sminket av Schjøtten

Stoltenberg røpet videre at økningen av direkte TV-opptredener, og vridningen mot at dette nå helst skal skje ute i felt framfor i studio, har ført til en hel del absurde situasjoner for ham og staben ved Statsministerens kontor (SMK). 

- En gang ringte en TV-stasjon og sa at de kom, men de lurte på om vi kunne ordne med sminke. For å si det sånn: Det er utrolig ydmykende å prøve å sminke seg selv. Det er så feminint at selv for meg, som en tidligere leder av mannsrolleutvalget, så overgår det min evne til å bryte noen normer og barrierer, fortalte statsministeren til latterbrøl fra pressekorpset.

- Så når den type situasjoner oppstår, så ser jeg meg rundt etter medarbeidere. Den gangen så jeg én medarbeider – og det var Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Og han er jo grenseløst lojal, så han skjønte dilemmaet: Enten så partilederen svett og bleik ut på TV, eller så fikk han på seg et lett lag med pudder.

Slik endte statsministeren og statsråd Schjøtt-Pedersen opp på tomannshånd i et bad med en plastpose med pudder. 

- Karl Eirik er god på alt, men sminke er ikke hans greie, røpet Stoltenberg.

Ønsker mer kritisk journalistikk

Statsministerne framholdt pliktskyldig at pressen gjorde en viktig jobb for demokratiet – men avsluttet med å spøke med at han i inntil nylig har vært skeptisk til for mye negativ, kritisk journalistikk. Men han har nå innsett at han har tatt feil på det punktet. Nå vil han ha mer kritisk journalistikk om løftebrudd og mangler i samfunnet.     

- Det er en erkjennelse det tok meg åtte år å komme til. Nå ønsker jeg dere lykke til med den viktige jobben å avsløre alle manglene og svakhetene i dette elendige samfunnet, sa Stoltenberg – til brølende latter fra pressen.

(Dagbladet): Siden valget i 2010 der Sverigedemokratene (SD) havnet i Riksdagen, har partiet kastet ut 54 medlemmer og tillitsvalgte.

Det er en utrenskning uten sidestykke i svensk politikk, skriver Aftonbladet, som har ettergått de fleste eksklusjonene. Til sammenligning har bare fire personer blitt tvunget ut av de andre sju riksdagspartiene til sammen i treårsperioden.

Gjennomgangen av SD blottlegger en partiledelse som ennå ser ut til å streve med å bli stuereine, samtidig som de tilsynelatende også kvitter seg med folk som ikke dyrker fremmedfrykt tilstrekkelig eller som trosser partiledelsen på andre måter.

Så seint som i midten av september i år fikk fem tillitsvalgte beskjed om å forlate det omstride partiet.

Ville gi Breivik asyl

En rekke lokale SD-profiler har etterhvert blitt kastet ut fordi de har leflet offentlig med nynazisme, jødehat, voldsforherligelse og rasisme, blant andre:

• Niklas Törner (37), tillitsvalgt i SD i Västmanland-Dalarna, ble utestengt etter at ekstremist-vaktbikkjene i Expo avslørte at han hadde vært medlem av høyreekstremistiske Nationaldemokraterna, gjort Hitler-hilsen på et bilde og bestilt materiell fra «Nasjonalsosialistisk front».

• Anders Leander fra Mønsterås ble utestengt etter blant annet å ha beskrevet en drapssak som «negervoldtekt» og for å ha publisert antisemittisk materiale på hjemmesiden sin.

• Patrik Ehn (46) var gruppeleder for partiet i Göteborg og Västra Götaland, men ble utestengt på grunn av sin bakgrunn i nazistiske og ekstremistiske organisasjoner og i kjølvannet av en rekke spesielle uttalelser, ifølge Aftonbladet.

• Thomas Karlsén (53) fra Trollhättan er utestengt etter «upassende» kommentarer på Facebook, blant andre «Jeg tror at Anders Behring Breivik har vært en nyttig idiot som ble utnyttet av den konspiratoriske Frimurerordenen».

• Sven-Erik Karlsson (78) fra Høgsby ble presset ut av partiet i fjor etter at han blant annet uttalte at han ville gi Breivik asyl og at flere burde trakassere somaliere, men er nå også formelt utestengt.

• Gerhard Carlsson (78), tillitsvalgt i Östersund, ble kastet ut etter at han blant annet skal ha hatt «samrøre» med det høyreekstreme partiet Nationaldemokraterna og for å ha truet en person med juling.

• Se hele oversikten hos Aftonbladet.

- Vet ikke hvilken side

Pär Norling, som tidligere var SP-gruppeleder i Bollnäs, sier til Aftonbladet at han ble kastet ut etter å ha sagt at Islam burde forbys, men at han ikke forstår hvor det er Sverigedemokratene egentlig trekker grensen.

- Man vet ikke hviken side SD står på. I partiets avis kaller man Mona Sahlin «Mona Muslim» og internt snakker man om muslimer som den største trusselen vi har, sier Norling.

Partiet ser samtidig ut til å ha kvittet seg med medlemmer som har vært for moderate utad.

Tidligere SD-mann Lennart Carlström fra Härnösand forteller Aftonbladet at han ble kastet ut av partiet etter å ha uttalt at moskeer i seg selv ikke er farlige.

- En moské er jo en død ting. Om det foregår ulovligheter der inne er det jo opp til politiet å undersøke, sa Carlström.

Han har også uttalt seg positivt om morsmålsundervisning.

- Det ble ikke akseptert av partiledelsen i Stockhom, sier Carlström til Aftonbladet.

Også en annen SD-tillitsvalgt, som var kasserer for partiets Østersund-avdeling, skal ha blitt kastet ut av lignende grunner.

- Man må tydeligvis være islamofob for å passe inn i SD. De kaster ut dem som ikke aktivt motarbeider Islam, sier Carl Festin.

- Nulltoleranse

Linus Bylund, stabssjef for partileder Jimmie Åkesson, forklarer at nulltoleransen i SD gjelder alle som avviker fra partiets linje og at det ikke er plass til folk med egne agendaer.

- Når vi utestenger eller kvitter oss med folk som ikke oppfører seg, tror jeg vi tjener på det i lengden, sier Bylund til Aftonbladet.

OSLO TINGHUS (Dagbladet): Den ene av de to filippinske au pair-kvinnene som ifølge tiltalen er utnyttet til tvangsarbeid av et butikk-ektepar i Bærum, forklarte i straffesaken Oslo tingrett tirsdag at hun måtte betale 220 000 kroner for å gifte seg til oppholdstillatelse i Norge.

Nå har hun lagt inn et sivilrettslig krav på 1,6 millioner kroner for å ha blitt utnyttet i drøyt tre år.

Det var den tiltalte kvinnen (39) som skulle sørge for at en «familievenn» skulle få pengene for å gifte seg med tobarnsmoren (32) fra Filippene.

96 timer

Hun kom til forretningsekteparet som au pair i november 2008, og jobbet for dem og bodde hos dem sammen med rekke andre i et stort hus på Nadderud fram til januar 2012.

Ifølge tiltalen skal ekteparet ha utnyttet kvinnen i hennes sårbare situasjon til å jobbe opp mot 96 timer i uka uten tilstrekkelig vederlag, og langt over det en au pair-kontrakt tillater.

Ifølge en forklaring i retten tirsdag bodde det et 20-talls personer i huset.

Dommeren: – Jeg skjønner ingen ting

Den tidligere au pair’en forklarte seg via tolk om transaksjoner med den tiltalte kvinnen og uomstridte sjefen for vertsfamiliens forretningsvirksomhet – fram til tingrettsdommer Torbjørn Breistrand ble «svimmel» av alle tallene fram og tilbake.

- Nå må jeg innrømme at jeg er forvirret. Jeg skjønner ingen ting, transaksjonene er helt uforståelige for meg, brøt rettens administrator inn og varslet at hele saken kan bli utsatt, hvis ikke aktor, forsvarere og bistandsadvokater greier å heve seg over detaljnivå.

Den første av de tiltalte vil tidligst starte sin forklaring onsdag ettermiddag. Og foreløpig vet de andre involverte i saken svært lite om hvordan paret vil forholde seg til den alvorlige tiltalen.

Etter råd fra sine forsvarere, advokatene Sigrid Broch og Silje Elisabeth Stenvaag, har begge nektet å forklare seg til politiet.

Begge har nektet straffskyld for tvangsarbeid, mens kvinnen har innrømmet delvis skyld i et tiltalepunkt om manglende arbeidstillatelse for utlendinger.

Kvinnen fikk 4.000 kroner de første månedene. Så gikk au pair-satsen opp til 4 500 kroner pluss 60 kroner timen for tre timers jobb i ekteparets Rema 1000-butikk daglig.

Betalte lønna tilbake

Etter hvert ble det full ukejobb i butikken og vel så det etter norsk standard. Da kom Rema 1000-lønn på 17.500 kroner rett på konto hver måned.

Men i retten forklarte den filippinske kvinnen at hun måtte gå rett i minibank for å ta ut hele eller store deler av månedslønna i kontanter for å gi pengene tilbake til «husmor». Men hun bare bare ta ut 9.900 kroner ad gangen, og måtte tilbake i minibanken to dager etter.

Da tok dommeren seg til hodet, og aktor, politiadvokat Britha Røkenes spurte:

- Hvorfor måtte du betale lønna tilbake til henne ?

- Jeg måtte betale 10.000 kroner i måneden for å gifte meg med han som hun og mannen hadde funnet for meg, slik at jeg fortsatt kunne være hos dem. De sa at jeg ikke måtte si noe om arrangert ekteskap, for da kunne jeg komme i fengsel.

- Vet ikke om de er gift fortsatt

Hennes bistandsadvokat, advokatfullmektig Gunhild Vehusheia, forklarer situasjonen slik for Dagbladet:

- Jeg har forstått det slik at den tiltalte kvinnen skulle være garantist for at mannen fikk pengene, og at hun skulle formidle avdragene på  10.000  kroner. Det var visst en norsk statsborger fra Kosovo, som også bodde en periode i huset på Nadderud. Jeg vet faktisk ikke om de er gift fortsatt, sier bistandsadvokaten.

Hennes klient har nå ordinær oppholds- og arbeidstillatelse i Norge, og jobber i en annen dagligvarebutikk.

Den tiltalte kvinnens forsvarer, advokat Silje Elisabeth Stenvaag, gir denne beskrivelsen av ekteskapshonoraret:

- Det var hun som ønsket

- Min klient vil forklare seg om dette i sin forklaring. Men jeg vil påpeke at fornærmede selv sa at hun ønsket oppholdstillatelse i Norge fordi hun ikke ville returnere til Filippinene etter endt au pair-tid, skriver Stenvaag i en sms til Dagbladet.

I retten tirsdag brukte advokat Stenvaag mye tid på kontoutskrifter og tidspunkter for kortbruk i butikker i Oslo, da den filippinske kvinnen etter egne timelister skulle ha vært på jobb hos Rema 1000 på Nadderud.

- Timelistenotatene er åpenbart misvisende i forhold til kravet på 1,6 millioner kroner, skriver advokaten.