bilindustrien

fra Norsk Tipping

• Norge – Kroatia, fredag 20.45

PARIS (Dagbladet): – Dette blir en helt annen kamp enn sist, sier landslagskaptein Bjarte Myrhol til Dagbladet før morgendagens VM-semifinale i Paris.

Kroatia er blitt et norsk håndballmareritt de siste åra: Først vant kroatene bronsefinalen i januar i fjor. Så fulgte de opp med å slå Norge i OL-kvalifiseringen og knuse Rio-drømmen i april.

Bedre enn før

Historisk sett er Balkan-laget en tøff nøtt. Norge og Kroatia har møttes 26 ganger siden den første landskampen i 1995. 15 har endt mot kroatisk seier. Norge har vunnet 9 og to kamper har endt uavgjort.

Den statistikken må bedres i morgen kveld dersom det skal bli norsk jubel foran 16 000 tilskuere i AccorHotels Arena.

- Kroatia er et teknisk lag som også ønsker å løpe mye, slik som vi vil. Det er det laget som klarer å stå i 60 minutter, som vinner, sier landslagssjef Christian Berge.

- Er dere bedre nå enn i bronsefinalen for ett år siden?

- Spillerne er ett år eldre, jeg selv er blitt ett år eldre. Gutta har bedre roller i klubblagene sine og flere har kommet seg utenlands. Vi har lært mye fra semifinalen og bronsefinalen i fjor. Det blir en helt annen inngang til denne kampen, sier Berge.

- På hva slags måte?

- Vi var veldig glade for å komme til semifinalen i EM og det var et mål vi hadde. I år hadde vi som mål å bli blant de to beste i gruppa. Nå tar vi én kamp av gangen. Det gir oss en ny, bedre følelse. Dette blir en helt åpen kamp. Kroatia er kanskje små favoritter, men vi vet vi kan slå dem, sier Berge.

Ingen frykt

Bjarte Myrhol har vært en av Norges viktigste spillere i VM – både som forsvarsbauta og strekspiller i angrepet. 34-åringen er håndballguttas leder og veteran.

- Kroatia er en stormakt. Men vi er ikke redd for noen ting. Vi har en voldsom sult i laget og det skal vi utnytte. Dette blir en helt annen kamp enn bronsefinalen i fjor. Sist kom vi fra semifinaletap og var slitne. Nå er det to friske lag som møtes, sier Myrhol.

De norske håndballherrene har fått ros for raskt angrepsspill med fokus på kontringer og lynraskt ankomstspill. Det koster krefter, men bekymrer ikke landslagssjefen.

- Jo lenger ut i turneringa vi kommer, jo mer må vi løpe. Flere motspillere begynner å bli slitne rundt omkring, og det må vi utnytte. Det blir mer slitasje på spillerne. Det er det ingen tvil om, men samtidig slipper vi en del duellspill. Vi kan stå og slåss i 60 minutter og spille langsomt, men jeg tror det sliter like mye. Måten vi spiller på er litt demoraliserende for motstanderen, det gir oss energi å score ti sekunder etter et baklengsmål, sier Berge.

Norge – Kroatia starter klokka 20.45 fredag kveld.

fra Norsk Tipping

Kapellan Trond Laksaa har fått nok av det han mener er en både uetisk og ufølsom opptreden fra Narvik kommunes parkeringsvakter.

I Fremover i går gikk han hardt ut mot at det ble skrevet ut parkeringsbøter utenfor Håkvik kapell tirsdag – mens sørgende var samlet til begravelse.

- Det er tre begravelser der vi vet at dette har skjedd, sier Laksaa til avisa, og fortsetter:

- Det er nesten så jeg lurer på om det er fordi trafikkbetjentene oppsøker begravelsene med vilje.

Han understreker likevel at han ikke har faktisk belegg for det siste.

«Påfallende»

Ifølge Laksaa var det en tilsvarende episode ved Ankenes kirke for to uker siden, mens en tredje episode skjedde før jul.

Også ved to, tre andre anledninger sier kapellanen at han har sett parkeringsvakter i forbindelse med begravelser.

- Jeg har vært mye på disse stedene, og har ikke sett parkeringsvakter utenom begravelser, men i forbindelse med begravelser har jeg sett dem flere ganger, sier han til Dagbladet.

Han synes dette er «påfallende», også fordi Håkvik kapell og Ankenes kirke ligger 10-15 minutters kjøring utenfor sentrum av Narvik.

- De dukker plutselig opp rett i forkant av begravelser, og det synes jeg er rart, sier han.

- Ufølsomt

Laksaa mener parkeringstjenesten i kommunen burde bruke mer skjønn – slik han berømmer politiet og vegvesenet for å gjøre – og holde seg borte fra områdene utenfor kirkene når det er begravelser der.

- Jeg synes det er ufølsomt overfor mennesker i sorg som er der for å ta avskjed, og til dels uetisk også, sier Laksaa, og forteller at det har preget stemningen inne i kirkene.

- Det skaper en slik uro. Folk som har gått inn, begynner å gå ut igjen, og det store samtaleemnet før begravelsen er parkeringsvaktene, sier han.

I lokalmiljøet har saken skapt stort engasjement, med en mengde Facebook-kommentarer. I mange av dem får parkeringsvaktene passet sitt påskrevet.

- Stemmer ikke

Dagbladet ba i kveld fagansvarlig for parkering i Narvik kommune, Kjell Ketil Dalelv, kommentere at Laksaas synes det er påfallende at parkeringsvaktene dukker opp rett før begravelser, når han ikke ser dem utenfor kirkene ellers.

- Det må stå for hans regning, sier Dalelv.

Dalelv avviser at parkeringsvaktene bevisst oppsøker kirkene under begravelser.

- Nei, det stemmer ikke. Vi har en bilpatrulje som er ute og kjører, og det gir en viss oppdagelsesrisiko.

Han har en viss forståelse for at Laksaa synes det er ufølsomt og uetisk å drive parkeringskontroll rett før begravelser, hvor folk er i sorg.

- Ikke bevisst

- Jeg forstår jo standpunktet hans, men det er nå et busstopp der og bussen er en av de prioriterte i trafikken, sier Dalelv om situasjonen ved Håkvik kapell tirsdag, hvor enkelte skal ha parkert i ei busslomme.

- Trafikkbetjentene patruljerer hele kommunen, og vi håndhever på busslommer og feil parkering. Man går ikke etter begravelser slik det er framstilt. Vi vet ikke når det er begravelser, sier han.

- Hvor mange ganger har dere vært ute og bøtelagt i forbindelse med begravelser?

- Det er de to gangene jeg vet om.

- Visste dere at det skulle være begravelse der?

- Nei, sier Dalelv.

- Har sin pris

Han forklarer at det 30 meter fra bussholdeplassen er en barneskole, som følges opp av parkeringsvaktene. Han sier at Narvik kommune har brukt flere hundre tusen kroner på trafikksikkerhet og at det er viktig med kontroller i nærheten av barneskoler.

- Er det ikke mulig å vise litt skjønn og ikke slå til akkuart når det skal være begravelser, slik Laksaa sier at blant annet politiet gjør?

- Hva politiet gjør, får de stå for.

- Hvordan påvirker det dere i etaten at det blir såpass mye bråk som dette?

- Myndighetsutøvelsen har sin pris, så det registrerer vi, sier Kjell Ketil Dalelv.

Han sier at trafikketaten i Narvik ifølge lederen for bransjeforeningen for parkeringsbransjen NORPARK ikke avviker fra utøvelsen ellers i landet.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet/NTB): – Vi har blitt enige om å avlyse møtet vi hadde planlagt for neste uke. Hvis ikke Mexico vil behandle USA rettferdig og med respekt, så er det ingen vits å møtes, sier president Donald Trump.

Han står på talerstolen i Philadelphia, der han snakker til partiet sitt under et republikansk kongressmøte.

For første gang på mange år kontrollerer Republikanerne nå både Det hvite hus og begge kamrene i Kongressen, og Trump påpekte overfor sine partifeller at de går travle tider i møte, skriver NTB.

- Tenk på alt vi kan gjøre og alle de som vi kan gjøre det for, sa presidenten.

- Bare å avlyse

Det er bare noen få timer siden Mexicos president varslet at han avlyser møtet med den amerikanske presidenten, i et forsøk på å slå ned på Trumps ønske om at meksikanerne skal ta mur-regninga.

- Grensekontroll er utrolig viktig for å ivareta sikkerheten og jobbene for våre borgere. Jeg har sagt det før: USA betaler ikke for den veggen, sier han.

- Dersom Mexico ikke er villig til å betale for den ytterst nødvendige muren, er det bedre å avlyse det planlagte møtet, skrev den amerikanske presidenten på Twitter torsdag.

Så svarte Mexico:

«Vi har denne morgenen informert Det hvite hus om at jeg ikke vil delta i arbeidsmøtet som er planlagt neste tirsdag med @POTUS», heter det i meldingen fra president Enrique Peña Nieto.

Seinere i ettermiddag har Trumps pressetalsmann Sean Spicer sagt at Det hvite hus vil prøve å finne en ny dato for et møte.

Saken fortsetter under videoen.

- Store ting

Trump snakker i kveld om alt han har fått til – som frihandelsavtalen TPP som han skrotet – i sine første dager som president.

- Etter at jeg kom til denne posisjonen har jeg gjort store ting, store ting, som skal få amerikanere tilbake på topp igjen, sier han fra talerstolen.

- Vi skal bli USA igjen. Vi skal massivt senke skattene, sier han mens republikanerne klapper takt. Han nevner veteranene og bøndene rundt om i USA som han bedyrer vil få det bedre i tida framover.

Travle tider

Trump har holdt et høyt tempo siden han flyttet inn i Det hvite hus forrige fredag.

Han har undertegnet en rekke presidentordrer der han blant annet har reversert Obamas helsereform Obamacare, begynt prosessen med å trekke USA ut av frihandelsavtalene TPP og NAFTA, godkjent byggingen av to omstridte oljeledninger og en omfattende omgjøring av USAs flyktningpolitikk i tillegg til en rekke andre saker, skriver NTB.

I kveld gjentok Trump at han driver politikk «for vanlige folk».

- Makten skal flyttes fra Washington og tilbake til det amerikanske folk, sa han.

- Millioner av amerikanere har tro på oss, og nå har vi sjansen til å oppnå reell forandring i USA, fortsatte han.

Mens Trump sto på talerstolen inne på konferansesenteret, gikk hundrevis av demonstranter i protestmarsj i Philadelphia. De ropte slagord med krav om at presidenten må gå av.

Saken fortsetter under videoen.

Nekter flyktninger adgang

Senere er det ventet at Trump kommer til å undertegne en presidentordre om å nekte syriske flyktninger adgang til landet. Ordren innebærer at døren vil stenges helt for flyktninger fra krigsherjede Syria på ubestemt tid.

Ordren innebærer videre at flyktninger fra alle land blir nektet adgang til USA de neste fire månedene, ifølge utkastet.

Presidentordren betyr trolig også stopp i visumutstedelser i minst 30 dager for personer fra land hvor det hovedsakelig bor muslimer, deriblant Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): I kveld blir det klart hvilket lag som møter Southampton i ligacupfinalen søndag 26. februar.

For drøye to uker siden vant Manchester United den første av to semifinaler mot Hull hjemme på Old Trafford.

Scoringer av Juan Mata og Marouane Fellaini sikret United et godt utgangspunkt før returkampen på KCOM Stadium.

Omar forventes å starte

Manchester United-forsvarer Marcos Rojo er klar for spill igjen etter å ha stått over mot Stoke på grunn av sykdom.

Luke Shaw kan også få spilletid. Eric Bailly er tilbake fra Afrikamesterskapet, men vil ifølge BBC ikke spille kveldens kamp.

Hulls midtbanespiller Ryan Mason måtte ut med en alvorlig hodeskade mot Chelsea, og er utilgjenglig. Det samme gjelder midtstopper Curtis Davis som er ute med en hamstringskade.

Hulls nysignering Lazar Markovic kan få sin debut, mens vår egen Omar Elabdellaoui forventes å starte sin andre kamp for klubben.

Må score tidlig

Manchester United har en 2-0 ledelse fra første oppgjør, og det er ikke til å legge skjul på at Hull må spille langt over evne for å ta seg til finale.

- En sjanse har de absolutt, den første kampen ble mye jevnere enn det jeg trodde den skulle bli. De fortjente nesten å få med seg et bedre resultat. For at det skal være mulig bør de score tidlig, helst før pause, sier Premier League-kommentator Simen Stamsø Møller til Dagbladet.

Markus Henriksen er ute med skade, men Stamsø Møller tror likevel det blir å se nordmenn på banen i kveld.

- Jeg tror både Diomande og Omar starter i dag. Dio bøtter ikke nødvendigvis inn mål, men ting skjer ofte rundt han. Han er fryktløs. Omar kom godt unna i debuten mot Chelsea, og Hull har ikke mange andre å bruke på den plassen, så logisk at han starter der. 70/30 for at Dio starter også, sier kommentatoren.

- Vil stille sterkt

TV 2-profilen tror United-manager Jose Mourinho vil stille et sterkt lag på KCOM Stadium.

- Jeg tror han vil stille et knallsterkt lag, i hvert fall så bra han føler han kan. Særlig nå etter at United virkelig har begynt å spille bra. Mourinho har fått med seg spillerne, fansen og til og med Ferguson har kommet med fine ord. Manchester United kommer ikke til å vinne Premier League, men denne pokalen er viktig for Mourinho og jeg tror ikke han tar noen sjanser på å tape, forteller Stamsø Møller.

I forkant av den første kampen sa en annen Premier League-kommentator følgende til Dagbladet:

- United er store, store favoritter, og det er en viktig cup for Mourinho. Det første trofeet hans i England kom i ligacupen. Samtidig betyr trofeer mye for arven etter Ferguson, sa Øyvind Alsaker den gang.

Også Dagbladets fotballekspert Morten Pedersen uttalte at Hull skulle få det vanskelig mot United over to kamper.

- Jeg er ikke i nærheten av å se at United skal klare å tape dette. Om Mourinho tar dette trofeet får han mer arbeidsro på veien også, sa Pedersen.

I går avanserte Southampton til finalen etter å ha slått Liverpool 2-0 etter to kamper. For at vi skal få tre nordmenn i finalen må altså hjemmelaget servere en festforestilling i kveldens kamp.

• Hull-Manchester United sendes på Eurosport Norge klokken 20.45

fra Norsk Tipping

bHorslund debuterte som bikinifitnessutøver foran kamera i 2015 under innspillingen av TV-kanalen FEMs program «Insider FEM».

Programmet følger Horslund og flere unge jenter fra kontroll av kroppsform, og til konkurranse etter fire måneders hard trening og diett.

Denne våren er hun klar for nye konkurranser.

Streng diett

- Det som fascinerte meg mest er at du kan vise fram det du har jobbet så hardt mot. Kroppen formes akkurat som du vil, forteller 24-åringen til Dagbladet.

På tross av at hun ble vraket under sine to første formsjekker, hvor en trener bedømmer kroppen og avgjør om jentene er trente nok til å konkurrere eller ei, ga hun ikke opp drømmen.

Etter endelig å ha blitt godkjent i 2015 ble hun satt på en streng diett bestående av oppmålte porsjoner fisk, kjøtt og ris.

Dette ble kombinert med trening fem dager i uka, noe som resulterte at Horslund gikk ned over 17 kilo på fire måneder.

- Det var perioder hvor jeg tenkte: Det her funker ikke. Men man må bare fokusere på hvilke resultater det gir for kroppen. Alle idrettsutøvere har perioder hvor man tenker; «Hvorfor driver jeg med dette her?».

Kan få alvorlige konsekvenser

Ernæringsfysiolog ved Norges idrettshøgskole og tidligere fitnessutøver, Therese Fostervold Mathisen, er kritisk til konkurranseformen, og mener bikinifitness kan få en rekke alvorlige konsekvenser for utøvernes helse.

- Bikinifitness legger opp til en idealisering av en kropp som ikke er biologisk naturlig, og for de fleste umulig å opprettholde over lang tid, sier hun til Dagbladet.

I tillegg understreker Mathisen at det foreløpig er lite forskning på hvilke konsekvenser den kroppslige endringen en fitnessutøver går gjennom før og etter en konkurranse, kan ha. Hun trekker linjer til helseskader lignende idretter som har krav til vektjustering, slik som boksing, stup, skihopp eller gymnastikk, kan føre til.

- I verste fall kan det føre til tap av skjelettmasse, og man kan risikere beinskjørhet i ung alder. Dette kan føre til alvorlige brudd som kan virke midlertidig eller permanent invalidiserende, forklarer hun.

Ifølge Mathisen kan et strengt diettregime og hard trening også føre til depresjon, sosial angst, spiseforstyrret atferd , økt risiko for hjertekarsykdommer, og kroppslige endringer som svekker immunforsvaret.

Forstår kritikken

Silje Wexal Horslund forstår kritikken og skepsisen mot bikinifitness, men er ikke redd for å ta skade av å fortsette med idretten.

- Rett før en konkurranse er jeg veldig tom og sliten. Man merker at kroppen får nok. Vi kan ikke holde på lenge med lite mat og mye trening, det er kun månedene før en konkurranse, forteller hun.

Etter deltakelsen i «Insider FEM» har hun byttet coach og tatt ett år fri for å jobbe med svakhetene sine.

Nå gleder hun seg til å delta i Sandefjord Open i mars, og Oslo Grand Prix i april. Når sesongen er over avslutter hun dietten, og bruker lang tid på å trene seg opp til neste.

- De fleste coacher anbefaler ikke mer enn én sesong i løpet av ett år. Det er deilig å gå inn i «off-season» etter konkurranse. Jeg har et veldig avslappet forhold til mat og spiser det jeg har lyst på da, sier Horslund, som vanligvis jobber som frisør.

- Må skille mellom diett og slanking

Kenneth Foss, trener i Team Toppform, var den som veiledet Horslund før hennes første konkurranse. Han mener det ikke er helsefarlig å drive med bikinifitness.

- Det er viktig å skille mellom det å gå på diett for en konkurranse og slanking. Diettene jentene går på er næringsmessig ganske bra, og er sammensatt av matvarer som vedlikeholder kroppen, sier han til Dagbladet.

Foss ønsker ikke å uttale seg om en streng diett kan føre til spiseforstyrrende atferd, slik Mathisen påpeker.

- Jeg er ikke noen spesialist eller lege. Så det vil jeg ikke uttale meg om. Det er ytterpunkter i alle idretter, så det kan hende andre fitnessklubber jobber uforsvarlig, men vi jobber med å følge opp jentene våre, sier han.

Ernærinsfysiolog Mathisen mener derimot at fitnessutøvere utsetter kroppen for stor risiko over lengre tid.

- Det er ikke ekstremt å trene fem ganger i uka, men framgangsmåten med kombinasjonen av trening, tempoet og den totale kroppslige endringen en fitnessutøver går igjennom før en konkurranse er ekstrem.

I tillegg er hun skeptisk til å kalle det en sport.

- Jeg ser ingen sport i denne konkurransekategorien, som vektlegger at utøverne ikke skal ha synlig muskelmasse, men se mer ut som modeller. Da snakker vi ikke om sport lenger, men om modellvirksomhet, sier hun til Dagbladet.

fra GET

(Dagbladet): Alle de fem mennene som er pågrepet og siktet etter at en norsk-iransk (31) mann ble drept i Asker søndag kveld, har en tilknytning til MC-klubben Rock Machine.

Også avdøde var tidligere en del av klubben, og politiet er kjent med at det i forkant av drapet hadde oppstått en konflikt mellom ham og de siktede gjeng-medlemmene.

«Jævla rock machine horeunger!! Eller skal vi si cock machine», skrev 31-åringen i et innlegg på sin egen Facebook-side samme dag som han ble drept.

Etterfulgt av et pistol-tegn oppga han videre fornavnet til to personer, som etter alt og dømme er to av de fem siktede.

Etterforsker konflikt

- Meldingene avdøde skrev var rettet mot dette MC-miljøet. Det er ingen tvil om at det var en konflikt mellom ham og denne klubben, som han var med i tidligere, sier politiadvokat i saken, Jens Johannes Andenæs til Dagbladet.

Han forteller at det er naturlig for politiet å etterforske hva denne konflikten har gått ut på og hvor lenge den har pågått.

Den ene mannen avdøde navnga på Facebook er en 38-åring fra Jessheim, som skal være europaleder for Rock Machine.

Han skal tidligere ha hatt bånd til MC-klubbene Outlaws og Gladiators, og ble pågrepet av politiet tirsdag kveld.

- Min klient har gitt en grundig forklaring, og han erkjenner ikke straffskyld, sier mannens advokat, Tom Barth-Hofstad til Dagbladet.

28-åringen er sammen med en 45-åring fra Romerike og en 40-åring fra Vestfold siktet for grov kroppsskade eller medvirkning til dette.

- Min klient er klar på at han er uskyldig i dette, og tar siktelsen tungt, men jeg kan ikke si noe mer nå av hensyn til etterforskningen, sier 40-åringens advokat Jon Anders Hasle til Dagbladet.

I tillegg er en 27-åring fra Romerike og en 33-åring fra Oslo siktet for drap eller medvirkning til drap på 31-åringen. Begge ble torsdag varetektsfengslet i fire uker.

Rundt 25 medlemmer

Rock Machine er en selverklært såkalt énprosentklubb med «lovløse», som av politiet i nærmere 30 land regnes som samlingssted for etablerte kriminelle. Klubben er også blant de mange énprosentklubbene under oppseiling som Kripos tidligere har advart mot.

- Rock Machine MC er en klubb etablert flere steder på Østlandet og som har sitt utspring fra Canada. I Norge har vi gjennom dommer sett at medlemmer i Rock Machine har vært involvert i narkotikaomsetning, vold og utpressing. Rock Machine regnes som en internasjonal énprosent MC-klubb, og den har rundt 25 medlemmer i Norge. Det er en selvstendig klubb, som ikke støtter noen av de andre store klubbene, sier presseansvarlig i Kripos, Ida Dahl Nilssen til Dagbladet.

Rock Machine MC Klubb har så langt i dag ikke besvart Dagbladets henvendelser i saken. Den siktede 38-åringens advokat, Barth-Hofstad sier til Dagbladet at det blir feil å betegne klubben som kriminell.

- Det er ikke en riktig benevnelse av klubben. De som måtte påstå dette har ikke bakgrunn for å si det, sier han.

- Dette er en klubb for litt voksne gutter som liker å kjøre motorsykkel, som har det i fokus, fritidsinteresse og sosial aktivitet, fortsetter advokaten.

Forsøkt å bygge seg opp

Lensmann i Ullensaker, Morten Huse forteller at de seinest forrige uke hadde en aksjon mot MC-klubbens lokaler på Jessheim.

- Vi har lenge hatt fokus på personer tilknytta denne klubben, og vi har flere ganger tidligere siktet dem for alvorlig kriminalitet, sier Huse til Dagbladet.

- Etter vår vurdering har Rock Machine vært noe nede for telling en periode, men i det siste forsøkt å bygge seg opp igjen. De er ikke blant de største klubbene, men medlemmene driver åpenbart med kriminell virksomhet, og ønsker å framstå som store og tøffe, fortsetter lensmannen.

Øst Politidistrikt har etablert en egen gruppe som jobber med MC-miljøet, og dette bidrar til at politiet nå har en relativt god oversikt over persongalleriet rundt Asker-drapet.

- Gruppa er viktig fordi den gir politiet oversikt og muligheter til å følge MC-miljøet, sier Huse, som forteller at de nå bistår Oslo-politiets etterforskning i den grad det er nødvendig.

Alle har forklart seg

Politiet ønsker ikke å gå ut med informasjon om hvordan de fem pågrepne mennene stiller seg til siktelsene, av hensyn til den videre etterforskningen.

- Det jeg kan si er at alle fem har forklart seg, sier politiadvokat Andenæs.

Den foreløpige obduksjonsrapporten av avdøde forelå onsdag.

- Uten å gå i detalj kan vi slå fast at avdøde utvilsomt ble utsatt av vold og omkom som følge av denne, sier Andenæs.

fra GET

Fram til påske reiser han land og strand som Ove i Riksteatrets «En mann ved navn Ove». Men på den store dagen er det spillefri. Når teatertruppen ankommer Bergen, kan han ta en dusj, skifte til penskjorta og vandre ut i vinterkvelden.

–Manageren kommer over, så da skal vi feire med en bedre restaurantmiddag. Kanskje det blir Lucullus på Hotel Neptun.

Med manageren sikter Nordin til kona Torhild Strand. De har vært et par i over 35 år og jobbet sammen de siste 10.

–Hun er en god sparringpartner. Vi kan være ganske røffe med hverandre når det diskuteres hva jeg skal gjøre og ikke, det er rene ord for pengene. Torhild vet mine styrker og svakheter, men det er jeg som har siste ordet.

–Er dere uenige om noe nå?

Nordin drar på det.

–Vi har en disputt om noe jeg har tenkt å hive meg på i 2018. Jeg har gått fra å være sikker til å bli litt mindre sikker. Men jeg tror jeg kommer til å gjøre det.

–Hvordan er hun til å forhandle fram avtaler?

–Det er som en venn av meg sier: «Jeg er utrolig begeistret for kona di, men manageren er en skikkelig drittkjerring».

Han smiler der han sitter dypt i sofaen hjemme på Kampen. Utmerkelser og priser er spredt rundt i den ombygde stallen fra 1870. På toalettet henger utnevnelsen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Utenfor står juletreet fortsatt i bakgården, med full belysning.

Da de fleste andre pakket ned jula, dro Nordin og kona til Syden. Gran Canaria, eller «Granca», som han sier. Etterpå var det en tur innom Stockholm, før de returnerte til Oslo solbrune og blide.

–Vi trengte den ferien, sukker han.

Høsten har vært krevende både fysisk og mentalt, med prøver på «En mann ved navn Ove» på dagtid og «Hvem er redd for Virginia Woolf?» på kveldstid. Fra feelgood til en rolle som har fått anmelderne til å bruke ord som «rystende», «river i hjerterøttene» og «nedstigning til helvete».

–Å gå ned på teateret fem dager i uka og dælje løs på Linn Skåber, drikke sprit og skjelle hverandre ut, det er helt grusomt. George er en som tar tak i duken og prøver å rive med seg absolutt alt rundt seg når han faller.

–Hva gjør det med deg å gå inn i en sånn rolle?

–Emosjonelt er landskapet så mørkt at du blir utladet på en helt annen måte enn om du spiller «Mot i brøstet». Når du kommer hjem etterpå, er du veldig snill og tappet for energi. Men hvis det ikke hadde vært sånn, hadde jeg ikke gjort jobben min ordentlig. Det skal koste litt. Og selv om jeg har en bryter som jeg kan skru av og på, tar det lang tid å få stykket ut av kroppen.

–I «Virginia Woolf» går et ekteskap i oppløsning for åpen scene. Hva gjør du og Torhild for å holde kjærligheten ved like?

–Etter at døtrene våre flyttet ut, følte vi på et slags vakuum. Så for åtte år siden satte vi av to måneder til å reise. Vi dro til Antarktis og til Afrika, jeg tror alle har godt av slike opplevelsesturer der man tar pause fra alt og gjør noe nytt sammen. Nå drømmer vi om Australia og New Zealand.

I intervjusituasjonen framstår Nordin temmelig avslappet, det er nesten som om han går på tomgang. Samtidig ligger det kraft og dreiemoment i bunnen. Han har blitt en av Norges mest populære og anerkjente skuespillere ved å tørre å ta uortodokse valg. Han har vekslet mellom farser og tragedier, mellom sitcom og reklame. Det eneste han har holdt seg unna er reality.

–Da jeg gikk på Teaterhøgskolen sa Per Theodor Haugen at Norge er et lite land, og at det er viktig å spre møkka si tynt. Jeg har vært uvøren i valg av roller, men det er ingenting jeg angrer på. Bortsett fra den første Kiwi-reklamen, da. Men det er bare fordi den ikke ble spesielt bra.

–Hva er det modigste du har gjort?

–Det å ta en stor musikalrolle i Sverige som 56–57 åring. Når språket er nytt og ingen kjenner deg, føltes det som å kaste seg ut på 70000 favners dyp. Jeg får lære så mye i denne jobben, alt fra å kjøre lastebil til å ta blodprøve og sy sår.

På «Skavlan» forrige helg fortalte Nordin om hvordan han forberedte seg til rollen som kirurgen Ravn i «Valkyrien» ved å overvære operasjoner på Ringerike sykehus.

–Alt du ser av snitt og sånt er gjort av kirurger. Vi hadde forskningsstipendiater der, det ble født flere kull med rotter underveis … For meg handlet forberedelsene mest om å finne troverdigheten som skal til for å gjøre Ravn til en motor i serien. En kjærlighet som er sterk nok til å lyve for alle og inngå en pakt med djevelen.

–Hvordan gjorde du det?

–Jeg har levd i et kjærlighetsforhold med kona mi i 35 år. Hvis jeg hadde mistet det, ville det vært som om en vegg falt ut. Jeg hadde blitt funksjonsudyktig. Jeg måtte rett og slett kjenne litt på redselen for at det skulle skje.

Sin egen dødsangst fikk han for alvor kjent på tidlig på 80-tallet. Han og tre venner gikk over fjellet fra Olavsbu til Skogadalsbøen da de kom opp i en snøstorm. Alt rundt dem ble til en hvit vegg. De gravde seg ned, men etter flere timers arbeid falt taket sammen og de var nødt til å starte på nytt.

–Kreftene holdt på å ebbe ut, men vi kom oss ned i snøhula til slutt. Du glemmer ikke den følelsen så lett.

Også da tvillingdøtrene ble født, sto det om liv og død – det er derfor en av dem heter Liv. Nå har de blitt 31 og Sven Nordin bestefar til Birk, som fylte to denne uka.

–Birk er kronjuvelen i familien. Med en mor som er sportssjef ved Norges Toppidrettsgymnas på Geilo, er han født med ski på beina. Det er bare å holde meg i form skal jeg matche tempoet der i gården.

–Føler du deg yngre eller eldre etter at du ble bestefar?

–Det er jo en foryngelseskur. Samtidig er det noe med det å være den eldste i sin familie. Det å ha tilbakelagt en større del av livet enn du har igjen … Jeg later som 60 bare er et tall, men det er noen tanker som slår inn. Uroen for et jeg skal bli borte, eller for at andre skal bli borte, øker proporsjonalt med alderen.

Pensjonisttilværelsen er uansett bare en flekk i horisonten. 2017 er fullbooket med teater og en spillefilm han ikke kan avsløre enda. Kanskje blir det også en sesong to av «Valkyrien».

–Jeg håper på det. Produsenten Tordenfilm er veldig interessert, men det er et omfattende apparat og mange brikker som skal falle på plass.

–Hvordan kobler du av?

–Skuespilleryrket er så forgjengelig. Jeg skulle ønske at jeg var god til å snekre, som Sverre Anker Ousdal. Men selv om jeg ikke har talent for håndverk, er jeg flink til å mekke middag. For meg er det å stå på kjøkkenet og skjære opp maten en fin avkobling.

fra GET

Andre og avgjørende omgang i primærvalget i Sosialistpartiet (PS) i Frankrike skjer søndag, mellom nylig avgåtte statsminister Manuel Valls og hans tidligere undervisningsminister, Benoît Hamon, som fikk sparken for politisk uenighet etter knapt fem måneders tjeneste.

Noen sier de to står for to «uforenelige» venstrekrefter, men da de møttes til siste holmgang i fjernsyn onsdag kveld, opptrådte de høflig som gode partikamerater mot hverandre og brukte fornavn. PS er i krise, med elendig oppslutning, og partiet tåler ikke mer opprivende splid. Den som til slutt stiller opp for PS i første omgang av president-valget i april, kommer trolig ikke engang videre til andre omgang.

Det kan nesten ikke bli verre for det engang så mektige PS. Sist søndag deltok ikke mindre enn sju kandidater i første valgomgang av primærvalget i partiet. Nå gjenstår to med hver sin politiske visjon for å få PS ut av dødvanne.

Benoît Hamon har samfunnslønn som fanesak, «fordi knapphet på arbeid har begynt», som han sa og anslo at ti prosent av arbeidsplassene er truet fra nå og fram til 2025 av automatisering. Samfunnslønn til alle mellom 18 og 25 år vil frigjøre 600 000 arbeidsplasser som i dag er opptatt av studenter.

- Man må ikke bare tenke på hva det koster, men også på hva det vil bidra med, sa Hamon, som også vil korte ned arbeidsuka fra 35 i dag til 32 timer.

- Det dreier seg ikke bare om å drømme, det dreier seg også om å være troverdig, svarte Manuel Valls.

Den tidligere statsministeren kaller seg «kandidaten for lønningsposen», mens han kaller motstanderen for «kandidaten til skatteseddelen». Valls står for «arbeidslinja», mens samfunnslønn er å «godta arbeidsledighet». Han vil ha statsbudsjettet i balanse, få ned statsgjelda og øke produktiviteten i landet.

I ordskiftet om den sekulære republikken og islam står Valls og Hamon på hver si side. Hamon har vært anklaget for å «lefle» med radikale islamister. Han svarer at høyresida forfølger muslimer i navnet til den sekulære staten.

- Jeg er ikke blant dem i vårt land, de som jeg kaller ny-konservative, som tenker at i Republikken er en god muslim en muslim som ikke er muslim, sa Benoit.

Valls snakker om «en politisk kamp» for den sekulære staten «mot presset fra salafistene som vil påtvinge oss deres orden» og en kamp for «frigjøring av kvinnene». Man må skille, sier Hamon, mellom «ei kvinne som er påtvunget slør» og ei «kvinne som fritt har bestemt seg for å bære det islamske hodeplagget» og som «i navnet til loven fra 1905 er fri til å gjøre det». Han henviste til loven om trosfrihet og den sekulære staten.

Spørsmålet om å gjøre cannabis, altså hasjisj og marihuana, lovlig har plaget sosialistene i omtrent femten år. Hamon vil legalisere, mens Valls sier: «Noe må være forbudt i et samfunn.»

Hva slags fransk venstreside er det disse vil gjenoppbygge? De to ble spurt om hvem de politisk står nærmest av Jean-Luc Mélenchon og Emmanuel Macron. Den første av dem stiller opp i president-valget for ytre venstre i valgforbundet Det Ulydige Frankrike, den siste har laget mellompartiet «En Marche!» («På Frammasj!»).

Hamon føler seg nærmere Macron når det gjelder den digitale revolusjonen, men nærmere Mélenchon når det gjelder det grønne skiftet. Ellers la han til:

- Jeg står på venstresida og Jean-Luc Mélenchon står på venstresida. Emmanuel Macron sier han verken er fra høyre eller fra venstre. Venstresida begynner med de som sier de står på venstresida.

På samme spørsmål kom Valls med et både vennlig og stikkende svar:

- Jeg hører med blant de framskrittsvennlige fra Benoît Hamon til Emmanuel Macron.

Med dette forsøker Manuel Valls å samle Sosialistpartiet, men samtidig fiske etter de velgerne i midten som blir helt avgjørende for å nå så langt som til andre valgomgang i president-valget. Men først må han vinne i eget parti. I første valgomgang tapte Valls med 31 mot Hamon med 36 prosent av stemmene.

Valls har forsøkt å bruke erfaring som statsminister til å tegne et bilde av seg som en egnet president. Han støttespillere har tegnet et bilde av Hamon som for uansvarlig og for uerfaren til å passe inn i Élysée-palasset og til å møte utenlandske statsledere.

En journalist fant onsdagskvelden på å spørre dem om de kan snakke flytende engelsk, etter oppfordring fra en seer: «Do you speak English?» Det vakte latter. Det er et uvanlig spørsmål i Frankrike. Også de presidentene, statsministrene og statsrådene som snakker anglosaksisk flytende, holder seg til fransk ved alle offentlige anledninger; noe annet ville være upassende.

- Yes, fluently. Det vil si: Ja, jeg snakker flytende engelsk, svarte Hamon.

- My English is very bad. But I speak very well Spanish, svarte Valls på engelsk uten å oversette til fransk.

Manuel Valls er født i Spania og har både katalansk og kastiljansk som morsmål. Han snakker bretonsk også, kunne han betro seg til seerne.

fra GET

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Advokatene Niels Kiær og Christian B. Hjort, som representerer henholdsvis domsutvalget i Antidoping Norge og Therese Johaug, bruker begge WADA-koden og tidligere dopingsaker som eksempler avslutningsvis under Johaug-høringen.

Hjort har henvist til den argentinske tennisspilleren Mariano Puerta og leste opp CAS-betraktningene om de sjeldne sakene som ikke passer inn i WADA-koden. Kiær har blant annet nevnt en 17 år gammel svømmer, som fikk Trofodermin av moren sin mot utslett mellom tærne.

- Johaug er ti år eldre og må forventes større aktsomhet enn en 17-åringen, konkluderer Kieær og begrunner hvorfor hun bør få 14 måneders utestengelse i denne saken.

Mener Sundby-saken burde vært en vekker

Men det er to navn som begge bruker i deres argumentasjon og retorikk – men på hver side av saken og med stikk motsatt hensikt. Disse to er den norske langrennseneren Martin Johnsrud Sundby og den russiske tennisstjerna Maria Sjarapova.

Det var Kiær som først nevnte Sundby-saken under Johaug-høringen i dag. Sundby tolket reglene feil, ble frikjent av FIS, men likevel dømt til slutt i CAS.

- Det burde være en påminnelse om at norske leger ikke er ufeilbarlige. Legen stolte på en undersøkelse om at det bare er ti prosent av medisinen som blir tilført kroppen, hvis man bruker et forstøverapparat, sammenlignet med en inhalator hvor omtrent alt går i kroppen, sier Kiær.

- Johaug har gjort det hun skulle

Hjort sa han skulle komme tilbake til Sundby-saken, men nevnte den ikke før han fikk et direkte spørsmål mot slutten av høringen.

- Jeg synes det er vanskelig å trekke konklusjoner i vår sak basert på Sundby-saken. Det er ikke nødvendigvis slik at fordi Sundby-saken ble behandlet slik den ble, at man bør konkludere på samme vis i denne saken. Det er to ulike saker, svarer Hjort.

- Hva er den viktigste forskjellen i denne sammenhengen? spør dommer Ivar Solberg.

- CAS mente det var grunn til å stille spørsmål ved bruk av forstøverapparat utenfor et sykehus. Her var det særlige forhold som gjorde at det var grunn til å være oppmerksom, mener Johaugs advokat.

Begge snakket også om Sjarapova. Hun fikk 15 måneders utestengelse etter bruk av meldonium.

- Sjarapova anførte også at prinsippet om forholdsmessighet skulle bidra til at hun skulle få redusert straff, mener Kiær.

Det er ikke Hjort enig i.

- Skal man først bruke disse eksemplene, er slutningen at Johaug har gjort det hun skulle, konkluderer Johaugs advokat.

- Logisk kortslutning

Han mener det er en logisk feilslutning at kravet om å gå gjennom alle fem punkter for undersøkelse av medisin kommer i bruk i det man avgir en positiv dopingprøve på et ikke-særskilt stoff.

- Det sies at dersom det viser seg at om man har fått et forbudt stoff i kroppen som er særlig prestasjonsfremmende, så skal man gjøre alt. Det er å regne baklengs. Det er å gi undersøkelsesplikten tilbakevirkende kraft. Det er en logisk kortslutning.

- Det er det samme Antidoping Norge gjør fordi det var et skilt på denne pakken. Det er feil. Spørsmålet bør være hva hun skulle gjort i det konkrete tilfellet.

Når Hjort trekker fram en sammenlignbar sak om Lina Maria Prieto og forteller at hun fikk tjue års utestengelse, blir Johaug sjokkert.

- Tjue år? sier hun halvhøyt ut i salen, før fullmektigen rister på hodet og beroliger henne med at det riktige er to år og ikke tjue.

Konklusjonen

Hjort trekker fram den 17 år gamle tennisspilleren som dommer Ivar Sølberg var innom tidligere i dag, før han nevner den colombiaske syklisten Uênia Fernandes da Souza, som ble tatt for EPO.

- Det har blitt sagt mange ganger at tøveren har ansvar for ikke å innta forbude stoffer uten en åpning for at en utøver kan si at at han stolte på legen. Det man kan forvente er at utøveren spør legen om medisinen er trygg å innta, mener Hjort.

- Man skal altså spørre hva medisinen inneholder. Det var nettopp det Therese Johaug gjorde. Hun har vært aktsom i form av å spørre en ekspert, altså landslagslegen. Skal man bruke mot henne at hun ikke så dopingsymbolet på pakningen? Det er jo en tilfeldighet.

Hjort konkluderer:

- Det er jo så simpelt som at hvis hun hadde sett dopingmerkingen, hadde hun trolig handlet annerledes. Therese gjorde det hun skulle: Hun sjekket kremen hos Bendiksen. Derfor mener vi at det ikke er grunnlag for å utestenge henne.

fra GET

(Dagbladet): I dag avsluttet Spesialenheten sin utspørring av eks-politimannen Eirik Jensen, og Jensens forsvarer, Arild Holden, begynte sin utspørring.

Tonen fra Jensen ble fort en annen. Han er mer på og husker mer. Han svarer utdypende på spørsmålene om det var praktisk mulig for han å kunne varsle Gjermund Cappelen om tollaksjoner på grensa.

- Visste du om tollspaning? spør Holden.

- Nei, svarer Jensen kontant.

- Det er allmenn kjent at Tollvesenet opererer og gjør ting selv. De har egne aksjoner og etterretningsnettverk. De har et eget lukket datasystem som ingen politifolk får tilgang på. De legger informasjon fra politiet inn i systemet, forklarer Jensen.

Hotell Bastion-saken

Ifølge tiltalen mot Gjermund Cappelen skal han den 1. april 1998 ha innført 82 kilo hasj fra Danmark til Norge. Den ble avdekket ved tollkontroll på Svinesund, men beslaglagt av politiet i Oslo ved Hotell Bastion etter en såkalt kontrollert leveranse, hvor politiet ligger på hjulene til kureren.

Dette tiltalepunktet, selv om det ikke gjelder Jensen, ønsker Holden å belyse. I saken ble kureren tatt, men mottakeren – som ifølge tiltalen var Cappelen – møtte ikke opp ved Hotell Bastion.

- Den aksjonen her, vet du noe om den? spør Holden.

- Nei, jeg visste ikke noe om den i det hele tatt, svarer Jensen.

- Begrunnelsen for at jeg ikke vet er at slike operasjoner starter hos PTO-kontoret i lukka prosjekt. Ingen andre har adgang til disse. Hvis jeg hadde gjort forsøk på å hente ut informasjon om dette prosjektet, hadde jeg ligget igjen i datasystemene som en som hadde snust, sier Jensen.

- Har du etterforsket deg selv?

Holden sier deretter at navnet på kureren i saken er funnet på Jensens PC. Holden spør Jensen om det er riktig at Jensen har etterforsket denne kureren og apparatet bak ham, samme mann som skulle levere hasj til Cappelen.

- Har du bedrevet etterforskning mot apparatet som sto bak den kureren?

- Ja.

- Har du drevet etterforskning mot ham samme år som kureren kom til Oslo?

- Ja.

- Men du er jo pratet inn i denne saken som en varsler? Du er anklaget for være med på mottakersida her? Hva har du å si til det?

- Jeg framstilles jo som en litt underlig person. Men så underlig har jeg ikke vært. Det strider mot all sunn fornuft. Det ville vært et selvmord i så fall, sier Jensen.

- Har du da etterforsket deg selv?S

- Nei, jeg har ikke det, sier Jensen og smiler.