bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den norskættede kapteinen Sigurd «Sig» Hansen (50), kjent fra Discovery-serien «Deadliest Catch», er saksøkt av datteren Melissa Eckstrom (28). Hun anklager ham for å ha forgrepet seg på henne da hun var barn.

Ifølge rettspapirer som Seatle Times har offentliggjort, hevder Eckstrom at farens overgrep skal ha blitt begått da hun var to år gammel.

Beskyldningene om overgrep dukket for første gang opp da Hansen skilte seg fra Melissas mor, Lisa Eckstrom. Den gang kommenterte dommeren ifølge Seattle Times at han anså sannsynligheten for at tv-stjernen skal ha forgrepet seg på datteren som «svært liten».

- Var alene

Nå har imidlertid datteren saksøkt sin far på egen hånd.

28-åringen hevder at hun har slitt med depresjon, spiseforstyrrelser og selvmordstanker som følge av de påståtte overgrepene.

Til tross for at de angivelige overgrepene skal ha skjedd mens hun var svært ung, hevder datteren at hun fortsatt husker bruddstykker av det som skjedde.

- Jeg husker at jeg var alene i et rom med min far og skrek ut i smerte, skriver Eckstrom i rettsdokumentene.

- Urimelig

Ifølge New York Daily News benekter Hansen alle påstander på det sterkeste.

- Dette er et urimelig søksmål som baserer seg på løgner som min ekskone diktet opp, da vi skilte oss. Hun brukte løgner for å ta fra meg datteren min, og bruker dem fortsatt for å prøve å presse meg for penger, sier Hansen.

Sig Hansen har anket avgjørelsen om at saken skal behandles i retten, fordi han hevder anmeldelsen ikke har hold i seg.

Møtte kong Harald

«Deadliest Catch», har gjort Hansen kjent verden rundt. Folk i 160 land har fulgt ham på tv-skjermen når skipperen og hans mannskap drar opp kongekrabbe, snøkrabbe og blåkrabbe fra Beringhavet vest for Alaska.

Sig har røtter fra Karmøy og er gift med norske June.

I 2015 hilste han på kong Harald i forbindelse med et besøk på det norske verftet «Pacific Fishermen Shipyard» i Seattle, hvor den kjente båten «Northwestern» lå til kai.

Kong Harald fikk en stor omvisning på det kjente verftet, og han fikk også møte kaptein Sig Hansen, som er stolt over at han snakker norsk.

- Han forsto meg, men jeg snakket mest engelsk. Det var en fantastisk opplevelse, fortalte Sig etter møtet.

Rammet av hjerteinfarkt

I fjor ble det også kjent at Sig måtte hentes i helikopter, etter å ha fått kraftige smerter i brystet mens han var ute til sjøs.

Ifølge Daily Mail skal hans datter Mandy ha skrevet på sosiale medier at faren hadde vært gjennom ett hjerteinfarkt, men at han senere var ved god helse.

fra norsk tipping

Storbritannia starter den formelle prosessen for utmelding av EU 29. mars, opplyser statsminister Theresa Mays kontor.

Det opplyser det britiske departementet for utmelding av EU.

EUs president Donald Tusk fra Polen ble informert om planen av Storbritannias EU-ambassadør Tim Barrow mandag morgen.

Den formelle utmeldingsprosessen starter ved at britene sender et brev til EU der de gjør det klart at de har som intensjon å forlate unionen.

- Vi står ved terskelen til denne generasjonens viktigste forhandlinger for vårt land, sier brexitminister David Davis.

Kan ta to år

- Regjeringen har et klart mål: en avtale som fungerer for alle land og regioner i Storbritannia og samtidig for hele Europa – et nytt, positivt partnerskap mellom Storbritannia og våre venner og allierte i EU, sier han.

Ifølge Lisboatraktatens artikkel 50 kan det i utgangspunktet forhandles i opptil to år når den formelle utmeldingsprosedyren settes i gang.

Forhandlingsperioden kan forlenges hvis landene enstemmig blir enige om det.

(NTB-AFP-AP).

fra norsk tipping

Regjeringen er enig med KrF og Venstre om å velge flere veier som hovedforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet, i tillegg til E134.

Også riksvei 7 og riksvei 52 skal ha status som hovedveier mellom vest og øst et et perspektiv fram til 2050.

- Det er nå enighet om at det velges flere veier i tillegg til E134 Hardangervidda, der riksvei 52 Hemsedal skal videreutvikles som en hovedvei for næringstransport, og riksvei 7 skal videreutvikles som en hovedvei for persontransport og turisme, sa stortingsrepresentant Morten Wold (Frp) da planen ble lagt fram på Geilo mandag.

Riksvei 7 Hardangervidda skal utvikles som hovedveiforbindelse for persontrafikk, med stor vekt på mulighetene som finnes for turisme, og med hensyn til villreinproblematikken.

Riksvei 52 over Hemsedalsfjellet skal være hovedforbindelse for næringstransport.

Her skal det legges vekt på å få trafikken bort fra sentrum og få opp fart og vinterregularitet.

E16 er vintersikker, men utgjør lengst kjøreavstand Oslo-Bergen. Veien skal imidlertid fullføres og vil være en viktig avlastningsvei når andre overganger er stengt, heter det i en pressemelding.

(NTB/Dagbladet).

fra norsk tipping

I 2015 ble den nye tomtefesteloven innført, skriver Finansavisen mandag.

Endringen av loven kom etter at Norge i juni 2012 ble dømt for brudd på menneskerettighetene i Strasbourg.

Den nye loven åpnet for at bortfester kan kreve en engangsjustering av festeavgiften på opptil to prosent av eiendomsverdien eller maksimalt 12.055 kroner per mål.

Siden har flere advokater ifølge avisen hatt hendene fulle av festesaker.

Bare de neste fem månedene skal rundt 20 festesaker behandles i domstolen, viser en opptelling Finansavisen har gjort. Flere av dem er prinsipielle, og enda en ny lovgivning kan ikke utelukkes.

- Samme pris som eietomt

Advokat Carina O. Borchgrevink Næss i Advokatfirma Føyen Torkildsen vil ikke fraråde kjøp av bolig eller hytte på festetomt, men anbefaler å tenke seg nøye om.

Hennes erfaring er ifølge avisen at mange tvister oppstår fordi festeren har kjøpt hytta eller boligen til samme pris som naboen med eietomt.

- Som kjøper har man kanskje blitt fortalt at festeavgiften er så lav at den trenger man nærmest ikke bry seg om. Det kommer derfor som en meget ubehagelig overraskelse når festeavgiften da plutselig blir justert opp, sier hun til Finansavisen.

Anbefaler å løse inn tomten

Tomtefesterforbundet anbefaler at de som har anledning, innløser sine festetomter.

- For hytter kan en gjøre denne retten gjeldende hvert tiende år, for boliger er det annethvert år. Innløsningssummen er 25 ganger festeavgiften eller 40 prosent av tomteverdien, sier forbundets leder Øystein Bastiansen.

Han forteller avisen om to typiske problemstillinger som går igjen.

Den ene handler om hvor mye festeavgiften kan oppjusteres i etterkant av den nye loven. Partene strides som regel om tomteverdi ved innløsning eller fornyelse av kontrakten.

- Erfaring viser dessverre at takst av råtomter spriker i alle retninger, selv om taksten er utført av autoriserte takstmenn, sier Bastiansen til Finansavisen.

Landbruksunntaket

Den andre typiske tvisten går på landbruksunntaket, der grunneier som driver landbruk kan nekte fester å innløse tomten. Striden står om hvorvidt grunneier kommer inn under unntaket eller ikke.

- Dette reguleres av en forskrift som gir store rom for tolkninger, avslutter Bastiansen overfor avisen.

Andre økonominyheter:
Salg av billighytter ble gullgruve
Guttegjeng bygget opp milliardbedrift på få år

fra norsk tipping

Som denne uvesentlige og gallefuktige spalten omtalte for nøyaktig ei uke siden var det forrige helg duket for vaffeljakkemafiaens årlige sammenkomst på Gardermoen.

Denne helgen var det derimot partiunderbruket av Facebook-gruppa «Vi som er hipstere i Oslo» som samlet seg på Tøyen for å vedta nye forslag til hvordan de skal bruke opp Statens pensjonsfond utland raskest mulig. Helgens «purpose» og «why» var «Alle skal få. Masse.»

Kjedelige voteringer til side, alle de hobbymørkerøde gledet seg selvfølgelig mest til de uhøytidelige og tradisjonsrike internkonkurransene «Årets trendy og intellektuelle lese- og databriller ingen vet om jeg egentlig trenger», og «årets skjegg». Premiene henger høyt.

Heikki Holmås hadde markert seg sterkt, men det var Snorre Valen som stakk av med førstepremien for sine runde glass og kulturkreative innfatning. Han fikk dermed tittelen nestleder. Juryen understreket Hans Olav Lahlums diskvalifikasjon med «et godt dokumentert brillebehov». Audun Herning mottok som seg hør og bør det gjeveste trofeet da han gruset alle i «Årets skjegg», og vant posisjonen som partisekretær. I begrunnelsen trakk juryen spesielt fram kontrasten i det lange ansiktshårets «ville barbari» og Hernings «myke, urbanfeminine verdier».

Ut fra et av lekerommene på Tøyen bibliotek kom presentasjonssultne ungdommer med et forslag om at barn bør lære om sex allerede i barnehagealder. Det tilhørende PTSD-budsjettet ble riktignok ikke utdypet nærmere. Dagbladet ble fortalt at «Kleine lærere», ikke kåtskap, har skylden for at barn og unge bruker porno.

Dette landsomfattende problemet repareres ifølge Andrea Sjøvoll ved å utdanne sexlærere på høyskolenivå, og ifølge anonyme kilder skal inntakskontoret ligge i Kvadraturen i Oslo.

Audun Lysbakken ble for øvrig observert rett rundt hjørnet på cocktailbaren Human Mote hvor han kritet drinker ved å skrive «Høyres skattelette» + Jonas : fem prosent = en drink, sant» på fuktige servietter.

fra norsk tipping

Norge er kåret til verdens lykkeligste land, ifølge World Happiness Report.

Norge gjør et byks på tre plasser fra i fjor på rapporten som publiseres av FN.

Danmark har hatt topplasseringen tre år på rad, men passers av Norge til tross for oljeprisfallet, bemerkes det i rapporten.

Etter Danmark følger Island, Sveits, Finland, Nederland, Canada, New Zealand, Australia og Sverige.

- Ved å velge å produsere olje og investere overskuddet til nytte for framtidige generasjoner har Norge beskyttet seg fra ustabile oppturer og nedturer som rammer mange andre oljerike økonomier, sier John Hewlliwell ved University of British Columbia i en pressemelding.

Han mener dette har vært mulig i Norge fordi vi har høy grad av tillit, et felles mål, generøsitet og et godt styresett.

Alle landene som topper lista scorer høyt når det gjelder faktorer som regnes som viktige for folks lykke: omsorg, frihet, sjenerøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett.

Årets rapport retter spesiell oppmerksomhet til lykke på arbeidsplassen.

- Folk jobber som oftest mesteparten av livet, så det er viktig å forstå den rollen arbeid og arbeidsløshet spiller når det gjelder å skape lykke, sier en annen professor bak kåringen, Jan-Emmanuel De Neve, fra aïd Business School, University of Oxford.

Folk i godt betalte jobber er lykkeligere, men penger er ikke det eneste som påvirker hvor fornøyde vi er med jobbsituasjonen. Arbeidsliv-balanse, variasjon og grad av autonomi er andre viktige faktorer. Å være arbeidsledig er en faktor som trekker ned lykkenivået.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Den profilerte menneskerettighetsadvokaten Amal Clooney (39) giftet seg med Hollywood-stjerna George Clooney (55) i 2014, og nå venter paret tvillinger sammen.

Samtidig representerer advokaten en rekke personer som er blitt utsatt for voldtekt, kidnapping og trafficking av terrororganisasjonen IS.

Forrige uke gjestet hun FNs hovedkvarter i New York, der hun talte på vegne av ofrene. I den hardslående talen sin oppfordret hun FN på det sterkeste til å agere mot IS’ brudd på menneskerettighetene, ifølge The Telegraph.

På tross av den viktige jobben Amal Clooney gjør, har en rekke medier valgt å fokusere på 39-åringens «gravidstil» under FN-besøket framfor på hennes prestasjoner som advokat.

Dét får blant andre The Guardians motejournalist Hadley Freeman til å reagere.

- Bokstavelig talt viktigere enn folkemord

I en kritisk kommentarartikkel tar Freeman utgangspunkt i det som tilsynelatende er en e-post fra en leser, «Richard», som lurer på hvorfor ikke alle gravide kvinner kan kle seg like elegant som Clooney.

Etter først å ha besvart «Richards» spørsmål på en sarkastisk, dog effektiv måte, går Freeman videre til å omtale Amal Clooneys «mammaklær».

«Hvordan skulle jeg klare å unngå dem? De er jo bokstavelig talt viktigere enn folkemord. Forrige uke reiste Clooney, en menneskerettighetsadvokat, til FN for å snakke om verdens passive respons på Den islamske stats brutalitet. Men hvem bryr seg om det? En gravid kvinne hadde på seg noe!» skriver hun ironisk.

Motejournalisten demonstrerer på treffende vis hvordan tabloidpressen valgte å dekke Clooneys besøk i FN, ved å trekke fram noen av overskriftene om forrige ukes «spennede mammaklær-sak»:

«Amal Clooney viser fram babymagen sin i FN» og «Amal Clooney spikrer en elegant mamma-look mens hun tar til orde mot Isis i FN» er bare to av dem (oversatt fra engelsk, journ.anm).

• Se flere av de sexistiske overskriftene i videoen øverst i saken!

Saken fortsetter under bildet.

- Amal reduseres til utseende og fruktbarhet

Freeman mener mediedekningen er definisjonen av sexisme, ettersom den overser Clooneys profesjonelle prestasjoner – til fordel for utseendet og fruktbarheten hennes.

Deriblant People, Mirror og The Daily Telegraph er et knippe av mediene som har publisert artikler om Clooney med sexistiske vinklinger de siste dagene. På den internasjonale kvinnedagen, den 8. mars, valgte People å beskrive henne slik:

«Den blivende mora (som tilfeldigvis også er gift med George Clooney) viste seg utenfor FNs hovedkvarter i New York onsdag, mens hun viste fram babymagen i et mørkegrått blyantskjørt og matchende, kort blazer» (oversatt fra engelsk, journ.anm).

Da Amal Clooney besøkte Athen i 2014 for å være rådgiver for landets regjering i en langvarig tvist med Storbritannia, valgte for øvrig Seoghør.no å trekke fram garderoben hennes. Dagbladet skrev at hun «viste fram magen på rød løper» i februar, da hun og George Clooney var til stede på prisutdelinga César Awards i Paris.

- Har til gode å se slike artikler om menn i FN-bygget

Blant dem som reagerer på mediedekningen rundt Clooneys tale i FN, er også Susanne Kaluza. Hun er rådgiver innen samfunnsansvar i Trigger, og har tidligere gått i bresjen for blant annet kvinners rett til selvbestemt abort.

Kaluza har også vært tidligere ansatt i Dagbladet.

- Her må vi se på utgangspunktet. Clooney er en menneskerettighetsadvokat ved Doughty Street Chambers, foreleser ved Colombia og snakker flytende fransk, engelsk og arabisk. Hun var i FN-bygget fordi hun representerer den yezidiske menneskerettighetsaktivisten Nadia Murad, forklarer Kaluza, og fortsetter:

- Murad ble fanget av IS, voldtatt og solgt videre som sexslave. Clooney var til stede for å be sikkerhetsrådet etterforske disse kriminelle handlingene. Hun advarte mot et nytt Rwanda, der FN angrer på at de gjør for lite, for sent. For mens verdenssamfunnet tvinner tomler forsvinner bevis og massegravene forblir ubeskyttet.

Så kom mediedekningen, der altså også seriøse medier som Time og Daily Telegraph fokuserte på Amals babykul og antrekk.

- I stedet for å skrive om døde kropper i massegraver, skriver media om kroppen til en kvinnelig advokat. Jeg har ennå til gode å se artikler om kroppene til mannlige menneskerettighetsadvokater eller andre menn som var i FN-bygget den dagen, sier hun.

- Blitt for vant til slik omtale av kvinner

Susanne Kaluza karakteriserer omtalen av Clooney som klassisk sexisme, og kaller dekningen et «åpenbart problem». Hun trekker fram P3s Christine Danckes video fra tidligere i måneden, der hun stilte kjente norske menn spørsmål kvinner ofte får.

- Stian Blipp ble blant annet spurt om hvorvidt han tror folk ikke ser hele ham som person fordi han er så kjekk, mens gutta i Kvelertak fikk spørsmål om hva slags undertøy de hadde på.

Hun understreker at effekten blir komisk fordi spørsmålene er rettet mot menn, og at det understreker veldig godt hvordan vi ikke lenger reagerer på helt lik omtale av kvinner.

- I artiklene etter FN-talen reduseres Clooney fra en advokat med kunnskap og meninger til et objekt i en kjole. Vi er litt for vant med at kvinner blir omtalt på denne måten til at vi stopper opp. I dette tilfellet blir kontrasten ekstra stor, nettopp på grunn av alvoret i hva Clooney egentlig var der for å snakke om.

Kaluza frykter artikler som dette undergraver medienes troverdighet.

- Mediebransjen er under press om dagen, da er det essensielt å kunne vise til viktigheten av en fri og kunnskapsrik presse. Dette hjelper fint lite. For egentlig er det ikke så vanskelig: Med mindre du har en klar og tydelig grunn, skriv om det en kvinne sier eller gjør, ikke hvordan kroppen hennes ser ut eller hva hun har på seg.

- Motejournalistikk skal ikke være diskriminerende

Ida Elise Einarsdóttir, redaktør i mote- og livsstilsmagasinet Vixen, framhever at The Guardians motejournalist har valgt å fokusere på noen av de mest tabloide mediene i artikkelen sin.

- Nå viser Freeman til noen av de aller mest kommersielle mediene, så det blir jo litt ensidig, og er overhodet ikke representabelt for motejournalistikken. Samtidig kan man godt diskutere om disse spesfikke vinklingene ikke blir forkastelige, sier hun.

Einarsdóttir legger til at det ikke er problematisk med omtale av klær og mote i offentligheten, men at det er avgjørende med en bevissthet om formen:

- Mote er integrert del av kulturbegrepet i samfunnet, så man må fortsatt kunne snakke om mote, men det handler om måten vi gjør det på. Vi er fortsatt opptatt av hva kjendisene, de kongelige og politikere har på seg, men mer enn hvem eller hva man har på, bør motejournalistikken også dekke hvorfor.

- Bortsett fra trendaspektet er jo klær en måte å uttrykke seg på, også for å fremme politiske budskap. Se for eksempel på den blå sløyfen superstjernene bar på den røde løperen under årets Oscar-utdeling, som en protest mot president Trumps foreslåtte innreiseforbud.

Vixen-redaktøren understreker videre at motejournalistikk bør være opptatt av å gå i dybden og trekke linjer til eksempelvis politikk, framfor å felle overfladiske smaksdommer.

- Motejournalistikken skal selvsagt ikke være verken sexistisk, rasistisk eller på andre måter diskriminerende. Den trenger heller ikke være overfladisk og flåsete – det handler om hvor vi velger å sette fokus.

Ida Elise Einarsdóttir påpeker dessuten at diskusjonen om hvorvidt det man har på seg er viktig eller ikke, langt ifra er ny i motejournalistikken.

- Men den er kanskje mer aktuelll nå enn noensinne. Jeg tenker eksempelvis på «Ask her more»-kampanjen i USA, som oppfordrer rød løper-reportere til å sette fokus på kvinners karriere fremfor hva de har på seg.

fra norsk tipping

(FourFourTwo): Borussia Dortmund bekreftet denne uka at Mario Götze mister resten av sesongen på grunn av en stoffskiftesykdom. I den forbindelse har FourFourTwo sett på noen av de merkeligste skadene fotballspillere har pådratt seg.

1. Danset på seg skade

Da Valencia lot en skadet Adil Rami reise til gamleklubben Lille for å stille opp for veldedighet, forventet de nok at midtstopperen ville holde beina høyt. I stedet inntok 27-åringen scenen for å danse til superhiten Gangnam Style, noe som gjorde at han fikk en infeksjon i et sår og mistet tre kamper. «For en idiot», var det en supporter som treffende uttalte.

2. Skadet av colaboks

Bekymring over den fysiske helsa, hjertekomplikasjoner og dratapp i øyet fra kloss hold – Jari Litmanens fikk ikke én kamp på de seks månedene han tilbrakte i Fulham i 2008. Den mest bisarre skaden var da Litmanen fikk en dratapp (åpningsmekanismen på en drikkeboks) i øyet.

- Han sto ved siden av Malmös sportsdirektør, som åpnet en cola og toppen traff Jari i øyet, sa daværende Fulham-sjef Roy Hodgson.

3. Overså advarsel og ble straffet

Året er 2006 og det er omkamp i FA-cupens fjerde runde mellom Everton og Chelsea når Toffees-keeper Richard Wright går ut på gressmatta for å varme opp. Han ignorerer et skilt som sier at han ikke må trene i målområdet, og ender opp med å tråkke på skiltet som står plasser i målet. Det fører til en forstuet ankel. Tre år seinere skadet Wright skulderen sin etter et fall fra loftet. Mellomnavnet hans er faktisk Closeau.

4. Tannpine ble pine for laget

Den brasilianske midtbanespilleren Ramalho hadde smerter i en tann, så han dro til tannlegen og svelgte pillen han fikk. Dessverre var det svært sterke saker han ble gitt, og en pille han egentlig skulle ført inn i kroppen andre veien. Han måtte tilbringe de neste tre dagene i senga.

5. Papir i øyet

Endeløse køer, toaletter fra tredje verden og kroppsvisitering – flyplasser kan være stressende på folk flest. Men akkurat hva som fikk den kroatiske spissen Milan Rapaic til å stikke seg selv i øyet med boardingkortet juli 1995 er umulig å si. Han mistet iallfall tre uker med sesongoppkjøring. Smart gjort.

6. Bitt av slange

Det er tydelig at flyplasser er skumle. Da spanske Deportivo La Coruna landet i Pamplona før et møte med Osasuna, var en 15 centimeter lang slange en del av velkomstkomiteen. Da backen Enrique Romero ville kikke litt nærmere på dyret, beit den lille slangen fingeren hans, og snart var hele armen dekket av utslett. Romero tilbrakte natta på sykehus og sluttet seg til troppen på flyplassen 24 timer seinere før hjemreisen. Klubben tapte også 2-3.

7. Karrièreslutt på grunn av hund

«God takling, god takling», sa kommentatoren med latter i stemmen da en hund stormet inn i Brentford-keeper Chic Brodie november 1970, under fjerdedivisjonskampen på Layer Road. Men skottens kne ble ødelagt, og han spilte aldri en profesjonell kamp siden. I stedet la han opp og ble taxisjåfør.

- Hunden var kanskje liten, men det var tilfeldigvis robust, sa offeret etterpå.

8. Morgenstund er tull i grunn

Vi har alle hatt problemer med å stå opp om morgenen, men i august 2007 maktet ikke Leroy Lita å komme seg opp av senga – bokstavelig talt. Angriperen traff en nerve i beinet da han skulle strekke ut, og mistet sesongens første tre kamper.

- Det er ikke en skade som bør bli latterliggjort. Leroy har det veldig vondt. Han kunne neste ikke gå i går, uttalte Reading-sjef Steve Coppell.

Det er fortsatt litt morsomt.

9. Kokende vann på pungen

Når du krangler med samboeren må du alltid sørge for at det ikke er varm veske i nærheten. Bare spør Argentinos Juniors-angriper Emilio Hernandez, som klarte å velte en kopp med kokene vann på sine edlere deler februar 2011 (seriøst, hvordan er det mulig?). Først to uker etterpå returnerte chileneren.

10. Feiring ble sorg

Etter to måneder uten seier, var Real Betis nærmest desperate etter å få smake på seierens sødme, da Numancia sto på motsatt banehalvdel april 2008. Så da talismanen Sergio Garcia scoret før det hadde gått ti minutter, så det veldig bra ut – helt fram til han tenkte det var smart å feire scoringen med å skli på knærne. I stedet for å skli på gresset, ble han sittende fast i underlaget og ødela samtidig flere leddbånd. Betis tapte fire av de seks påfølgende kampene som mannen med hestehale gikk glipp av, og rykket ned på dårligere målforskjell. Ups.

fra norsk tipping

FORSØKET på å hente inn forspranget til tilsynelatende helt suverene Martin Johnsrud Sundby ødela denne sesongen for Petter Northug. Underveis i det utfordrende prosjektet med å få en sterk nok fysisk base til å kunne spurte inn nye gull, gikk det helt feil. Petter trente i stykker kroppen, og misset for en sjelden gang med formoppbyggingen til et mesterskap.

Nå kommer det en ny slik utfordring før OL i Pyeongchang neste vinter for Norges sikreste gullgutt:

• For hvordan blir det mulig å slå Johannes Høsflot Klæbo i en spurt?

Etter å ha sett en stokk stiv 20-åring hente inn en av sportens raskeste avsluttere bare i løpet av de siste hundre meterne i Quebec i går, virker denne oppgaven vrien.

FOR det som skulle vært en gedigen triumf på hjemmebane for Alex Harvey og en boost for langrenn på et nytt kontinent, endte med enda en Klæbo-seier. Unggutten kom bakerst i tetrioen inn på stadion etter at Niklas Dyrhaug hadde tatt sjansen på en sugende langspurt.

Tilsynelatende var Johannes tom for krefter i kampen mot to av sportens sterkeste avsluttere, men den ekstreme fartsøkningen hans holdt likevel:

- Det å kunne vinne, koblet inn noe helt annet, forklarte han spurten etterpå.

Forøvrig er toppfarten hans uforklarlig høyt.

DERFOR ble det borteseier på den skifesten der hele Quebec feiret byens flotte verdensmester Alex Harvey. Det blir uansett gode dager framover både for Harvey og canadisk langrenn som ny kultsport, men enda sikrere ser framtida ut for tidenes yngste sammenlagtvinner i verdenscupen i sprint. Han er raskere enn alle, og han er definitivt et norsk naturprodukt.

Eller for å se det med utenlandske øyne. Svenske selvsagt:

- Det siste denne sporten lengter etter er enda en norsk superløper, sa Anders Blomqvist, langrennsekspert på Sveriges Television (SVT), og minnet om hvordan Petter Northug og Martin Johnsrud Sundby har dominert de siste årene.

BLOMQVIST og de andre svenske ekspertene har i dagesvis overøst den unge Klæbo med superlativer. De som er glad i sporten kan ikke gjøre noe annet:

- Vi får bare nyte underholdningen, konkluderte SVT-veteranen enda en oppvisning av Johannes.

I likhet med alle som kan langrenn, erkjenner Anders Blomqvist hvordan breddearbeidet i norsk langrenn mer enn noen gang får fram nye herreløpere i verdensklasse. Før denne sesongen innførte det internasjonale Skiforbundet (FIS) nye strengere kvoteregler for å begrense den norske dominansen. Det har gitt flere harde diskusjoner om norsk laguttak, men ingen radikal forandring av sammenlagtlista:

• Blant de 20 beste i verdenscupen var det 11 norske løpere.

Og det uten Petter Northug i form.

LIKE overbevisende er ikke rekrutteringen hos jentene, men der har jo Norge vunnet alt av VM-gull og verdenscuper denne vinteren.

Det er formidabelt. Ikke minst fordi resultatene har kommet i en sesong der konkurrentene egentlig har hentet inn mye av forspranget, og der en løper som Stina Nilsson er blitt sterk nok til å vinne på flere ulike distanser.

Den norske utfordringen blir igjen å tette avstanden mellom de etablerte topp internasjonale løperne og de som i påvente av Therese Johaug er ranket fra nummer åtte og nedover. Det kan gjøres ved å holde større landslag og fylle alle jentekvotene uansett nivå.

FØR denne sesongen ble løpere som hadde slitt med sykdom vraket og landslagene redusert for å passe de mindre kvotene i verdenscupen. Det rimer ikke med de solide holdningene til fellesskapet som har hjulpet sporten gjennom en turbulent vinter.

For selvsagt hadde Petter Northug helt rett i fjor vår da han kritiserte vrakingen av lillebroren sin. Et Skiforbund som ellers tilstreber mest mulig kunnskap på de ulike landslagene sine, skal ikke være knipne med å dele ut landslagsdrakter både til trening og i konkurranse.

I lengden vil en slik sparepolitikk unødvendig isolere landslagene fra ulike private satsinger, og øke muligheten for at gode løpere trener feil fordi de under forberedelsene mangler ressurser til nødvendig testing.

Og for å si det forsiktig:

• En skinasjon som får fram superløpere som Johannes Høsflot Klæbo, har på alle måter råd til å være raus.

fra norsk tipping

Jeg kan utøve terror og angrep mot staten, svindle staten for millioner og milliarder, jeg kan lyve, stjele og drepe, men statsborgerskapet, det mister jeg aldri – uansett hvor mye galt jeg gjør mot landet mitt. Jeg kan dømmes til fengsel og straffes (hardt), etter at min rettssikkerhet er nøye ivaretatt. Men jeg kan aldri miste statsborgerskapet, og jeg kan aldri utvises.

Mens jeg tilhører A-laget, er flere av mine venner og familie på B-laget. De er født i Norge, og de er norske statsborgere, som meg, men det er en viktig forskjell: De kan når som helst bli gjort statsløse og fratatt sitt norske statsborgerskap – og det uten å ha gjort noe som helst galt annet enn å kanskje ha foreldre som har løyet til staten.

Slik blir det når Høyre og Frp sitter med makten og setter i gang klappjakt etter personer som skal fratas sitt norske statsborgerskap. De vil «sende et signal». 2016 var rekordår, med over dobbelt så mange frarøvelser av statsborgerskap som året før.

Bioingeniøren Mahad Adib Mahamud er en av de på B-laget. Staten vil ta fra Mahamud sitt norske statsborgerskap etter 17 år i Norge. Dermed er han statsløs, jobbløs og hjemløs, og kan ikke dra til verken Somalia eller Djibouti (hvor det strides om han er fra). Han var integrert, engasjert og i jobb, nå er han uvedkommende for norske myndigheter.

Mahamud er ikke det eneste eksemplet. Se for deg at du kom til Norge med familien din som flyktningbarn for 27 år siden. Du har selv fått barn som går i barnehage og skole nå. Du har jobb og snakker norsk, og er borger av Norge. Helt til du en dag får brev fra UDI. De mener foreldrene dine løy for 27 år siden da du kom til Norge. De mener du aldri har vært norsk statsborger og at du må levere inn passet ditt.

Dette er virkeligheten for en familie på 12 som nå mister passene sine. UDI mener at ekteparet var fra Jordan, mens de selv mener de var palestinske flyktninger i Syria. Nå mister også tre barn og barnebarn statsborgerskapet.

«Det er ingen menneskerettighet å ha norsk statsborgerskap», sier Frp’s Jan Arild Ellingsen når Miljøpartiet De Grønne konfronterer regjeringen.

Jo, det er det.

Ifølge menneskerettighetene har enhver rett til et statsborgerskap. Det er på den måten det internasjonale samfunnet er bygget opp. FN-systemet er også bygget på det, på samme måte som internasjonal rett: Tanken om at hver borger er representert av myndighetene i den staten hvor de bor, lever og har sin tilknytning. I demokratier springer myndighetenes legitimitet ut av borgernes tillit og delegerte makt.

Så hva slags land er det som synes det er greit å utvise barn i skolealder for noe bestefaren skal ha sagt eller ikke sagt for 27 år siden? I våre naboland er praksisen mindre middelaldersk. Det vanlige i Norden er at statsborgerskap ansees som permanent, når det først er gitt. I Sverige er det to muligheter for å miste statsborgerskap: Enten at du har svak tilknytning til Sverige og er bosatt utenfor Sverige, eller at du selv søker om å bli fritatt ditt svenske statsborgerskap.

Statsborgerskap er grunnlaget for demokratiet, ikke en medalje for god oppførsel. Det er noe du har fordi du har tilhørighet til en stat og bor og lever der.

Derfor har Miljøpartiet De Grønne nå foreslått på Stortinget at myndighetene ikke kan tilbakekalle statsborgerskap, med mindre det er snakk om personer som sterkt har skadet statens vitale interesser, slik det er hjemlet i Europarådets konvensjon om statsborgerskap fra 1997.

Har du løyet og gitt uriktige opplysninger til norske myndigheter for å få den, så skal du naturligvis straffes med en rettferdig og rimelig dom, men tilhørigheten din er uansett like reell etter mange år i Norge.

Miljøpartiet De Grønne ber også regjeringen innføre et tidsavgrenset amnesti for å korrigere tidligere feilaktige oppgitte identitetsopplysninger til myndighetene. Norge har nemlig ikke alltid vært like opptatt av å stadfeste riktig identitet på flyktninger, og har ikke vært like flinke på identitetsavklaring som i dag. Norske myndigheter har derfor også selv et ansvar for at de gamle sakene ikke er oppklart tidligere.

I tillegg vil vi gjøre det mulig å ha dobbelt statsborgerskap. Norge har blitt mer og mer integrert med resten av verden, og stadig flere norske statsborgere har sterk tilhørighet til flere land, uavhengig av om de er født norske eller ei. Å anerkjenne at noen borgere tilhører to stater vil også gjøre oss mer på linje med andre nordiske land.

Grunnloven § 97 forbyr tilbakevirkende kraft for alle nye lover, et viktig prinsipp. Men for B-laget finnes ikke engang en foreldelsesfrist, en frist for myndighetene til å avdekke feil eller mangler ved vedtaket ditt om å få statsborgerskap. Dette på tross av at de aller fleste forbrytelser har en foreldelsesfrist i norsk rettsvesen.

Alle de eldgamle asylsakene som UDI nå tvinges til å gå gjennom, viser en ærekjær maktarroganse fra FrP og Høyre. En politikk basert på den høyst irrasjonelle forestillingen om at norskhet er noe du skal gjøre deg fortjent til. Hvis du har lurt oss, så skal vi gjengjelde, og straffe deg hardest mulig: Statsløshet.

Dette skaper en uverdig utrygghet for hele familier og slår en kile inn i tillitsforholdet mellom stat og borger. Det er naivt av FrP og Høyre å tro at vi skaper et tryggere og mer velfungerende samfunn ved å utvise folk og rive barn ut av skole og barnehage, uansett hva som har skjedd for mange år siden.

Den siste tiden har vist at Stortinget trenger en debatt om hva statsborgerskap er. Å gi noen statsborgerskap er en stor avgjørelse, og den avgjørelsen bør være endelig. Vi bygger ikke et rettferdig og inkluderende samfunn med et A- og B-lag. Vi bygger det i fellesskap.